Regelverk ved UiT Norges arktiske universitet

Ligger i dokumentarkiv under Ressurser/Mediearkiv/iKnowbooks/HMS/HMS-retningslinjer

Forskrift om opptak til høgre utdanning (Lovdata)

Forskrift om opptak til studier ved UiT (Lovdata)

Regulations for student admission to the UiT

Utregning av gjennomsnittskarakter ved opptak til mastergradsprogram gjøres på bakgrunn av Forskrift om eksamen ved UiT Norges arktiske universitet § 37
Hver bokstavkarakter erstattes av et helt tall (A=5, B=4, C=3, D=2, E=1).

Tallet multipliseres med emnets studiepoeng, og hvert emne som inngår summeres.

For eksempel:

Emne xxx, 10 stp, karakter C (3) = 10x3 =30 poeng
Emne xxx, 10 stp, karakter D (2) = 10x2 = 20 poeng
Emne xxx, 20 stp, karakter C (3) = 20x3 = 60 poeng
Emne xxx, 10 stp, karakter D (2) = 10x2 = 20 poeng
Sum = 130 poeng

Summen divideres med totalt antall studiepoeng som inngår i samlingen av aktuelle emner som inngår i opptakskravet (hele bachelorgraden eller fordypningsemnene i bachelorgraden).

130 poeng/50 stp = 2,6 poeng

Kvotienten regnes ut med én desimal. Gjennomsnittskarakteren blir den bokstavkarakter som utgjør et helt tall, etter at vanlig avrundingsregel er brukt (eks: 2,5 rundes opp til 3, mens 2,4 rundes ned til 2).

Dersom et mastergradsprogram krever gjennomsnittskarakter på C er man altså kvalifisert til dette studiet dersom du har et poengsnitt på minimum 2,5. Unntaket er for mastergradsprogrammer hvor det er spesifisert at det kreves et minimumssnitt på C (3,0) for å være kvalifisert.

Emner som er merket Bestått/Ikke bestått kan ikke tas med i utregningen. Dersom karakterskalaen i opptaksgrunnlaget utelukkende er bestått/ikke bestått, må karaktergjennomsnittet fastsettes skjønnsmessig.

Rangering ved karakterlikhet
Rangering av kvalifiserte søkere til mastergradsprogrammer gjøres på bakgrunn av Forskrift om opptak til UiT § 15 og 16 (lenke kommer når det er publisert på lovdata)

Ved karakterlikhet skal det underrepresenterte kjønn på studiet prioriteres.

I øvrige tilfeller av karakterlikhet skal søkerne rangeres ved loddtrekning.

Karakterlikhet vurderes før avrunding, altså med én desimal.

Eldre utdanning
Dersom det foreligger en omregningstabell fra et institutt eller fakultet for studieprogrammet, er det denne som skal brukes. Dersom det ikke foreligger en slik tabell, skal karakterpoeng gis etter følgende skala:

Dersom søkers bachelorgrad eller tilsvarende utdanning har en vurdering/karakterpoengskala som ikke tilsvarer UiTs, foretas en skjønnsmessig vurdering av søknaden. Bokstavkarakterer og tallkarakterer skal ikke sammenstilles. Dersom opptaksgrunnlaget har begge karaktertypene, skal det foretas en konkret vurdering.

Opptaksprøver

Søkere som tas inn på bakgrunn av opptaksprøver er ikke omfattet av øvrige rangeringsregler.

Utvekslingsopphold

Karakterer fra utvekslingsopphold teller ved beregning av vektet karaktergjennomsnitt. Verdien av karakteren må utledes av tilgjengelig informasjon fra landet og øvrige kilder.

Tilleggspoeng

Det kan gis tilleggspoeng for relevant yrkeserfaring dersom dette står spesifisert i studieplanen. I så fall gis det 0,2 poeng per fullførte år, omregnet til heltid, ut over opptakskravet til erfaring dersom ikke annet er fastsatt i studieplanen. Det kan gis uttelling for maksimalt 5 år (1 poeng).

• Forskrift om studier og eksamen ved UiT (Lovdata)

Regulations for studies and examinations at UiT

Arrival  
You must arrive at least 30 minutes before the examination starts and be seated at your desk no later than 15 minutes before the examination starts.  

The exam desk  
Desks that are to be used for the examination will be clearly marked, and the Examination Regulations will be provided. If you have been granted individual adaptation you will be provided with a designated desk marked with your name. Only the following is allowed on the exam desk:  

Food and drink  

PC (only for electronic examinations)  

Writing materials (not the pencil case)   

Valid ID  

Any permitted examination support materials  

Outerwear and personal belongings  
The invigilators will show you to the designated area for outerwear and other personal belongings. The following must be placed there:  

Outerwear (jackets, coats etc.) 
Bags, handbags, backpacks etc.
Mobile phones and other communication equipment. These must be switched off. 
Wrist watches – both digital and analog
You may not use wireless computer mouse or wireless keyboard. 

Examination support materials  
Permitted examination support materials will be specified in the examination question paper – if no examination support materials are specified, no such materials are allowed.   

If you are found in possession of support materials that are not specified in the question paper, this will be regarded as an attempt at cheating.   

Valid ID  
Please have your ID ready on your desk. If you are not able to show valid ID, please consult the UiT Exam office.   

Using the restroom  
When you need to use the restroom, the invigilator will specify which restroom you are to use.  

Breaks  
Breaks should be restricted to 10 minutes at a time (If you have been granted resting time, you are exempt from this). Candidates who are on break simultaneously, may not in any way communicate with each other. You may not visit any store during your break. If you have your break outside of the examination building, please stay close to the entrance. You are not permitted access to newspaper, other written materials, or electronic equipment, during your break.  

Withdrawal during examination  
If you wish to withdraw from the examination, you will have to fill out the form “Withdrawal during examination”. You will have to do this even if the reason for withdrawing is illness. In case of illness, you will have to hand in a medical certificate within one week, if you wish to sit a re-sit examination.  

If you hand in a blank answer sheet, this will be regarded as a withdrawal.  

If you have handed in a withdrawal sheet, or handed in your answer early, you may not leave the premises until 1 hour after the start of the exam (period of quarantine).  

After handing in the examination  
Please leave the premises quietly.   

Carrying out the examination  

Digital examinations  
Log into the exam system. The examination question paper will be made available in the exam system the moment the examination starts. The exam system will input your candidate number automatically into your answer paper. Participant registration will commence shortly after the start of the examination. You will have to show valid ID.  

Once the examination time has expired, it will no longer be possible to keep writing. You will be able to see the time remaining at all times in the exam system. Your hand in must be checked by an invigilator before you may leave the premises.  

Paper examinations  
The examination question papers will be handed out the moment the examination starts. Cover pages with examination sheets and scrap paper will also be handed out. Participant registration will commence shortly after the start of the examination. You will have to show valid ID and will be provided with your candidate number. Please write your candidate number on your cover page.  

When the examination time has expired, the invigilators will announce this. You will then have 15 minutes of added time, to be used for filling out the cover page, and the headers on all of your exam sheets – you may only use the added 15 minutes for the cover page and headers. The headers must contain the following information: candidate number, date, page number and course code. Please do not write your name on your answer paper. You may only hand in whole sheets. If you need to correct a page number, please cross out the incorrect number, and write the correct number beside it.  

It is your responsibility to have your answer paper ready for hand in when the 15 minutes have expired. In other words, the invigilators are not responsible for readying and numbering your answer paper, if you have not been able to do this in the allotted time. If you have not finished numbering and readying your answer paper when the 15 minutes have expired, the invigilator will seize your answer paper.  

You may not bring examination sheets or scrap paper with you from the exam premises.   

• Forskrift om gradene philosophiae doctor (ph.d.) og philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid ved UiT (Lovdata)
• Forskrift om gradane philosophiae doctor (ph.d.) og philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid ved UiT (nynorsk)
• Regulations relating to the Philosophiae doctor (PhD) degree and Philosophiae doctor (PhD) degree in artistic research and development at the University of Tromsø - The Arctic University of Norway (UiT) (English)

• Forskrift for graden dr.philos. ved UiT (Lovdata)
• English translation of the dr.philos regulations at UiT

Etiske retningslinjer for veiledning ved UiT / Ethical guidelines for supervision at UiT

Proficiency in English – PhD-level studies

• Veiledning om bedømmelse (sensur) av doktorgrader ved UiT
• Guidelines for the evaluation of doctoral degrees at UiT

• Retningslinjer om tildeling av utanlandsstipend til ph.d.-studentar ved UiT

Innen arbeidsretten råder prinsippet om at arbeidsresultater av ikke-opphavsrettslig karakter tilfaller arbeidsgiveren. Arbeidsresultater av opphavsrettslig karakter derimot, tilhører i utgangspunktet opphaveren, jf.  lov 15. juni 2018 nr. 40 om opphavsrett til åndsverk § 2. Overdragelse av denne type arbeidsresultater reguleres i individuelle avtaler.

Personvern innebærer at hver enkelt skal kunne kontrollere når, hvordan og hvor mye informasjon om egen person som er formidlet til andre. Dette setter krav til blant annet undervisere som bruker personopplysninger i undervisning. Bilder og lydopptak fra digitale forelesninger vil alltid anses som å være personopplysninger om forelesere og studenter. Andre personopplysninger kan også bli brukt i digitalt undervisningsmateriale.

For mer informasjon om personvern i forbindelse med digital undervisning se UiT sine nettsider om informasjonssikkerhet og personvern.

Når åndsverksloven og personopplysningsloven begrenser arbeidsgivers rett til å foreta beslutninger/pålegg om produksjon av digitalt undervisningsmateriale, herunder opptak av muntlige forelesninger, fysiske eller digitale, er arbeidsgivers styringsrett et mulig grunnlag  for å kreve at digitalt undervisningsmateriale skal produseres. Utgangspunktet for dette er at det anses slik at det ligger innenfor arbeidsplikten til den ansatte å produsere digitalt undervisningsmateriale, som også skal være tilgjengelig for studentene over en lengre periode ved at det gjøres opptak av undervisningen.

