Illustrasjonsbilde
English flag icon
Engelsk version

Regelverk ved UiT Norges arktiske universitet




Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høgskoler


Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høgskoler (Lovdata)

Sist endret: 17.09.2021

Forskrift om godskriving og fritak av høyere utdanning


Forskrift om godskriving og fritak av høyere utdanning (Lovdata)

Sist endret: 17.09.2021

Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning


Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (Lovdata)

Sist endret: 17.09.2021

Forskrift om opptak til høyere utdanning


Forskrift om opptak til høyere utdanning (Lovdata)

Sist endret: 17.09.2021

Forskrift om krav til mastergrad


Forskrift om krav til mastergrad (Lovdata)

Sist endret: 17.09.2021

Forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler


Forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler (Lovdata)

Sist endret: 17.09.2021

Forskrift om Studentsamskipnader


Forskrift om Studentsamskipnader (Lovdata)

Sist endret: 17.09.2021

Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning


Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (Lovdata)

Sist endret: 17.09.2021

Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning


Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (Lovdata)

Sist endret: 17.09.2021

Språkpolitiske retningslinjer ved UiT


Språkpolitiske retningslinjer ved UiT

Sist endret: 17.09.2021

Retningslinjer for bruk av UiTs IT-ressurser


Retningslinjer for bruk av UiTs IT-ressurser

Sist endret: 05.10.2021

Retningslinjer for tildeling av domenenavn under uit.no


UiTs hovednavn på Internett er uit.no, men enkeltprosjekter kan få tildelt domene direkte under .no

UiTs hovednavn på Internett er uit.no. Det er her vi deler ut epostadresser, har våre hovedsider på web og deler ut underdomener til prosjekter og andre grupperinger. Eksempler på dette er ub.uit.no, kvinnerogkreft.uit.no.

For samarbeidsprosjekter med andre institusjoner vil det enkelte ganger være unaturlig å framstå på Internett under uit.no-paraplyen, og man har da fått opprettet et eget domene direkte under .no. Eksempler på slike er skolelab.no og polarmuseum.no. Enkelte spesielt profilerte satsingsområder har også fått egne .no-domener.

UiT har mulighet til å registrere opptil 100 .no-domener på sitt organisasjonsnummer. Dermed vil også lokale prosjekter kunne få tildelt eget .no-domene ut fra følgende retningslinjer:

  1. UiT anbefaler alle som skal profilere seg på Internett å benytte et domene under uit.no-paraplyen.
  2. Prosjekter som ønsker å distansere seg fra UiT, eller der underdomener under uit.no faller unaturlig, kan få tildelt ett .no-domene. Varianter av forkortelser eller skrivemåter vil ikke godtas.
  3. Alle henvendelser om registrering av .no-domene på UiTs organisasjonsnummer foretas via kanalforvaltnings TOPdesk

Vi gjør oppmerksom på at websider som ligger i portalen normalt vil få tildelt kortlenker på formatet uit.no/prosjektnavn i stedet for eget domene under uit.no.

Sist endret: 08.11.2023

Retningslinjer for varsling


Retningslinjer for varsling

Notification Guidelines

Sist endret: 10.01.2024

HMS regelverk


Innhold kommer

Sist endret: 08.11.2023

HSE regulations


[Skriv innhold her] Sist endret: 08.11.2023

Regler om Nemnda for studentsaker


Regler om Nemnda for studentsaker

Sist endret: 28.02.2024

Lokale reglement og forskrifter spesifikt tilknyttet gammelt gradssystem


Forskrift for graden cand.jur. og jus grunnfag ved UiT

Vedtatt av universitetsstyret 18.9.97 med hjemmel i delegasjonsvedtak 1.2.91 fra Kirke- undervisnings- og forskningsdepartementet, jf. Universitetsloven § 46 nr 1. Sist endret 07.11.03 (Sak F 98/03).

1 Cand. jur.-graden, tittel og inndeling
Universitetet tildeler graden candidata/candidatus juris (cand.jur.) som gir rett til tilsvarende tittel. Studiet består av fire avdelinger.
Eksamen ved hver avdeling holdes to ganger om året.

Eksamensspråket er norsk. Det er likevel adgang til å besvare oppgaven på dansk eller svensk, eller med fakultetets samtykke på et annet språk.

§ 2 Første avdeling (grunnfag)
Fagkretsen til første avdeling omfatter emner fra rettskildelæren, grunnleggende formuerett, forvaltningsrett og grunnlaget for rettssystemet.

Ved eksamen gis det to skriftlige oppgaver. Minst en halv dagskal være en praktisk prøve. Ved utsatt prøve kan det likevel gis to teoretiske oppgaver.

For å kunne ta første avdelings eksamen må studenten ha fått godkjent obligatoriske skriftlige arbeider etter regler fastsatt av fakultetet.

§ 3 Andre avdeling
Fagkretsen til andre avdeling omfatter emner fra samlivs- og husmorrett, barnerett, arverett, helse-, trygde- og sosialrett, erstatningsrett og ressursforvaltningsrett.

Ved eksamen gis det tre skriftlige oppgaver. Minst en skal være en praktisk prøve. Ved utsatt prøve kan det likevel gis tre teoretiske oppgaver.

For å kunne ta andre avdelings eksamen må studenten ha bestått eksamen til første avdeling og examen philosophicum 10 studiepoeng og examen facultatum 10 studiepoeng innen oppmeldingsfristen i eksamenssemesteret, samt ha fått godkjent obligatoriske skrifltige arbeider etter regler fastsatt av fakultetet.

§ 4 Tredje avdeling
Fagkretsen til tredje avdeling omfatter emner fra formueretten, næringsretten, rettskildelæren og internasjonal privatrett.

Ved eksamen gis det fire skriftlige oppgaver. Minst en skal være en praktisk prøve. Ved utsatt prøve kan det likevel gis fire teoretiske oppgaver. I tillegg holdes en muntlig prøve.

For å kunne melde seg til tredje avdelings eksamen må studenten ha bestått andre avdeling, samt gjennomført praksisperiode og levert godkjent praksisrapport.

§ 5 Fjerde avdeling
Fagkretsen til fjerde avdeling omfatter emner fra strafferett, rettergang, rettssosiologi, rettskildelære, forvaltningsrett, skatterett, internasjonale og nasjonale menneskerettigheter og samerett.

Ved eksamen gis det fire skriftlige oppgaver. Minst en skal være en praktisk prøve. Ved utsatt prøve kan det likevel gis fire teoretiske oppgaver. I tillegg holdes en muntlig prøve.

For å kunne melde seg til fjerde avdelings eksamen må studenten ha bestått tredje avdeling og i den valgfrie delen ha oppnådd minst 30 studiepoeng (10 vekttall).

§ 6 Den valgfrie del
I løpet av studiet må studentene velge blant alternativene i den valgfrie del, slik at avhandling, praktisk juridisk kurs, utenlandsstudier, spesialfag og spesialfag ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen utgjør minst 30 studiepoeng (10 vekttall) alene eller i kombinasjon.

Særavhandlingen må ha et emne som er av juridisk eller delvis juridisk karakter, og være av et omfang tilsvarende 15-30 studiepoeng (5 til 10 vekttall).

Fakultetsstyret bestemmer hvilke spesialfag som skal tilbys, og gir nærmere regler om praktisk juridisk kurs.

Til eksamen i spesialfag gis det en skriftlig prøve som består av et eller flere teoretiske eller praktiske spørsmål. Den skriftlige prøven gis i form av en hjemmeoppgave. I tillegg holdes en muntlig prøve.

Til praktisk juridisk kurs er det obligatorisk deltakelse på undervisningen. Kurset avsluttes med en skriftlig og/eller muntlig prøve. Den skriftlige delen kan være en hjemmeoppgave.

For å kunne melde seg til spesialfag eller praktisk juridisk kurs må studenten ha bestått tredje avdeling.

Fakultetet kan også fastsette om andre enn fakultetets studenter skal kunne ta spesialfag og praktisk juridisk kurs.

Fakultetet må forhåndsgodkjenne utenlandsstudier og spesialfag ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen som valgfri del.

§ 7 Fritak m.m. for eksamen eller prøve
Fakultetet kan frita for eksamen eller prøve:

1.

når tilsvarende krav er oppfylt ved en annen institusjon

2.

på grunnlag av eksamen eller prøve i et velegnet fag utenfor fagkretsen, avlagt ved universitet eller en annen institusjon.

Når det har vært gitt fritak for eksamen eller prøve, fastsettes karakteren for avdelingens eksamen bare på grunnlag av de øvrige prøvene. Det skal opplyses på vitnemålet at kandidaten ikke har avlagt eksamen i vedkommende emne og hvilken eksamen eller prøve som har begrunnet fritaket.

Fakultetet kan fastsette at eksamen, deleksamen eller prøve ved annen institusjon skal inngå som del av cand. jur.-grad og innregnes i karakteren.

§ 8 Fornyet eksamen
Fakultetet fastsetter regler om adgangen til å gå opp til eksamen på nytt.

Det kan kreves vitnemål på grunnlag av de beste resultatene.

§ 9 Karakterfastsettelsen
Vurderingsuttrykket på 1.-4. avdeling er en gradert skala med 5 trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, jf. Eksamensforskriften § 35. Fakultetet fastsetter utfyllende beskrivelse av karakterene.

§ 10 Eksamensvitnemål
Det kan gis utskrift av eksamensprotokollen for hver avdelings eksamen og for karakteren på avhandling, spesialfag og eventuelle andre prøver.

På vitnemålet for cand. jur.-graden føres opp karakteren for hver av de fire avdelingene. Tittel og karakter på avhandling/eventuelt emne og karakter på spesialfag føres på. Når avhandling er gruppearbeid skal det opplyses.

Når den valgfrie delen består av utenlandsstudier eller praktisk juridisk kurs, føres dette på vitnemålet uten angivelse av resultat.

Vitnemål utstedes av fakultetet jf vedtak 07.12.95 i Universitetsstyret, sak S 161/95.

§ 11 Studieplan
Fakultetet fastsetter studieplaner, jf. Kapittel II i forskrift for studier ved Universitetet i Tromsø, fastsatt av universitetsstyret 20.06.02.

§ 12 Utfyllende regler
Nærmere bestemmelser om eksamen og sensur gis av fakultetet med hjemmel i forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø § 2, fastsatt av universitetsstyret 03.04.03.

§ 13 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser
Forskriften blir opphevet med virkning fra 31.12.07.

 

Sist endret: 28.02.2024

Opptak


[Skriv innhold her] Sist endret: 01.10.2021

Studier og eksamen


[Skriv innhold her] Sist endret: 17.09.2021

Ph.d. studiet


Sist endret: 17.09.2021

Produksjon og bruk av digitalt undervisningsmateriale


I løpet av de siste årene har det vært en økning i behovet for bruk av digitalt undervisningsmateriale. Det har også skjedd en del endringer i regelverket. Det er vedtatt ny åndsverklov og personopplysningslov. UiT har også vedtatt Drivkraft i Nord: Strategi for UiT mot 2022 og Digitaliseringsstrategi for UiT.

UiTs ansatte har lang erfaring med å utarbeide digitalt undervisningsmateriale og bruke det i undervisning. På bakgrunn av at mye av det digitale undervisningsmaterialet, herunder forelesningsvideoer, har klart personlig preg, anses dette ikke å være arbeidsresultater som UiT har rett til å overta eller få bruksrett til etter Reglement for sikring og forvaltning av arbeidsresultater.

På grunn av det økte behovet for produksjon og bruk av digitalt undervisningsmateriale, samt endringer og spesifiseringer i regelverk og strategier, ble det i 2020 foretatt en gjennomgang av UiTs materiale på området for produksjon og bruk av digitalt undervisningsmateriale. Det er utarbeidet generelle prinsipper og retningslinjer, der hovedlinjene i tidligere avtalemal og veileder for inngåelse av individuelle avtaler er foreslått videreført. Prinsipper og retningslinjer for produksjon og bruk av digitalt undervisningsmaterilale ble vedtatt av universitetsstyret 28. januar 2021, sak 6/21. I retningslinjene er det foretatt nødvendige endringer i henhold til nytt regelverk på området.

English

Sist endret: 19.01.2024

Retningslinjer for behandling av personopplysningar i forskings- og studentprosjekt


Sist endret: 07.11.2023

Etiske retningslinjer for undervisere ved UiT


Sist endret: 07.11.2023

Øvrig regelverk


[Skriv innhold her] Sist endret: 17.09.2021

Reglement om sikring og forvaltning av arbeidsresultater ved UiT


Sist endret: 30.06.2022

Retningslinjer felles rettighetspolitikk ved norske universitet


Sist endret: 04.11.2021

Etiske retningslinjer for samarbeid med eksterne virksomheter


Etiske retningslinjer for samarbeid med eksterne virksomheter

Sist endret: 17.09.2021

Prinsipper for rettferdig global tilgang til medisiner og medisinsk behandling


Prinsipper for rettferdig global tilgang til medisiner og medisinsk behandling

Sist endret: 17.09.2021

Kontrakter etc. for oppdrags- og bidragsprosjekter


Innmelding av idéer/oppfinnelser (DOFI)

Oppdragsprosjekt

Oppdragsfinansiert aktivitet er prosjekter som UiT utfører mot vederlag fra ekstern oppdragsgiver, med krav til leveranser ved kontraktinngåelse.

Mer om oppdragsprosjekter

Bidragsprosjekt

Bidragsprosjekter er aktivitet der finansieringen ikke er knyttet til betingelser om forskningsresultat eller konkrete leveranser, ut over rapportering på økonomi, faglige resultater, fremdrift, etc.

Mer om bidragsprosjekter

Dokumenter

UiTs BOA-reglement Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer (KD F-07-13)  Reglement om sikring og forvalting av arbeidsresultater ved UiT

 

Ekstern finansiering av forskning ved UiT og kommersiell utnyttelse av UiTs forskningsresultater gjøres til beste for samfunnet. Både forskere, fagmiljøer og UiT drar fordel av dette. Ethvert prosjekt skal settes i gang kun etter at den skriftlige avtale er inngått.

UiT er avtalepart

For alle prosjekter og avtaler er det UiT Norges arktiske universitet som er samarbeidspartner eller oppdragstaker, ikke fakulteter og enheter. Det bør imidlertid framgå av kontrakten eller konsortieavtalen at forskningsprosjekt gjennomføres på UiT ved et bestemt fakultet eller enhet. Kontrakter skal underskrives kun av dekaner/fakultetsdirektører, personer i tilsvarende stilling eller med fullmakt.

Vedlegg til avtaler

Alle vedlegg skal foreligge i endelig form før avtale underskrives.

Deltakererklæring

UiT-ansatte som skal delta i arbeid der universitetet har inngått eksterne avtaler om forskningssamarbeid plikter å signere en erklæring som inneholder samtykke til endringer av arbeidsoppgaver, overdragelse av rettigheter til forskningsresultater og kortvarig publiseringsutsettelse, samt bestemmelser om konfidensialitet og avståelse fra illojal konkurranse med universitetet som oppdragstaker eller konsortiedeltaker.

Maler for samarbeidsavtaler

Det er utarbeidet flere maler for samarbeidsprosjekter: Bidrags- og Oppdragsfinansiert aktivitet, se lenker ovenfor. Andre nyttige maler finnes her

Bistand

Kontaktpersoner på fakulteter og i sentraladministrasjonen (se linker til høyre) bistår  med råd og veiledning i forbindelse med gjennomføring av kontraktsforhandlinger, kontraktinngåelse og håndtering av interessekonflikter.

Kontakt:

 

Helsefak- Jannicke Persen

              Frank Tore Mengkrogen

NT-fak - Tore Guneriussen

   

 Andre fakulteter og enheter - Svetlana P. Johansen

► 

Spørsmål om økonomi - SØKI 

Spørsmål om kontrakter - kontrakt@uit.no

 

Finn ut mer om:

 

 Kommersialisering av forskning

Innmelding av ideer/oppfinnelser

Rettigheter til arbeidsresultater

Utsatt offentliggjøring av forskningsresultater

 

Dokumenter:

 

Reglement om sikring og forvalting av arbeidsresultater ved UiT

Sist endret: 09.01.2024

Deltakererklæring, oppdragsprosjekt / Declaration of Participation in Commission


Norsk

Deltakererklæring for oppdragsprosjekt (08.12.2011)

PDF

DOC

English

Declaration of Participation in Externally Funded Collaboration (08.12.2011)

PDF

DOC

Sist endret: 17.09.2021

Lokal lønnspolitikk

Vitenskapelige ansatte


 

Norsk versjon:

English version:

 

 

Sist endret: 30.11.2023

Øvrig regelverk


Sist endret: 26.02.2024

Parkering


Reglement for UiTs parkeringsplasser i Tromsø, Alta og Harstad se mer informasjon på uit.no/om/parkering

Sist endret: 22.09.2021

Utleie


For å låne/leie lokaler på kveldstid og i helger, klikk her for mer informasjon (krever innlogging).

Sist endret: 14.02.2022

Hund på bygg


Det er ikke tillatt å ha med hund i UiTs bygg, unntatt der det foreligger medisinske grunner, førerhund o.l, eller særskilte og spesielle tilfeller. Forbud mot hund i UiTs bygg gjelder for hele UiT, det tilligger ikke fakultet å ta beslutning om tillatelse til hundehold.

Sist endret: 17.09.2021

Flagginstruks ved UiT


Flagginstruks ved UiT

Sist endret: 06.02.2024


UiT Norges arktiske universitet er underlagt et sentralt statlig økonomireglement for styring og forvaltning av økonomien ved universitetet. Gjennom virksomhets- og økonomiinstruksen har Kunnskapsdepartementet presisert hva som er universitetsstyrets ansvar og myndighet. Rektor har videre fått delegert myndighet på økonomiområdet fra universitetsstyret gjennom Instruks for økonomistyring ved UiT – Del I.

Det er organisasjons- og økonomidirektøren som har ansvar for utarbeidelse og oppfølging av lokale retningslinjer innenfor økonomiområdet. Retningslinjer kan bare fastsettes på nivå 1, og er felles for hele universitetet. Fakulteter og underliggende enheter kan imidlertid utarbeide egne rutiner på områder der felles rutiner ikke foreligger. Dette følger av Retningslinje for dokumentstyring ved UiT.

Økonomi


Formålet med økonomiregelverket er å sikre at statlige midler blir brukt og inntekter oppnådd i samsvar med vedtakene og forutsetningene til Stortinget, at fastsatte mål og resultatkrav blir oppnådd, at statlige midler blir brukt effektivt og at statens materielle verdier blir forvaltet på en forsvarlig måte.

Sist endret: 15.11.2023

Innkjøp


Regelverket oppstiller visse rammer for hvordan en anskaffelsesprosess skal gjennomføres.
På denne siden finner du lenker til anskaffelsesregelverket, samt retningslinjer og veiledere som beskriver hvordan regelverket skal praktiseres ved universitetet.

Sist endret: 08.11.2023


Retningslinjer for registrering og oppfølging av fravær ved ILP


Retningslinjer for registrering og oppfølging av fravær finner du her

Sist endret: 07.09.2022

Politiattest ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk


Det er krav om politiattest ved opptak til studier der
studentene kommer i kontakt med barnehagebarn, elever, pasienter,
klienter eller andre som del av klinisk undervisning eller
praksisopplæring.

 

Politiattest - "barneomsorgsattest" leverer du til Institutt for lærerutdanning og pedagogikk innen studiestart, med frist 1. september. Studenter som ikke leverer godkjent politiattest -barneomsorgsattest ved studiestart, kan ikke delta i praksis ved studieprogrammet.

Attesten skal ikke være eldre enn tre måneder.

Kravet om «barneomsorgsattest» omfatter flere overtredelser i straffeloven; sedelighetsforbrytelser, grove voldsforbrytelser eller straffbare forhold vedrørende besittelse og bruk eller omsetning av narkotiske stoffer eller medikamenter. Politiregisterlovens § 39 er gjeldende for utdanningene gjennom Forskrift om opptak til høyere utdanning, Kap. 6 - Politiattest ved opptak til høyere utdanning (§§ 6-1 – 6-10) – og Universitets- og høyskoleloven, Kap. 4 - Studentenes rettigheter og plikter, § 4-9, 2).

Alle vandelsattester som leveres inn etter 1. juli 2014 skal være barneomsorgsattester i henhold til gjeldende Politiregisterlov, § 39.

Ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning gjelder dette:

  • Barnehagelærerutdanning
  • Førskolelærerutdanning
  • Grunnskolelærerutdanning for 1.- 7. trinn
  • Grunnskolelærerutdanning for 5.- 10. trinn
  • Grunnskolelærerutdanning 
  • Integrert mastergradsprogram - lærerutdanning 1.- 7. trinn
  • Integrert mastergradsprogram - lærerutdanning 5.- 10. trinn
  • Integrert lektorutdanning for trinn 8-13
  • Integrert lektorutdanning for trinn 8-13, språk og samfunnsfag
  • Integrert lektorutdanning for trinn 8-13, realfag
  • Praktisk pedagogisk utdanning- PPU, heltid og deltid
  • Praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfaglærere -PPU-Y deltid
  • Mastergradsprogram i logopedi
  • Mastergradsprogram i spesialpedagogikk
  • Bachelorprogram i pedagogikk, studieretning spesialpedagogikk (kull før 2017)
  • Bachelorprogram i spesialpedagogikk (kull fra og med 2017)
  • Andre studenter som gjennom sin utdanning har kontakt med barnehagebarn, elever eller pasienter/klienter.

Les mer om krav til politiattest i Forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6 og hos Samordna opptak.  Viser politiattesten at vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep eller grove voldsforbrytelser, kan dette få konsekvenser for gjennomføringen av utdanninga.

 

Fra 1. juli 2014 er endringer i Politiregisterloven gjort gjeldende, og en ny paragraf knyttet til vandelskontroll og attester for tilstedeværelse og arbeid med mindreårige er innført: § 39. Politiattest for personer som skal ha omsorg for eller oppgaver knyttet til mindreårige (barneomsorgsattest).

 

En politiattest er gjeldende i tre år. Studenter som skal ut i praksis i sitt fjerde studieår, leverer ny attest for å fullføre utdanninga. Dette gjelder også studenter som har hatt opphold/permisjoner i løpet av studiet der studieløpet får varighet ut over 3 år. Alle nye vandelsattester skal være barneomsorgsattester i henhold til gjeldende Politiregisterlov, § 39.

 

Politiattest søkes elektronisk på politiets nettsider, og veiledning for utfylling av elektronisk skjema kan finnes her. Dere kan også se på informasjonen som ligger på politiets nettsider, om politiattest.

