Tran, fugler og 50-årskrisepakke: Bli kjent med PhD-kandidat Trond!

Av Dana Meknas, journalist ved TREC

Tittel på avhandlingen: Dietary intake of marine polyunsaturated fatty acids and incidence, recurrence and mortality related to venous thromboembolism.

Du er straks i mål! Hvordan føles det å skulle bli ferdig med doktorgraden?
– Det er lett å svare på: Rart, godt, fælt, flott, skremmende og deilig.

Hvilken bakgrunn har du?
– Min utdannelsesbakgrunn er sykepleie og biologi. Jeg begynte på UNN som sykepleier på infeksjonsmedisinsk sengepost i 1995, videre medisinsk intensivpost (MIA) i 2000 og Forskningsposten i 2008. Så begynte jeg som forskningssykepleier i TREC i 2012 (dvs. det het HERG den gang). Underveis ble det en master i biologi.

Hvor mye arbeid har det egentlig vært?
– Jeg kjøper meg en cola hvis jeg er på kontoret en fridag. Ser det er blitt noen tomflasker i reolen, men det burde kanskje vært flere?

Hvordan har løpet vært fra starten og til nå?
– Fra start til nesten mål har løpet vært strukturert og ryddig. Ingen ville brukt de to adjektivene om meg, slik at det må være ryddigheten og strukturen i TREC som forklarer at det kan beskrives slik. I disse fire årene har det vært tre fokus, i denne rekkefølgen: Pliktarbeid med dataregister, artikkelskriving, og sammenskriving. Kursene er gjort underveis. Veiledningen har vært konkret og hyppig.

Trond kommer opprinnelig fra Jøvik i Ullsfjord.

– Men jeg begynte å slå røtter i Tromsøbyen fra og med videregående og var Russ 88.

Hva er planen for den nærmeste tiden?
– For tiden er jeg innhentet av fortiden. Jeg svarte ja på spørsmål om jeg hadde anledning til å stille på UNN i forbindelse med årets Koronapandemi og ble deretter fort spurt om å stille på infeksjonsmedisinsk avdeling, min første arbeidsplass på UNN. Planen videre er åpen. Altfor åpen for en som har passert 50.

Hvordan synes du det har vært å ta doktorgrad?
– Dypdykking i statistikk, venøs trombose og omega-3 fettsyrer har vært interessant, men også et utmattende maratonløp med noen tøffe kneiker.

Hvordan har det vært å jobbe på TREC?
– TREC er det beste arbeidsmiljøet jeg har opplevd. Dagen starter med et ufokusert sosialt morramøte. Så er det å fortsette med problemene, og den siste tiden har det vært å få sammenskrivingen til å henge sammen.

Hvordan havnet du i TREC?
– Jeg ble tilfeldig tipset om jobben som forskningssykepleier i TREC i 2012. Tenkte at det var en anledning for meg å stoppe litt opp i et smalere fagfelt enn det jeg ellers har holdt på med.

Hva har vært det aller beste?
– TREC har tilrettelagt for å delta med forskningen vår på de store konferansene om venøs blodpropp rundt om i verden. Disse anledningene har vært som julaften og 17. mai samtidig, for eksempel ISTH i Berlin 2017.

Hva har vært det vanskeligste?
– Spørsmålet får meg til å tenke på brøkregning i 4. klasse på barneskolen. Det vanskeligste er og blir matematikk og statistikk. Det har alltid vært det vanskeligste.

Hva har vært din drivkraft til å gjøre dette?
– Dette var en god anledning til å dykke dypt i et nifst farvann hvor jeg ikke hadde vært før. Jeg bestemte meg på forhånd for å kvele selvkritikeren og selvinnsikten, for ellers ville jeg ha bakket ut.

Hvordan kom du inn i forskningens verden?
– Dette spørsmålet har mange mulige svar. Her er ett: Introduksjonskursene da jeg tok en master i biologi hadde litteratur som gikk gjennom mange rekker av historiske eksperimenter som kulminerer med dagens forståelse av mange kjente fenomen som ellers var vanskelig å forstå. Det var et pedagogisk grep som førte til artige aha-opplevelser som på sitt vis ledet inn i forskningens verden.

Hva liker du å gjøre på fritiden?
– I fjor fikk jeg et kitekurs i 50-årskrisepakke fra kona. Kiting på ski er det desidert morsomste jeg gjør på fritiden. Gode snø- og vindforhold er imidlertid sjeldne, så mesteparten av god fritid består av fine ettermiddager sammen med familien.

Fortell litt om din lidenskap for fugler – hvor kommer den fra og hvordan dyrker du den?
– Jeg oppdaget fuglene en vårdag i 2002. Det var en bio-ekskursjon hvor vi i fant omtrent 70 fuglearter i nærområdet, og jeg som trodde vi bare hadde en håndfull. Vi stod også og speidet utover ei steinfjære, og så kun stein – unntatt gjennom en skikkelig teleskopkikkert. Gjennom den kunne man se en sylskarp gluttsnipe, en fugl jeg aldri hadde sett eller hørt om. Det var en åpenbaring som betydde at en slik steinfjære med bare stein, eller en slik skog med bare trær egentlig hadde et fugleliv som hadde vært helt usynlig for meg. Derfor er jeg ute og kikker etter fugler iblant.

Hvis du må beskrive deg selv med tre ord, hva ville det blitt?
– Snill, stressa og beskjeden.

Enkelt forklart: Hva har forsket på og hva har du funnet ut?
– Jeg har forsket på om omega-3 fettsyrer fra fisk og tran i kostholdet har sammenheng med risikoen for venøs blodpropp. Funnene kan tyde på at et kosthold med mye omega-3 fra fisk og annen sjømat har en viss beskyttende effekt mot venøs blodpropp.

Tips til andre som tenker å ta doktorgrad?
– Har du begynt, ikke stopp.

Vi ønsker Trond lykke til med den siste tiden før disputasen!