Når det gjelder undervisning går arbeidsgivers styringsrett lengre enn i relasjon til forskning. Universitets- og høyskoleloven §3-3 (3): «Styret fastsetter studieplan for det faglige innholdet i studiene, herunder bestemmelser om obligatorisk kurs, praksis og lignende og om vurderingsformer». Institusjonen kan imidlertid ikke gi pålegg om innholdet i undervisningen. Undervisning er imidlertid del av arbeidsoppgaver til ansatte i forsknings- og undervisningsstillinger. Teknisk utvikling tilsier at undervisningsformer kan forandres gjennom tid og at det blir stilt nye krav til undervisere.

Opphavsrett - Svetlana P. Johansen

Arbeidsrett - Gunhild Stavem

Personvern - Ingvild Stock-Jørgensen og Margit Ramberg

Open access og CC-lisenser - Aysa Ekanger

Her finnes det kommentarer til enkelte sentrale punkter i retningslinjene

Høringsrunden og prosessen med utarbeidelsen av retningslinjene viste at det er en stor interesse for temaet ved UiT.  I høringssvarene ble det stilt mange relevante spørsmål på aktuelle temaer, herunder samtykke, personvern, rettigheter og plikter for ansatte og studenter samt generelle spørsmål om rutiner rundt utarbeiding, lagring og bruk av digitalt undervisningsmateriale. Her finnes det svar på noen spørsmål.

Drivkraft i Nord: Strategi for UiT mot 2022

Digitaliseringsstrategi

Delrett.no

Result

CC-lisenser

Informasjonssikkerhet og personvern ved UiT

Prinsipper og retningslinjer for forvaltning av forskningsdata ved UiT

Principles and guidelines for management of research data at UiT

Retningslinjer for oppfølging av datahåndteringsplaner

Retningslinje for klassifisering av informasjon

• Retningslinjer for handsaming av forskingsetiske spørsmål
• Guidelines for handling of questions regarding research ethics

Fastsatt av styret for UiT Norges arktiske universitet 9. februar 2017. Arkivref: 2016/9358

1. Styret ved UiT Norges arktiske universitet kan tildele graden æresdoktor (doctor honoris causa), jf. Lov om universiteter og høyskoler §3-2, nr. 5. Grunnlaget for slik utnevning skal være enten 

1. a)    betydningsfull vitenskapelig eller kunstnerisk innsats,
2. b)    fremragende arbeid til gagn for kunsten eller vitenskapen eller
3. c)    kvaliteter eller innsats av spesiell betydning for universitetssamfunnet.

1. Utnevning av æresdoktorer bør som hovedregel ikke skje oftere enn hvert 3. år, og det bør ikke utnevnes mer enn 1-3 æresdoktorer hver gang. I tillegg kan Styret vedta utnevning av 1-2 æresdoktorer hvert år dersom det finner at en spesiell anledning bør markeres på denne måten. På lang sikt bør man ta hensyn til spredning på fagområder.
2. Fakultetene/TMU/UB og rektoratet kan foreslå æresdoktorer. Rektor kan oppnevne en komité for å vurdere innkomne forslag.
3. Nominasjonene skal inneholde curriculum vitae og opplysninger om vitenskapelige arbeider eller annen innsats som begrunnelse for at vedkommende bør utnevnes til æresdoktor ved UiT Norges arktiske universitet.
4. Personer som er ansatt ved norsk universitet eller høgskole med rett til å tildele doktorgrad, kan ikke utnevnes til æresdoktor når hovedbegrunnelsen gjelder innsats innen eget fag
5. Tildeling av æresdoktorat finner sted i tilknytning til universitetets årsfest eller tilsvarende begivenhet. Ved denne anledning skal begrunnelsen for tildelingen leses opp, og diplomet overrekkes av rektor eller dennes stedfortreder.
6. Alle sakspapirer i forbindelse med behandlingen av forslag til æresdoktorer skal behandles fortrolig og er unntatt fra offentlighet inntil utnevning har funnet sted.
7. Avdeling for forskning og utviklingsarbeid har saksbehandleransvar.

• Retningslinjer for personopplysningar i forskings- og studentprosjekt ved UiT 
• Guidelines for processing of personal data in research and student projects at UiT

I UiTs saksbehandling skal det legges vekt på at det primære formålet ikke er å fastlegge rettigheter og plikter, men å løse konflikter så godt det lar seg gjøre. Det legges stor vekt på åpen kommunikasjon slik at partene får kunnskap om og innsikt i hverandres synspunkter og situasjon, og på å oppnå respekt mellom partene.

Hva er trakassering og mobbing?
Arbeidstilsynet viser til at de viktigste kjennetegnene ved trakassering er at atferden er uønsket, uoppfordret og enveis. Trakassering forekommer i mange ulike varianter, der mobbing og seksuell trakassering er de mest kjente formene.

Trakassering

Trakassering og utilbørlig opptreden forekommer i mange ulike varianter, der mobbing og seksuell trakassering er de mest kjente formene. Trakassering er vanligvis handlinger som gjentas over tid, men også alvorlige enkelthendelser kan defineres som trakassering. Dette kan arte seg direkte gjennom ord og handlinger, eller unnlatelser av handlinger, men også på mer indirekte måter.
Seksuell trakassering - eksempler på handlinger:
•    Uønskete kommentarer om noens kropp
•    Press om seksuelle tjenester
•    Uønsket seksuell oppmerksomhet
•    Seksuelle hentydninger og kommentarer
•    Seksuelt hentydende gester, berøringer og befølinger
•    Offentliggjøring av nakenbilder

Mobbing

Når en eller flere personer føler seg utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer. Det som særlig skiller mobbing fra trakassering, er at hendelsene er gjentakende, systematiske og forekommer over tid.
Eksempler på handlinger:
•    Baksnakke og spre rykter
•    Overse noen i en sosial situasjon
•    Utfryse og isolere noen
•    Holde tilbake informasjon
•    Fleipe med noen på en vedvarende negativ måte
•    Underkjenne noens faglige innsats og kvalifikasjoner

Fremgangsmåte ved varsling

Studenter som ønsker å varsle eller ønsker å snakke med noen om mobbing og trakassering kan ta kontakt med Erlend Berntsen, jurist hos universitetsdirektøren. Han nås på telefon 77 64 47 53 eller epost erlend.berntsen@uit.no.

I tillegg vil Studentombudet, Studentsamskipnadens rådgivingstjeneste og studentprest også kunne veilede dersom en student ønsker å snakke med noen om mobbing og/eller trakassering.

Studentombudet nås på telefon +47 977 13 040, e-post studentombudet@uit.no

Studentrådgivinga nås på telefon: 77 64 90 50, e-post: radgiving@samskipnaden.no

Informasjon om studentprest finnes her.

Oppfølging av varsel om mobbing og/eller trakassering

Alle saker om mobbing og/eller trakassering skal behandles forsvarlig. Forvaltningslovens regler gjelder for behandlingen (habilitet, taushetsplikt, veilednings- og informasjonsplikt, utredningsplikt, klageadgang osv.). Det skal ikke innhentes mer informasjon fra andre enn partene og eventuell varsler enn det som er nødvendig for å få saken så godt opplyst som mulig.

UiT skal bevare taushet om sensitive personopplysninger og vurdere nøye hvem som trenger å bli informert om saken. Dersom det ikke er nødvendig å innhente informasjon fra andre enn partene, som medstudenter eller ansatte ved UiT, skal informasjonen heller ikke innhentes. Informasjon og detaljer som framkommer i saksbehandlingen vil ikke bli gjort tilgjengelig for flere enn nødvendig. UiT vil behandle saker med diskresjon.

UiT vil behandle varsler om mobbing og/eller trakassering mellom studenter etter følgende modell;

Beskrivelse av modell og nærmere informasjon finnes i Retningslinje for håndtering av varsler om mobbing og/eller trakassering mellom studenter.

Retningslinjene gjelder i alle relasjoner mellom studenter, og det stilles ikke krav til at partene skal ha noen annen tilhørighet utover at partene skal være studenter ved UiT.

Partene har rett til å bli hørt, og til å få anledning til å imøtegå det motparten eller andre har anført i sakens anledning.

Dersom den som varsler ønsker anonymitet, også i forhold til den det varsles om, vil UiT imøtekomme dette ønsket så langt det er mulig. UiT vil ikke kunne starte en fullverdig behandling av anonyme varsler da partenes rett til å bli hørt og til å imøtegå anførsler blir umulig å oppfylle om man samtidig skal la noen involverte være anonyme og bevare taushet om visse type opplysninger. Imidlertid vil UiT undersøke og foreta grep dersom det er nødvendig. Studentombudet kan kontaktes dersom noen ønsker å varsle anonymt.

Retningslinje for håndtering av varsler om mobbing og/eller trakassering ble vedtatt av Læringsmiljøutvalget den 27. november 2018.

Andre relevante sider:

Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven)

Seksuell trakassering

Retningslinje for å håndtere mobbing

Lov om offentlige anskaffelser

Forskrift om offentlige anskaffelser

Veileder til reglene om offentlige anskaffelser

Gjeldende terskelverdier

Retningslinje for anskaffelser

Retningslinje for kassasjon og avhending

Retningslinje for bruk av firmakort med bedriftsansvar og faktureringskort

Retningslinje for bevertning og representasjon

Funksjonsbeskrivelse for roller knyttet til innkjøp

Veileder for beregning av anskaffelsens verdi

Veileder for arbeidsdeling ved anskaffelsesprosesser

Veileder for behandling av innsynskrav

Rutine for varemottak

Skjema - intern søknad om firmakort med bedriftsansvar

Skjema - Kassasjonsprotokoll

Skjema - Salgsprotokoll

Kontraktsbetingelser | SKAL VÆRE LINK TIL SREG OG SØKI 3.1.7 

• Innlogging Tendsign
• Benytte Office 365-funksjonalitet i Tendsign
• Elektronisk Signering Visma Addo
• Koble rammeavtale grupper
• Kursmanual Tendsign avtal Tromsø_nbNO
• Kursmanual Tendsign Grunnkurs Tromsø Mai 2018 støtteark
• Kursmanual Tendsign Grunnkurs Tromsø Mai 2018 .pdf
• Kursmanual Tendsign Grunnkurs Tromsø Maj 2018 .pptx

Egenerklæring MRSA
Egenerklæringen skal fylles ut av alle studenter før du første gang skal ut i praksisstudier/klinisk undervisning. Dersom en har hatt risiko for å kunne være smittet/bærer av antibiotikaresistente gule stafylokokker (MRSA) og tuberkulose, er det en lovpålagt plikt å la seg teste (Forskrift nr1996/0705 om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet- antibiotikaresistente bakterier http://www.lovdata.no/for/sf/ho/ho-19960705-0700.html og tuberkuloseforskriften av 2009 om tuberkulosekontroll https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-02-13-205. 