 

Skikkethetsvurdering

Sist endret: 15.12.2021

Retningslinjer for gjennomføring og registrering av arbeidskrav ved ILP


Retningslinjer for gjennomføring og registrering av arbeidskrav ved ILP

Sist endret: 20.09.2022

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved ILP


Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved institutt for lærerutdanning og pedagogikk.Gjeldende fra 1.11.2021

Sist endret: 05.11.2021

Utfyllande reglar for ph.d.-programmet i humaniora og samfunnsvitenskap


Fastsett av: Styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning med heimel i forskrift for gradene philosophiae doctor (ph.d.) og philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet (arkivref. 2022/4015-13).
Gjeldande frå: 15.06.2023 (arkivref.: 2023/3157-2).
Ansvarlig eining: Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærarutdanning
Erstattar: Ph.d.-program i humaniora og samfunnsvitenskap - utfyllande reglar til forskrift for graden ph.d. 09.12.2021 (arkivref.: 2021/4460-2).

Kapittel I. Allmenne føresegner

Verkeområde (jf. forskrifta § 1)

Dei utfyllande reglane gjeld doktorgradsutdanninga ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærarutdanning (HSL-fakultetet) som fører fram til graden ph.d. i humaniora og samfunnsvitskap. Reglane er utfyllande til forskrift for gradene philosophiae doctor (ph.d.) og philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet, om opptak, gjennomføring og avslutting av ph.d.-graden ved HSL-fakultetet. Forskrift om studier og eksamener ved UiT gjeld for emne i opplæringsdelen av doktorgradsstudiet.

Innhaldet i doktorgradsutdanninga (jf. forskrifta § 4(3))

Som ledd i å førebu doktorgradskandidaten på ein yrkeskarriere i eller utanfor akademia vil fakultetet gi eit seminartilbod med fokus på karriererettleiing minst ein gong i opptaksperioden.

Ansvar for doktorgradsutdanninga (jf. forskrifta § 5)

HSL-fakultetet er administrativt ansvarleg for studieprogrammet. Ansvaret er delegert til ph.d.-utvalet som er programstyret for ph.d.-programmet i humaniora og samfunnsvitskap. Mandat og oppgåver for ph.d.-utvalet er nedfelt i reglement for HSL-fakultetet.

For (opptaksregulerte) fagspesifikke ph.d.-emne innan teori og metode/faglege posisjonar og tilnærmingar som institutta/sentra eig, er det administrative ansvaret for behandling av opptak til emna delegert til institutta/sentra, og blir ikkje behandla i ph.d.-utvalet, jf. reglement for fakultetet.

 

Kapittel II. Opptak

Opptakskrav (jf. forskrifta § 8)

For å bli tatt opp er det krav om eit karaktersnitt på B eller betre på mastergraden (eller tilsvarande gode karakterar etter andre karaktersystem). Karaktersnittet gjeld også for integrerte 5-årige mastergradar på 300 studiepoeng der alle emna skal inngå i berekninga av snittkarakteren. Mastergraden må innehalde eit større skriftlig arbeid (masteroppgåve)1

Unntaksvis kan det takast opp kandidatar med karaktersnitt på C (minimum 3,0 når karaktersnitt er omrekna til tall og desimal) på mastergraden (eller tilsvarande karakter etter andre karaktersystem). Då må det samtidig dokumenterast vitskapleg arbeid ut over mastergraden der søkar er eine- eller hovudforfattar. Døme på kva som kan reknast som vitskapleg arbeid, er antatte eller publiserte referee-artiklar, publiserte faglege arbeid og faglege rapportar og utgreiingar. (Bloggar, kronikkar, lesarinnlegg og faglege formidlingsarbeid tel i denne samanhengen ikke som vitskapeleg arbeid).

Søkarar med utanlandsk høgare utdanning skal vurderast i tråd med  lov om universiteter og høyskoler (uhl.) § 3-5 (3).

Dersom det er lenge siden mastergraden vart avlagt og til søknad om opptak til ph.d.-studiar vert fremma (10 år eller meir), bør søkjar vise til eigen interesse for forskning med dokumentasjon av antatte eller publiserte vitskapelege/faglege arbeid utover mastergraden.

Det er doktorgradsprosjektet sin faglege karakter (metodar, perspektiv, teoriar) som avgjer kva fagmiljø prosjektet høyrer til. Søkjaren skal difor ved opptak har fagleg tilknyting ved det institutt/senteret som doktorgradsprosjektet fagleg fell innanfor, uavhengig om det er dette faget søkjaren har mastergrad i. Det vert likevel stilt krav til søkjar om å ha fagleg relevant grunnutdanning for ph.d.-prosjketet og at prosjektet fell innanfor eit eller fleire av fagområda for forskningsgrupper/faggrupper ved fakultetet.

Note 1: Fortrinnsvis masteroppgåve på minimum 30 stp. i 2-årige mastergradar (120 stp.), og 20 stp. oppgåve i 5-årige mastergradar (300 stp.), jf. krava til omfang på masteroppgåva i forskrift om studier og eksamener ved UiT.

Søknaden (jf. forskrifta § 9)

Når ein søker på stipendiatstilling ved HSL-fakultetet, blir ein samtidig vurdert for opptak til ph.d.-programmet.

For søkarar utan stipendiatstilling ved UiT Noregs arktiske universitet, det vil seie søkarar med finansiering av studiet gjennom tilsetting eller tilskot hos ekstern part, vil det bli stilt krav om opphald med arbeidsstad i relevant fagmiljø ved fakultetet på til saman 12 månader i opptaksperioden. Dokumentasjon frå arbeidsgivar som stadfestar tillating til dette må leggast ved søknaden om opptak.

Søknadsfristane til ph.d.-program i humaniora og samfunnsvitskap er normalt 1. april og 1. oktober. Unntaksvist tas det imot søknadar utanom desse fristane etter nærare avtale med fakultetet. Søknaden skal skrivast på fastsett søknadsskjema.

Dersom søkjaren ønskjer å bruke eit anna språk i avhandlinga enn dei som er godkjende av fakultetet jamfør forskrifta § 18-1, skal søknad om dette leverast saman med søknad om opptak.

Vedtak om opptak (jf. forskrifta § 10)

Opptak av eigne stipendiatar ved fakultetet:

Tilsettingsutvalet ved HSL-fakultetet er opptakskomité for kandidatar som blir tilsette som stipendiatar ved fakultetet og har mandat til å gjere vedtak om foreløpig opptak til ph.d.-studiet i humaniora og samfunnsvitskap. Kandidaten skal etter tilsetting vidareutvikle prosjektbeskrivinga og prosjektplanar i samråd med sin(e) rettleiar(ar) slik at dei held god vitskapleg kvalitet og kan godkjennast for eit endeleg opptak i ph.d.-utvalet.

Dersom det er fleire søkarar til ein studieplass (eit doktorgradsstipend), og komiteen innstiller ein eller fleire søkarar vurdert etter unntaksreglane, må det grunngjevast særskild i vurderinga.

Opptak av stipendiatar tilsette ved andre einingar ved UiT:

For søkarar som blir tilsette som stipendiatar ved andre einingar ved universitetet er det ph.d.-utvalet ved fakultetet som gjer opptak.

Opptak av søkarar med finansiering av studiet gjennom tilsetting hos ekstern part, eller tilskot frå andre:

For søkar om studieplass som ikkje har doktorgradsstipend ved UiT, men kan dokumentere finansiering av forskarutdanninga frå ekstern part, tar fakultetet imot opptakssøknad jamfør fakultetet sine reglar til forskrift § 9.

Den faglege vurderinga av opptakssøknaden skal gjennomførast av to sakkunnige etter forslag frå  institutta/sentera. Dei sakkunnige skal ha doktorgrad eller tilsvarande kompetanse innan fagfeltet og vere aktive på fagfeltet sitt. Minst ein av dei sakkunnige skal ha  erfaring med arbeid på ph.d.-nivå. Basert på  rapporten frå dei sakkunnige skal institutta/sentra ta nærare stilling til om søkaren skal innstillast for opptak. Dei skal vurdere søkaren sitt forskingsprosjekt sett i samanheng med forskingsaktivitet og -strategiar på eiga eining, og intern rettleiingskompetanse. Dersom opptak blir anbefalt, skal instituttet/senteret gjennomføre intervju med søkaren som ledd i prosessen med å vurdere han/ho for opptak til programmet. Ein rapport frå intervjuet skal følge med vurderinga av opptakssøknaden. Ved anbefaling av opptak skal instituttet/senteret foreslå minst to rettleiarar, og opplyse om fordeling av rettleiingsressursen (240 timar). Etter innstilling frå den aktuelle eininga tar ph.d.-utvalet ved fakultetet endeleg avgjerd om opptak.

Eit vilkår for opptak er at søkar skal ha arbeidsplass i relevant fagmiljø ved fakultetet i til saman 12 månadar i løpet av opptaksperioden.

Doktorgradsavtalen (jf. forskrifta § 11)

UiT følger Universitets- og høgskolerådet (UHR) sine anbefalingar om felles praksis for kostnadsberekning for rettleiing og opphald ved gradgivande institusjonar for doktorgradskandidatar med ekstern arbeidsgivar eller tilskott frå andre. For kandidatar med finansiering av studiet frå, tilsetting hos eller andre tilskot frå ein ekstern part skal det derfor i avtalen mellom fakultetet, ekstern part, og kandidaten (del C av opptaksavtalen) avtalast betaling for indirekte kostnader for 12 månaders opphald ved fakultetet, og betaling for halvparten av timeressursen for rettleiing som tilsette ved UiT stiller med. Det kan også krevjast betaling for eventuelle leigestadkostnader og anna betaling.

Opptak til enkeltemne på doktorgradsnivå (jf. forskrifta § 12)

Søkarar med erfaringsbasert mastergrad (90 eller 120 studiepoeng) kvalifiserer ikkje for opptak til ph.d.-emne. 

Kategoriar for opptak til ph.d.-emne (8000-emne):

  • - kategori 1: doktorgradskandidatar med opptak til eit av UiT sine ph.d.-program
  • - kategori 2: doktorgradskandidatar frå andre universitet
  • - kategori 3: personar med minimum mastergrad eller tilsvarande grad på same nivå og som ikkje er tatt opp til doktorgradsstudium
  • - kategori 4: forskarlinjestudentar ved UiT og ved andre universitet

Dersom det er fleire kvalifiserte søkarar enn det er plassar på eit emne, skal dei prioriterast i rekkefølga kategori 1–4, med mindre emnet er lyst ut med ei anna prioritering.

Kapittel III. Gjennomføring

Studierett (jf. forskrifta § 13)

Dersom studieretten er utvida utover den fastsette avtaleperioden ,jamfør  § 13 (1) eller (3), og kandidaten ikkje vil klare å  levere avhandlinga før denne studieretten går ut, kan det søkast om ytterlegare forlenga studierett for ein avgrensa periode på opptil 6 månader for å ferdigstille avhandlinga. Søknaden skal sendast til fakultetet og må innehalde ei grunngjeving for forseinkinga og ein plan for avslutting av studiet. Ein slik søknad skal vere utarbeidd i samarbeid med rettleiar(ar) og må sendast inn før studieretten løper ut.

Doktorgradskandidatar kan søke permisjonar ut over § 13 (7) i forskrifta for ph.d.-gradane (og § 49 i forskrift om studier og eksamener ved UiT). Stipendiatar er også omfatta av reglane for permisjonar § 2-3 i nasjonal forskrift om ansettelsesvilkår for tilsetting i stillingar som postdoktor, stipendiat, vitskapleg assistent og spesialistkandidat. Søknaden skal sendast til fakultetet og må innehalde ei grunngjeving for permisjonen og ein plan for kva innverknad denne har på studiet.

Opplæringsdelen - formål og innhald (jf. forskriftas § 14)

Fakultetet har det formelle ansvaret for utdanningstilbodet i opplæringsdelen, og dei einskilde undervisningstiltaka blir godkjende av ph.d.-utvalet.

Fakultetet tilbyr ph.d.-emne innan vitskapsteori, forskingsetikk og formidling som tilfredsstiller krava i opplæringsdelen. Desse emna vert arrangerte kvart år. Fagspesifikke ph.d.-emne i teori og metode/faglege tilnærmingar og posisjonar blir gitt av institutta/sentra og varierer frå år til år.

Ph.d.-kandidaten kan delta på ph.d.-emne arrangert av fakultetet eller andre fakultet/institusjonar. Det er tilrådeleg at ph.d.-kandidaten deltar på emne i regi av nasjonale forskarskolar og ved andre institusjonar. Opplæringsdelen bør gjennomførast innan dei første to-tre semestera av doktorgradsstudiet.

Ph.d.-utvalet skal godkjenne opplæringsdelen før avhandlinga kan leverast til vurdering.

Opplæringsdelen omfattar desse komponentane:

  • vitskapsteori og forskingsetikk (totalt 10 studiepoeng)
  • formidling (3-5 studiepoeng)
  • fagspesifikk teori og metode/faglege tilnærmingar og posisjonar. Generiske emne på inntil 2 studiepoeng (15-17 studiepoeng)

Krav til dokumentasjon for godkjenning av opplæringsdel

Krav til dokumentasjon for å få ph.d.-emne (som er fastsette med studiepoeng) godkjend inn i opplæringsdelen:

  • lokale, nasjonale eller internasjonale ph.d.-emne (doktorgradskurs) med studiepoeng blir vanlegvis godkjende med opplyst studiepoengomfang
  • godkjend deltaking/paper/eksamen skal dokumenterast med karakterutskrift, kursbevis eller liknande

Krav til dokumentasjon for å få spesialpensum godkjent som ph.d.-emne med studiepoeng og innpassa i opplæringsdelen:

Dersom tilbodet av fagspesifikke ph.d.-emne og forskarkurs innan relevant teori/metode/faglege tilnærmingar og posisjonar for kandidaten sitt ph.d.-prosjekt er lite, kan det leggast opp eit spesialpensum. For å få godkjend spesialpensumet med 5 studiepoeng må instituttet/senteret i samråd med rettleiar utarbeide ei emnebeskriving, legge opp vitskapeleg faglitteratur og arrangere arbeidskrav/prøve(r) (skriftlege eller munnlege) med eit omfang på 150 arbeidstimar for kandidaten. Til søknad om godkjenning av spesialpensum skal kandidaten legge ved følgande dokumentasjon: emnebeskriving, litteraturliste over lese pensum (150–500 sider), og kopi av gjennomført arbeidskrav og prøva(r).

Krav til dokumentasjon for at konferansedeltaking skal gi utteljing med studiepoeng:

  • Det skal vere ein vitskapleg eller fagleg konferanse: Det vil seie at tema på konferansen er vitskapleg, og at foredragshaldarar er forskarar. Innhaldet i konferansen må vere relevant for det aktuelle området innanfor opplæringsdelen; fagspesifikk teori og metode / faglege tilnærmingar og posisjonar.
  • Modell 1: For å gi 3 studiepoeng må konferansen minimum strekke seg over 2 dagar, og kandidaten må ha hatt eit framlegg på minimum 15 minutt. Arbeidsomfanget skal vere 90 arbeidstimar.
  • Modell 2: For å gi 5 studiepoeng må konferansen strekke seg over 2 dagar, og kandidaten må ha hatt eit framlegg på minimum 20 minutt. Arbeidsomfanget skal vere 150 arbeidstimar.
  • Dokumentasjon på deltaking og innlegg på konferansen må leggast ved søknaden, for eksempel i form av deltakarliste og konferanseprogram. Kandidaten sitt innlegg på konferansen må dokumenterast i form av eit tekstmanus eller tilsvarande. 
  • Deltaking på konferanse med kortare tidslengd, eller deltaking utan framlegg, blir ikkje godkjend.
  • Det er berre mogleg å få ei konferansedeltaking godkjend i opplæringsdelen.

  

Oppretting og innmelding av ph.d.-emne

Eitt studiepoeng tilsvarar 25–30 arbeidstimar. For kvart emne må det gjerast ei vurdering av arbeidsmengda som ein går ut frå at kandidaten vil bruke på emnet sine ulike komponentar: Lesing av pensum, førebuing av plikter på kurset (som for eksempel å planlegge innlevering av skisse eller liknande i forkant av kurset, planlegge presentasjonar, lesing av skriftlege innlegg frå medstudentar), oppmøte på emnet, etterarbeid og eksamen. Oppretting av mindre emneeiningar enn 5 studiepoeng er ikkje tilrådd av omsyn til kandiaten sin samla arbeidsbyrde. Vidare bør det ikkje etablerast store emneeiningar på 10 studiepoeng fordi det gir færre kombinasjonsmoglegheiter innan bolken ‘fagspesifikk teori og metode/faglege tilnærmingar og posisjonar’.

Følgande minimumskrav må innfriast for at eit ph.d.-emne skal godkjennast med eit omfang på 5 studiepoeng:

  • emnet blir arrangert over minimum to heile dagar.
  • undervisninga skal vere på minimum 15 timar. Det blir oppmoda til å aktivisere kandidatane, men omfattande studentarbeid i emnet bør kome i tillegg til ordinær undervisning.
  • eksamensforma bør gi kandidaten øving i sjangrar som ofte blir nytta innan forsking og formidling i faget. Eksempel kan vere vitskapleg artikkel, review-artikkel, bokmelding, kronikk, blogg, refleksjonslogg. Det er viktig at eksamensforma er tilpassa sjanger og innhald i emnet.
  • lengda på eksamenen vil variere avhengig av sjanger, men for paper skal det normalt vere ca.15 sider/6 000 ord. 
  • litteraturomfanget kan variere, men bør minimum vere 700 sider. Eit ph.d.-emne med mindre litteraturomfang kan godkjennast dersom det er særskilt grunngitt.
  • fagleg ansvarleg skal minimum ha doktorgrad/førstestillingskompetanse.

Institutta/sentera blir ein gong årleg bedne om å melde inn ph.d.-emne  som skal tilbydast kommande studieår (haust-/vårsemester) til fakultetet.

Oppnemning av rettleiar (jf. forskrifta § 15-1)

Rettleiarane skal ha doktorgrad eller tilsvarande kompetanse innan fagfeltet og vere aktive på fagfeltet sitt. ‘Tilsvarande kompetanse’ menas i denne samanhengen som ‘likeverdig vitskapeleg kompetanse’. Dosent og førstelektor har eigne kompetansekrav med vekt på pedagogisk utviklingsarbeid og reknast ikkje for å ha likeverdig vitskapeleg kompetanse og same føresetnad til å rettleie doktorgradskandidatar som det førsteamanuensis og professor har. Dosent og førstelektor utan doktorgrad kan difor ikkje oppnemnast som rettleiarar for doktorgradskandidatar.

Hovudrettleiaren skal ha erfaring frå eller opplæring som rettleiar for doktorgradskandidatar. Begge rettleiarane skal gjennomføre obligatorisk kurs i forskingsrettleiing om dei ikkje har slikt kurs frå tidlegare, eller dersom det er meir enn 10 år sidan slikt kurs blei gjennomført.

I samband med søknad om opptak kan søkaren sjøv føreslå rettleiarar, men det er fakultetet som oppnemner rettleiarar etter innstilling frå gjeldande institutt eller senter. Det skal vere minimum to rettleiarar der minst ein av dei skal vere tilsett i fagmiljø relevant for kandidaten sitt ph.d.-prosjekt anten ved institutt eller senter ved fakultetet. Det er 240 timar rettleiingsressurs per doktorgradskandidat, og denne ressursen skal fordelast etter avtale mellom rettleiarane.

Dersom ein kandidat ønsker å skifte rettleiar(ar), skal ein grunngjeven søknad om dette rettast til instituttet/senteret og/eller ph.d.-utvalet. Dersom ein ønskjer å skifte rettleiar fleire gonger skal det saman med søknaden ligg føre ein detaljert plan over korleis den perioden som står att skal brukast.

Framdriftsrapportering (jf. forskrifta § 16)

Doktorgradskandidatar og rettleiarar skal kvart år levere framdriftsrapport. Kandidaten kan, men er ikkje pliktig til å levere framdriftsrapport det året han/ho får midtvegsevaluering.

Med utgangspunkt i framdriftsrapporten (og rapportar frå midtvegsevalueringa) skal instituttet gjennomføre årleg forskarsamtale med kandidaten. Instituttet lagar ein instituttrapport som blir behandla i ph.d.-utvalet.

Midtvegsevaluering (jf. forskrifta § 17)

HSL-fakultetet skal ha ein felles rutine for gjennomføring av midtvegsevaluering for kvar ph.d.-student. Gjennomføring av midtvegsevalueringa skal organiserast av institutta/sentera. Midtvegsevaluering er obligatorisk arbeidskrav for alle doktorgradskandidatar med opptak til ph.d.-programmet og må vere godkjend før kandidaten kan framstille seg for prøven (prøveforelesing og disputas). Midtvegsevalueringa bør gjennomførast i 3. semester for kandidatar på 3-årige opptaksavtalar og i  4. semester for kandidatar på 4-årig opptaksavtaler, og skal vere gjennomført seinast innan to år ut i kandidatens studieløp.

Midtvegsevalueringa skal vere ein obligatorisk milepåle i studieløpet og skal fastsettast i prosjektplanen til avtalen for ph.d.-studiet. Tidspunktet skal ikkje vere tilpassa studentens progresjon med mindre spesielle forhold (sjukdom, permisjonar) tilseier utsetting. Ut over dette er det ikkje mogleg å utsette midtvegsevalueringa.

I det skriftlege underlaget for evalueringa skal det inngå tekstutkast til doktoravhandlinga; kopi av opptaksavtalen, prosjektbeskriving og prosjektets planar (frå opptakstidspunktet), oppdatert databehandlingsplan, og anna materiale. Midtvegsevalueringa skal både ta for seg framdrifta i ph.d.-studiet med tanke på gjennomføring på normert tid og gi kandidaten (og rettleiarar) konstruktiv fagleg tilbakemelding på innlevert materiale som kandidaten kan ta med seg i det vidare doktorgradsarbeidet. Databehandlingsplanen skal vere eitt av momenta i evalueringa. Komiteen skal bestå av minst to medlemer. Minst ein medlem bør vere utan tilknyting til kandidatens institutt/senter eller nærmaste fagmiljø. Rettleiar kan ikkje vere medlem av komiteen.

Dersom konklusjonen er forseinka progresjon i studiet etter midtvegsevalueringa, skal instituttet sette i verk tiltak for å bøte på situasjonen. Dersom konklusjonen etter midtvegsevalueringa er at prosjektet ikkje vil kunne gjennomførast i løpet av gjenståande periode med finansiering for studiet, skal fakultetet varslast og vurdere saka i tråd med forskriftas § 22-2.

Det er valfritt for institutta/sentera om dei i tillegg vil gi fleire tilbod, for eksempel ei sluttevaluering.

Nærmare om krava til avhandlinga (jf. forskrifta § 18-1)

Ein monografi skal normalt ikkje vere lenger enn 300 sider. Doktorgradskandidaten skal vere eineforfattar på avhandlinga.

Ei artikkelsamling skal bestå av eit samandrag (ei 'kappe') og minst tre artiklar av vanleg størrelse. Samandraget skal normalt vere mellom 40 og 80 sider og skal vere utforma av kandidaten åleine. 

Når artiklar i ei artikkelsamling har fleire forfattarar, kan det vere grunn til å utvide talet på artiklar. Artiklane skal ha eit nivå tilsvarande det som er kravd for publisering i anerkjente fagtidsskrift med fagfellevurdering. Dette gjeld også bokkapittel.

I kappa skal kandidaten ikkje berre samanfatte, men framstille problemstillingane og konklusjonane som er lagde fram i delarbeida i eit samla perspektiv, og på den måten dokumentere samanhengen i avhandlinga. I dette ligg også ei klargjering av avhandlinga sitt bidrag til det forskingsfeltet ho er posisjonert innanfor. I kappa skal kandidaten også gjere greie for metode- og teoribruk i avhandlinga dersom dette ikkje går fram av delarbeida. Ved tidlegare publiserte artiklar skal kappa også innehalde faglege ajourføringar, slik at avhandlinga som heilskap står fram som fagleg oppdatert. Alternativt skal slike ajourføringar gjerast i kvar artikkel. 

Avhandlinga skal følge forskingsetiske reglar og konvensjonar for fagleg kvalitetssikring av forsking. Ved artiklar med fleire forfattarar skal Vancouver-reglane leggast til grunn. Dersom det er avvik frå Vancouver-reglane, skal årsaka til dette beskrivast i erklæring om medforfattarskap.

Avhandlingsspråk:

Avhandlinga skal skrivast på norsk, svensk, dansk, engelsk eller samisk. Dersom kandidaten ønsker å nytte eit anna språk, skal det vere søkt om særskilt godkjenning av dette ved opptak, jf. punkt 8. Avhandlinga skal innehalde eit samandrag på både norsk og engelsk. forskrifta § 9.

Avhandlingar som inkluderer film / audiovisuelt materiale / andre medium:

Ei avhandling kan også inkludere film, audiovisuelt materiale eller anna medium. Slikt materiale kan vere vedlegg/appendiks til avhandlinga. Det må gjerast tydeleg korleis materialet skal bli sett i samanheng med avhandlinga. Dersom ikkje dette kjem klart fram av sjølve avhandlinga, kan det vere utdjupa i eit vedlagt skriv til avhandlinga.

Ein vitskapeleg antropologisk film kan reknast som sidestilt med vitskapeleg artikkel og erstatte ein av dei tre artiklane i artikkelsamling etter gitte kriterium:

- filmen er fagfellevurdert og antatt for, eller publisert i, godkjend publiseringskanal

- filmen har oppført forfattar- og institusjonstilknyting

- filmen er registrert og rapportert i Cristin som 'vitskapleg artikkel' og ikkje film

Det må gjerast tydeleg i samandraget ('kappa') korleis filmen skal er sett i samanheng med dei andre delane av avhandlinga.

Offentleggjering og tilgjengeligheit (jf. forskrifta § 19)

Avhandlinga skal vere offentleg tilgjengeleg i UiTs opne vitearkiv Munin seinast to veker før disputasdato.

Kapittel IV. Fullføring

Innlevering (jf. forskrifta § 23)

Hovudrettleiar skal melde frå om at ei innlevering snart er venta til fakultetet og instituttleiinga seinast to (2) månader før planlagt innleveringstidspunkt.

Kandidaten sin søknad om å få avhandlinga vurdert til graden philosophiae doctor skal sendast til fakultetet via elektronisk innleveringsskjema i Munin (UiTs ope vitearkiv), der avhandlinga skal leggast ved i pdf-format. Saman med søknaden skal det leggast ved eit kortfatta samandrag på både norsk og engelsk. Avhandlinga blir sendt elektronisk til komitéen. Dersom avhandlinga blir godkjend til disputas, skal 37 eksemplar av avhandlinga trykkast opp. Seks eksemplar skal takast av til Nasjonalbiblioteket, universitetets utlånsavdeling mfl., mens resten skal leggast ut til publikum på prøveforelesinga og disputasen.

Oppnemning av bedømmingskomité (jf. forskrifta § 24)

Til å vurdere avhandlinga skal ph.d.-utvalet foreta oppnemning av ein sakkunnig komité på minst tre medlemer etter krav i § 24. Gjeldande institutt/senter grunngjev forslag til komitésamansettinga. Bedømmingskomiteen bør normalt vere oppnemnd før innlevering av avhandlinga.

Bedømmingskomiteens innstilling (jf. forskrifta § 26)

Komiteen bør levere innstillinga snarast råd; helst innan to månader etter mottatt avhandling.

Fakultetet si behandling av innstillinga (jf. forskrifta § 26-1)

I tilfelle der komiteen har tilrådd  at kandidaten skal få høve til mindre omarbeiding av avhandlinga før endeleg innstilling (§ 26-1 (3) og (4)), og fakultetet tar tilrådinga til følge (§ 26-1 (5)), fastset fakultetet ein frist innanfor 3 månadar, rekna frå vedtaksdato. Slik omarbeiding er å rekne for del av kandidatens første eksamensforsøk. Dersom kandidaten ikkje leverer avhandlinga innan oppgitt frist, eller trekker seg frå eksamensforsøket, blir avhandlinga rekna som underkjend. Kandidaten får då levere avhandlinga inn til ny vurdering ein gong (andre gongs eksamensforsøk), og tidlegast seks månader rekna frå vedtaksdato (i saka med komiteen si innstilling om mindre omarbeidingar).

Prøveførelesing for ph.d.-graden (jf. forskrifta § 27)

Kandidaten skal halde ei offentleg prøveførelesing over oppgitt emne. Prøveførelesinga skal ha eit omfang på 45 minutt. Prøveførelesing og disputas skal normalt avviklast same dag.

Punkt 35. Forsvar av doktorgradsarbeidet (Disputas) (jf. forskrifta § 28)

Disputasen blir leidd av instituttleiaren eller den han/ho gir fullmakt. Den som leier disputasen gjer kort greie for innleveringa, for vurderinga av avhandlinga og for prøveførelesinga. Deretter gjer kandidaten greie for siktemålet med og resultatet av den vitskaplege undersøkinga. Lengda på doktoranden sin presentasjon skal ha eit omfang på omtrent 15 minutt. Første ordinære opponent innleier diskusjonen, lengda på diskusjonen er inntil 1½ time. Andreopponent avsluttar disputasen. Lengda på diskusjonen er inntil 1 time.

 

 

Sist endret: 05.09.2023

Supplementary regulations - PhD programme in Humanities and Social Sciences (English)


 

Supplementary regulations for the degrees of Philosophiae Doctor (PhD) PhD Programme in the Humanities and Social Sciences at the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education

Adopted by                        The Faculty Board of the Faculty of Humanities, Social Sciences and   Education

Pursuant to                        Regulations for the degrees of Philosophiae Doctor (PhD) and Philosophiae Doctor (PhD) degree in artistic research and development– at UiT – The Arctic University of Norway

Applies from                      Prevailing regulation invoked 15 June 2023 (ePh.ref. 2023/3157-2)

Replaces                              PhD-programme in Humanities and Social Sciences – Supplementary   regulations for the degree of PhD dated 9 December 2021 (ePh.ref. 2021/4460-2)

 

Chapter I General regulations

Applicability (cf. Section 1 of the Regulations)

The supplementary regulations concern the PhD programme at the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education (the HSL Faculty), which aims to culminate in the awarding of a PhD degree in the Humanities or Social Sciences. The regulations are supplementary for the degree of Philosophiae Doctor (PhD) and Philosophiae Doctor (PhD) degree in artistic research and development at UiT - The Arctic University of Norway, pertaining to admission, implementation and completion of athe PhD degree at the HSL Faculty. Regulations for studies and examinations at UiT apply to courses in the training component of the doctoral study.

Contents of the doctoral degree programme (cf. Section 4 (3) of the Regulations)

As part of preparing the doctoral candidate for a professional career in or outside academia, the faculty will offer a seminar with a focus on career guidance at least once during the admission period.

Responsibility for the doctoral degree programme (cf. Section 5 of the Regulations)

The PhD programme in Humanities and Social Sciences is adopted by the Board at the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education and provides supplementary guidelines to the Regulations for the degree of Philosophiae Doctor (PhD) at UiT - The Arctic University of Norway.

The Programme Board is the PhD Committee at the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education. The PhD Committee’s mandate and responsibilities are incorporated in the Regulations for the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education.

The HSL faculty is administratively responsible for the study programme. The responsibility is delegated to the PhD Committee, which is the programme board for the PhD Programme  in Humanities and Social Sciences. The mandate and tasks for the PhD Committee are laid down in the regulations for the HSL faculty.

For (admission-regulated) subject-specific PhD courses within theory and methodology/academic positions and approaches owned by the departments/centres, the administrative responsibility for processing admission to the subject is delegated to the departments/centres, and is not processed by the PhD Committee, cf. regulations for the faculty.

 

Chapter II Admission

Admission requirements (cf. Section 8 of the Regulations)

All applicants should have a grade-point average of B (or equivalent) on their master’s degree in order to be admitted to the PhD programme. The grade-point average also applies to integrated five-year master’s degrees of 300 ECTS points, in which all courses are to be included in the grade-point average. The master's degree must contain a major written piece of work (master's thesis).[1]

An exception may be granted for applicants with a grade-point average of C (minimum 3.0 when grade point average is converted to numbers and decimals) on their master’s degree (or equivalent grade according to other grading systems). The candidates must also document scientific work beyond their master’s degree, where they have been the sole or principal author. Examples of what may qualify as scientific works are accepted or published peer-reviewed articles, published academic works and academic reports and studies (blogs, feature articles, reader’s posts and other academic dissemination works do not count in this context as scientific work).

Applicants with foreign higher education must be assessed in accordance with Section 3-5 (3) of the Act relating to Universities and University Colleges.

If it has been a long time since the master's degree was completed and an application for admission is being submitted (10 years or more), the applicant should show his/her interest in research through documentation of assumed or published scientific/academic work in addition to their master's degree.

The academic character of the PhD project (methodology, perspectives and theories) determines with which research community the project should be affiliated. Therefore, the applicant should, when admitted, have affiliation to the department/centre that the doctoral project belongs to academically, regardless of whether the applicant holds a master’s degree in a discipline at this department or not. Applicants are nevertheless required to have a academically relevant basic education for the PhD project, and that the project falls within one or more of the subject areas for research groups / subject groups at the faculty.

The Application (cf. Section 9 of the Regulations)

Candidates applying for a doctoral research fellow position at the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education are simultaneously considered for admission to the doctoral programme.

Applicants without a doctoral research fellow position at UiT - The Arctic University of Norway, i.e. applicants with funding through recruitment or grants from an external party, are required to arrange a workplace in a relevant research community at the faculty for a total for 12 months during the admission period. Documentation from the employer that confirms permission for this must be enclosed with the application for admission.

The deadlines for application to the PhD programme in Humanities and Social Sciences for applicants without a doctoral research fellow position are normally April 1 and October 1. The application should follow a fixed application form.

If the applicant wishes to write a thesis in a language other than those approved in point 19, an application for this should be submitted together with the application for admission.

Admissions decision (cf. Section 10 of the PhD regulations)

Admission of PhD candidates employed at the faculty

The appointments committee at the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education serves as the admissions committee for PhD candidates that are employed as doctoral research fellows at the faculty and has a mandate to make decisions on provisional admission to the PhD programme in humanities and social sciences. After appointment, the candidate must further develop the project description and project plans in consultation with his/her academic supervisor(s) so that they maintain good scientific quality and can be approved for final admission by the PhD committee.

If there are several applicants for a doctoral research fellowship and the committee recommends one or more applicants according to the exception rules, reasons must be given separately in the assessment.

Admission of PhD candidates employed at other units at UiT:

For applicants who are employed as doctoral research fellows at other units at the university, the PhD committee at the faculty makes admissions.

Admission of applicants with funding for the study through employment with an external party, or subsidies from others:

For applicants who do not have a doctoral research fellowship at UiT but can document funding of the doctoral education from an external party, the faculty accepts admission applications in accordance with point 9.

The academic assessment of the admission application must be carried out by two experts proposed by the department/centre. The experts must have a PhD or equivalent qualifications and be active in their field. At least one of the experts must have experience of work at PhD level. Based on the report from the experts, the department/centre must take a closer look at whether the applicant should be accepted for admission. They must assess the applicant's research project in relation to research activity and strategies at their own unit, and internal supervisory expertise. If admission is recommended, the department/centre must conduct an interview with the applicant as part of the process of assessing him/her for admission to the programme. A report from the interview must accompany the assessment of the admission application. When recommending admission, the department/centre must propose at least two academic supervisors and inform about the distribution of the supervisory resource (240 hours). Following a recommendation from the relevant unit, the PhD committee at the faculty makes the final decision on admission.

A requirement for admission is that the applicant must have a workplace in a relevant academic environment at the faculty for a total of 12 months during the admission period.

PhD agreement (cf. Section 11 of the Regulations)

UiT follows Universities Norway’s (UHR) recommendations on common practice for calculating costs for academic supervision and residence at degree-granting institutions for doctoral candidates with external employers or grants from others. For candidates with funding for the study from employment with or other grants from an external party, payment for indirect costs for 12 months' stay at the faculty must therefore be agreed in the contract between the faculty, the external party, and the candidate (part C of the admission contract) for half of the hourly resource for academic supervision provided by employees at UiT. Payment may also be required for any rental costs and other payments.

Admission to courses in the training component (cf. Section 12 of the Regulations)

Applicants with an experience-based master’s degree (90 or 120 credits) are not eligible for admission to PhD courses.

Categories for admission to PhD course (8000 course):

- category 1: doctoral candidates with admission to one of UiT's PhD programmes

- category 2: doctoral candidates from other universities

- category 3: persons with a master's degree or an equivalent degree at the same level and who have not been admitted to doctoral studies

- category 4: research students at UiT and at other universities

If there are more qualified applicants than there are places on a course, they must be prioritised in the order of categories 1–4, unless the course is announced with a different priority.

Chapter III. Implementation

Contract period (cf. Section 13 of the Regulations)

If admission to a course or specific programme of study is extended beyond the contract period, according to Section 13 (1) or (3), and the candidate is not able to submit the thesis before this period of admission expires, an application can be made to further extend admission for a limited period of up to 6 months in order to complete the project. The application must be sent to the faculty and must contain a reason for the delay and a plan for completing the programme. Such an application must be prepared in collaboration with the academic supervisor(s) and must be submitted before the termination of admission.

Doctoral candidates can apply for leaves of absence beyond Section 13 (7) of the regulations for PhD degrees (and Section 49 of the regulations on studies and examinations at UiT). Doctoral research fellows are also covered by the rules for leaves of absence cf. Section 2-3 of the national regulations on employment conditions for appointment to positions of postdoctoral research fellow, research fellow, research assistant, and resident. The application must be sent to the faculty and must contain a reason for the leave of absence and a plan for the impact this has on the study.

The training component (cf. Section 14 of the Regulations)

The faculty has the formal responsibility for the training component of the education; the individual educational measures are approved by the PhD Committee. 

The faculty offers PhD courses in theory of science, research ethics and dissemination, which meet the requirements of the training component. These courses are held every year.  Courses in subject-specific theory and methodology/academic approaches and perspectives are offered by the departments/centres and may vary from year to year.

PhD candidates may attend PhD courses organised by the faculty or other faculties/institutions.  The PhD candidates are encouraged to attend courses organised by national research schools at other institutions. The training component should be completed at an early stage in the doctoral programme, preferably during the first two to three semesters, and must be approved by the faculty before the termination of admission.

The training component must be approved by the PhD Committee before the thesis can be submitted for evaluation.

The training component includes the following components:

  • Theory of science and research ethics. A total of 10 credits.
  • Dissemination. A total of 3 - 5 credits.
  • Subject specific theory and methodology/academic approaches and perspectives. The elective courses, a total of 15-17 credits, may include a generic subject course of 2 credits.

Documentation requirements in order to get the training component approved

Documentation required for approval of (credit-giving) PhD courses as part of the training component:

  • local, national and international PhD courses that are arranged with credits are normally approved with the stated credit score.
  • approved participation/paper/examination must be documented by a transcript of records, a course certificate, or similar.

Documentation requirements in order to have the specialised syllabus approved as a PhD subject with credits and incorporated into the training component:

If the provision of subject-specific PhD courses and research courses within relevant theory/method/academic approaches and positions for the candidate's PhD project is lacking, a specialised syllabus can be set up. In order to get this approved with 5 ECTS, the department/centre must, in consultation with the academic supervisor, prepare a course description, publish scientific literature and arrange coursework /test(s) (written or oral) with a scope of 150 working hours for the candidate. The candidate must attach the following documentation to the application for approval of the specialised syllabus: course description, syllabus reading list (150–500 pages), and a copy of completed coursework and test(s).

Documentation requirements in order for conference participation to be awarded credits:

  • The conference should be of scientific or academic character, i.e., the topic of the conference should be scientific and the spreakers should be academic scholars. The content of the conference should be relevant for the training component for which the credits are to be given; subject-specific theory and methodology/academic approaches and perspectives.
  • Model 1: To obtain 3 credits, the conference must extend over at least two days, and the candidate must have held a presentation of at least 15 minutes. The workload must be 90 hours, cf. that one credit is equivalent to 30 hours of work.
  • Model 2: To obtain 5 credits, the conference must extend over at least two days, and the candidate must have held a presentation of at least 20 minutes. The workload must be 150 hours, cf. that one credit is equivalent to 30 work hours.
  • The documentation of conference participation and presentation should be supplemented, for example, by a list of participants and the conference programme. The candidate's conference presentation should be attached in the form of a manuscript, or similar.
  • Participation at conferences of a shorter duration or participation without holding a presentation will not be approved.
  • Only one conference participation can be approved as part of the training component.

Creation and registration of PhD courses

One credit is equivalent to 25-30 working hours. For each course, an assessment should be made of the candidate’s assumed workload for the various course components: reading of syllabus, preparation of duties connected to the course (for example, planning of submission of short project descriptions or the like before the start of the course, planning of presentations, reading of drafts written by fellow students), course attendance, follow-up work, and examination. A small PhD course of less than 5 credits is not recommended due to the total workload for the candidate. Furthermore, is it not recommendable to develop large PhD courses of 10 credits because it gives fewer combination possibilities in the category “subject-specific theory and methodology/academic approaches and perspectives”.

The following requirements must be met for a 5 credit PhD course to be approved:

  • The course should last for at least two days.
  • The teaching should be at least 15 hours. Student activity should be encouraged, but any extensive student work during the course should come in addition to the regular teaching.
  • The form of examination should ideally give the candidate the opportunity to practice genres that are often used in the research and research dissemination of the field. Examples are scientific papers, review papers, book reviews, commentaries, blog posts, reflection logs. It is important that the form of examination is adjusted to the course content and genre.
  • The length of the examination will vary depending on genre, however, articles should normally be approximately 15 pages/6000 words.
  • The size of the reading list can vary but should contain a minimum of 700 pages. A PhD course with a smaller reading list can be approved if specific grounds are given.
  • As a minimum, the academic coordinator must hold a position which entails doctoral competence or equivalent.

Once a year, the departments/centres will be invited by the faculty to register their PhD courses to be announced for the upcoming academic year.

Academic supervision (cf. Section 15-1 of the Regulations)

The academic supervisors must have a doctorate or equivalent competence in their field and be active researchers in their field. 'Equivalent competence' is meant in this context as 'equivalent academic competence'. Docent and senior lecturer have their own competence requirements with an emphasis on pedagogical development work and are not considered to have equivalent academic competence and the same qualifications to guide doctoral candidates as associate professors and professors have. Docents and senior lecturers without a doctorate cannot therefore be appointed as academic supervisors for doctoral candidates.

The main academic supervisor must have experience from or training as an academic supervisor for doctoral candidates. Both academic supervisors must complete a compulsory course in research supervision if they have not already taken such a course, or if it has been more than 10 years since such a course was completed.

When applying for admission to the PhD programme, the candidate can suggest academic supervisor(s), but the PhD committee at the faculty appoints academic supervisors following recommendation from the relevant department/centre. Each candidate should have at least two academic supervisors, of whom at least one should be employed within an academic community relevant to the PhD student’s project at a department or a centre at the faculty. The tutoring resource is 240 hours per candidate; this resource should be divided between the academic supervisors in accordance with their agreement.

PhD candidates who wish to change their academic supervisor(s) should apply and give grounds to the department and/or the PhD committee. In the event of a PhD student wishing to change academic supervisor more than once, the application should be accompanied by a detailed plan outlining how the remaining PhD period will be used.

Progression report (cf. Section 16 of the Regulations)

Doctoral candidates and academic supervisors must submit a progress report every year. The candidate can, but is not obligated to, submit a progress report in the year he/she receives the mid-term evaluation.

Based on the progress report (and reports from the mid-term evaluation), the department must conduct an annual research interview with the candidate. The department prepares a departmental report which is processed by the PhD committee.

Mid-term evaluation (cf. Section 17 of the regulations)

The HSL faculty must have a common routine for carrying out mid-term evaluations for each PhD candidate. Implementation of the mid-term evaluation must be organized by the department/centre. Mid-term evaluation is a mandatory coursework requirement for all doctoral candidates with admission to the PhD programme and must be approved before the candidate can take the final exam (trial lecture and public defence). The mid-term evaluation should be carried out in the 3rd semester for candidates on 3-year admission agreements, and in the 4th semester for candidates on 4-year admission agreements, and must be carried out no later than two years into the candidate's course of study.

The mid-term evaluation is a mandatory milestone in the course of study and must be determined in the project plan of the agreement for the PhD study. The date of the evaluation must not be adapted to the student's progression unless special circumstances (illness, leave) dictate postponement. In addition to this, it is not possible to postpone the mid-term evaluation.

The written basis for the evaluation must include a text draft for the doctoral thesis; copy of the PhD agreement, project description and project plans (from the time of admission), updated data management plan, and other material. The mid-term evaluation must address the progress of the PhD study with a view to completion within the stipulated time and provide the candidate (and academic supervisors) with constructive professional feedback on submitted material that the candidate can use in further doctoral work. The data management plan must be one of the points in the evaluation. The committee must consist of at least two members. At least one member should be unaffiliated with the candidate's department/centre or nearest academic environment. The academic supervisor cannot be a member of the committee.

If the conclusion of the mid-term evaluation is delayed study progression, the department must implement measures to remedy the situation. If the conclusion after the mid-term evaluation is that the project will not be able to be carried out during the remaining period of funding for the study, the faculty must be notified and assess the matter in accordance with Section 22-2 of the Regulations.

It is optional for the department/centre if they also want to offer a final evaluation, for example.

More about the requirements for the doctoral thesis (cf. Section 18-1 of the Regulations)

A monograph should normally be no longer than 300 pages. The PhD candidate should be the sole author of the thesis.