Du kan da ikke starte praksisstudier/ klinisk undervisning før du kan dokumentere at gjennomgåtte tester er negative (du er ikke bærer/smittet). Universitetets bestemmelser er i samsvar med retningslinjene til UNN HF og oppdateres i henhold til Folkehelseinstituttets anbefalinger.

Hvis du i løpet av studietiden er utsatt for smitterisiko, for eksempel ved studieopphold i utlandet, er du forpliktet til å varsle om det til studieadministrasjonen ved ditt institutt/fakultet. Du må da la deg teste og levere ny egenerklæring og kopi av prøvesvar.

Skjema egenerklæring - norsk

Skjema egenerklæring - engelsk

Self declaration MRSA and Tuberculosis
We welcome you as an exchange student at UiT The Arctic University of Norway. We ask you to read this information carefully and bring with you documentary proof concerning compulsory medical tests and examinations that you by legislation, have gone through before you starting practical /clinical studies here. Please fill out the self-declaration form and give it to the international contact person at your programme, together with test results. The test results should be presented in either English or a Scandinavian language.

MRSA
We require all students in health sciences, both programme students and visiting students, to do a MRSA-test. You have to present a negative test result before you can start your practical/clinical studies at UiT. This in order to avoid spread of Methicillin-resistant Staphylococcus aureus (MRSA). Test material should be taken from nose, throat and any wounds, eczema etc., and test results should be read maximum 14 days before starting your studies here. If you have not been tested after you have done practical/clinical studies at home, you have to do it here. Your studies will consequently be postponed until test results are available.

TUBERCULOSIS
If you come from a country with high incidence of tuberculosis or have been working in an area of high incidence, you must submit documentation that you are not infected with tuberculosis. The examination should be both chest X-ray and tuberculin skin test (Mantoux).

The Norwegian Institute of Public Health informs on its website about Countries with high occurrence of tuberculosis.

Self-declaration form - English

MRSA/Tuberkolose test etter utveksling - tilleggskontrakt for studenter på helsefak
Etter utenlandsopphold, for eksempel studentutveksling/studieopphold utenfor Norge og før du skal i praksisstudier/klinisk undervisning, er det lovpålagt plikt å la seg teste for MRSA (meticillinresistente gule stafylokokker) og evt. Tuberkulose (Forskrift nr. 1996/0705 om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet- antibiotikaresistente bakterier http://www.lovdata.no/for/sf/ho/ho-19960705-0700.html og tuberkuloseforskriften av 2009 om tuberkulosekontroll https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-02-13-205.Universitetets bestemmelser er i samsvar med retningslinjene til UNN HF og oppdateres i henhold til Folkehelseinstituttets anbefalinger.

Skjema egenerklæring/medisinsk test etter utenlandsopphold i studietiden

Det følger av Forvaltningsloven § 13 at alle offentlig ansatte har taushetsplikt om det de gjennom sin tjeneste eller arbeid får kjennskap til om noens personlige forhold. I Lov om universiteter og høyskoler § 4-6 er dette spesifisert for studenter. Med personlig forhold menes blant annet slektskaps- og familieforhold, fysisk og psykisk helse (inkludert diagnoser) og følelsesliv. Taushetserklæring for studenter, jf. lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler § 4–6:En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde. Institusjonen skal utarbeide taushetserklæring som må underskrives av de studenter det er aktuelt for. Taushetsplikt for helsepersonell er regulert i Lov om helsepersonell av 2.juli § 21.

Taushetserklæringa underskrives gjennom bekreftelse fra studenten via Studentweb.

Taushetserklæring:
Jeg forplikter meg med dette til å bevare taushet om noens personlige forhold som jeg får kjennskap til (1) i studiet, (2) ved mindre og større selvstendige studentoppgaver, (3) ved praksisopplæring og (4) ved deltakelse i råd, utvalg eller andre organ ved UiT Norges arktiske universitet.

Jeg er kjent med at brudd på taushetsplikt er blant de forhold som kan være grunnlag for utestengning fra studiet i 3 år, jf. lov om universiteter og høgskoler § 4 – 8 (2), at forsettlig brudd på taushetsplikt kan medføre bøter eller fengsel inntil 1 år jf. straffeloven § 209, og grovt brudd på taushetsplikt straffes med fengsel inntil 3 år jf. straffeloven § 210, og personopplysningsloven § 48.

Jeg er kjent med at jeg som student i helsefag ved UiT Norges arktiske universitet omfattes av helsepersonelloven jamfør § 3.

I Lov om helsepersonell mv av 2. juli 1999 § 21 av heter det :

”Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell”.

Jeg er oppmerksom på at forsettlig eller uaktsomt brudd på taushetserklæringen også gjelder etter at jeg har sluttet å arbeide eller studere ved UiT Norges arktiske universitet.

• Lesesalreglementet, Det helsevitskapelege fakultet
• Study hall Regulations, Faculty of Health Sciences

• Retninglinjer for dekning av utgifter til praksisutplasering ved Helsefak

Kommer..

Vedtatt av fakultetsstyret ved Det juridiske fakultet den 11.06.03 (JF 49-03), jf. studieplan for mastergrad i rettsvitenskap (vedtatt 11.06.03 av styret for Det juridiske fakultet med hjemmel i § 4 i forskrift 20.06.03 for studier ved Universitetet i Tromsø). Sist endret av Fakultetsstyret 14.2.2020 (sak FS 9/20). Endret av Studieutvalget 28.3.12 (sak SU 21-12), 19.7.12 (sak SU 45-12), 25.06.2014 (sak SU 27-14), 2.11.15, 9.6.16 (sak SU 24-16), 26.06.17 (fullmaktsak SU), 29.11.17 (sak SU 50/17) 21.03.2018 (sak SU 23/18 og 24/18), 06.06.2018 (sak SU 33/18 og SU 34/18), 21.11.2018 (sak SU 73/18), 31.1.2020 (sak SU 15/20), 31.08.2020 (sak SU 67/20), 13.10.2020 (sak SU 82/20), 19.02.2021 (sak SU 15/21).

1. avdeling utgjør første året på masterstudiet i rettsvitenskap. Avdelingen består av JUR-0500 Examen facultatum jusfaglig variant (10 studiepoeng) og innføring i rettsstudiet (40 studiepoeng). I løpet av første semester tar studentene også FIL-0700 Examen philosophicum (10 studiepoeng).

Eksamen og arbeidskrav
FIL-0700 10 sp. - ex. phil (Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning)
JUR-0500 10 sp. - ex. fac.
JUR-1003 30 sp. - skoleeksamen - skriftlig
JUR-1004 10 sp. - skoleeksamen - muntlig

Studentene må ved oppstart på avdelingen delta på et obligatorisk orienteringsmøte.

Ex. phil. (FIL-0700) tas ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, og må være bestått senest ved oppstart på 2. avdeling master. Det holdes en skoleeksamen på fem timer i ex. fac. (JUR-0500). Vurderingsuttrykket er bestått/ikke bestått, jf. eksamensreglementet for 1.-4. avdeling § 6. Ex. fac. må være bestått før studenten får avlegge avsluttende eksamen på avdelingen.

Ved avslutningen av avdelingen avholdes en skriftlig skoleeksamen (JUR-1003) på seks timer og en muntlig skoleeksamen (JUR-1004) på omtrent ½ time over et emne oppgitt to dager forut. Vurderingsuttrykket er karakterskalaen A-F, jf. §§ 8 og 9 i eksamensreglement for 1.-4. avdeling. Karakterene for både den muntlige og skriftlige eksamen skal fremgå av vitnemålet.

Senest innen en uke før vårens eksamener på avdelingen må studentene på 1. avdeling ha gjennomført og fått godkjent en muntlig presentasjon og semesteroppgaven. Se eksamensreglementet for graden master i rettsvitenskap §§ 4 og 5.
Det er adgang til å kontinuere for studenter med studierett, jf. siste ledd i §§ 8 og 9 i eksamensreglementet for 1.-4. avd. master.

Pensum
Pensum for avdelingen finnes her.
Pensumlisten for kommende studieår publiseres innen semesterstart. Pensum for høstsemesteret er da endelig. Det kan skje endringer i pensum for vårsemesteret frem til vårsemesteret starter.


Examen facultatum (ex. fac.) – 10 studiepoeng

1) Faglig innhold

Faget er et perspektivfag som skal gi en første innføring i juridisk metode samt en innføring i organiseringen av og verdigrunnlaget for det norske rettssystemet. Faget gir videre en innføring i samspillet mellom rett og samfunn.

2) Læringsutbytte

Kunnskap

Etter bestått Examen facultatum har studenten:

• god kunnskap om og forståelse for de sentrale institusjonene i det norske rettssystemet
• god kunnskap om og forståelse for de grunnleggende prinsipper og det sentrale verdigrunnlaget for rettsstaten
• god kunnskap om og forståelse for hvordan retten fungerer i et samfunn og samspillet mellom rett og samfunn
• god kunnskap om og forståelse for hvorfor og hva det betyr at retten må ha legitimitet
• god kunnskap om og forståelse for grunnleggende juridisk metode og prosessen fra rettsgrunnlag til rettsregel. Herunder til hvilke argumenter (rettsgrunnlag) som kan inngå i prosessen og hvilke regler (rettskildeprinsipper) som styrer anvendelsen av disse fram mot standpunkttaking til hva som er gjeldende rett
• kunnskap om og forståelse for hvordan internasjonal rett får virkning i Norge, herunder om EØS-rettens betydning i norsk intern rett

Ferdigheter

Etter bestått Examen facultatum kan studenten:

• redegjøre for de sentrale institusjonene i det norske rettssystemet og for rettsstatens grunnleggende prinsipper og verdigrunnlag
• forklare hvordan retten fungerer i samfunnet og diskutere forholdet mellom rett og samfunn
• drøfte problemstillinger knyttet til rettens legitimitet og til rettsutvikling
• redegjøre for grunnleggende juridisk metode og prosessen fra rettsgrunnlag til rettsregel
• identifisere rettslige spørsmål og anvende juridisk metode for å komme frem til en rettsregel og et resultat

Generell kompetanse

Etter bestått Examen facultatum kan studenten:

• forstå og redegjøre for rettssystemets grunnleggende oppbygning
• anvende grunnleggende juridisk metode
• løse problemstillinger i faget individuelt og i samarbeid med andre
• kommunisere rettslige resonnementer på rettsområdet både skriftlig og muntlig, til fagfellesskapet og allmenheten
• identifisere og reflektere over noen yrkesetiske problemstillinger som arbeid med faget kan lede til, og kjenne til måter disse kan håndteres på

Innføring i rettsstudiet – 40 studiepoeng

Faget innføring i rettsstudiet inneholder en kombinasjon av offentligrettslige og privatrettslige fag i tillegg til et innføringskurs i folkerett. Offentlig rett betegner de rettsregler som hovedsakelig regulerer statens virksomhet, forholdet mellom de ulike statlige organer og forholdet mellom statlige organer og private. På 1. avdeling er offentlig rett representert med faget statsrett (12 sp.). Privatrett handler om den delen av jussen som i hovedsak regulerer rettsforholdet mellom private. På 1. avdeling er privatretten inndelt i fagene familie- og arverett (10 sp.) og avtalerett (10 sp.). Folkerett omhandler rettsreglene som regulerer forholdet mellom statene og mellom statene og andre internasjonale aktører.


Statsrett (12 sp.)

1) Faglig innhold

Faget omfatter grunntrekkene i norsk forfatningshistorie fra 1814, herunder hvordan viktige prinsipper kommer til uttrykk i Grunnloven og er utviklet i konstitusjonell sedvanerett. Faget omhandler videre statsmaktens organisering og kompetanse, herunder Stortingets lovgivning, Regjeringens utøvende makt og Kongens stilling samt Høyesteretts og Riksrettens kontrollvirksomhet. Forholdet mellom statsorganene, herunder parlamentariske styreformer, delegasjon av lovgivningsmyndighet og domstolskontroll med lover og forvaltningsvedtak omhandles også. Det gis videre en oversikt over reglene om borgernes stemmerett og valgsystemet. Domstolenes uavhengige stilling, reglene om regjeringens grunnlovsumiddelbare kompetanse (prerogativlæren) og reglene om forfatningsendringer behandles. Videre behandles forbudet mot tilbakevirkende lover og legalitetsprinsippet. Faget omfatter også reglene om sivile og politiske rettigheter, samt reglene om økonomiske og sosiale rettigheter, herunder blant annet individets vern etter de statsrettslige regler, først og fremst reglene om ytringsfrihet, religionsfrihet og vernet om den private eiendomsrett. Konstitusjonelle regler vil i noen grad legge bånd på og føringer for den politiske handlefriheten. Fagets nære tilknytning til de politiske beslutningsprosesser gjør det derfor også viktig å belyse forholdet mellom rett og politikk.

2) Læringsutbytte

Kunnskap

Etter bestått 1. avdeling har studenten:

• god kunnskap om lovgivningsprosessen, forvaltningens myndighet og domstolenes rolle, med særlig vekt på Høyesterett
• kunnskap om forbudet mot tilbakevirkende lover og vernet om den private eiendomsrett
• kunnskap om legalitetsprinsippet og ytringsfriheten
• kunnskap om sentrale hendelser i norsk forfatningshistorie
• kunnskap om maktfordelingens grunnlag, statsmaktens organisering og riksretten
• kunnskap om Stortingets instruksjonsrett og parlamentarismen
• kunnskap om kongens stilling
• kunnskap om gjennomføringen av EØS-retten i norsk intern rett

Ferdigheter

Etter bestått 1. avdeling kan studentene:

• identifisere og løse statsrettslige problemstillinger av praktisk og teoretisk art
• anvende den juridiske metode for å løse statsrettslige problemstillinger

Familie- og arverett (10 sp.)

1) Faglig innhold

Familie- og arverett handler om rettsreglene som regulerer forholdet mellom personer i familieforhold og reglene om fordeling av formue etter dødsfall. Familierett omfatter ekteskapsrett, samboerrett og barnerett, og utgjør samlet to tredeler av faget.

Ekteskapsretten omfatter de økonomiske rettsvirkninger av ekteskapet, både under samlivet og ved samlivsbrudd eller død, jf. ekteskapsloven del II, samt del III om bidragsplikt. Dette omfatter regler om eierforhold, råderett, underholdsplikt og ansvar for gjeld. Videre omfattes reglene om ektefellers formuesforhold, dvs. lovens regler om det verdimessige oppgjøret og om rett til å overta tidligere felles bolig ved samlivsbrudd eller død, og om ektefellenes adgang til i ektepakt å forhåndsavtale den verdimessige deling. Ektepakter om verdideling ved død ses i sammenheng med arverettslige regler. De formelle regler om ekteskapets inngåelse og oppløsning i ekteskapsloven del I behandles ikke.

Samboerretten gir en oversikt over ulovfestede regler om eierforhold, råderett og gjeldsforhold mellom samboere, og om lovens regler om rett til tidligere felles bolig ved samlivsbrudd eller død. I mangel av lovregler står samboeravtaler om oppgjøret ved samlivsbrudd og/eller død sentralt. Sistnevnte ses i sammenheng med arverettslige regler, herunder nye regler om samboeres legalarverettigheter.

Barneretten omhandler barns rettsstilling. På 1. avdeling er det rettsforholdet mellom barn og foreldre som er tema. Faget omfatter reglene om hvem som, i rettslig forstand, regnes som mor, far og medmor til et barn. Videre blir reglene om foreldreansvar behandlet. Her inngår både hvem som innehar foreldreansvaret og hva dette innebærer av rettigheter og forpliktelser. Reglene for fastsettelse av hvor barnet skal ha sitt faste bosted behandles også. Tilsvarende gjelder reglene om samværsrettens innhold og omfang, samt reglene om vergemål og forsørgelse. Barnevernets subsidiære ansvar inngår ikke som en del av faget da dette behandles i den spesielle delen av forvaltningsretten på 2. avdeling.

Arveretten omhandler regler om hvordan verdiene etter en avdød fordeles mellom de som etter lovens arvegangsregler eller avdødes testament er utpekt som arvinger, samt om retten til uskifte som for gjenlevende ektefelle eller samboer. Arverettsreglene skal ses i sammenheng med hva samboere eller ektefeller gyldig kan bestemme om skifteoppgjøret når en av dem dør.

2) Læringsutbytte

Kunnskap

Etter bestått 1. avdeling har studenten:

• god kunnskap om hvilke særlige regler som gjelder for ektefellers og samboeres eierforhold, råderett og ansvar for gjeld
• god kunnskap om ektefellers underholdsplikt og reglene for verdideling ved samlivsbrudd eller død
• god kunnskap om en ektefelles eller samboers rett til å overta tidligere felles bolig ved samlivsbrudd eller død
• god kunnskap om hva ektefeller og samboere kan forhåndsavtale om oppgjøret ved samlivsbrudd eller død
• god kunnskap om foreldreansvar, reglene om barnets bosted og om samværsrett når foreldrene ikke bor på sammen bosted
• kunnskap om etablering av foreldreskap, vergemål og forsørgelse av barn
• god kunnskap om lovens regler om fordeling av arv, og om hva og hvordan arvelater selv kan gi bestemmelser om utvelgelse av arvinger, fordeling av verdier eller rett til eiendeler
• kunnskap om reglene for ektefellebidrag
• kunnskap om hvilke disposisjoner som anses som testamentariske. (Grensen mellom livs- og dødsdisposisjoner)
• kunnskap om gjenlevende ektefelles eller samboers rett til å overta førstavdødes formue uskiftet, om gjenlevendes rådighet over uskifteboet og om delingen ved skifte av uskifteboet

Ferdigheter

Etter bestått 1. avdeling kan studenten:

• identifisere og løse de problemstillinger som oppstår når et ekteskap eller samboerskap opphører ved samlivsbrudd eller død
• redegjøre for alternativer for hva ektefeller eller samboere kan forhåndsavtale om oppgjøre ved samlivsbrudd eller død
• identifisere og analysere problemstillinger som oppstår når barnet ikke bor fast sammen med begge foreldre, herunder sammenhengen mellom reglene og betydningen av det overordnede hensyn til barnets beste
• anvende de grunnleggende arverettslige regler om fordeling av arv etter lov eller testament
• redegjøre for alternativer for hva en arvelater i ulike livssituasjoner gyldig kan fastsette om arveoppgjøret etter seg

Avtalerett (10. sp.)

1) Faglig innhold

Avtaleretten deles inn i tre hovedemner, inngåelse av avtaler, tolking av avtaler og reglene om ugyldige avtaler. Reglene om inngåelse av avtaler omfatter fremstilling av hva som menes med et dispositivt utsagn og om hva som skal til for at bindende avtaler er inngått, samt hvordan avtaler kan inngås gjennom fullmakt. I delen som omhandler avtaletolkning behandles først de ulike grunnprinsipper for tolking av dispositive utsagn, og deretter ulike tolkingsregler og tolkningsmomenter. I den delen som omhandler ugyldige avtaler behandles innholdsmangler, habilitetsmangler, tvang, svik og lignende ugyldighetsgrunner. Videre behandles reglene om tilsidesettelse eller endring av urimelige avtaler og avtaler det vil stride mot redelighet eller god tro å gjøre gjeldende.