A collection of articles must contain a summary article and at least three articles of normal size. The length of such a summary article should normally be between 40 and 80 pages, and the candidate must be the sole author of it. Co-authored articles may provide a reason to increase the number of articles. The articles should have a level equivalent to the level required for publication in recognized scientific peer-reviewed journals. This also applies to book chapters.

In a separate part of the doctoral thesis, i.e. the summary article, the PhD candidate should not only summarise but also explain from an overall perspective the connection between the research questions and conclusions presented in the various papers and, in this way, document the coherence of the doctoral thesis. This must also include a summary of the contribution to the field of research. Moreover, the summary article should also explain the methodology and theory used in the dissertation if this is not evident from the research papers. If the thesis contains previously published articles, the summary article should also contain any necessary updates so that the thesis as a whole emerges as being academically up-to-date. Alternatively, such updates may be incorporated into each article.

The doctoral thesis should follow research ethics rules and conventions for academic quality assurance. For co-authored articles, the criteria of the Vancouver Convention shall form the basis. In case of departures from the criteria of the Vancouver Convention, the reasons for this should be outlined in the declaration of co-authorship.

Language of the doctoral thesis:

The doctoral thesis should be written in Norwegian, Swedish, Danish, English or Sámi. If the candidate wishes to use a language other than the above-mentioned options, he/she must have made an application concerning this at the time of admission, cf. Point 8. The thesis must contain a summary in both Norwegian and English. Section 9 of the regulations.

Doctoral theses including film/audio-visual material/other media:

A doctoral thesis may also include film, audio-visual or other medium material. Such material can be an attachment/appendix to the thesis. It must be clarified how such material should be viewed in the context of the doctoral thesis. If this is not clear in the actual doctoral thesis, a detailed explanation may be provided in an appendix to the doctoral thesis.

A scientific, anthropological film can be considered equivalent to a scientific article and replace one of the three articles in the collection of articles according to given criteria:

- the film has been peer-reviewed and considered for, or published in, an approved publishing channel

- the film has listed authors and departmental affiliation

- the film is registered and reported in Cristin as a 'scientific article' and not a film.

In the introductory chapter ('kappa'), the PhD candidate must clarify how the film should be viewed in the context of the other part of the thesis.

Publication and availability (cf. Section 19 of the Regulations)

The thesis must be publicly available in UiT's open research archive Munin no later than two weeks before the public defence date.

 

Chapter IV Completion

Submission (cf. Section 23 of the Regulations)

When the candidate is approaching thesis submission, the main academic supervisor should report to the department and the faculty at least two (2) months prior to the planned date of submission.

The application for evaluation of a doctoral thesis should be sent to the faculty via the electronic submission system in Munin (UiT’s open research archive), where the doctoral thesis should be attached in pdf format. The application should be accompanied by two short summaries in Norwegian and English. The doctoral thesis is then submitted to the assessment committee. If the dissertation is found worthy of public defence, 37 copies of the thesis will be printed. Six copies are to be taken to the National Library of Norway, the University Library etc., while the rest are to be made available to the public at the trial lecture and the public defence.

Appointment of the assessment committee (cf. Section 24 of the Regulations)

The PhD Committee appoints an expert assessment committee comprising at least three members in accordance with the requirements outlined in Section 24. The relevant department/centre proposes the composition of the committee. The assessment committee should be appointed before the thesis is submitted for assessment.

The committee’s recommendation (cf. Section 26 of the Regulations)

The committee should submit their recommendation as soon as possible, within two months after they receive the PhD thesis for assessment.

The faculty’s processing of the committee report (cf. Section 26-1 of the Regulations)

In cases where the committee has recommended that the candidate should be given the opportunity to perform minor revisions to the thesis before final submission (§ 26-1 (3) and (4)), and the faculty accepts the recommendation (§ 26-1 (5)), the faculty determines a deadline within 3 months, calculated from the date of decision. Such revision is to be counted as part of the candidate's first examination attempt. If the candidate does not submit the thesis within the stated deadline, or withdraws from the examination attempt, the thesis will be considered failed. The candidate may then submit the thesis for reassessment once (second examination attempt), and at the earliest six months from the decision date (in the case of the committee's recommendation on minor revisions).

Trial lecture for the PhD degree (cf. Section 27 of the Regulations)

The candidate must hold one public trial lecture on a given topic. The duration of the trial lecture should be 45 minutes. The trial lecture and the public defence should normally take place on the same day.

Public defence of the doctoral thesis (cf. Section 28 of the Regulations)

The public defence is led by the Head of Department/Centre or his/her representative. The leader of the public defence gives a brief presentation of the procedure completed thus far, including the submission and assessment of the doctoral thesis and the trial lecture. The PhD candidate then explains the objectives and the findings of the scientific investigation. This presentation should have a duration of approximately 15 minutes. The first opponent then commences the discussion, the length of which should be 90 minutes at most. The second opponent concludes the public defence; the duration of this discussion should be no more than one hour.

 

 

 

 

    

[1] Preferably a master's thesis of a minimum of 30 ECTS in 2-year master's degrees (120 credits) and 20 ECTS thesis in 5-year master's degrees (300 ECTS), cf. the requirement for the scope of the master's thesis in the Regulations for studies and examinations at UiT.

 

Sist endret: 03.11.2023

Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora


Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi | Forskningsetikk

Sist endret: 03.11.2023

Guidelines for Research Ethics in the Social Sciences and the Humanities 


Guidelines for Research Ethics in the Social Sciences and the Humanities | Forskningsetikk

Sist endret: 03.11.2023

Utfyllende regler for stipendiaters arbeidsoppgaver ved HSL-fakultetet


UTFYLLENDE REGLER FOR STIPENDIATERS ARBEIDSOPPGAVER VED HSL-FAKULTETET

Fastsatt av:

Fakultetsstyret for HSL-fakultetet

Dato:

09.12.2021

Ansvarlig enhet:

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

Erstatter:

Utfyllende retningslinjer for stipendiaters arbeidsoppgaver ved HSL-fakultetet 18.3.2013 (arkivref.: 2013/824)

 

Tidligere regelverk:

Utfyllende bestemmelser for stipendiaters pliktarbeid ved Det humanistiske fakultet fra 1.1.1998.

Retningslinjer for stipendiaters pliktarbeid ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet fra november 1995, justert 22.11.1999 og 2.4.2001.

Arkivref.:

2021/4644

 

Hjemler/referanser:

Retningslinjer for stipendiatar sine arbeidsoppgåver ved Universitetet i Tromsø

Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat

Retningslinjer for fordeling av arbeidstid for ansatte i undervisnings- og forskerstillinger

1. Generelt

Utfyllende regler for stipendiaters arbeidsoppgaver ved HSL-fakultetet er veiledende og gjelder for 1) universitetsstipendiater, og for 2) stipendiater med ekstern finansiering der universitetet er arbeidsgiver og stipendiaten er tilsatt ved HSL-fakultetets institutter/sentre med finansiering av et fjerde år[1].

Åremålsperioden for nevnte stipendiatstillinger er fire år med 25 % pliktarbeid. Ansettelsesperioden skal omfatte tre år med rein forskerutdanning Pliktarbeidet tilsvarer et arbeidsår for arbeidstakere i staten og utgjør 1695 arbeidstimer med 37,5 timer netto per uke, med ferier og feriegodtgjørelse etter ferielovens bestemmelser slik de praktiseres for statstjenestemenn.

Permisjon fra del av stipendiatstillingen skal gis med samme relative andel mellom doktorgradsarbeid (75 %) og arbeidsoppgaver (25 %), dersom ikke annet er avtalt. Det vises for øvrig til felles bestemmelser i kap. 2 § 2-3 Permisjoner og forlengelse av ansettelsesperiode i Forskrift for ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiater m.v.

2. Pliktarbeidets innhold

Pliktarbeid bør så langt det er mulig ha relevans for doktorgradsutdanningen, og videre gi relevant og variert kompetanse for en framtidig karriere i akademia, samfunns- og næringsliv. Pliktarbeid på eget forskningsfelt kan være en fordel, da det vil gi stipendiaten mulighet til å samtidig bearbeide og presentere egne forskningsdata.

Eksempler på relevant pliktarbeid og/eller denne type oppgaver:

  • Bidra i undervisning, laboratorie- og øvingsundervisning, veiledning og eksamensarbeid innen stipendiatens kompetanseområder
  • Gi opplæring i og drift av forskningsinfrastruktur
  • Delta i formidlings-, utstillings- og samlingsarbeid
  • Forskningsadministrativt arbeid i forbindelse med organisering av faglige møter/konferanser eller bistand til utarbeidelse av forskningsprosjektsøknader
  • Ha ansvar for drift av faglig relevant utstyr
  • Utvalgs- og rådsarbeid
  • Universitetspedagogiske kurs, HMS-opplæring eller lignende som ansees som nødvendig for utførelsen av pliktarbeidet

3. Tidsnormering av pliktarbeid

Det er et krav om at stipendiater skal få godskrevet dobbel vekt av normen for undervisningsforberedelser, jamfør pkt. 1.4.4 Undervisningsdelen, tredje ledd, i Retningslinjer for fordeling av arbeidstid for ansatte i undervisnings- og forskerstillinger ved Universitetet i Tromsø. Det enkelte institutt/senter fastsetter hva normen er for undervisningsforberedelser på egne emner.

3.1 Undervisningsdelen

Undervisning kan være på både bachelor- og masternivå. Ved tidsnormering av undervisningen skal det tas hensyn til samlet arbeidstid, inkludert nødvendig for- og etterarbeid.

Med forarbeid, som skal regnes innenfor regelen om dobbel vekt av normen for undervisningsforberedelser til stipendiaten, menes det forbederelser og tilrettelegging av undervisningen og innarbeiding av nytt stoff. Utvikling av nye kursopplegg og nye undervisningsformer er også forarbeid til undervisning, men skal gi egen uttelling.

Med etterarbeid menes for eksempel evaluering av undervisning, retting av oppgaver, retting av journaler, eksamen og studentoppfølging.

Eksempel: Instituttet har fastsatt at normen for undervisningsforberedelser på PED-1XXX er vekt 3,5. Stipendiaten skal ha dobbel vekt av normen til undervisningsforberedelser. Dette gir vekt 7. Emnet har 10 dobbelttimer undervisning. Regnestykket blir da:

20 undervisningstimer x vekt 7 til undervisningsforberedelser = 140 timer.

Annen undervisning kan ha lavere norm på vektingen dersom det kreves mindre tid til forberedelser, avhengig av undervisningens form og kompleksitet. For eksempel kollokvieledelse, timeveiledning, veiledningsbasert undervisning. Også for disse skal stipendiaten ha dobbel vekt av normen. Når det gjelder undervisning eller annet som kun krever tilstedeværelse og ingen forberedelser er vekten 1.

Veiledning

Stipendiater som veileder på f.eks. bacheloroppgaver og lignende skal ha godskrevet timer til veieledning i tillegg til eventuell ordinær undervisning på emnet:

  • 10 studiepoengsoppgaver godskrives inntil 8 arbeidstimer per oppgave
  • 20 studiepoengsoppgaver godskrives inntil 20 arbeidstimer per oppgave
  • 30 studiepoengsoppgaver godskrives inntil 40 arbeidstimer per oppgave
  • 60 studiepoengsoppgaver godskrives 80 arbeidstimer per oppgave

Veiledning på masteroppgave 60 stp. gir 78 timer

Eksamensarbeid

Oppgaveretting/arbeidskrav og eksamensarbeid både innenfor og utenfor egen undervisning, tidsnormeres særskilt. Se  ordinære regler for tidsnormering i sensorhonorar ved HSL-fakultetet. Arbeidskrav normeres etter samme regler som hjemmeeksamener.

For stipendiater kan sensur som regnes som særlig arbeidskrevende, vektes høyere enn det retningslinjene/de utfyllende bestemmelser tilsier.

3.2 Administrasjonsdelen

Administrative plikter godskrives, men skal begrenses og bør normalt ikke utgjøre mer enn 10 % av  den samlede pliktarbeidstiden på årsbasis, jf. Kunnskapsdepartementets forskrift om ansettelsesvilkår for bl.a. stipendiater § 1-3, ledd (13).

Eksempler på administrative oppgaver: Utvalgs- og rådsarbeid, arrangement av konferanser, formidling (her menes ikke faglig formidling, men utveksling av informasjon) m.m.

Arbeid som ikke inkluderer undervisning, veiledning eller eksamen skal tidsnormeres time for time, etter avtale med instituttledelsen.

3.3.Verv

Lovpålagte verv i universitetets styrer og råd, samt pålagt utvalgsarbeid uten særskilt honorar, godkjennes som pliktarbeid.

Beregningen av omfang av arbeidstid skal gjøres sentralt for sentrale verv, og etter fakultetets utfyllende bestemmelser når det gjelder lokale verv.

3.3.1 Lokale verv

Medlemmer av fakultetsstyret godskrives med 30 timer per semester.

Medlemmer av andre styrer og utvalg, som instituttstyrer, ph.d.-utvalg, tilsettingsutvalg osv.godskrives med 15 timer per semester.

Timeressurs til evt. varamedlemmer må vurderes lokalt, da bruken av vararepresentanter varierer.

3.3.2 Verv i nasjonale eller internasjonale organer

Hvis vervet har interesse for UiT Norges arktiske universitet kan det godkjennes som pliktarbeid individuelt etter avtale med instituttleder. Oppdrag som det gis særskilt honorar for skal ikke godskrives i arbeidsplanen.

3.3.3 Tillitsvalgarbeid

Tillitsvalgtarbeid godkjennes som pliktarbeid når det er i tjenestemannsorganisasjoner (reguleres av Hovedavtalen i Staten og Særavtale om vilkår for tillitsvalgte i tjenestemannsorganisasjonene ved UiT) eller i stipendiatens interesseorganisasjon.

Tillitsvalgtarbeid gir ikke rett til permisjon eller forlengelse av stipendiatperioden, jamfør §2-3 i Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiater, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat.

3.4 Fritak ved utenlandsopphold

Stipendiater som har fått godkjent utenlandsopphold som del av forskerutdanningen, får bruke hele arbeidstiden til doktorgradsarbeidet med fritak for pliktarbeid i den perioden oppholdet varer (i utg.pkt. 25 % fritak eller mer basert på utvising av skjønn ved instituttet). Fritak for pliktarbeid i forbindelse med utenlandsopphold betyr ikke at stipendiaten skal måtte «ta igjen» pliktarbeidet senere i ansettelsesperioden.

Ett semesters utenlandsopphold skal godskrives med 212 timer, mens to semestre utenlandsopphold skal godskrives med 424 timer.

3.5 Annet

Fullført kurs i universitetspedagogikk for stipendiater godskrives som pliktarbeid med 50 timer. Andre relevante kurs/opplæring som ansees som nødvendig for utførelsen av pliktarbeidet godskrives som arbeidsplikt etter skjønn av instituttleder.

4. Arbeidsplan – fordeling og kontroll med pliktarbeidets omfang og innhold

4.1 Arbeidsplan

Pliktarbeidet skal settes opp i en plan for stipendiaten.

Plan for pliktarbeidet må koordineres og tilpasses til stipendiatens utdanningsplan for ph.d.-studiet (plan for arbeidet med avhandlingen og plan for opplæringsdel), slik at forskningsaktiviteter, ph.d.-emner og milepæler i forskerutdanningen ikke utsettes og medfører forsinkelser i studieprogresjonen. Arbeidsplanen bør settes opp i god tid før arbeidsoppgavene skal utføres og helst være langsiktig.

For den enkelte stipendiat kan arbeidsoppgavene være fordelt slik at man i én tidsperiode avtaler økt innsats (utover 25 %) innen undervisning eller administrasjon, mot lavere innsats en annen periode.

Pliktarbeidet skal fordeles slik at siste semester kan brukes i sin helhet til forskerutdanningen.

4.2 Ansvar og kontroll med pliktarbeidets omfang og innhold

Instituttleder har ansvar for å fastsette pliktarbeidets innhold og fordeling i tilsettingsperioden i en arbeidsplan i samråd med stipendiat og veileder.

Instituttleder har ansvaret for å følge opp den enkelte stipendiat årlig, og føre kontroll med og dokumentere stipendiatens arbeidstid, med status for utført og planlagt pliktarbeid. Det er instituttleders ansvar å påse at stipendiater ikke pålegges mer enn ett årsverk pliktarbeid i løpet av fireårsperioden.

4.3 Ved uenighet om arbeidsoppgavene

Dersom det er uenighet om arbeidsoppgavene, kan arbeidsplanen legges fram for Ph.d.-utvalget. Ph.d.-utvalget kan gi fritak eller reduksjon av stipendiaters arbeidstid i fjerdeåret.

 

 

Sist endret: 16.12.2021

Utfyllende bestemmelser for eksamener

Utfyllende bestemmelser for prosjektoppgaver og spesialpensum - Revidert 11.04.2019

Utfyllende bestemmelser for femårig mastergrad i teknologi/sivilingeniør (300 studiepoeng) - Revidert 08.07.2021

Supplementary provisions for the five-year integrated master's degree programme in technology / engeneering (300 credits)

Utfyllende bestemmelser for toårig mastergrad (120 studiepoeng) - Revidert 08.07.2021

Supplementary provisions for the two years master's degree programme (120 credits)

Attest for praksis – Sivilingeniørstudiene

Retningslinjer for godkjenning av praksis i sivilingeniørstudiene



Kildebruk, plagiering og fusk på eksamen/obligatoriske oppgaver


Som student plikter du å sette deg inn i reglene som gjelder for bruk av hjelpemiddel ved eksamen samt regler for kildebruk og sitering. Ved brudd på disse reglene kan du bli mistenkt for fusk eller forsøk på fusk. Fusk på eksamen og plagiering i skriftlige arbeider innebærer at man bryter med det man kaller akademisk redelighet. Akademisk redelighet dreier seg om å være tydelig i forhold til hvilke tanker og refleksjoner som er ens egne og hvilke som er hentet fra andres arbeider, slik at arbeidet kan etterprøves. 

 

Ved UiT reguleres fusk i § 20 Forskrift for eksamener ved UiT:

Som fusk eller forsøk på fusk ved eksamen eller prøve regnes blant annet:

  1. å ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen
  2. å presenteres andres arbeid som sitt eget
  3. å sitere kilder eller på annen måte benytte kilder i skriftlig arbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger
  4. å levere en eksamensbesvarelse som tidligere er levert som eksamensbesvarelse ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet eller andre institusjoner for høyere utdanning
  5. ureglementert samarbeid mellom eksamenskanidater eller grupper
  6. å handle i strid med eksamensreglementet eller på annen urettmessig måte som kan gi fordeler ved eksamen.

Fusk eller forsøk på fusk ved obligatorisk arbeidskrav der det inngår et element av vurdering fra universitetets side, følger samme bestemmelser som fusk ved eksamen.

Vi oppfordrer alle studenter til å delta på Kurs i informasjonskompetanse som arrangeres i starten av hvert høstsemester.

Ved skriftlige hjemmeoppgaver / mappeinnleveringer og eksamen
Krav om akademisk redelighet gjelder for alle skriftlige innleveringer, både hjemmeeksamen, mappeinnlevering og arbeidskrav. Når man benytter seg av andres tekster og ideer i egen oppgaveskriving, plikter man å henvise til den kilden man har brukt. Det gjelder figurer, kode, opplysninger, resonnementer og argumenter hentet fra litteratur, forelesningsnotater, veiledning, andre studenters besvarelser, egen tidligere leverte besvarelse eller nettsider. Kilden skal synliggjøres både i litteraturlisten og fortløpende i teksten med navn på forfatter, tittel og sidetall. 

Unngå plagiering
Hvis man siterer kortere eller lengre tekstblokker ordrett fra andres kilder, skal dette utheves slik at det synliggjøres at det er et sitat. Å unnlate å referere til kilder eller utheve sitater anses som plagiat, dvs fusk.

Merk at det ved UiT blir brukt ulike programmer (Urkund eller Ephorus) til å avdekke plagiering av innleverte besvarelser. Disse programmene kan sjekke besvarelsen opp mot internett, ulike tekstdatabaser og andre innleverte oppgaver. 

Samarbeid på individuell besvarelse
Vi oppfordrer til samarbeid mellom studenter. Det tillatt å diskutere oppgaven muntlig med andre; både studenter og andre personer. Men samarbeid mellom enkeltindivider på mappeoppgaver / hjemmeeksamen, på fagoppgaver osv som fører til tekstlikhet i besvarelser og kode eller som gir en eller flere kandidater urettmessige fordeler i eksamenssituasjonen, betraktes som fusk. 

Bruk av referanser 
Bruk gjerne ulike inspirasjonskilder, litteratur, kode, figurer, oppgaver og andre former for referanser så lenge de siteres og refereres på en korrekt måte, men det innleverte produkt skal i hovedsak være studentens. Studentens eget faglige bidrag er det som skal vurderes til eksamen, så en høy andel bruk av andre kilder svekker muligheten for kandidaten til å vise sin egen kompetanse og dermed oppnå en god karakter.

Markering av sitat og referanser 
De ulike fagområdene / disiplinene kan ha sine måter å markere sitat og referanser på (innrykk, sitattegn, henvisning til kilde – forfatter, tittel, årstall, sidetall, forlag). Dersom du er i tvil om hvordan du skal gjøre det, kan du spørre faglærer for det emnet du tar eksamen i. 


Ved skoleeksamen
På eksamensoppgaven står det oppført om det er lov å bruke hjelpemidler, og hvilke hjelpemidler som i så fall er tillatt. Det er ikke lov å bruke andre hjelpemidler enn dette (slik som fuskelapper, mobiltelefon, bøker, ulovlige notater i tillatt lovverk, kalkulatorer osv.). Det kan også regnes som fusk å ha tilgang til ulovlige hjelpemiddel selv om de ikke blir benyttet. 

All kommunikasjon mellom kandidater i eksamenslokalet er forbudt. Det er heller ikke tillatt å ta kontakt med andre kandidater eller andre personer under toalettbesøk / lufteturer.

NB! På skoleeksamener hvor det ikke er lov å bruke hjelpemidler så er det ikke nødvendig med full referanse. 

Ved mistanke om fusk
Studenter og sensorer, øvrige ansatte samt eksterne personer kan rapportere mistanke om fusk til studiekonsulenten på det aktuelle studiet eller til Studieseksjonen ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi som vil undersøke saken nærmere.

Dersom student(er) blir mistenkt for fusk, enten før, under eller etter eksamen, blir dette undersøkt nærmere. Hvis det besluttes å reise disiplinærsak overfor klagenemnda så vil studenten(e) bli konfrontert med mistanken og får anledning til å uttale seg i saken. Det må i enkelte tilfeller påregnes ekstra tid til sensurering dersom det oppstår mistanke om fusk. 

Kilder
https://uit.no/om/enhet/artikkel?p_document_id=222835&p_dimension_id=88108
https://www.uio.no/studier/admin/eksamen/fusk/ 

Sanksjoner
Fusk straffes med annullering av eksamen og/eller utestenging etter reglene i universitets- og høgskoleloven §§ 4-7 og 4-8. Vedtak om annullering eller utestenging treffes av Universitetets klagenemnd ved Universitetet i Tromsø. Den som straffes for fusk kan utestenges fra Universitetet i Tromsø og fratas retten til å gå opp til eksamen ved institusjoner under Lov om universiteter og høyskoler i inntil ett år. 

Klageadgang 
Vedtak om annullering eller utestenging kan påklages i henhold til Lov om universitets- og høyskoleloven, § 4-7 (3) og § 5-1 (7). Særskilt klageorgan for universiteter og høyskoler i Norge er klageinstans. Ved slik klage skal som hovedregel vedtaket ikke iverksettes førklagebehandlingen er avsluttet. 

Du kan lese mer om hva forskrift for eksamener §20 sier om fusk her: https://uit.no/eksamensforskrift

 

Sist endret: 08.05.2023

Kildebruk, plagiering og fusk på eksamen / obligatoriske oppgaver


Som student plikter du å sette deg inn i reglene som gjelder for bruk av hjelpemiddel ved eksamen samt regler for kildebruk og sitering. Ved brudd på disse reglene kan du bli mistenkt for fusk eller forsøk på fusk. Fusk på eksamen og plagiering i skriftlige arbeider innebærer at man bryter med det man kaller akademisk redelighet. Akademisk redelighet dreier seg om å være tydelig i forhold til hvilke tanker og refleksjoner som er ens egne og hvilke som er hentet fra andres arbeider, slik at arbeidet kan etterprøves. 

Ved UiT reguleres fusk i § 20 Forskrift for eksamener ved UiT:

Som fusk eller forsøk på fusk ved eksamen eller prøve regnes blant annet:

  1. å ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen
  2. å presenteres andres arbeid som sitt eget
  3. å sitere kilder eller på annen måte benytte kilder i skriftlig arbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger
  4. å levere en eksamensbesvarelse som tidligere er levert som eksamensbesvarelse ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet eller andre institusjoner for høyere utdanning
  5. ureglementert samarbeid mellom eksamenskanidater eller grupper
  6. å handle i strid med eksamensreglementet eller på annen urettmessig måte som kan gi fordeler ved eksamen.

Fusk eller forsøk på fusk ved obligatorisk arbeidskrav der det inngår et element av vurdering fra universitetets side, følger samme bestemmelser som fusk ved eksamen.

Vi oppfordrer alle studenter til å delta på Kurs i informasjonskompetanse som arrangeres i starten av hvert høstsemester.

Ved skriftlige hjemmeoppgaver / mappeinnleveringer og eksamen
Krav om akademisk redelighet gjelder for alle skriftlige innleveringer, både hjemmeeksamen, mappeinnlevering og arbeidskrav. Når man benytter seg av andres tekster og ideer i egen oppgaveskriving, plikter man å henvise til den kilden man har brukt. Det gjelder figurer, kode, opplysninger, resonnementer og argumenter hentet fra litteratur, forelesningsnotater, veiledning, andre studenters besvarelser, egen tidligere leverte besvarelse eller nettsider. Kilden skal synliggjøres både i litteraturlisten og fortløpende i teksten med navn på forfatter, tittel og sidetall. 

Unngå plagiering
Hvis man siterer kortere eller lengre tekstblokker ordrett fra andres kilder, skal dette utheves slik at det synliggjøres at det er et sitat. Å unnlate å referere til kilder eller utheve sitater anses som plagiat, dvs fusk.

Merk at det ved UiT blir brukt ulike programmer (Urkund eller Ephorus) til å avdekke plagiering av innleverte besvarelser. Disse programmene kan sjekke besvarelsen opp mot internett, ulike tekstdatabaser og andre innleverte oppgaver. 

Samarbeid på individuell besvarelse
Vi oppfordrer til samarbeid mellom studenter. Det tillatt å diskutere oppgaven muntlig med andre; både studenter og andre personer. Men samarbeid mellom enkeltindivider på mappeoppgaver / hjemmeeksamen, på fagoppgaver osv som fører til tekstlikhet i besvarelser og kode eller som gir en eller flere kandidater urettmessige fordeler i eksamenssituasjonen, betraktes som fusk. 

Bruk av referanser 
Bruk gjerne ulike inspirasjonskilder, litteratur, kode, figurer, oppgaver og andre former for referanser så lenge de siteres og refereres på en korrekt måte, men det innleverte produkt skal i hovedsak være studentens. Studentens eget faglige bidrag er det som skal vurderes til eksamen, så en høy andel bruk av andre kilder svekker muligheten for kandidaten til å vise sin egen kompetanse og dermed oppnå en god karakter.

Markering av sitat og referanser 
De ulike fagområdene / disiplinene kan ha sine måter å markere sitat og referanser på (innrykk, sitattegn, henvisning til kilde – forfatter, tittel, årstall, sidetall, forlag). Dersom du er i tvil om hvordan du skal gjøre det, kan du spørre faglærer for det emnet du tar eksamen i. 


Ved skoleeksamen

På eksamensoppgaven står det oppført om det er lov å bruke hjelpemidler, og hvilke hjelpemidler som i så fall er tillatt. Det er ikke lov å bruke andre hjelpemidler enn dette (slik som fuskelapper, mobiltelefon, bøker, ulovlige notater i tillatt lovverk, kalkulatorer osv.). Det kan også regnes som fusk å ha tilgang til ulovlige hjelpemiddel selv om de ikke blir benyttet. 

All kommunikasjon mellom kandidater i eksamenslokalet er forbudt. Det er heller ikke tillatt å ta kontakt med andre kandidater eller andre personer under toalettbesøk / lufteturer.

NB! På skoleeksamener hvor det ikke er lov å bruke hjelpemidler så er det ikke nødvendig med full referanse. 

Ved mistanke om fusk
Studenter og sensorer, øvrige ansatte samt eksterne personer kan rapportere mistanke om fusk til studiekonsulenten på det aktuelle studiet eller til Studieseksjonen ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi som vil undersøke saken nærmere.

Dersom student(er) blir mistenkt for fusk, enten før, under eller etter eksamen, blir dette undersøkt nærmere. Hvis det besluttes å reise disiplinærsak overfor klagenemnda så vil studenten(e) bli konfrontert med mistanken og får anledning til å uttale seg i saken. Det må i enkelte tilfeller påregnes ekstra tid til sensurering dersom det oppstår mistanke om fusk. 

Kilder
https://uit.no/om/enhet/artikkel?p_document_id=222835&p_dimension_id=88108
https://www.uio.no/studier/admin/eksamen/fusk/ 

 

Sanksjoner
Fusk straffes med annullering av eksamen og/eller utestenging etter reglene i universitets- og høgskoleloven §§ 4-7 og 4-8. Vedtak om annullering eller utestenging treffes av Universitetets klagenemnd ved Universitetet i Tromsø. Den som straffes for fusk kan utestenges fra Universitetet i Tromsø og fratas retten til å gå opp til eksamen ved institusjoner under Lov om universiteter og høyskoler i inntil ett år. 

Klageadgang 
Vedtak om annullering eller utestenging kan påklages i henhold til Lov om universitets- og høyskoleloven, § 4-7 (3) og § 5-1 (7). Særskilt klageorgan for universiteter og høyskoler i Norge er klageinstans. Ved slik klage skal som hovedregel vedtaket ikke iverksettes førklagebehandlingen er avsluttet. 

Du kan lese mer om hva forskrift for eksamener §20 sier om fusk her: https://uit.no/eksamensforskrift

Sist endret: 08.05.2023

Source use, plagiarism and cheating on exam / mandatory assignments


As a student, you must familiarize yourself with the rules that apply to exam support materials and the use of sources and citation. If you violate the rules, you may be suspected of cheating or attempted cheating. Cheating on examinations and plagiarism in written work means breaking the academic integrity. Academic integrity is about being clear in relation to what thoughts and reflections are their own and what are obtained from other people's work so that the work can be verified. 

At UiT, cheating is regulated in section 20 in Regulations for examinations at UiT

Examples of actions which are counted as cheating or as an attempt to cheat are:

  1. to use unauthorised supports during the exam
  2. to present the work of other people as one's own work
  3. to cite sources or in other ways to use sources in one's written work without referencing those sources properly
  4. to submit an examination answer which has previously been submitted as an examination answer at the University of Tromsø or any other institution of higher education
  5. to engage in unauthorized communication with other students during the examination
  6. to act in conflict with the examination regulations or in any other unlawful way which may give one advantages at the exam.

Cheating and attempts to cheat during coursework requirements which involve some elements of assessment (by university staff) are regulated by the same rules as cheating at the exam.

We encourage all students to attend Kurs i informasjonskompetanse (courses in information competence), arranged at the start of each autumn semester.

For written portfolio assignments / homework examination, coursework and exam
Requirements for academic integrity apply to all written submissions, both home exam, portfolio submission and work requirements. When using other people's texts and ideas in their own assignment, you are required to refer to the source you have used. It concerns figures, codes, information, reasoning and arguments derived from literature, lecture notes, counseling, other student's answers, own previously delivered answers or web pages. The source should be visualized in the literature list and in the text with the name of the author, title and page number. 

Avoid plagiarism
If quotes or longer text blocks are quoted verbatim from other sources, this should be highlighted to make it clear that it is a quote. Failure to refer to sources or highlight quotes are considered plagiarism, ie cheating.

Note that UiT uses different software (Urkund or Ephorus) to uncover plagiarism of submitted responses. These programs can check the answer to the internet, different text databases and other submitted assignments. 

Collaboration on individual submission
We encourage collaboration between students. It is permitted to discuss the assignment orally with others; both students and other people. However, co-operation between individuals on portfolio assignments / homework examinations, assignments, etc., which leads to textual similarity in the submitted report and / or code, or which gives one or several candidates wrongful benefits in the exam situation, is considered cheating. 

Use of references 
Please use different sources of inspiration, literature, code, figures, assignments and other types of references as long as they are cited and referenced correctly. But the submitted product should be essentially done by the student. The student's own academic contribution is what is to be considered for the exam, so a high proportion of use of other sources weakens the ability of the candidate to show his / her own competence and thus achieve a good grade.

Highlightning of quote and references 
The different disciplines / disciplines can have their own ways of highlightning quotes and references (indentation, quotation marks, reference to source - author, title, year, page number, publisher). If you have any doubts about how to do that, ask the teacher for the course you are taking.

At school exam
The examination paper states whether it is permitted to use exam support materials, and which exam support materials are allowed. It is not allowed to use any support materials other than this (such as cheat sheet, mobile phones, books, illegal notes in permitted laws, calculators, etc.). It may also be considered cheating to have access to illegal support materials even if they are not used.

All communication between candidates in the exam room is prohibited. It is also not permitted to contact other candidates or other persons during toilet visits / air tours.

NB! For school exams where it is not permitted to use exam support materials, there is no need for full reference.

Suspected cheating
Students and sensors, other employees and external persons may report suspicions of cheating to the study advisor at the relevant study programme (department) or to the study section at the Faculty of Natural Sciences and Technology, which will investigate the matter further.

If student (s) are suspected of cheating, either before, during or after the exam, this will be investigated further. If it is decided to raise disciplinary proceedings to the University's Appeals Board, the student (s) will be confronted with the suspicion and will be given an opportunity to comment on the matter. In some cases extra time may be required for censorship if suspected cheating occurs.

Sources
https://uit.no/om/enhet/artikkel?p_document_id=222835&p_dimension_id=88108
https://www.uio.no/english/studies/examinations/cheating/index.html

 

Sanctions
Cheating is punished with cancellation of the exam and / or exclusion under the rules of the University and Colleges Act sections 4-7 and 4-8. Decisions regarding cancellation or exclusion are taken by the University's Appeals Board at the UiT. The person charged with cheating may be excluded from the UiT and deprived of the right to graduate at institutions under the Act on Universities and Colleges for up to one year.

Appeals
Decisions regarding cancellation or exclusion may be appealed in accordance with the Act on University and Higher Education Act, § 4-7 (3) and § 5-1 (7). The University's Appeals Board's decision may be appealed to a national appeals committee. In the case of such an appeal, the decision as a rule shall not be initiated before the complaint has been closed.

You can read more about what regulations for exams §20 say about cheating here: 
https://en.uit.no/exams/art?p_document_id=523936

Sist endret: 08.05.2023

Supplementary provisions for the degree philosophiae doctor (PhD) in science at the Faculty of Science and Technology, UiT – The Arctic University of Norway


Supplementary provisions for the degree philosophiae doctor (PhD) in science at the Faculty of Science and Technology, UiT – The Arctic University of Norway

Sist endret: 08.02.2024

Proficiency in English - PhD level studies


Proficiency in English - PhD level studies (phd)

Sist endret: 08.05.2023

Mandat for Forskerutdanningsutvalget ved NT-fak - godkjent av Fakultetsstyret 13.06.19


Mandat for Forskerutdanningsutvalget ved NT

Sist endret: 08.05.2023

Her har vi samlet aktuelt regelverk for studenter ved Helsefak. Vi gjør oppmerksom på at det kan finnes utfyllende bestemmelser ved de enkelte studieprogram.



Skikkethetsvurdering av studenter


Skikkethetsvurdering ved UiT

 
 
 

 

Sist endret: 30.10.2023

Regler og bestemmelser for studenter ved Helsefak


Sist endret: 03.03.2021

Studiespesifikke bestemmelser


Sist endret: 03.03.2021

Rutiner for helseforskning: 
uit.no/forskningsrutiner/helsefak


Ph.d.-forskrift:

Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet (UiT) (Lovdata)

Utfyllende bestemmelser for graden philosophiae doctor (ph.d.) i helsevitenskap ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT – Norges arktiske universitet - gjeldende fra 14. juni 2023.

Tidligere ph.d.-forskrifter

Forskrift om graden ph.d. ved UiT - Norges arktiske universitet, med utfyllende bestemmelser for Helsefak for kandidater som er tatt opp etter 13.12.2017 (pdf-fil)

Etiske retningslinjer ved helseforskning på den samiske befolkningen


SSHF har bidratt til utviklingen av etiske retningslinjer ved helseforskning på den samiske befolkningen. Arbeidet har vært gjennomført i tre deler som har resultert i tre rapporter.

Per i dag mangler etiske retningslinjer for helseforskning på den samiske befolkningen i Norge. I 2015 igangsatte derfor Sametinget og Senter for samisk helseforskning et arbeid med mål å utvikle slike retningslinjer. Prosjektet «Etiske retningslinjer ved helseforskning på den samiske befolkningen» ble finansiert av Sametinget og har bestått av tre deler:

  • Del 1 var en kartlegging av kvantitativ helseforskning relatert til den samiske befolkningen i Norge gjennom de siste 30 år. Arbeidet ble ferdigstilt i 2015. Rapport del 1:

NO:

Bruk av samisk etnisitet i forskningsdatabaser og helseregistre

  • Del 2 av prosjektet gir en generell oversikt over sentrale retningslinjer for helseforskning på urfolk i sammenlignbare land. Arbeidet ble ferdigstilt i 2016. Rapport del 2:

NO

Etiske retningslinjer for helseforskning på urfolk

SA

Etihkalaš njuolggadusat álgoálbmotdearvvašvuođadutkama várás

EN

Ethical guidelines for indigenous health research

  • Del 3 besto av å utarbeide forslag til retningslinjer. I 2016 nedsatte Sametinget et arbeidsutvalg for å utarbeide forslag til etiske retningslinjer for samisk helseforskning og forskning på samisk humant biologisk materiale. Utvalget besto av representanter fra Sametinget, REK Nord, jurist fra UiO og helseforskere fra SSHF og IKM ved UiT Norges arktiske universitet og fra Umeå universitet. Forslaget ble overlevert Sametingsrådet  4. desember 2017 og var våren 2018 ute på høring. Forslaget vil bli behandlet i Sametinget i løpet av høsten 2018.  Rapport del 3:

NO

Forslag til etiske retningslinjer for samisk helseforskning og forskning på samisk humant biologisk materiale

SA

Evttohus etihkalaš njuolggadussan sámi dearvvašvuođadutkama ja sámi humána biologalaš ávdnasiid dutkama várás

EN

Proposal for Ethical Guidelines for Sámi Health Research and Research on Sámi Human Biological Material

 

Etiske retningslinjer for samisk helseforskning og kollektivt samtykke

Sist endret: 02.06.2021


Fagbeskrivelser med pensum


Studenter fra og med kull 2020 følger ny studieplan der utvalgte fag på 2.-, 3.- og 4. avdeling er skilt ut til egen prøving. Dette innebærer endringer i fagbeskrivelsene for disse tre avdelingene. Studenter som tilhører tidligere kull skal følge fagbeskrivelsene tilhørende gammel ordning. 

Sist endret: 09.06.2021

Programme description for Master of Laws (LL.M) in Law of the Sea


Programme description for Master of Laws (LL.M) in Law of the Sea

Sist endret: 31.08.2022

Reglementer


Sist endret: 07.11.2022

Retningslinjer og instrukser


Sist endret: 07.11.2022

Regulations


Sist endret: 07.11.2022

Guidelines and instructions


Sist endret: 07.11.2022

Utfyllende bestemmelser til Forskrift om gradene philosophiae doctor (ph.d.) og philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT)ved Det juridiske fakultet 


Sist endret: 16.08.2023

Mentorordning - Mentoring program


Mentoring program - Faculty of Law UiT

Approved by the Research Committee of the Faculty of Law at the University of Tromsø in case FU 19/22. Last amended by the Research Committee in the case FU 22/23.  

1. Purpose 

The purpose of the mentoring program is to support self-development and provide safety for the PhD candidates throughout their PhD period. The mentors’ primary role is to offer practical and social support and advice, and to introduce the PhD students to a larger network at the faculty. The mentor program includes both individual and collective mentoring. Purely academic issues, and issues related to the research questions of the PhD projects, are not the responsibility of the mentors but the responsibility of the PhD candidates’ supervisors. The mentor program is a supplement to, and not a replacement for, supervision. 

2. Individual mentoring 
2.1 Appointing and assigning mentors 

Every PhD candidate employed at the faculty shall be offered an individual mentor during their first year of employment. The vice dean for research is responsible for appointing mentors and assigning them to the PhD candidates. Upon request from a PhD candidate, the vice dean for research may decide to extend the mentoring period. Each PhD candidate may decide not to make use of the mentoring program.  

The mentor should be a PhD candidate employed at the faculty, and who has completed the first year of their PhD period when the mentoring starts. If possible, the mentors should be members of the same research group as the PhD candidates that they are mentoring. Each mentor can mentor more than one PhD candidate. If it is not possible to find mentors who fulfill these criteria, the vice dean for research may appoint any other persons employed at the faculty as mentors. Upon request from either a PhD candidate or a mentor, the vice dean for research can assign a new mentor to the PhD candidate in question.  

Each mentor is awarded 20 hours yearly in the hourly accounts (timeregnskapet). For incomplete years of mentoring, the hours awarded are reduced proportionally. Each mentor is expected to participate in both individual and collective mentoring, and the awarded hours include both. 

The mentor has a duty of confidentiality and is subject to the ethical guidelines for supervisors at UiT and the faculty.  

2.2 Mentor assignments 

The mentors’ general assignment is to provide practical and social support to their PhD candidate. The nature of the support is defined by the mentor and the PhD candidate collectively. As a minimum, the mentors should: 

  • Provide inputs on how to approach supervisors. 
  • Give advice on how to ensure continuous progress of a research project. 
  • Give advice on how to stay motivated at times when the project seems hopeless. 
  • Check in with the PhD candidates regularly, to see how it is going. 

During the first weeks of new PhD candidates’ employment period, the mentors’ main assignment is to give the PhD candidates practical and social information so that they can get settled in their new position as quickly as possible. To achieve this, the mentors should: 

  • Show the PhD candidates around and introduce them to their new colleagues. 
  • Go over practical issues (printing rooms, meeting rooms, group lunches, etc.). 
  • Eat lunch with the PhD candidates, or make sure that other work colleagues do. 
  • Provide inputs on how to fulfill the teaching requirements. 
  • Provide an overview of the courses in the instruction component, and explain the purpose of each course, and when they should be completed. 

The PhD candidates should be aware that the advice of the mentors are based on their own experiences, and that the same solutions are not always suitable for all. The mentors should point this out to the PhD candidates at an early stage. 

3. Collective mentoring 
3.1 Regular meetings 

In addition to individual mentoring, the faculty’s mentoring program includes collective mentoring in the form of regular meetings addressing specific issues and challenges related to working with a PhD project at the faculty of law. These meetings should be held each semester. 

The meetings are arranged by the vice dean for research together with the mentors. Topics for each meeting are to be decided in collaboration with the PhD candidates. 

3.2 Mentoring seminar 

Every fall, the PhD candidates and mentors are invited by the vice dean for research to a mentoring seminar over two days. The purpose of the seminar is to gather the participants of the mentoring program to increase the PhD candidates’ motivation, strengthen the social bonds between all participants, and to discuss common issues and challenges.  

Sist endret: 29.08.2023

Studieplan for graden philosophiae doctor (ph.d.) i Rettsvitenskap- Programme description PhD in Law


Studieplan for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet,UiT 
180 studiepoeng/Tromsø  

Studieplanen er godkjent av styret ved Det juridiske fakultet den 30.1.2012. Sist endret av fakultetsstyret 9.6.2023 i sak FS 42/23.  

Navn på studieprogram 

Bokmål: Ph.d.-program i rettsvitenskap 

Nynorsk: Ph.d.-program i rettsvitskap 

Engelsk: PhD programme in Law 

Oppnådd grad  
Philosophiae doctor i rettsvitenskap 

Målgruppe 
Målgruppen er personer som innenfor rettsvitenskap ønsker å kvalifisere seg for forskningsvirksomhet på høyt vitenskapelig nivå og for annet arbeid i samfunnet der det blir stilt høye krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenking, i samsvar med god vitenskapelig skikk og forskningsetiske standarder. 

Opptakskrav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper 
Graden cand. jur. eller 5-årig mastergrad i rettsvitenskap med gode karakterer. Fakultetet kan etter en særskilt vurdering godkjenne annen likeverdig utdanning som grunnlag for opptak. Søkeren må i tillegg dokumentere tilstrekkelig potensial for forskning. 