2) Læringsutbytte

Kunnskap

Etter bestått 1. avdeling har studenten:

• god kunnskap om hvordan avtaler inngås
• god kunnskap om tolkning og utfylling av avtaler
• god kunnskap om sentrale ugyldighetsregler
• god kunnskap om lemping av avtaler
• god kunnskap om representasjon, herunder ulike fullmaktstyper
• kunnskap om hovedprinsipper og utviklingstrekk i kontraktsretten

Ferdigheter

Etter bestått 1. avdeling kan studenten:

• identifisere og løse teoretiske og praktiske avtalerettslige problemstillinger
• formulere og formidle kunnskaper om avtalerettslige problemstillinger
• identifisere og formulere verdipremisser som får betydning ved fortolkning av avtalerettslige regler

Folkerett (8 sp.)

1) Faglig innhold

Tradisjonelt regulerer folkeretten forholdet mellom statene. I tillegg omfatter moderne folkerett også rettsforholdene for internasjonale organisasjoner, menneskerettigheter og internasjonal strafferett. Sentrale temaer i faget folkerett på 1. avdeling er begrensningene i statenes rett til å intervenere og bruke makt overfor andre stater, reglene om statenes territorium og representasjon, reglene om folkerettslig rettsbrudd og ansvar og regler som omhandler fredelig tvisteløsning. Faget omfatter videre folkerettens rettskildelære, menneskerettigheter, internasjonal strafferett, reglene om internasjonale organisasjoner (særlig FN) og urfolksrett. En rekke av de temaene som behandles i folkeretten, vil bli utviklet videre senere i studiet.

2) Læringsutbytte

Kunnskap

Etter bestått 1. avdeling har studenten:

• god kunnskap om folkerettens særpreg og forholdet mellom norsk rett og folkeretten
• god kunnskap om folkerettens metodelære, særlig om reglene for fortolkning av traktater
• god kunnskap om forbudet mot intervensjon og bruk av makt
• god kunnskap om urfolksrett, herunder De Forente Nasjoners konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 1 og 27 og ILO- konvensjon nr. 169 om stamme- og urfolk
• god kunnskap om reglene vedrørende den rettslige utstrekningen av de ulike havområder og statenes rettigheter i disse, samt kunnskap om den rettslige reguleringen av verdensrommet
• god kunnskap om vilkårene for at det foreligger en stat
• god kunnskap om folkerettens subjekter
• kunnskap om det internasjonale og regionale vernet av menneskerettigheter
• kunnskap om statens erverv av territorium, statsterritoriets utstrekning, staters kompetanse på eget og andre staters territorium, statsborgerskap samt de rettslige regimene for Antarktisk og Svalbard
• kunnskap om statenes representanter, deres kompetanse, privilegier og immunitet
• kunnskap om rettsbrudd og ansvar samt om ordninger og regler for fredelig tvisteløsning, herunder om Den internasjonale domstolen i Haag
• kunnskap om reglene vedrørende internasjonale organisasjoner, særlig FN
• kunnskap om internasjonal strafferett, særlig Den internasjonale straffedomstolen i Haag.

Ferdigheter

Etter bestått 1. avdeling kan studenten:

• identifisere og løse teoretiske og praktiske folkerettslige problemstillinger
• anvende de sentrale folkerettslige rettskildene i tråd med den folkerettslige rettskildelære

Generell kompetanse

Etter bestått 1. avdeling kan studenten:

• forstå og redegjøre for rettssystemets grunnleggende oppbygning
• anvende grunnleggende juridisk metode
• løse problemstillinger på rettsområdene som inngår på avdelingen individuelt og i samarbeid med andre
• se sammenhenger mellom fagene på avdelingen, særlig hvordan avtalerettslige problemstillinger oppstår i flere fag
• kommunisere rettslige resonnementer på rettsområdene som inngår på avdelingen, både skriftlig og muntlig, til fagfellesskapet og allmenheten
• identifisere og reflektere over noen yrkesetiske problemstillinger som arbeid med fagene på avdelingen kan lede til, og kjenne til måter disse kan håndteres på

Vedtatt av fakultetsstyret 22.01.2004 (JF 38-03 - DL 200200704-66) jf. studieplan for mastergraden i rettsvitenskap. Endret av Studieutvalget i sak SU 25/16, SU 13/17, SU 25/17, SU 22/18, SU 36/18, SU 52/18. Endret i henhold til vedtak i fakultetsstyret 22.02.21 i sak FS 9/21 og studieutvalget i sak SU 4/21, SU 30/21, SU 53/21 SU 68/21 og 27/22

Andre avdeling utgjør det andre året på masterstudiet i rettsvitenskap. Avdelingen består av fagene alminnelig forvaltningsrett (20 studiepoeng), velferdsrett (9 studiepoeng), miljø- og ressursrett (5 studiepoeng), rettshistorie (8 studiepoeng), erstatningsrett (7 studiepoeng), internasjonal privatrett (3 studiepoeng) og EU-/ EØS- rett (8 studiepoeng).

Eksamen og arbeidskrav
JUR-2011 8 studiepoeng – Rettshistorie skriftlig hjemmeeksamen
JUR-2012 30 studiepoeng – 2. avdeling master skriftlig hjemmeeksamen med muntlig prøve
JUR-2013 22 studiepoeng – 2. avdeling master skriftlig skoleeksamen

I høstsemesteret avholdes eksamen i JUR-2011 Rettshistorie. For å fremstille seg til eksamen i JUR-2011 Rettshistorie kreves bestått FIL-0700 Ex. phil., JUR-1003 1. avdeling master skoleeksamen og JUR-1004 1. avdeling master muntlig prøve. Studenter som har avlagt kontinuasjonseksamen eller utsatt prøve i disse emnene, men hvor endelig sensur ikke foreligger, kan likevel fremstille seg til eksamen i Rettshistorie.

Eksamen JUR-2011 Rettshistorie skriftlig hjemmeeksamen består av to oppgaver som skal leveres inn samtidig. Oppgave 1 gjøres kjent i starten av undervisningen. Studentene kan arbeide med denne frem til innleveringsfristen. Oppgave 2 gjennomføres som en to dagers hjemmeeksamen. Besvarelsen av begge oppgavene må samlet sett ikke overstige 10 sider. Formkravene er de samme som gitt i Eksamensreglement for 1. – 4. avdeling i graden master i rettsvitenskap § 7. Vurderingsuttrykket er «bestått/ikke bestått». Karakterfastsettelsen gjennomføres som en samlet vurdering av begge oppgaver. Kontinuasjonseksamen avholdes i samme semester som ordinær eksamen. Ved kontinuasjonseksamen kan studentene levere besvarelsen av oppgave 1 på nytt i forbedret utgave. Det blir gitt en ny hjemmeeksamen som oppgave 2.

Ved avslutningen av 2. avdeling avholdes i vårsemesteret en skriftlig hjemmeeksamen over 4 dager med etterfølgende muntlig prøve (JUR-2012) og en skriftlig skoleeksamen (JUR-2013) på seks timer. For å fremstille seg til disse eksamenene må eksamen i JUR-2011 Rettshistorie være bestått. Vurderingsuttrykket på JUR-2012 og JUR-2013 er karakterskalaen A-F, jf. §§ 7 og 8 i eksamensreglement for 1.-4. avdeling.

Det er adgang til å kontinuere for studenter med studierett, jf. siste ledd i §§ 8 og 9 i eksamensreglementet for 1.-4. avd. master.

Senest innen en uke før vårens eksamener på avdelingen må studentene på 2. avdeling ha gjennomført og fått godkjent en muntlig presentasjon og semesteroppgaven. Se eksamensreglementet for graden master i rettsvitenskap §§ 4 og 5.

Pensum

Pensum for avdelingen finnes her.
Pensumlisten for kommende studieår publiseres innen semesterstart. Pensum for høstsemesteret er da endelig. Det kan skje endringer i pensum for vårsemesteret frem til vårsemesteret starter.

Forvaltningsrett – generelt

Faget forvaltningsrett omhandler de rettsregler og prinsipper som gjelder for offentlig forvaltning, samt de verdier forvaltningen skal ivareta, herunder hensynet til rettssikkerhet for individene.
Tema for fagets alminnelige del er de regler og prinsipper som gjelder generelt for hele eller de største delene av den offentlige forvaltning. Den spesielle delen av forvaltningsretten behandler de rettsregler som knytter seg til enkelte saksområder. På andre avdeling har vi valgt ut fagområdene miljørett og velferdsrett.

Alminnelig forvaltningsrett 20 sp

1) Faglig innhold

Hovedtema i den alminnelige forvaltningsretten er hvilke rettslige grunnlag forvaltningen har for sin kompetanse (myndighet) og de grenser som gjelder for denne kompetansen. Spørsmålene om når forvaltningen trenger hjemmel i lov for sine beslutninger og om det aktuelle hjemmelsgrunnlaget gir tilstrekkelig kompetanse, står sentralt. Det må videre tas stilling til hvem som har kompetanse og hvordan den kan tildeles videre (personelle spørsmål). Ofte har forvaltningen et spillerom med hensyn til om og eventuelt hvordan kompetansen skal brukes. Om det foreligger et slikt spillerom og hvor langt det rekker (området for forvaltningsskjønnet) er sentrale tema i faget. Sentralt står også de prosessuelle spørsmålene, dvs de saksbehandlingsreglene som gjelder for forvaltningens virksomhet og som også regulerer de muligheter har partene til å ivareta sine interesser i saken. Et hovedtema er spørsmålet om når et vedtak kan bli ugyldig på grunn av innholdsmangel eller feil ved måten et vedtak er blitt til på. Spesielle metodespørsmål i forvaltningsretten og etiske problemstillinger som oppstår i tilknytning til forvaltningens virksomhet tas også opp.