Læringsutbytte-beskrivelse 
Ph.d.-programmet skal gjennom opplæringsdelen og avhandlingen gjøre kandidatene i stand til å utføre forskning innen rettsvitenskap på høyt nivå i samsvar med anerkjente vitenskapelige og etiske prinsipper. I løpet av studiet vil ph.d.-studenten oppnå følgende læringsutbytte: 

Kunnskap 

Etter fullført ph.d.- grad i rettsvitenskap er kandidaten:  

  • i kunnskapsfronten innenfor sitt område av rettsvitenskapen og behersker fagets vitenskapsteori og metoder, samt har kjennskap til tverrfaglige metoder  
  • i stand til å vurdere hensiktsmessigheten og bruken av ulike metoder i forskning og utviklingsprosjekter, og evner å plassere egen forskning innenfor en større faglig og forskningsmessig sammenheng 
  • i stand til å bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsformer innen rettsvitenskapen  

  Ferdigheter 

Etter fullført ph.d.- grad i rettsvitenskap kan kandidaten: 

  • formulere problemstillinger for, planlegge og gjennomføre forskning og faglig utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå 
  • gjennomføre komplekse faglige forskningsprosjekt innenfor rettsvitenskapens forskningsfront 
  • utfordre etablert kunnskap og praksis innenfor rettsvitenskapen  
  • delta i faglige diskusjoner og gi konstruktiv tilbakemelding på vitenskapelig arbeid  

  Generell kompetanse 

Etter fullført ph.d.- grad i rettsvitenskap kan kandidaten: 

  • identifisere og reflektere over relevante etiske problemer i egen og andres forskning, og utøve egen forskning med høy faglig integritet 
  • bidra selvstendig i komplekse, tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter 
  • formidle forsknings- og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler  
  • delta i rettsvitenskapelige debatter i internasjonale fora, og bidra med faglige innspill i den norske samfunnsdebatten 

 

Faglig innhold og beskrivelse av studiet 

Ph.d.-graden i rettsvitenskap tildeles på grunnlag av:  

  1. Godkjent opplæringsdel
  2. Godkjent vitenskapelig avhandling
  3. Godkjent prøveforelesning over oppgitt emne
  4. Godkjent offentlig forsvar av avhandlingen (disputas)

Opplæringsdelens oppbygging  

Opplæringsdelen består av en obligatorisk del (20 studiepoeng) og en del med valgbart innhold (10 studiepoeng). Det valgbare innholdet kan tilpasses den enkelte doktorgradskandidat. Formålet med opplæringsdelen er å videreutvikle det vitenskapelige grunnlaget som doktorgradskandidaten har fått gjennom mastergraden i rettsvitenskap og gi et godt faglig grunnlag for avhandlingsarbeidet til den enkelte doktorgradskandidat. 

Opplæringsdelen er obligatorisk for alle doktorgradskandidater som er tatt opp til ph.d.-programmet og skal gjennomføres i tråd med kandidatens godkjente fremdriftsplan for forskerutdanningen, normalt i løpet av de to første årene. 

Avhandlingen utgjør den største delen av ph.d.-programmet og er et selvstendig arbeid som må foreligge for å bli vurdert for graden ph.d. Avhandlingen skal omhandle et rettsvitenskapelig emne og skal ellers bygge på kunnskap tilegnet gjennom øvrige studieemner i doktorgradsprogrammet. Videre må avhandlingen frembringe ny rettsvitenskapelig kunnskap, og være på et slikt faglig nivå at det kan publiseres som en del av den rettsvitenskapelige litteraturen. 

Emnebeskrivelser for de enkelte emnene er tilgjengelige i UiTs studiekatalog på nett https://uit.no/utdanning

For utfyllende beskrivelse av nivåkravet, se «Nivået for juridiske doktorgrader ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø»  

 

Tabell: oppbygging av studieprogram 

Emne / Studiepoeng 

JUR-8001: Rettsvitenskapens svenneprøve, rolle og etikk (undervisning på norsk) eller JUR-8008: Examination of the Role and Ethics of the Law. Introduction to the Scandinavian model. (undervisning på engelsk) / 2 

JUR-8002: Rettsvitenskapens vitenskapsteori / 4 

JUR-8003: Rettsvitenskapelige metoder / 6 

JUR-8004: Rettsvitenskapelig avhandlingsskriving og formidling / 3 

JUR-8005: Rettsvitenskapens internasjonale perspektiver / 3 

GEN-8001: Take Control of your PhD Journey / 2 

JUR-8010: Artikkelskriving / 5 

JUR-8011: Internasjonale og fagspesifikke kurs/seminarer/aktiviteter / 5 

 

Det anbefales at emnene gjennomføres fortløpende etter opptak til programmet og at de første emnene tas i den rekkefølge som er angitt i tabellen ovenfor. Det anbefales at GEN-8001 tas i første semester. 

Midtveisevalueringen, som er en del av JUR-8004, gjennomføres midt i studieløpet. 

Utenlandsopphold anbefales gjennomført i andre eller tredje studieår. 

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer 

Fakultetet og doktorgradskandidatene samarbeider om å skape et godt faglig og sosialt læringsmiljø. Kandidatene skal tilegne seg kunnskap gjennom egen aktivitet og det stilles store krav til aktiv deltakelse, både muntlig og skriftlig. Undervisningsformene i opplæringsdelen er varierte og omfatter: leseseminarer, skrivekurs, prosjektpresentasjon, midtveisevaluering, veiledning og artikkelskriving. I tillegg deltakelse på valgfrie fagspesifikke seminarer/konferanser/aktiviteter, obligatoriske nasjonale seminarer (DNDS) og utenlandstur med forberedende leseseminar.   

Leseseminar 

Det meste av undervisningen foregår i grupper og som leseseminar. Leseseminarene gjennomføres ved at hver deltaker/doktorgradskandidat i forkant arbeider særskilt med én eller flere artikler fra pensum, som de får ansvar for å presentere i gruppen. Seminaret danner grunnlaget for debatt om emnets tema eller nærliggende temaer, og øker dermed deltakernes faglige breddekunnskap innenfor rettsvitenskapen. Leseseminarene er også ment å gi trening i evne til kritisk vitenskapelig analyse og refleksjon.  

Skrivekurs 

På skrivekurset leverer deltakerne på forhånd inn egne tekster som diskuteres på kurset. Teksten kan være utdrag av doktorgradsavhandlingen eller utkast til en artikkel. Tekstene fordeles mellom deltakerne slik at alle har ansvar for å innlede om og gi tilbakemelding til noen av de andre deltakernes tekster. Skrivekursene arrangeres både på norsk og engelsk.  

Målsetningen med skrivekurset er å gi kunnskap om de formelle kravene til juridiske tekster, og et tilbud om å få innspill fra andre enn veileder på hvordan egen tekst fungerer språklig, strukturelt og metodisk. Skrivekurset skal også gi trening i faglig formidling og pedagogikk gjennom rollene som innleder/co-innleder og forfatter. Kurset er også viktig for å fremme et godt læringsmiljø blant doktorgradskandidatene.  

Individuell veiledning i arbeidet med ph.d.-avhandlingen 

Den viktigste undervisningen i avhandlingsemnet JUR-8900 består av individuell veiledning av arbeidet med avhandlingen. Samlet veiledningstid utgjør 280 timer, som fordeles utover studietiden. Det skal være oppnevnt minst to veiledere og hovedveilederen skal normalt være ansatt ved fakultetet.  

I tillegg er det lagt opp til at doktorgradskandidatene tar opp problemstillinger fra avhandlingsarbeidet i undervisningen av de ulike emnene i opplæringsdelen. Formålet med dette er å knytte den teoretiske opplæringen nært opp til avhandlingsarbeidet.  

Videre skal doktorgradskandidatene gjennomføre en prosjektpresentasjon og presentere arbeidet med avhandlingen på et tidlig tidspunkt i doktorgradsperioden. Det er også et krav om en obligatorisk midtveisevaluering etter om lag to år. Prosjektpresentasjon og midtveisevaluering er krav som følger av emnet JUR-8004 

Det er fastsatt egne retningslinjer for de ulike undervisningsformene: 

Retningslinjer for leseseminar, skrivekurs, prosjektpresentasjon og midtveisevaluering 

Eksamen og vurdering 

Emnet GEN-8001 vurderes med en skriftlig eksamen med vurderingsuttrykket «bestått»/«ikke bestått». For å bestå de øvrige emnene i opplæringsdelen kreves aktiv forberedelse og deltakelse i skrivekurs, leseseminarer og andre læringsaktiviteter slik dette fremgår i emnebeskrivelsene. 

I tillegg til å bestå alle emnene i opplæringsdelen, skal doktorgradskandidatene levere inn og få godkjent et notat hvor de reflekterer over læringsutbyttet fra de gjennomførte emnene og deres betydning for avhandlingsarbeidet. 

Relevans 

Ph.d.-programmet skal kvalifisere for forskningsarbeid og annet arbeid der det stilles høye krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning. Kompetansen til å formulere problemstillinger for, planlegge og gjennomføre et forskningsprosjekt er relevant for juriststillinger innen domstolene, forvaltningen, næringslivet, advokatprofesjonen, politi og påtalemyndighet. En som har oppnådd graden ph.d. i rettsvitenskap er spesialisert innenfor sitt emne og er også kvalifisert for en rekke andre yrker og arbeidsoppgaver både i privat og offentlig sektor, nasjonalt og internasjonalt. 

Arbeidsomfang 

Doktorgradsutdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet av internasjonal standard og for annet arbeid i samfunnet der det blir stilt høye krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenking, i samsvar med god vitenskapelig skikk og forskningsetiske standarder. Doktorgradsutdanningen er normert til 3 års fulltidsstudier (180 studiepoeng). Utdanningen omfatter et selvstendig forskningsarbeid tilsvarende 150 studiepoeng og en godkjent opplæringsdel på 30 studiepoeng. For å oppnå læringsutbyttene må doktorgradskandidatene forvente et arbeidsomfang på 1500-1800 arbeidstimer per år, i samsvar med ECTS (25 – 30 arbeidstimer per studiepoeng). 

Doktoravhandlingen 

Doktoravhandlingen er normert til 150 studiepoeng. Den skal innleveres på norsk/nordisk eller engelsk. Innlevering på annet språk kan ikke skje uten forhåndsgodkjenning. Avhandlingen kan leveres som en monografi med et anbefalt sidetall på 250-400 sider (se «Nivået for juridiske doktorgrader ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø») eller en samling av mindre arbeid – en artikkelsamling. Artikkelbaserte avhandlinger skal, i likhet med monografier, være et individuelt arbeid, i henhold til ph.d.-forskriften. Avhandlingen skal inneholde et sammendrag både på norsk og på engelsk. 

Vurderingsformen for doktoravhandlingen er en skriftlig innstilling fra bedømmelseskomiteen. Det skal gå fram av innstillingen om doktoravhandlingen er verdig til forsvar for doktorgraden eller om den må underkjennes. Komiteen kan anbefale at fakultetet gir mulighet til en mindre omarbeiding før endelig innstilling blir vedtatt, jf. ph.d.-forskriften. 

Undervisnings- og eksamensspråk  

Undervisningsspråket er i hovedsak norsk, men engelsk i enkelte emner. Dette fremgår av den aktuelle emnebeskrivelsen. Emner som har norsk som undervisningsspråk, kan bli gjennomført på engelsk dersom sammensetningen av og hensynet til studentgruppa tilsier det. 

Internasjonalisering 

Fakultetet har som målsetning å tilby et internasjonalt orientert ph.d.- program. Fakultet oppfordrer og legger til rette for at stipendiatene gjennomfører et utenlandsopphold i stipendiatperioden. For å kunne søke på midler til utenlandsopphold, må stipendiatene være i sitt andre eller tredje studieår ved utreise. Utenlandsoppholdet må være av minimum 3 måneders sammenhengende varighet, skal ha et klart formål og være relevant for avhandlingen / læringsutbyttet for studieprogrammet.  

 

Fakultet har også andre ordninger for internasjonalisering: 

 - Doktorgradskandidatene står fritt til å velge å skrive avhandlingen på engelsk og vil ha mulighet til å få en internasjonal/engelspråklig veileder og slik bygge internasjonalt nettverk.  

 - Som en del av opplæringsdelen inngår en ukes studietur til utlandet med besøk på internasjonale institusjoner. 

 - I opplæringsdelens valgbare del kan doktorgradskandidatene velge å delta på relevante konferanser, kurs eller seminarer med internasjonal karakter.   

 - Alle emnene som inngår i opplæringsdelen, har deler av pensumet på engelsk og undervisningen kan være på engelsk.  

Studentutveksling 

I emnet JUR-8011 Internasjonale og fagspesifikke kurs/seminarer/aktiviteter vil doktorgradskandidatene kunne delta på valgbare fagspesifikke seminarer (i regi av fakultetet eller andre vitenskapelige institusjoner), nordiske eller internasjonale konferanser, seminar eller workshop (med internasjonal deltakelse og forelesere, gjerne i utlandet).   

Administrativt ansvarlig og faglig ansvarlig 

Det juridiske fakultet er administrativt ansvarlig for ph.d.-programmet i rettsvitenskap.  

Styret ved Det juridiske fakultet har det overordnede ansvaret for ph.d.-programmet i rettsvitenskap. Forskningsutvalget ved fakultetet er programstyre og har ansvaret for den daglige driften. 

Kvalitetssikring 

Fakultetets kvalitetsarbeid skal sikre god kvalitet i ph.d.-studiet og bidra til dialog og samarbeid mellom fakultetet og doktorgradskandidatene. 

Doktorgradskandidaten og veiledere avgir hvert år en skriftlig rapport om fremdriften i prosjektet til fakultetet. Slik rapportering skal skje på eget skjema som er utarbeidet av forskningsutvalget. Med utgangspunkt i framdriftsrapporten har stipendiaten en årlig medarbeidersamtale med prodekan for forskning. Dette skal legge til rette for åpenhet, god kommunikasjon og oppfølgning av den årlige framdriftsrapporteringen.  

Prodekan for forskning inviterer doktorgradskandidatene til dialogmøte hvert semester. På møtet orienteres det om relevante saker og kandidatene har anledning til å stille spørsmål og gi innspill til ph.d.-studiet.  

Alle emner, kurs og seminarer som arrangeres som en del av ph.d.-studiet blir evaluert. Evalueringen foretas både av kandidatene og underviserne. Rapport om evaluering av undervisning gjennomgås i møte i forskningsutvalget hvert semester.  

Eksterne doktorgradskandidater 

Eksterne doktorgradskandidater får invitasjon til å delta på det semestervise dialogmøte med prodekan for forskning. De samme krav til obligatorisk deltakelse på emnene for å få godkjent opplæringsdelen, gjelder for de eksterne doktorgradskandidatene. Kravene om deltakelse på andre sine prosjektpresentasjoner og deltakelse på felles studietur til utlandet, bidrar til at de eksterne kandidatene ivaretas og blir en aktiv del av studentmiljøet. Framdriftsrapportene fra eksterne doktorgradskandidater og deres veiledere blir lest og vurdert av prodekan for forskning på lik linje med de øvrige doktorgradskandidatene.  

 

Andre bestemmelser 

En komplett oversikt over alle reglementer og retningslinjer for ph.d.-programmet i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet, UiT Norges arktiske universitet, finnes her.  

 

Programme description PhD programme in Law (Will be updated)

Sist endret: 29.08.2023

Retningslinjer for prosjektpresentasjon - Project Presentation Guidelines


Retningslinjer for prosjektpresentasjon  

Ph.d.-studiet i rettsvitenskap, Det juridiske fakultet, UiT Norges arktiske universitet  
Vedtatt av forskningsutvalget, sist endret i sak FU 22/23.  

Alle doktorgradskandidater ved Det juridiske fakultet skal ha en prosjektpresentasjon innen 6 måneder etter oppstart.  

Prosjektpresentasjoner inngår som arbeidskrav til opplæringsdelens emne JUR-8004.  

Prosjektpresentasjonen har et samlet omfang på to timer. Kandidatens innledende presentasjon skal ha en varighet på omtrent 30 minutter, mens resten av tiden settes av til spørsmål og tilbakemeldinger fra tilskuerne. Presentasjonen og den etterfølgende diskusjonen ledes av prodekan for forskning, eller den han/hun gir fullmakt. Alle faglig ansatte inviteres til presentasjonen, i tillegg til de doktorgradskandidaten ønsker å invitere i tillegg.  

Grunnlaget for prosjektpresentasjonen er prosjektbeskrivelsen som følger søknad om opptak til studiet. I presentasjonen forventes det ikke at kandidaten skal vise noen ferdige funn eller konklusjoner, men at det overordnede temaet presenteres, samt underproblemstillinger, metode og struktur. Det er opp til kandidaten hva det skal fokuseres mest på i presentasjonen, men fokuset bør i størst mulig grad rettes mot det kandidaten ønsker tilbakemelding på.  

Prosjektpresentasjonen er i første rekke ment å hjelpe doktorgradskandidaten i oppstartsfasen av prosjektet, slik at han/hun har relativt stor frihet innenfor disse rammene til å legge opp selve presentasjonen. Doktorgradskandidaten oppfordres til å bruke powerpoint eller andre visuelle hjelpemidler, men dette er ikke noe krav.  

For at presentasjonen skal bli så vellykket som mulig må det skriftlige materialet, som bør være på 8–12 sider, være klart til utsendelse minst to uker før presentasjonen. 

Project Presentation Guidelines (will be updated)

Sist endret: 29.08.2023

Retningslinjer for midtveisevaluering - Guidelines for midway evaluation


Retningslinjer for midtveisevaluering  

Ph.d.-studiet i rettsvitenskap, Det juridiske fakultet, UiT Norges arktiske universitet  
Vedtatt av Forskningsutvalget 1. oktober 2008. Endret 22.09.2019. Sist endret i sak FU 22/23. 

Midtveisevaluering er et obligatorisk element i opplæringsdelen av ph.d.-program i rettsvitenskap, og inngår som del av emnet JUR-8004 Rettsvitenskapelig avhandlingsskriving og formidling. Midtveisevalueringen skal være gjennomført innen ca. 2 år etter oppstart på programmet. En måned før evalueringen skal doktorgradskandidaten sende inn det skriftlige grunnlagsmaterialet.  

Formål  

Formålet med midtveisevaluering er at doktorgradskandidatene skal gjøre opp status og progresjon for prosjektet og få en mer omfattende og systematisk respons på sitt avhandlingsarbeid. Midtveis i studiet forventes det at en del arbeid i prosjektet er gjort og at prosjektet har kommet inn på sitt spor, samtidig som kandidaten har tilstrekkelig tid igjen til å forholde seg til kommentarer og kritikk på en fornuftig måte. Formålet er også å stimulere kandidatene til å komme i gang med avhandlingsskrivingen og arbeide systematisk på et så tidlig tidspunkt som mulig. Videre skal midtveisevalueringen bidra til at doktorgradskandidatene får trening i å legge fram materialet for et bredere publikum og bidra til faglige diskusjoner innad i fakultetets forskningsmiljø. Kandidaten kan dermed bruke vurderingen som en inspirasjon til det videre avhandlingsarbeidet.  

 

Innhold  

Krav til innhold i midtveisevalueringen:  

- orientere om progresjon i forhold til oppgitt plan  

- informere om utvikling i forhold til opprinnelig prosjektbeskrivelse  

- presentere prosjektets hovedproblemstilling, metodikk og foreløpige funn, samt plassere prosjektet i en rettsvitenskapelig og samfunnsmessig kontekst.  

- presentere prosjektets hovedpunkter (i form av en foreløpig innholdsfortegnelse og en orientering om hvor langt man er kommet i arbeidet)  

- levere for kommentar et stykke sammenhengende tekst som utgjør, eller er tenkt å utgjøre, en del av det samlede prosjekt, oppad begrenset til 20 000 ord (uten fotnoter), i tillegg til innholdsfortegnelsen.  

 

Gjennomføring  

For å vurdere doktorgradskandidatens arbeid, settes det ned et panel som består av prodekan for forskning eller stedfortreder, veiledere og en ekstern leser. Det er prodekan for forskning som avgjør hvem som skal kontaktes angående rollen som ekstern leser. Forslaget fremmes av doktorgradskandidaten, i samråd med veiledere. Kommentatoren skal være ekstern, og hentes fra andre norske eller nordiske institusjoner, såfremt ikke gode grunner taler for noe annet. Ved vurderingen av om ekstern leser likevel bør hentes fra land utenfor Norden, må faglige og økonomiske hensyn tas i betraktning. Denne vurderingen gjøres av prodekan for forskning. Seminaret skal ledes av en ordstyrer fra fakultetet. Dette kan være prodekan for forskning eller en annen vitenskapelig ansatt med førstestillingskompetanse. Vitenskapelig ansatte ved fakultetet, andre doktorgradskandidater og evt. relevante fagpersoner skal inviteres til seminaret.  

Midtveisevalueringen er tredelt:  

  1. Første del av midtveisevalueringen, presentasjonen av prosjektet, skal være åpen for alle vitenskapelig ansatte ved fakultetet. Selve presentasjonen bør ta omtrent 30 minutter. I etterkant av denne kan de frammøtte komme med spørsmål og kommentarer. 
  2. I andre del av midtveisevalueringen gis ordet til ekstern leser som gjennomgår avhandlingsarbeidet slik det er kommet til uttrykk i det innsendte materialet og doktorgradskandidatens presentasjon. Varigheten på denne delen er omtrent 30 minutter. 
  3. I tredje del av midtveisevalueringen åpnes det opp for påfølgende diskusjon om avhandlingsarbeidet mellom ekstern leser og doktorgradskandidaten. Panelet kommer med anbefalinger for videre framdrift, og for gjennomføring av kandidatens ph.d.-prosjekt innenfor den normerte tidsrammen. 

Midtveisevalueringen har en tidsramme på omtrent 3 timer.  

 

Evaluering  

Etter midtveisevalueringen skal panelet skrive en rapport om prosjektets sterke og svake sider, samt progresjon, i et eget skjema. Dette arbeidet koordineres av ekstern leser, som har ansvaret for å sende ferdig rapport til fakultetets administrasjon. Vurderingen legges fram for forskningsutvalget med kopi til doktorgradskandidaten. 



Guidelines for midway evaluation (will be updated)

Sist endret: 29.08.2023

Retningslinjer for leseseminar og skrivekurs - Guidelines for reading seminars and writing courses


Retninslinjer for leseseminar

Ph.d.-studiet i rettsvitenskap, Det juridiske fakultet, UiT Norges arktiske universitet  

Vedtatt av forskningsutvalget, sist endret i sak FU 22/23.  

Det meste av undervisningen på emnene i opplæringsdelen foregår som leseseminar. Leseseminarene forutsetter at alle deltakerne har lest alle tekstene i emnets pensum. Leseseminarene gjennomføres ved at hver deltaker i forkant arbeider særskilt med én eller flere artikler fra pensum, som de får ansvar for å presentere i gruppen. Seminaret danner grunnlaget for debatt om emnets tema eller nærliggende temaer, og øker dermed deltakernes faglige breddekunnskap innenfor rettsvitenskapen. Leseseminarene er også ment å gi trening i evne til kritisk vitenskapelig analyse og refleksjon, samt i faglig formidling.  

Gjennomføring  

Leseseminaret må ha et program som krever aktiv deltakelse fra doktorgradskandidatene. Dersom underviser ønsker å avvike fra foreslått fremgangsmåte som beskrevet nedenfor, må dette kommuniseres til deltakerne i god tid før seminaret. Skal det være skriftlige innleveringer, må informasjon om dette, samt frister for innlevering, være tilgjengelig for deltakerne senest en måned før fristen eller en måned før seminaret starter (det som måtte komme først). Program for leseseminar må sendes ut til deltakerne i god tid i forveien.  

Leseseminaret kan gjennomføres slik beskrevet her:  

Diskusjonene struktureres og innledes med presentasjoner av de enkelte deltakernes analyser av lesematerialet. Innledende analyser følges av en diskusjon mellom alle deltakerne.  

Presentasjoner av innledende analyser av lesematerialet, skjer enten i rollen som innleder eller som co-innleder. Et vellykket opplegg forutsetter at innleder og co-innleder har samarbeidet om forberedelsene.  

Innlederen har inntil 20 minutter til disposisjon. Innlederen skal først gi et kort sammendrag av teksten på maks. 3 minutter. Hoveddelen av innledningen vies til en kritisk analyse av teksten.  

Det oppfordres til å forsøke å si noe om følgende punkter:  

- en presentasjon av forfatteren og særlig dennes faglige ståsted  

- plassering av teksten i den generelle rettsvitenskapelige diskursen og tradisjonen, herunder om mulig en redegjørelse for annen relevant litteratur 

- en kritisk analyse av forfatterens rettsvitenskapelige argumentasjon og retorikk  

- refleksjoner over betydningen av lesematerialets tema for innlederen/ co-innlederens eget forskningsprosjekt (der dette er mulig)  

Co-innlederen har inntil 10 minutter til disposisjon. Co-innlederen skal fortrinnsvis velge en alternativ innfallsvinkel til analysen av lesematerialet, men gjerne si noe om de samme punkter som nevnt under innlederens oppgaver. Valg av en annen vinkling forutsetter at innlederne snakker sammen og blir enige om valg av innfallsvinkler. Leseseminarene gir dermed også trening i faglig samarbeid. 

Guidelines for reading seminars (will be updated)

Retningslinjer for skrivekurs  

Ph.d.-studiet i rettsvitenskap, Det juridiske fakultet, UiT Norges arktiske universitet  

Vedtatt av forskningsutvalget, sist endret i sak FU 22/23.  

Forberedelser  

Skrivekurs arrangeres hvert semester. I forkant av skrivekurs skal deltakerne levere inn egne tekster, som skal diskuteres på kurset. Den enkelte tekst skal være på maksimalt 20 sider med linjeavstand 1,5, og må ha sidetall, slik at det blir enklere å kommentere.  

Teksten kan være utdrag av doktorgradsavhandlingen, eller utkast til en artikkel. I tillegg bør det legges ved en forklaring av hvilken type tekst deltakeren har levert. Dersom den er en del av avhandlingen, er det en fordel at det samtidig legges ved en innholdsfortegnelse, slik at leserne vet litt om hva som behandles i kapitlene før og etter det aktuelle utdraget. Forfatteren av den enkelte tekst kan også si noe om hvilket stadium i tekstutviklingen man er på, og om det er særlige forhold man ønsker innspill på.  

En meningsfull gjennomføring av skrivekurset forutsetter at deltakerne har lest alle tekstene, som bør deles ut senest 1 uke før kurset. Det forutsetter også at innleder og co-innleder har forberedt seg godt til sine innlederoppgaver, og at de til dels har samarbeidet om disse forberedelsene, slik at ikke co-innlederen repeterer det innlederen allerede har sagt.  

Skrivekurset er blant annet ment å gi kunnskap om de formelle kravene til juridiske tekster, ved at deltakerne får konkrete tilbakemeldinger på for eksempel henvisningsmåte i egen og andres tekster. Videre er skrivekurset et tilbud om å få innspill fra andre enn veileder på blant annet hvordan egen tekst fungerer språklig, strukturelt og metodisk. Det er også meningen at skrivekurset skal gi trening i faglig formidling og pedagogikk gjennom rollene som innleder, co-innleder og forfatterrollen.  

Gjennomføring  

Disse retningslinjene skisserer en standard gjennomføringsmåte for skrivekurs. Dersom underviser avviker fra foreslått framgangsmåte, bør doktorgradskandidatene få vite dette i god tid før skrivekurset, og senest ved utdeling av tekstene. Program for skrivekurs må sendes ut til deltakerne i god tid i forveien.  

Det settes av ca. 1 t og 15 minutter per tekst. Diskusjonene starter med at innleder og co innleder presenterer sine kommentarer til teksten. Både styrker og svakheter bør påpekes, men med hovedvekt på konstruktiv kritikk av teksten. Deretter åpnes det for at øvrige deltakere og underviser gir supplerende kommentarer, og at mer generelle spørsmål i tilknytning til tekstene skal kunne diskuteres.  

Innlederen har maksimalt 30 minutter til disposisjon, og skal kort presentere hva teksten handler om (maksimalt 3 minutter). Hoveddelen av innledningen vies til kommentarer på tekstens kvalitet. Det er en fordel om innleder og co-innleder starter med mer overordnede kommentarer, for deretter å gå over til detaljer. Skrivefeil kan med fordel markeres i teksten og gis til forfatteren etter skrivekurset, i stedet for at man bruker tiden til å gi tilbakemelding på dette. Det kan ikke forventes, og er heller ikke målsetningen med kurset, at innleder eller co-innleder skal kommentere tekstens faglige innhold. Følgende punkter bør om mulig kommenteres:  

- Språk – både med hensyn til om teksten formidler innholdet godt, og med hensyn til presisjon  
- Struktur  
- Henvisninger – særlig om kravene til redelighet og etterprøvbarhet oppfylles  
- Bruk av ulike nivåer i teksten – brødtekst, petitavsnitt og fotnoter  
- Metode  

 

Co-innlederen har maksimalt 15 minutter til disposisjon. Co-innlederen skal supplere innlederens Kommentarer, og kan gjerne gi uttrykk for om han/hun er enig med innlederens kommentarer. I tillegg skal underviser kommentere hver enkelt tekst.  

Forfatteren skal i utgangspunktet avstå fra å svare på eller kommentere kritikk. Dersom det er uklarheter, er det imidlertid viktig at forfatteren gis anledning til å be om utdypende kommentar eller får svare på spørsmål fra innleder og co-innleder 

Guidelines for writing courses (will be updated)

Sist endret: 28.08.2023

Etiske retningslinjer for veiledning - Ethical Guidelines Supervision


Etiske retningslinjer for veiledning ved UiT Norges arktiske universitet

Ethical guidelines for supervision at UiT the Arctic University of Norway

Sist endret: 18.03.2020

Retningslinjer for tildeling av vit.ass. - hjelp til doktorgradsstudenter


Forskningsutvalget har innført en støtteordning for tildeling av  vit.ass.- hjelp til doktorgradsstudenter som er i sluttfasen av  doktorgradsarbeidet sitt 

Vedtatt av Forskningsutvalget i møte 10. november 2014, sak FU 31-14. Sist endret av Forskningsutvalget i møte 21. mai 2023, sak FU 22/23. 

  1. Denne ordningen gjelder først og fremst for doktorgradskandidater i sluttfasen av doktorgradsarbeidet. 
  2. Doktorgradskandidater kan tildeles inntil 135 timer til vit.ass.-hjelp i sluttfasen av doktorgradsarbeidet. Forskningsutvalget kan vurdere å øke timetallet i særlige tilfeller. 
  3. Timene tildeles etter konkret søknad til Forskningsutvalget.
  4. Timene skal disponeres til korrekturlesing, referansesjekk/arbeid med referanseverktøy, f. eks. EndNote og til språkvask for kandidater som ikke skriver avhandlingen på sitt eget morsmål.
  5. Bruk av vit. ass. til andre oppgaver enn det som er nevnt over, må vurderes av Forskningsutvalget i hvert enkelt tilfelle.
  6. Bruk av vit. ass. som et HMS-tiltak regnes ikke inn i det totale timetallet i denne ordningen.
  7. Dersom språkvask faktureres av firma, utgjør beløpsgrensen det beløp som maksimalt kan utbetales til vit.ass.

 

Sist endret: 29.08.2023

Nivået for juridiske doktorgrader ved UiT og retningslinjer for artikkelbaserte avhandlinger - The standard for doctoral degrees in law at UiT


Nivået for juridiske doktorgrader ved Det juridiske fakultet, UiT

The standard for doctoral degrees in law at the Faculty of Law, UiT

Retningslinjer for artikkelbaserte avhandlinger

De juridiske fakulteter ved Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og UiT Norges arktiske universitet har utarbeidet felles retningslinjer for artikkelbaserte phd-avhandlinger. Retningslinjene tar hensyn til at de tre juridiske fakultetene i Bergen, Oslo og Tromsø har utarbeidet felles retningslinjer for nivået på juridiske avhandlinger.

 

1. Generelle krav til ph.d.- avhandlinger

Kravene til doktorgrad følger av de tre institusjonenes ph.d.-forskrifter, henholdsvis § 10.1 for UiO, § 10-1 for UiB og §§ 18 og 18-1 for UiT. Det er noen nyanser i ordlyden, men innholdsmessig setter forskriftene opp likelydende krav:  

  • Avhandlingen skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder. 
  • Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et faglig nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur. 
  • Avhandlingen kan være en monografi eller en sammenstilling av flere mindre arbeider. Dersom avhandlingen består av flere mindre arbeider, skal det redegjøres for sammenhengen mellom dem.  

Kravene til avhandlingens nivå er de samme enten den er en monografi eller består av flere mindre arbeider (heretter kalt artikler).  

 

2. Generelle krav til artiklene

Artiklene skal hver for seg utvikle ny faglig kunnskap. Artiklene skal ha et nivå som kreves for publisering i anerkjente fagtidsskrifter med fagfellevurdering.   

Publisering innebærer ikke at artiklene holder et tilstrekkelig høyt nivå for tildeling av graden ph.d.  

Artikler som er publisert bedømmes på selvstendig grunnlag og uavhengig av publiseringskanal. Også ikke-publiserte artikler kan inngå i avhandlingen, men disse skal ha samme faglige nivå som en publiserbar artikkel.  

 

3. Omfanget av artikler

Formelle krav til omfanget av avhandlingen må ikke være høyere enn at det er mulig å levere avhandling og fullføre opplæringsdelen med en forskningsinnsats tilsvarende tre årsverk.  

En artikkelbasert ph.d.- avhandling består normalt av 3-5 artikler og en sammenbindende fremstilling («kappe»). Antallet artikler bør bestemmes ut fra deres størrelse, problemformuleringenes rekkevidde og kompleksitet, medforfatterskap og grad av overlapp.   

Kandidaten skal være eneforfatter på to minst artikler.   

Bruk av offentliggjorte arbeider som er eldre enn fem (5) år ved opptakstidspunktet, vil normalt ikke godtas.   

Artikler på ulike språk kan inngå i samme avhandling. Artiklene kan skrives på norsk, svensk, dansk eller engelsk, eventuelt på et annet språk som godkjennes av fakultetet i det enkelte tilfellet.  

 

4. Sammendrag («kappe»)

Sammendraget i avhandlingen bør ikke bare sammenfatte, men også sammenstille og utdype de problemstillinger, metoder og konklusjoner som legges fram i artiklene i et helhetlig perspektiv, og på den måten dokumentere sammenhengen i avhandlingen. I dette ligger også en oppsummering av avhandlingens bidrag til forskningsfeltet på tvers av enkeltartiklene.  

Sammendraget skal også inneholde faglige ajourføringer og sentrale nye innsikter, slik at avhandlingen som helhet fremstår som faglig oppdatert. Alternativt bør slike ajourføringer foretas i tilknytning til hver artikkel.  

Kappen/sammendraget bør normalt være mellom 50 og 100 sider. Det nærmere omfang av sammendraget må sees i sammenheng med artiklenes omfang. Dersom artiklene fremstår som konsentrerte og derved noe knappe med hensyn til metodikk, vitenskapsteoretiske drøftinger og faglige forutsetninger, må kappen kompensere for dette.    

Kandidaten må være eneforfatter på sammendraget. 

 

5. Medforfatterskap

Regler om medforfatterskap finnes også i de tre universitetenes retningslinjer for ph.d.-graden, henholdsvis § 10.1 for UiO, § 10-2 for UiB og § 18-3for UiT. Forskriftene krever at individuelle bidrag må kunne identifiseres, og de må dokumenteres gjennom skriftlige erklæringer. Slike erklæring(er) innhentes fra alle medforfattere og skal klargjøre omfanget av medforfatterskapet i de enkelte arbeidene.  

Forskriftene forutsetter også at fagmiljøets og universitetets normer skal følges. Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) sine «Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi.» har medforfatterskap og forholdet mellom kandidat og veileder, som egne punkter (hhv punkt 25 og 32).   

Veileders funksjon som deltager og bidragsyter i forskningsprosjektet må avgjøre veileders rolle som eventuell medforfatter i artikler som er del av kandidatens avhandling. Dersom medforfatterskap med veileder er aktuelt, bør det avklares på et tidligst mulig tidspunkt med kandidaten.  

Aktivitet som normalt hører til veilederrollen, som å gi tilbakemelding på tekstutkast og innspill på artikkelideer, kvalifiserer som utgangspunkt ikke til medforfatterskap. Gaveforfatterskap skal ikke forekomme, jf. NESH-retningslinjene. Dersom det oppstår uenighet om medforfatterskap, bør en kandidat ta kontakt med instituttledelsen, forskningsdekanen eller ph.d.- koordinator. 

 

Sist endret: 29.08.2023

Instruks for prodekaner ved Det juridiske fakultet


Instruks for prodekaner ved Det juridiske fakultet

Generelt

Prodekaner utnevnes av dekan, jf. dekaninstruks i sak S 21/21(ePhorte 2021/2646).  Prodekanene oppnevnes normalt for 2 år om gangen, og vervet er normert til inntil 75 % av full stilling, jf. sak FS 39/17. Vervet kan forlenges. Prodekan inngår i fakultetets ledergruppe.

Beroende på dekans beslutning, vil enten prodekan for utdanning eller prodekan for forskning ha dekans ansvar, myndighet og arbeidsoppgaver i dekans fravær. Prodekanene er dekans nærmeste rådgivere i faglige spørsmål innen sine ansvarsområder. De skal i samarbeid med dekan lede, koordinere og utvikle fakultetets aktiviteter samt bidra til virksomhetsstyringen i samsvar med fakultetets og UiTs økonomiske rammebetingelser, strategiske og operative mål knyttet til utdanning, forskning, innovasjon og formidling.

Oppgaver - felles

Prodekanene leder hhv. Studieutvalget (SU) og Forskningsutvalget (FU), og har ansvar for å ta initiativ til, forberede og legge fram saker til behandling der, samt iverksette vedtak fattet av utvalgene[1]. De skal benytte den stående fullmakthjemmelen til å fatte vedtak i saker som ikke er av prinsipiell betydning, samt fatte vedtak i saker hvor møtebehandling ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for fakultetets virksomhet. I tillegg kan vedtak fattes i saker som FU og SU har delegert til leder.

Prodekanene skal samarbeide tett med administrasjonen ved fakultet og få administrativ støtte i sitt arbeid.

Prodekanene har en sentral rolle når det gjelder kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanningstilbudene gjennom ledelse av SU og FU som er programstyrer for hhv. mastergradsprogrammene og ph.d.-programmet. Bruk og utvikling av UiTs og fakultetets kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten er sentrale oppgaver. Alle studietilbud ved fakultetet skal være relevante og oppdatert, og prodekanene har ansvar for å bidra til å utvikle emner og studieplaner i samsvar med fakultetets og UiTs mål.

Prodekanene skal samarbeide med fakultetets ansatte og studenter. Prodekan utdanning skal samarbeide tett med avdelingsledere, programledere og Juridisk studentutvalg (JSU). Prodekan forskning skal samarbeide tett med forskergruppelederne, leder av Havrettssenteret og ledere av store forskningsprosjekter ved fakultetet.

Prodekan forskning har et særskilt ansvar for oppfølging av fakultetets stipendiater og skal tilby disse oppstartsamtaler og årlige medarbeidersamtaler. Prodekan forskning har dessuten ansvar for å følge opp stipendiatenes veiledere. Prodekan utdanning har et særskilt ansvar for å rekruttere midlertidig ansatte lektorer og tilby disse oppstartsamtaler og årlige medarbeidersamtaler.

Prodekanene representerer fakultetet i Strategisk utdanningsutvalg (prodekan utdanning) og Forskningsstrategisk utvalg (prodekan forskning), eller i utvalg med tilsvarende mandat og oppgaver.

Prodekanene skal samarbeide med andre i tilsvarende verv ved UiT og ved de juridiske fakultetene i Bergen og Oslo.

Prodekanene skal utføre oppgaver som blir tildelt av/delegert fra dekan i tillegg til de oppgaver som framgår av denne instruks.

Særlige oppgaver - prodekan utdanning

Prodekan leder opptakskomiteen og fuskeutvalget, leder og organiserer pedagogisk forum eller andre fora/møteplasser for studiekvalitet og læringsmiljø, “Pedagogisk oppfølgingsprogram for nyansatte+” og “Pedagogisk ressursbank”.

Prodekan skal stimulere fagmiljøet til utvikling og utprøving av nye undervisningsmetoder og læringsformer, herunder digitalisering av undervisning.

Prodekan skal arbeide for å styrke den internasjonale dimensjonen i masterprogrammene, herunder arbeide for gode og faglig relevante utvekslingsavtaler for fakultetets studenter, samt god ivaretakelse av interessene til både inn- og utreisende studenter.

Særlige oppgaver – prodekan forskning

Prodekan skal arbeide for å styrke fakultetets forskning, både med tanke på kvalitet og kvantitet. Prodekanen har også særlig ansvar for å styrke arbeidet med internasjonalisering av forskerutdanning og forskning, herunder forskermobilitet.

Prodekan har et særskilt ansvar for forskerrekruttering.

Prodekan har et særskilt ansvar for fakultetets arbeid med ekstern finansiering av forskning og skal arbeide både med å øke søknadsinitiativene og påse at de innvilgede prosjektene følges opp.

Vedtatt av dekan Tore Henriksen den 28.2.2022.

[1] Styrings og beslutningsregler (forretningsorden) ved UiT HR-portalen

Sist endret: 07.11.2022

Reglement for avdelingslederne ved Det juridiske fakultet


Vedtatt av fakultetsstyret 25.06.07 (JF 47-07) med hjemmel i Instruks for ledere og styrer ved Universitetet i Tromsø av 19.05.05 (S 28-05). Endret 27.5.2009 (IS 4-09),  17.6.13 (JF 28-13), 07.12.2018 (FS 44/18), 14.2.2020 (FS 9/20) og 8.6.2020 (FS 38/20), med hjemmel i instruks for fakultetsstyrer av 28.11.2008. 

1. Oppnevning

Hver avdeling skal ha en avdelingsleder. Ved behov kan det også oppnevnes en nestleder. Avdelingslederen skal være en fast vitenskaplig ansatt.

Oppnevning av avdelingslederne gjøres av fakultetsstyret for to år. 

2. Avdelingslederens ansvar og kompetanse

2.1. Avdelingsleder har det faglige ansvar for sin avdeling.

Avdelingsleder skal:

  • ha ansvar for å sikre faglig og pedagogisk god kvalitet på undervisningen, i samsvar med studieplan og fagplanen. (Se studieplanen)
  • planlegge undervisning og andre studietilbud innenfor rammene som settes i studieplan, fagplan og undervisningstimebudsjettet for avdelingen. Dette omfatter også fastsetting av semesteroppgave og øvingsoppgaver.
  • være eksamensleder i forbindelse med avvikling av eksamen med mindre annet er bestemt.
  • sørge for å ivareta forpliktelsene i forbindelse med eksamen slik disse fremgår av eksamensreglementet for graden master i rettsvitenskap. Ansvaret innebærer bla. å sørge for at det blir utarbeidet eksamensoppgaver og sensorveiledninger, at sensuroppdrag blir fordelt og sikre at sensorer og kandidater får nødvendig informasjon.
  • ha ansvar for kvalitetssikringsarbeidet på avdelingen, herunder møter med studentene på avdelingen, studentevalueringer, lærerevalueringer samt oppfølging av disse.

2.2. Avdelingsleder har avgjørelsesmyndighet i saker vedrørende:

  • mindre endringer av pensumlitteratur, ajourføringer el.
  • Eksamensavvikling, undervisningsopplegg mv. se for øvrig punkt 2.1.
  • andre saker som er delegert fra studieutvalget

2.3 Avdelingsleder skal gi uttalelse i følgende saker:

  • større endringer av pensum,
  • endringer av fagplan, studieplan, reglement mv.
  • undervisnings- og eksamensspørsmål som ikke avgjøres av avdelingsleder
  • andre saker som berører avdelingen.

2.4 Administrasjonen har ansvar for den praktiske gjennomføring av ovennevnte punkter. (for eksempel: eksamensavvikling, undervisning, øvingsoppgaver, arbeidskrav, pensumlister, møter etc.)

Sist endret: 18.10.2023

Reglement for Studieutvalget ved Det juridiske fakultet


Vedtatt av fakultetsstyret 25.06.2007 (Sak JF 47-07) med hjemmel i Instruks for ledere og styrer ved Universitetet i Tromsø av 19.05.2005 (S 28-05), endret 27.5.2009 (IS 4-09), 07.12.2018 (FS 44/18), 14.2.2020 (FS 9/20). Sist endret av fakultetsstyret 8.6.2020 (FS 38/20) med hjemmel i instruks for fakultetsstyrer av 28.11.2008.

 1. Sammensetning

Studieutvalget (SU) skal ha følgende sammensetning:

  • Tre vitenskapelig tilsatte. Prodekan for utdanning er leder av studieutvalget. De to øvrige medlemmer oppnevnes blant avdelingsledere og programansvarlig for LL.M.-programmet i Law of the Sea og programansvarlig for Joint Nordic Master Programme in Environmental Law (NOMPEL). Utvalget velger selv nestleder blant disse.
  • To studenter, hvorav en helst skal være på 4. eller 5. avdeling

Oppnevning av studieutvalg gjøres av fakultetsstyret for to år. Perioden for studentrepresentanter er ett år. 

2. Studieutvalgets ansvar og kompetanse

2.1 Generelt

Studieutvalget er programstyret for masterstudiet i rettsvitenskap, LL.M.-programmet i Law of the Sea og for de deler av NOMPEL-programmet hvor fakultetet er ansvarlig. Studieutvalget har en koordinerende, rådgivende og rapporterende funksjon for masterstudiet i rettsvitenskap, LL.M.-programmet i Law of the Sea og for de deler av NOMPEL-programmet hvor fakultetet er ansvarlig.