2) Læringsutbytte

Kunnskap

Etter bestått andre avdeling har studenten:

• avansert kunnskap om kravet om lovhjemmel (legalitetsprinsippet) og andre rettsgrunnlag for forvaltningens beslutninger og handlinger og hvor langt disse rettsgrunnlag går (grensene for forvaltningens kompetanse)
• avansert kunnskap om området for forvaltningsskjønnet, herunder læren om myndighetsmisbruk og læren om adgangen til å stille vilkår for vedtak,
• avansert kunnskap om regler for å sikre betryggende saksbehandling, spesielt forvaltningslovens krav til habilitet og de sentrale partsrettigheter om varsling, innsyn, kontradiksjon, begrunnelse og klage.
• avansert kunnskap om virkningen av feil ved et vedtaks innhold eller måten det er blitt til på, når et vedtak blir kjent ugyldig og når det offentlige blir erstatningsansvarlig
• god kunnskap om spesielle metodespørsmål i offentlig rett
• god kunnskap om forvaltningens veiledningsplikt og taushetsplikt
• god kunnskap om offentliglovas regler om allmenhetens innsynsrett i forvaltningens saksdokumenter og de mest sentrale unntakene.
• god kunnskap om adgangen til å tildele kompetanse videre (delegasjon) og gi bindende instrukser,
• kunnskap om internasjonal retts betydning i forvaltningsretten
• kunnskap om forvaltningsetiske utfordringer

Ferdigheter

Etter bestått andre avdeling kan studenten:

• identifisere og løse forvaltningsrettslige problemstillinger av teoretisk og praktisk art
• anvende den juridiske metode, herunder metodiske problemstillinger som er spesielle for forvaltningsretten som for eksempel tolkning av det aktuelle hjemmelsgrunnlag og formulering av ulovfestede rettsregler om skrankene for forvaltningsskjønnet
• identifisere og analysere etiske dilemma en forvaltningsjurist kan møte

Spesiell forvaltningsrett - Velferdsrett 9 sp

1) Faglig innhold

Faget velferdsrett omhandler individenes rett til å få dekket grunnleggende behov i form av stønad til livsopphold og helse-, omsorgs- og barneverntjenester.

Faget tar videre opp vernet om den personlige integritet, respekten for privatliv og familieliv, samt hvilken adgang samfunnet har til å påtvinge personer tjenester de ikke ønsker. Hovedvekten her legges på reglene i lov om psykisk helsevern og barnevernloven hvor forholdet mellom frivillige hjelpetiltak og tvangsinngrep og rammene for tvangsinngrep belyses.

I dette faget blir studentene videre kjent med velferdsrettslige verdier som reglene bygger på og som det skal tas hensyn til i saksbehandlingen: forebygging, hjelp til selvhjelp, brukermedvirkning, frivillighet framfor tvang, hjemmebasert omsorg og barnets beste. I tillegg konkretiseres og utdypes sentrale spørsmål fra den alminnelige forvaltningsretten, herunder krav til legalitet og rettssikkerhet, rammene for skjønnsutøvelsen og adgangen til å stille vilkår. Faget tar også opp menneskerettigheter av særskilt relevans på velferdsrettens område.

2) Læringsutbytte

Kunnskap

Etter bestått andre avdeling har studenten:

• god kunnskap om innholdet i et utvalg av rettigheter i velferdsretten:
• retten til helse- og omsorgstjenester etter pasient- og brukerrettighetsloven
• retten til stønad til livsopphold og bolig for vanskeligstilte
• retten til stønad til enslig mor eller far og uføretrygd etter folketrygdloven
• god kunnskap om barns rett til familieliv og forsvarlig omsorg og om barnevernlovens regler om hjelpetiltak, omsorgsovertakelse og adopsjon
• god kunnskap om reglene om frivillig og tvungent psykiske helsevern, med vekt på reglene om innleggelse og behandling
• god kunnskap om velferdsrettslige verdier og om relevante bestemmelser i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), FNs konvensjon om barnets rettigheter (BK) og Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK)
• god kunnskap om rettighetstenkningen i velferdsretten og om hva som kjennetegner et rettskrav, og stat, kommune og enkeltpersoners plikter i denne sammenheng
• god kunnskap om de alminnelige og spesielle krav til saksbehandlingen og hvordan kravene skjerpes ved inngripende vedtak og overfor parter i en sårbar livssituasjon

Ferdigheter

Etter bestått andre avdeling kan studenten:

• forklare sammenhengen mellom ulike deler av regelverket
• identifisere og analysere velferdsrettslige problemstillinger på en metodisk forsvarlig måte, herunder foreta avveininger av de forskjellige verdier og hensyn som rettsanvendelsen på dette området ofte forutsetter
• identifisere og drøfte aktuelle etiske dilemma innen velferdsretten, som for eksempel avveining mellom respekt for autonomi, integritet og privatliv på den ene siden og samfunnets ansvar og omsorgsforpliktelser overfor innbyggerne på den andre siden.
• kunne redegjøre for konsekvenser ved forskjellig rettslige valg

Spesiell forvaltningsrett - Miljø- og ressursrett, 5 sp

1) Faglig innhold

Faget miljø- og ressursrett omfatter rettslige problemstillinger knyttet til ivaretakelsen av miljøet og rettslige utfordringer som langsiktig forvaltning av naturmiljøet og ressurser reiser i nasjonal og internasjonal rett. Sentralt i faget er hvordan miljøhensyn ivaretas gjennom offentlig forvaltning, herunder de rettslige rammene for avveining av individuelle rettigheter og interesser knyttet til eierrådighet og andre rettigheter på den ene siden og miljøhensyn og miljøverdier på den andre siden.

Sentralt i faget er de miljørettslige prinsippene herunder prinsippet om bærekraftig utvikling, integrasjonsprinsippet, føre-var prinsippet og miljøets grunnlovsvern i Grunnloven § 112. Regler og prinsipper i miljøretten er utviklet gjennom et samspill mellom internasjonal og nasjonal rett. Faget omfatter derfor hovedtrekk i internasjonal miljørett, herunder også EØS-rett.

Faget inneholder en detaljert behandling av to viktige felt innenfor miljøretten: bevaring og forvaltning av naturmangfold og kontroll med utslipp av forurensning. Faget gir også en innføring i arealplanlegging etter plan og bygningsloven. For hvert emne drøftes de virkemidlene som benyttes, og forvaltningsrettslige problemstillinger som saksbehandlingsregler, hjemmelsspørsmål, hvilke rammer som gjelder for myndighetenes skjønnsutøvelse og vilkårslæra. Slik illustrerer faget også spørsmål som tas opp i faget alminnelig forvaltningsrett og bidrar til å utvide perspektivet innenfor forvaltningsretten ved å legge vekt på allmenne interesser og miljøhensyn.

2) Læringsutbytte

Kunnskap

Etter bestått andre avdeling har studenten:

• god kunnskap om særlige rettslige problemstillinger knyttet til forvaltningen av miljøet og langsiktig forvaltning av ressurser
• god kunnskap om innholdet og rettslig betydning av de miljørettslige prinsippene bærekraftig utvikling, integrasjonsprinsippet og føre var-prinsippet
• god kunnskap om miljøets grunnlovsvern
• god kunnskap om prosessuelle miljørettigheter og krav til saksbehandling i miljøsaker
• god kunnskap om rettslige virkemidler og rammer for forvaltning og vern av naturmangfoldet etter naturmangfoldloven og for kontroll med utslipp og forurensning etter forurensningsloven
• god kunnskap om rettslige virkemidler og rammer for arealbruk gjennom plan- og bygningsloven og byggesaksbehandling
• kunnskap om hovedlinjer i internasjonal miljørett, herunder miljøretten i EØS, og dens betydning for nasjonal rett

Ferdigheter

Etter bestått andre avdeling kan studenten:

• identifisere og analysere rettslige problemer knyttet til forvaltningen av miljøet og til langsiktig forvaltning av ressurser
• anvende den juridiske metode, herunder metodiske problemstillinger som er spesielle for miljøretten som for eksempel formålsorientert tolkning, betydningen av internasjonal rett og Grunnloven § 112
• identifisere og analysere relevante etiske problemstillinger i miljøforvaltningen

Rettshistorie 8 sp

Rettshistorie – generelt
Faget rettshistorie omhandler den historiske bakgrunnen for dagens rettslige ordninger og rettslige tenkemåter. Faget har et vidt internasjonalt geografisk perspektiv. Faget bygger på at rett også bør forstås gjennom den fortid som har formet og stadig former det nåtidige og fremtidige. Rettshistorie er et perspektivfag som dels gir bidrag til å forstå gjeldende rett, dels bidrag til å forstå retten som del av samfunnet.

1) Faglig innhold

Hovedtemaet i faget rettshistorie er å gi en internasjonal orientert innføring i rettens historie. Tidsmessige begynner faget i høymiddelalderen ca. 1200, men det legger hovedvekt på tiden etter 1750. Faget fører rettens historie helt frem til samtiden og slik betrakter rettshistoriefaget nåtidens rett med historiske perspektiver. Geografisk behandler rettshistoriefaget retten internasjonalt. Norsk rettshistorie blir presentert som del av den internasjonale historien, ikke for seg. Med internasjonal rettshistorie menes i hovedsak europeisk og annen vestlig rettshistorie, men ved å omtale kolonialismens rettshistorie og andre utenomeuropeiske ordninger er også andre områder omtalt (Asia, Latin-Amerika, Afrika). Tematisk har faget fokus på to sentrale kategorier i retten: Suverenitet og kontrakt. Med suverenitet siktes det i videste forstand til statsstyrets rettslige karakter. Med kontrakt siktes det til de mange kontraktstyper som har formet fortidens rettsliv, fra ekteskap til kapital- og aksjeselskaper.

2) Læringsutbytte

Kunnskap

Etter bestått emne har studenten:

• kunnskap om hovedtemaene i rettshistoriefaget
• god kunnskap om kinesisk og islamsk rettshistorie, om tidlig europeisk rett, kanonisk rett og romersk rett fra ca 1150
• god kunnskap om og forståelse for de nye territorialstatenes lovgivning fra høymiddelalderen av, derunder om norsk rettshistorie med vekt på Magnus Lagabøters Landslov
• god kunnskap om og forståelse for de rettslige trekk ved den moderne vestlige staten i tidlig nytid, derunder hovedpunktene i det dansk-norske eneveldets rett
• god kunnskap om og forståelse for naturretten og dens betydning for statsteorier og kontraktsrett
• god kunnskap om og forståelse for historien bak og begrunnelsen for de nye menneskerettigheter rundt 1800
• god kunnskap om og forståelse for den moderne forfatningsbevegelsen fra 1800 i vestlige land
• god kunnskap om og forståelse for norsk forfatningshistorie fra 1814
• god kunnskap om og forståelse for konstitusjonelle og totalitære statsformer på 1900-tallet
• god kunnskap om og forståelse for endringene i europeisk privatrett fra rundt 1800 med særlig vekt på privatrettskodifikasjoner fra rundt 1800 til i dag
• god kunnskap om og forståelse for endringer i kontraktsrett, handelsrett og konkurranserett fra rundt 1800
• god kunnskap om og forståelse for nye trekk i selskaps- og arbeidsrett fra rundt 1800, både internasjonalt og i Norge
• god kunnskap om og forståelse for folkerettens utvikling fra rundt 1800 til 1945
• god kunnskap om og forståelse for den moderne folkeretten etter 1945 med særlig vekt på menneskerettighetene og den europeiske unionens rettshistorie

Ferdigheter

Etter bestått emne kan studenten:

• identifisere et rettshistorisk tema og forstå sammenhengen mellom rettshistorie og gjeldende rett
• forstå norsk rett historisk som del av rettslige internasjonaliseringsprosesser
• identifisere betydningen av rettshistoriske forhold for det å komparere norsk og utenlandsk rett
• anvende rettshistorisk kunnskap med sikte på å forstå norsk retts skiftende forhold til ulike typer av internasjonal rett
• forstå den historiske betydningen av rettslige ordninger og tenkemåter i samfunnet
• gjennom rettshistorisk kunnskap identifisere etiske dilemmaer ved rettslige valg

Generell kompetanse

Etter bestått emne kan studenten:

• forstå betydningen av rettshistorie for nasjonale og internasjonale retts- og samfunnsforhold
• anvende kunnskap og ferdigheter i rettshistorie individuelt og i samarbeid med andre
• kommunisere rettshistoriske resonnementer både skriftlig og muntlig til fagfellesskapet og allmenheten

Erstatningsrett 7 sp

1) Faglig innhold

Erstatningsretten omhandler stiftelse og beregning av erstatningskrav, for krav oppstått utenfor kontraktsforhold. Det tas utgangspunkt i de tre hovedvilkårene for erstatning; ansvarsgrunnlag, skade/tap og adekvat årsakssammenheng. Hovedvekten legges på ansvarsgrunnlag og årsakssammenheng, og det gis kun en oversikt over utmålingsreglene. Videre omhandles ansvarsreglene når skadelidte har medvirket til skaden, samt reglene om lemping av skadevolders betalingsplikt.

2) Læringsutbytte

Kunnskap

Etter bestått andre avdeling har studenten:

• god kunnskap om prinsipper innen erstatningsretten, samt de hensyn reglene bygger på
• god kunnskap om erstatningsrettslig relevant skade, herunder kravet om skade av økonomisk karakter og erstatningsrettslig vern
• god kunnskap om ansvarsgrunnlagene skyldansvar, ulovfestet objektivt ansvar, arbeidsgiveransvar og bilansvar
• god kunnskap om kravene til faktisk og rettslig årsakssammenheng, herunder ansvarsreglene ved samvirkende årsaksfaktorer og kravene til påregnelighet og nærhet i årsakssammenhengen
• god kunnskap om ansvarsfordeling ved flere ansvarlige skadevoldere, skadelidtes medvirkning og reglene om lemping av ansvar/betalingsplikt
• kunnskap om reglene for utmåling ved tingskade, formueskade og personskade

Ferdigheter

Etter bestått andre avdeling kan studenten:

• identifisere og løse erstatningsrettslige problemstillinger av teoretisk og praktisk art
• anvende den juridiske metode, herunder metodiske problemstillinger som er spesielle for erstatningsretten, som å formulere og tolke ulovfestede rettsregler

Internasjonal privatrett 3 sp

1) Faglig innhold

Når et rettsforhold har tilknytning til mer enn ett land, må det avgjøres hvilket lands rett som skal legges til grunn for rettsforholdet eller tvister oppstått i relasjon til dette. Faget internasjonal privatrett omhandler de prinsipper og regler som avgjør dette rettsvalget.

Fagets alminnelige del omfatter regler og prinsipper for hvor en eventuell sak kan reises (jurisdiksjon), hvilken stats materielle rett saksforholdet er underlagt (rettsvalg), samt anerkjennelse og fullbyrdelse av utenlandske rettsavgjørelser.

Den spesielle delen av faget omhandler reglene som knytter seg til bestemte rettsområder. På andre avdeling omfatter dette en innføring i hovedreglene om jurisdiksjon og rettsvalg i internasjonale erstatningssaker. På tredjeavdeling følges dette opp med tilsvarende regler på kontraktsrettens område.


2) Læringsutbytte

Kunnskap

Etter bestått andre avdeling har studenten:

• god kunnskap om reglene som er bestemmende for norske domstolers internasjonale kompetanse (jurisdiksjon) og kunnskap om prosessuelle problemer som knytter seg til domstolenes anvendelse av rettsvalgsregler og utenlandsk rett
• god kunnskap om hvordan man løser konflikter om hvilket lands rettssystematikk som skal følges (kvalifikasjonskonfliktene)
• god kunnskap om hvordan spørsmål om rettsvalg skal avgjøres
• kunnskap om internasjonalt preseptoriske regler
• god kunnskap om ordre public reservasjonen
• kunnskap om regler om anerkjennelse og fullbyrdelse av utenlandske avgjørelser
• god kunnskap om hovedreglene om jurisdiksjon og rettsvalg i internasjonale erstatningssaker

Ferdigheter

Etter bestått andre avdeling kan studenten: 

• analysere saksforhold som har tilknytning til mer enn ett rettssystem med sikte på å identifisere og løse de internasjonal-privatrettslige problemstillingene.

EU-/EØS-rett 8 sp

1) Faglig innhold

EUs rettssystem springer ut av folkeretten, men regnes i dag som et eget rettssystem. Faget EU-/EØS-rett gir en allmenn innføring i EUs sentrale virkemidler, institusjoner og rettssystem og en grundig innføring i EØS-retten.

Hovedvekten i faget er lagt på reglene om EUs indre marked. Norge er knyttet til dette markedet gjennom EØS-avtalen. Faget gir en innføring i EØS-avtalen og dens gjennomføring i det norske rettssystem. Dette knytter faget til statsretten. Faget omfatter videre en oversikt over de særskilte EFTA-organer og de felles EØS-organer samt hvordan hensynet til homogenitet (likhet mellom EU-siden og EFTA-siden) og dynamikk (hensynet til ny EU-rett og nye rettsavgjørelser fra EU-domstolen) er ivaretatt i EØS-avtalen.

2) Læringsutbytte

Kunnskap

Etter bestått andre avdeling har studenten:

• god kunnskap om særtrekkene ved EUs rettssystem med vekt på direkte virkning, forrang og medlemsstatenes erstatningsansvar
• god kunnskap om reglene om fritt varebytte
• kunnskap om hovedreglene for det indre marked (de fire friheter, konkurransereglene)
• kunnskap om forholdet mellom statsrett, EU/EØS-rett og folkerett
• god kunnskap om hvordan EØS knytter Norge til EUs indre marked og rettslige forskjeller mellom EØS- og EU-samarbeidet
• god kunnskap om EFTA-domstolen og betydningen dens avgjørelser har for norsk rett
• kunnskap om EUs utvikling, institusjoner og om rettsreglenes særlige betydning i samarbeidet
• kunnskap om samspillet mellom forvaltningsrett, trygderett og EØS-rett

Ferdigheter

Etter bestått andre avdeling kan studenten:

• identifisere og løse EØS-rettslige problemstillingen av teoretisk og praktisk art
• anvende den juridiske metode, herunder metodiske problemstillinger som er spesielle for EU- og EØS-retten som for eksempel vekten på formålsfortolkning og betydningen av rettspraksis

Generell kompetanse

Etter bestått 2. avdeling kan studenten:

• identifisere sammenhengen mellom den alminnelige og spesielle forvaltningsretten, og kunne anvende kunnskapen og ferdighetene også på andre forvaltningsrettslige områder
• forstå internasjonale aspekter ved retten og kunne anvende nasjonale og internasjonale rettskilder til å løse problemstillinger på rettsområdene som inngår på avdelingen
• anvende kunnskap og ferdigheter på rettsområder som inngår på avdelingen individuelt og i samarbeid med andre
• kommunisere rettslige resonnementer skriftlig og muntlig til fagfellesskapet og allmenheten
• identifisere og reflektere over yrkesetiske problemstillinger som fagene på avdelingen kan lede til og håndtere disse på en forsvarlig måte

Vedtatt av fakultetsstyret 22.01.2004 (JF 38-03 - DL 200200704-66) jf. studieplan for mastergraden i rettsvitenskap. Endret av Studieutvalget i sak SU 25/16, SU 13/17, SU 25/17, SU 22/18, SU 36/18, SU 52/18. Endret i henhold til vedtak i fakultetsstyret 22.02.21 i sak FS 9/21 og studieutvalget i sak SU 4/21, SU 29/21, SU 30/21, SU 53/21 SU 68/21 og 27/22

Andre avdeling utgjør det andre året på masterstudiet i rettsvitenskap. Avdelingen består av fagene alminnelig forvaltningsrett (20 studiepoeng), velferdsrett (9 studiepoeng), miljø- og ressursrett (5 studiepoeng), rettshistorie (8 studiepoeng), erstatningsrett (7 studiepoeng), internasjonal privatrett (3 studiepoeng) og EU-/ EØS- rett (8 studiepoeng). Andre avdeling avsluttes med hjemmeeksamen og skoleeksamen på slutten av vårsemesteret.

Pensum

Pensum for avdelingen finnes her.
Pensumlisten for kommende studieår publiseres innen semesterstart. Pensum for høstsemesteret er da endelig. Det kan skje endringer i pensum for vårsemesteret frem til vårsemesteret starter.

Forvaltningsrett – generelt

Faget forvaltningsrett omhandler de rettsregler og prinsipper som gjelder for offentlig forvaltning, samt de verdier forvaltningen skal ivareta, herunder hensynet til rettssikkerhet for individene.

Tema for fagets alminnelige del er de regler og prinsipper som gjelder generelt for hele eller de største delene av den offentlige forvaltning. Den spesielle delen av forvaltningsretten behandler de rettsregler som knytter seg til enkelte saksområder. På andre avdeling har vi valgt ut fagområdene miljørett og velferdsrett.