Studieutvalget skal:

  • ivareta helheten i studieprogrammene og påse at de representerer både faglig bredde og faglig fordypning
  • gi innstilling til fakultetsstyret om endringer i studieplan, reglement mv hvor fakultetsstyret har vedtakskompetanse
  • se til at studentene blir ivaretatt både sosialt og faglig samt arbeide for et best mulig læringsmiljø
  • drive pedagogisk utviklingsarbeid gjennom pedagogisk forum og på andre måter

Studieutvalget utarbeider en årlig rapport for studieprogrammene basert på resultater av individuell utviklingsplan for hvert studieprogram, i henhold til de føringer som er fastsatt i kvalitetssystemet for UiT. Rapporteringen addresserer status for og i hvilken grad utviklingsplanene er realisert. Rapporten oversendes til fakultetet for innarbeiding i fakultetsrapporten. Dersom studieutvalget merker tegn på svikt i ivaretakelsen av studentene eller svikt i kvaliteten i programmet, skal fakultetsstyret underrettes om dette.

2.2 Studieutvalget har avgjørelsesmyndighet i saker vedrørende:

  • fag- og emnebeskrivelser, foruten endringer som gjelder eksamens- og arbeidskrav. Her har fakultetsstyret avgjørelsesmyndighet.
  • pensum
  • oppnevning av oppgaveutvalg
  • studiekvalitet og læringsmiljø
  • obligatorisk praksis i studiet, for eksempel søknader om særplass, endret praksistidspunkt, godkjenning av yrkespraksis som tilsvarende obligatorisk praksis
  • spørsmål i forbindelse med eksamen, for eksempel prinsipielle saker om fritak fra eksamen, søknader om dispensasjon fra vilkår for oppmelding til eksamen, herunder tregangersregelen
  • innpassing av utdanning fra andre læresteder
  • andre saker hvor avgjørelsesmyndighet er delegert fra styret
  • andre saker i henhold til de enhver tid gjeldende regler og retningslinjer

2.3 Studieutvalget kan gi uttalelse i følgende saker:

  • endring av reglement (herunder eksamenskrav og studentopptak)
  • spørsmål i forbindelse med studentopptaket
  • undervisnings- og eksamensspørsmål som ikke avgjøres av studieutvalget
  • andre saker utvalget får seg forelagt

3. Møteordning

Utvalget fatter avgjørelser og gir uttalelser i møter. Utvalgets leder, eller nestlederen i hans/hennes fravær, kan fatte vedtak og gi uttalelser på utvalgets vegne i mindre viktige saker som ikke er av prinsipiell betydning, samt saker hvor møtebehandling ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for fakultetets virksomhet. I sistnevnte tilfeller skal saken så vidt mulig drøftes med minst en av studentrepresentantene i utvalget før vedtaket fattes eller uttalelse gis.

Forøvrig gjelder UiTs forretningsorden.

Sist endret: 18.10.2023

Reglement for Forskningsutvalget ved det juridiske fakultet


Vedtatt av fakultetsstyret 09.10.09, sak JF 56-09. Endret av fakultetsstyret i sak JF 28-13 og sak JF 20-15.  

  1. Generelt
  2. Sammensetning
  3. Forskningsutvalgets kompetanse
  4. Møteordning


1. Generelt
Forskningsutvalget ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø, har ansvar for følgende saksområder:

  • Oppfølging av fakultetets forskningsstrategi
  • Programstyre for ph.d-utdanningen ved fakultetet
  • Disponering av fakultetets forskningsmidler innenfor rammer fastsatt av fakultetsstyret

 

2. Sammensetning
Forskningsutvalget skal ha følgende sammensetning:

  • Prodekan for forskning, som leder av utvalget
  • To fast ansatte i vitenskapelig stilling med vararepresentanter
  • To doktorgradsstudenter med vararepresentanter

Oppnevning gjøres av fakultetsstyret. Oppnevningsperioden er fire år og følger de andre styringsorganene. Doktorgradsstudentene oppnevnes for ett år av gangen.

3. Forskningsutvalgets mandat

  • Oppfølging av fakultetets forskningsstrategi

Utvalget skal gi råd til fakultetsstyret om hvordan det best kan sikre forskerne gode rammevilkår for forskning, gi råd om kvalitetsfremmende og kvalitetssikrende tiltak når det gjelder fakultetets forskning, følge opp UiTs forskningsmelding, samt gi råd til fakultetsstyret i forskningspolitiske spørsmål.

  • Programstyre for ph.d-utdanningen ved fakultetet

Forskningsutvalget har ansvar for forskerutdanningen ved fakultetet. Utvalget skal gi råd og anbefalinger angående forskerutdanningen.
Utvalget skal foreslå de regler og avtaleverk for forskerutdanningen det finner nødvendig, herunder endringer i de gjeldende.
Utvalget er for øvrig gitt kompetanse i det til enhver tid gjeldende doktorgradsreglement med utfyllende bestemmelser ved Universitetet i Tromsø.

For øvrig behandles de saker som legges frem for det av utvalgets leder, fakultetsstyret eller fakultetsdirektør/dekan.

Forskningsutvalget skal

o Behandle saker om opptak til ph.d-programmet.
o Oppnevne veiledere.
o Forlenge/inndra studierett for doktorgradsstudenter.
o Ivareta studentenes faglige og sosiale miljø.
o Foreta årlig gjennomføring av fremdriftsrapportering.
o Sikre at doktorgradsstudentene får det opplæringstilbudet de har krav på.
o Opprette og nedlegge emner.
o Evaluere, følge opp og iverksette tiltak for emner som inngår i opplæringsdelen.
o Godkjenne studiepoeng og opplæringsdelen til ph.d-programmet for den enkelte kandidat
o Gjennomføre evaluering av ph.d.-programmet.
o Utarbeide en årlig rapport om kvaliteten i programmet.

 

  • Disponering av fakultetets forskningsmidler


Forskningsutvalget skal gi innspill til fakultetsstyret om behov for forskningsmidler ved den årlige budsjettdisponeringssaken. Forskningsutvalget har ansvar for disponering av fakultetets forskningsmidler; herunder tildeling av midler til faglige arrangementer, forskergruppereiser og andre faglige reiser, utenlandsopphold, trykkestøtte/språkvask, samt vit.ass.-hjelp/språkvask til ferdigstilling av phd-avhandlinger.

Delegasjon

- Enkeltsaker behandles av administrasjonen i henhold til gjeldende rammeverk.
- Enkeltsaker som krever faglig vurdering behandles av prodekan for forskning.
- Endelig godkjenning av refleksjonsnotat behandles av prodekan for forskning, (jf. Studieplan for ph.d-graden ved Det juridiske fakultet, § 10 Opplæringsdelen). 

4. Møteordning

Forskningsutvalgets leder fastsetter møteplan for ett semester av gangen. Møteplanen skal sendes ut på høring blant medlemmene med rimelig frist til merknader.

Møteinnkalling skal sendes ut senest tre dager før møtet. Saklisten sendes representanter og vararepresentanter. Sekretær skal konferere med fakultetsdirektør og utvalgets leder før innkallingen blir sendt ut.

I saklisten skal alle nye saker være med. Før den ordinære listen, står eventuelle utsatte saker når de skal legges frem på nytt. Det må stå i saklisten at de er utsatte saker. Første nye saksnummer skal alltid være referatsaker.

Alle saker skal ha et journalnummer og et saksnummer. Forkortelsen som skal benyttes for utvalgets saker er FU.

Saksframlegg skal sendes representantene sammen med innkallingen.

Fakultetsdirektøren peker ut sekretær for utvalget. Det føres vedtaksreferat.

 

Sist endret: 31.03.2023

Regulations for the Academic Affairs Committee at the Faculty of Law, UiT


The Regulations for the Academic Affairs Committee were approved by the board of the Faculty of Law at the University of Tromsø on 25.06.2007 (case JF 47-07) on the basis of “Instruks for ledere og styrer ved Universitetet i Tromsø” of 19.05.2005 (case S 28-05), amended 27.5.2009 (case IS 4-09), 07.12.2018 (case FS 44/18) and 14.2.2020 (case FS 9/20). Last amended by the board of the Faculty of Law on 8.6.2020 (case FS 38/20) on the basis of “Instruks for fakultetsstyrer” of 28.11.2008.

 1. Composition

The Academic Affairs Committee (SU) shall have the following composition:

  • Three of the members shall hold a position as academic staff at the Faculty. One of these members shall be the Vice Dean of Education, whom is also the leader of the Committee. The two other members are appointed among the academic leaders for each study year of the five-year master's program in Law, the leader of the LL.M-program in Law of the Sea and the leader of the Joint Nordic Master's Programme in Environmental Law (NOMPEL programme). The Academic Affairs Committee may choose a deputy leader among these members.
  • Two students, where one preferably should be on the fourth or fifth study year of the five-year master's program in Law.

The board of the Faculty of Law appoint the members of the Academic Affairs Committee for two years at a time. The student members are appointed for one year at a time.

2. Responsibility and competence

2.1 General

The Academic Affairs Committee is the programme board for the five-year master's program in Law, the L.LM programme in Law of The Sea and for the parts of the NOMPEL programme that the Faculty is responsible. The Academic Affairs Committee shall advice, report and function as coordinator of the five-year master's programme in Law, the LL.M Program in Law of the Sea and for the parts of the NOMPEL programme that the Faculty is responsible.

The Academic Affairs Committee shall:

  • take care of the entirety of the study programme and make sure that it represents both academic width and academic specialization 
  • provide the board of the Faculty of Law with proposals to changes to the programme descriptions, regulations etc. where the Faculty board has the competence to decide on the matter
  • make sure that both the social and the academic interests of the students are being safeguarded, and seek to achieve a best possible learning environment
  • undertake pedagogic development through the hosting of pedagogic forums and by the use of other activities

The Academic Affairs Committee prepares an annual report for the study programmes based on the results of the individual development plan for the respective study programme, in accordance with the guidelines laid down in the quality assurance system for UiT. The report addresses the status of and the extent to which the development plans have been realised. Should the study board notice signs of inadequate safeguarding of the students or reduced quality on the study programmes, it must notify the Faculty board.

2.2 The Academic Affairs Committee has competence to make decisions about the following matters:

  • description of courses and program units, excluding changes to the requirements for exams and obligatory activities where competence lies with the Faculty board
  • curriculum
  • appointment of examination boards  
  • the quality of the study programs and learning environment
  • mandatory practice, for example applications for where to attend the practice, alternative periods for the practice, approval of  professional practice as equivalent for mandatory practice
  • questions regarding exams, for example cases raising fundamental issues regarding exemption from exams, applications for dispensation from the requirements for exam enrolment, including the "three times rule"
  • recognition of education from other educational institutions
  • where decision competence has been delegated from the Faculty board
  • where such follows from regulations and guidelines

2.3 The Academic Affairs Committee may issue a statement of its view, about the following matters:

  • changes in the regulations (including examination requirements and admission to the programmes)
  • questions regarding admission to the study programmes
  • questions regarding teaching and exams where the competence to decide the matter is not held by the Academic Affairs Committee  
  • other issues that are submitted to the Academic Affairs Committee

3. Meeting arrangements

The Academic Affairs Committee decide and issue statements in its meetings. The leader of the Committee, or the deputy leader in the leader’s absence, may decide and issue statements on behalf of the Academic Affairs Committee in less important cases that do not raise fundamental issues. Such decisions of statements can also be made in cases that cannot wait until the next Academic Affairs Committee meeting without causing significant disadvantage to the Faculty. In relations to the latter situation, the decisions or statements shall as far as possible be discussed with at least one of the student representatives before the decision is made or the statement is given.

The Rules of Procedure at the UiT apply. 

Sist endret: 18.10.2023

Reglement for programansvarlig for LLM i Law of the Sea


Vedtatt av fakultetsstyret 7.12.18 (FS 44/18) med hjemmel i instruks for ledere og styrer ved UiT av 19.05.05 (S 28-05).


1. Oppnevning
LL.M.-programmet i Law of the Sea skal ha en programansvarlig. Ved behov kan det også oppnevnes en nestleder. Programansvarlig skal være en fast vitenskapelig ansatt.
Oppnevning av programansvarlig gjøres av fakultetsstyret for to år av gangen.

2. Den programansvarliges ansvar og kompetanse
2.1. Programansvarlig har det faglige ansvaret for LL.M.-programmet


Programansvarlig skal:
• ha ansvar for å sikre faglig og pedagogisk god kvalitet på undervisningen, i samsvar med studieplan, emnebeskrivelser og reglementet for LL.M.-programmet.
• planlegge undervisning og andre studietilbud innenfor rammene som settes i studieplan,
emnebeskrivelser og undervisningstimebudsjettet for programmet. Dette omfatter også fastsetting av obligatoriske innleveringsoppgaver.
• være eksamensleder i forbindelse med avvikling av eksamen med mindre annet er bestemt.
• sørge for å ivareta forpliktelsene i forbindelse med eksamen slik disse fremgår av reglementet for LL.M.-programmet. Ansvaret innebærer bla. å sørge for at det blir utarbeidet eksamensoppgaver og sensorveiledninger, at sensuroppdrag blir fordelt og sikre at sensorer og kandidater får nødvendig informasjon.
• ha ansvar for kvalitetssikringsarbeidet på programmet, herunder møter med studentene på
programmet, studentevalueringer, lærerevalueringer samt oppfølging av disse.

2.2. Programansvarlig har avgjørelsesmyndighet i saker vedrørende:
• mindre endringer av pensumlitteratur, ajourføringer el.
• eksamensavvikling, undervisningsopplegg mv. se for øvrig punkt 2.1.
• andre saker som er delegert fra studieutvalget

2.3 Programansvarlig skal gi uttalelse i følgende saker:
• større endringer av pensum,
• endringer av emnebeskrivelser, studieplan, reglement mv.
• undervisnings- og eksamensspørsmål som ikke avgjøres av programansvarlig
• andre saker som berører programmet.

2.4 Administrasjonen har ansvar for den praktiske gjennomføring av ovennevnte punkter (for
eksempel: eksamensavvikling, undervisning, arbeidskrav, pensumlister, møter etc.).

Sist endret: 18.03.2020

Reglement for programansvarlig ved UiT for Joint Nordic Master Programme in Environmental Law (NOMPEL)


Vedtatt av fakultetsstyret ved Det juridiske fakultet 8.juni 2020 i henhold til «Cooperation Agreement Between Uppsala University, University of Eastern Finland and UiT The Arctic University of Norway Concerning the Joint Nordic Master Programme in Environmental Law» og med hjemmel i instruks for ledere og styrer ved UiT av 19.05.05 (S 28-05).

 

1. Oppnevning

Joint Nordic Master Programme in Environmental Law, heretter kalt NOMPEL programmet, skal ha en programansvarlig ved UiT. Ved behov kan det også oppnevnes en nestleder. Programansvarlig skal være en fast vitenskapelig ansatt ved Det juridiske fakultet. Oppnevning av programansvarlig gjøres av fakultetsstyret ved Det juridiske fakultet for to år av gangen.

2. Den programansvarliges ansvar og kompetanse

2.1. Programansvarlig har det faglige ansvaret for de delene av NOMPEL programmet hvor UiT er ansvarlig. Programansvarlig skal

  • ha ansvar for å sikre faglig og pedagogisk god kvalitet på undervisningen, i samsvar med studieplan, emnebeskrivelser og reglement for NOMPEL programmet.
  • planlegge undervisning og andre studietilbud innenfor rammene som settes i reglement, studieplan, emnebeskrivelser og undervisningstimebudsjett for NOMPEL programmet. Dette omfatter også fastsetting av obligatoriske innleveringsoppgaver.
  • være eksamensleder i forbindelse med avvikling av eksamen på NOMPEL programmet med mindre annet er bestemt.
  • sørge for å ivareta forpliktelsene i forbindelse med eksamen slik disse fremgår av reglement for NOMPEL programmet. Ansvaret innebærer blant annet å sørge for at det blir utarbeidet eksamensoppgaver og sensorveiledninger, at sensuroppdrag blir fordelt og sikre at sensorer og kandidater får nødvendig informasjon.
  • ha ansvar for kvalitetssikringsarbeidet på programmet, herunder møter med studentene på NOMPEL programmet, studentevalueringer, lærerevalueringer samt oppfølging av disse.
2.2. Programansvarlig har avgjørelsesmyndighet i saker vedrørende:
  • mindre endringer av pensumlitteratur, ajourføringer el.
  • eksamensavvikling, undervisningsopplegg mv. Se for øvrig punkt 2.1.
  • andre saker som er delegert fra studieutvalget.
2.3 Programansvarlig skal gi uttalelse i følgende saker:
  • større endringer av pensum.
  • endringer av emnebeskrivelser, studieplan, reglement mv.
  • undervisnings- og eksamensspørsmål som ikke avgjøres av programansvarlig.
  • andre saker som berører programmet.
2.4 Administrasjonen har ansvar for den praktiske gjennomføring av ovennevnte punkter (for eksempel: eksamensavvikling, undervisning, arbeidskrav, pensumlister, møter, etc.).
 
Sist endret: 05.08.2020

Overgang fra andre studiesteder


Overgangsregler mellom andre juridiske læresteder og Det juridiske fakultet ved UiT - Norges arktiske universitet.

KLIKK HER for informasjon om søking og opptak

NB! For studiestart/overgang til UiT gjelder følgende:

Masterstudiet i rettsvitenskap er fullt. Det er derfor ikke mulig å søke overgang fra andre studiesteder å få starte direkte på 2.-5. avdeling.

Du må søke opptak til 1. avdeling via Samordna opptak 15. april, og deretter søke fakultetet om innpass/godkjenning av tidligere bestått utdanning. Ved innvilget søknad settes du i permisjon til det kullet du fikk opptak til har kommet til den avdelingen du skal starte på ved UiT. Blir det ledig plass før dette, vil du bli kontaktet av fakultetet.

Søknad må inneholde følgende dokumentasjon:

  • Vitnemål eller karakterutskrift som bekrefter oppnådd grad eller emner
  • Studieplan eller emnebeskrivelse for studiet/emnet som søkes godkjent. Disse må være fra det studieåret eksamen i emnet ble tatt
  • Pensumoversikt fra det studieåret eksamen i emnet ble tatt


Mer informasjon finner du her

Dersom du har ytterligere spørsmål, kontakt oss:
e-post: informasjonen.jurfak@hjelp.uit.no
tlf: +47 77 64 41 97

 

 

Sist endret: 06.07.2022

Innpassing av eksamen avlagt etter cand. jur modellen


SU sak 43-06 Innpassing på masterstudiet av tidligere avlagte Cand. Jur eksamener

1.og 2. avdeling cand. jur etter studieordning av 1997 godskrives som 1. og 2. avdeling

master. Ved innvilget søknad vil disse innpasses i graden. 

1.avdeling alene godskrives ikke.

Sist endret: 07.06.2021


 

 

 

RETNINGSLINJER FOR FORDELING AV ARBEIDSTID FOR STIPENDIATER VED BFE
Saken ble behandlet av fakultetsstyret den 9. desember 2010 og følgende enstemmige vedtak ble fattet:

Styret ved fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi vedtar følgende utfyllende bestemmelser for fordeling av stipendiaters pliktarbeid:
•       Forelesning - 4 timer pr undervisningstime -6 timer pr undervisningstime for nye temaer/mer avanserte mastergradskurs.
•       Hovedansvar for 10-studiepoengkurs godskrives med 3-4 måneders pliktarbeid.
•       Det skal søkes lagt til rette for at stipendiaten kan gi samme undervisning flere semestre på rad.
•       Seminar- 3 timer pr undervisningstime.
•       Kollokvium – 2 timer pr undervisningstime.
•       Laboratoriekurs leder – 3 timer pr undervisningstime.
•       Laboratoriekurs assistent- 1,5 time per undervisningstime.
•       Feltkurs leder - 2 timer pr undervisningstime, inntil 15 timer pr dag.
•       Feltkurs assistent -1 time pr undervisningstime, inntil 10 timer pr dag.
•       Toktleder - 2 timer pr undervisningstime, inntil 15 timer pr dag.
•       Toktassistent -1 time pr undervisningstime, inntil 10 timer pr dag.
•       Veiledning på bacehloroppgave -10 stp - inntil 12 timer.
•       Veiledning på bacehloroppgave -20 stp - inntil 20 timer.
•       Veiledning på bacehloroppgave -30 stp - inntil 40 timer.
•       Veiledning på masteroppgave -60 stp - inntil 80 timer.
•       Retting av journaler 30-45 min per journal avhengig av omfanget.
•       Retting av eksamensoppgaver 45 min per oppgave.
•       Hjemmeeksamensoppgaver/semesteroppgaver – inntil 3 timer pr oppgave avhengig av omfanget.
•       Administrativt arbeid for eksempel medlem av fakultetsstyret, forskerutdanningsutvalg etc., time for time. Dvs. møtetid samt tid til forberedelser.
•       Rekrutteringsarbeid time for time.
•       Annet relevant arbeid time for time.
•       Ved utenlandsopphold skal det ikke avkreves pliktarbeid gjennom perioden.

Stipendiater skal, ved inngåelse av kontrakt, avtale med veileder og instituttleder/forskningsgruppeleder hvilken undervisning/arbeid som skal gjennomføres i tilsettingsperioden. Dersom det i ettertid blir gjort endringer i planen skal dette rapporteres i progresjonsrapporten.
Utfyllende bestemmelser for fordeling av stipendiaters pliktarbeid trer i kraft fra 01.01.2011. 

 

For øvrige vitenskapelig ansatte benyttes følgende retningslinjer: https://cp.compendia.no/uit/medarbeiderhandbok/212263

Instituttleder avgjør til syvende og sist uttelling for arbeid i de tilfeller hvor det er satt opp flere alternativer- for eksempel: 10 studiepoengsoppgaver godskrives totalt mellom 2 og 8 arbeidstimer per oppgave

 

 

Hilsen Anne


Anne Høydal
Personalsjef/Personnel manager
Fakultet for biovitenskap,fiskeri og økonomi/Faculty of Biosciences,Fisheries and Economics
Universitetet i Tromsø/University of Tromsø,
9037 Tromsø, Norge/Norway
Phone: +47 958 00 948

 



 


Opptaksreglement - kunst bachelor


RevOpptaksreglementKunstBA_2021.pdf

Sist endret: 26.11.2021

Admission regulations - Fine Art master


RevOpptaksreglementFineArtMA_2021.pdf

Sist endret: 26.11.2021

Opptaksreglement - forfatterstudier


RevOpptaksreglementForf123_2021.pdf

Sist endret: 26.11.2021


Universitetsbibliotekets utlånsreglement


Her finner du reglement for å bestille og låne bøker fra Universitetsbiblioteket (UB): Reglement for UB

Sist endret: 01.11.2022

The University Library's lending regulations


Here you will find regulations for ordering and borrowing books from the University Library (UB): Regulations for UB (in Norwegian only)

Sist endret: 01.11.2022