Alminnelig forvaltningsrett 20 sp

1)   Faglig innhold

Hovedtema i den alminnelige forvaltningsretten er hvilke rettslige grunnlag forvaltningen har for sin kompetanse (myndighet) og de grenser som gjelder for denne kompetansen. Spørsmålene om når forvaltningen trenger hjemmel i lov for sine beslutninger og om det aktuelle hjemmelsgrunnlaget gir tilstrekkelig kompetanse, står sentralt. Det må videre tas stilling til hvem som har kompetanse og hvordan den kan tildeles videre (personelle spørsmål). Ofte har forvaltningen et spillerom med hensyn til om og eventuelt hvordan kompetansen skal brukes. Om det foreligger et slikt spillerom og hvor langt det rekker (området for forvaltningsskjønnet) er sentrale tema i faget. Sentralt står også de prosessuelle spørsmålene, dvs de saksbehandlingsreglene som gjelder for forvaltningens virksomhet og som også regulerer de muligheter har partene til å ivareta sine interesser i saken. Et hovedtema er spørsmålet om når et vedtak kan bli ugyldig på grunn av innholdsmangel eller feil ved måten et vedtak er blitt til på. Spesielle metodespørsmål i forvaltningsretten og etiske problemstillinger som oppstår i tilknytning til forvaltningens virksomhet tas også opp.

2)   Læringsutbytte

Kunnskap

Etter bestått andre avdeling har studenten:

• avansert kunnskap om kravet om lovhjemmel (legalitetsprinsippet) og andre rettsgrunnlag for forvaltningens beslutninger og handlinger og hvor langt disse rettsgrunnlag går (grensene for forvaltningens kompetanse)
• avansert kunnskap om området for forvaltningsskjønnet, herunder læren om myndighetsmisbruk og læren om adgangen til å stille vilkår for vedtak,
• avansert kunnskap om regler for å sikre betryggende saksbehandling, spesielt forvaltningslovens krav til habilitet og de sentrale partsrettigheter om varsling, innsyn, kontradiksjon, begrunnelse og klage. 
• avansert kunnskap om virkningen av feil ved et vedtaks innhold eller måten det er blitt til på, når et vedtak blir kjent ugyldig og når det offentlige blir erstatningsansvarlig
• god kunnskap om spesielle metodespørsmål i offentlig rett
• god kunnskap om forvaltningens veiledningsplikt og taushetsplikt
• god kunnskap om offentliglovas regler om allmenhetens innsynsrett i forvaltningens saksdokumenter og de mest sentrale unntakene.    
• god kunnskap om adgangen til å tildele kompetanse videre (delegasjon) og gi bindende instrukser,
• kunnskap om internasjonal retts betydning i forvaltningsretten
• kunnskap om forvaltningsetiske utfordringer

Ferdigheter

Etter bestått andre avdeling kan studenten:

• identifisere og løse forvaltningsrettslige problemstillinger av teoretisk og praktisk art
• anvende den juridiske metode, herunder metodiske problemstillinger som er spesielle for forvaltningsretten som for eksempel tolkning av det aktuelle hjemmelsgrunnlag og formulering av ulovfestede rettsregler om skrankene for forvaltningsskjønnet
• identifisere og analysere etiske dilemma en forvaltningsjurist kan møte

Spesiell forvaltningsrett - Velferdsrett 9 sp 

1)   Faglig innhold

Faget velferdsrett omhandler individenes rett til å få dekket grunnleggende behov i form av stønad til livsopphold og helse-, omsorgs- og barneverntjenester.

Faget tar videre opp vernet om den personlige integritet, respekten for privatliv og familieliv, samt hvilken adgang samfunnet har til å påtvinge personer tjenester de ikke ønsker. Hovedvekten her legges på reglene i lov om psykisk helsevern og barnevernloven hvor forholdet mellom frivillige hjelpetiltak og tvangsinngrep og rammene for tvangsinngrep belyses.

I dette faget blir studentene videre kjent med velferdsrettslige verdier som reglene bygger på og som det skal tas hensyn til i saksbehandlingen: forebygging, hjelp til selvhjelp, brukermedvirkning, frivillighet framfor tvang, hjemmebasert omsorg og barnets beste. I tillegg konkretiseres og utdypes sentrale spørsmål fra den alminnelige forvaltningsretten, herunder krav til legalitet og rettssikkerhet, rammene for skjønnsutøvelsen og adgangen til å stille vilkår. Faget tar også opp menneskerettigheter av særskilt relevans på velferdsrettens område.

2)   Læringsutbytte 

Kunnskap

Etter bestått andre avdeling har studenten:

• god kunnskap om innholdet i et utvalg av rettigheter i velferdsretten:
• retten til helse- og omsorgstjenester etter pasient- og brukerrettighetsloven
• retten til stønad til livsopphold og bolig for vanskeligstilte 
• retten til stønad til enslig mor eller far og uføretrygd etter folketrygdloven
• god kunnskap om barns rett til familieliv og forsvarlig omsorg og om barnevernlovens regler om hjelpetiltak, omsorgsovertakelse og adopsjon
• god kunnskap om reglene om frivillig og tvungent psykiske helsevern, med vekt på reglene om innleggelse og behandling
• god kunnskap om velferdsrettslige verdier og om relevante bestemmelser i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), FNs konvensjon om barnets rettigheter (BK) og Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK)
• god kunnskap om rettighetstenkningen i velferdsretten og om hva som kjennetegner et rettskrav, og stat, kommune og enkeltpersoners plikter i denne sammenheng
• god kunnskap om de alminnelige og spesielle krav til saksbehandlingen og hvordan kravene skjerpes ved inngripende vedtak og overfor parter i en sårbar livssituasjon

Ferdigheter

Etter bestått andre avdeling kan studenten:

• forklare sammenhengen mellom ulike deler av regelverket
• identifisere og analysere velferdsrettslige problemstillinger på en metodisk forsvarlig måte, herunder foreta avveininger av de forskjellige verdier og hensyn som rettsanvendelsen på dette området ofte forutsetter
• identifisere og drøfte aktuelle etiske dilemma innen velferdsretten, som for eksempel avveining mellom respekt for autonomi, integritet og privatliv på den ene siden og samfunnets ansvar og omsorgsforpliktelser overfor innbyggerne på den andre siden.
• kunne redegjøre for konsekvenser ved forskjellig rettslige valg

Spesiell forvaltningsrett - Miljø- og ressursrett, 5 sp 

1)      Faglig innhold

Faget miljø- og ressursrett omfatter rettslige problemstillinger knyttet til ivaretakelsen av miljøet og rettslige utfordringer som langsiktig forvaltning av naturmiljøet og ressurser reiser i nasjonal og internasjonal rett. Sentralt i faget er hvordan miljøhensyn ivaretas gjennom offentlig forvaltning, herunder de rettslige rammene for avveining av individuelle rettigheter og interesser knyttet til eierrådighet og andre rettigheter på den ene siden og miljøhensyn og miljøverdier på den andre siden.   

Sentralt i faget er de miljørettslige prinsippene herunder prinsippet om bærekraftig utvikling, integrasjonsprinsippet, føre-var prinsippet og miljøets grunnlovsvern i Grunnloven § 112. Regler og prinsipper i miljøretten er utviklet gjennom et samspill mellom internasjonal og nasjonal rett. Faget omfatter derfor hovedtrekk i internasjonal miljørett, herunder også EØS-rett.

Faget inneholder en detaljert behandling av to viktige felt innenfor miljøretten: bevaring og forvaltning av naturmangfold og kontroll med utslipp av forurensning. Faget gir også en innføring i arealplanlegging etter plan og bygningsloven. For hvert emne drøftes de virkemidlene som benyttes, og forvaltningsrettslige problemstillinger som saksbehandlingsregler, hjemmelsspørsmål, hvilke rammer som gjelder for myndighetenes skjønnsutøvelse og vilkårslæra. Slik illustrerer faget også spørsmål som tas opp i faget alminnelig forvaltningsrett og bidrar til å utvide perspektivet innenfor forvaltningsretten ved å legge vekt på allmenne interesser og miljøhensyn.

2)      Læringsutbytte

Kunnskap

Etter bestått andre avdeling har studenten:

• god kunnskap om særlige rettslige problemstillinger knyttet til forvaltningen av miljøet og langsiktig forvaltning av ressurser
• god kunnskap om innholdet og rettslig betydning av de miljørettslige prinsippene bærekraftig utvikling, integrasjonsprinsippet og føre var-prinsippet
• god kunnskap om miljøets grunnlovsvern
• god kunnskap om prosessuelle miljørettigheter og krav til saksbehandling i miljøsaker
• god kunnskap om rettslige virkemidler og rammer for forvaltning og vern av naturmangfoldet etter naturmangfoldloven og for kontroll med utslipp og forurensning etter forurensningsloven
• god kunnskap om rettslige virkemidler og rammer for arealbruk gjennom plan- og bygningsloven og byggesaksbehandling
• kunnskap om hovedlinjer i internasjonal miljørett, herunder miljøretten i EØS, og dens betydning for nasjonal rett

Ferdigheter

Etter bestått andre avdeling kan studenten:

• identifisere og analysere rettslige problemer knyttet til forvaltningen av miljøet og til langsiktig forvaltning av ressurser 
• anvende den juridiske metode, herunder metodiske problemstillinger som er spesielle for miljøretten som for eksempel formålsorientert tolkning, betydningen av internasjonal rett og Grunnloven § 112
• identifisere og analysere relevante etiske problemstillinger i miljøforvaltningen

Rettshistorie 8 sp

Rettshistorie – generelt

Faget rettshistorie omhandler den historiske bakgrunnen for dagens rettslige ordninger og rettslige tenkemåter. Faget har et vidt internasjonalt geografisk perspektiv. Faget bygger på at rett også bør forstås gjennom den fortid som har formet og stadig former det nåtidige og fremtidige. Rettshistorie er et perspektivfag som dels gir bidrag til å forstå gjeldende rett, dels bidrag til å forstå retten som del av samfunnet.

1)   Faglig innhold

Hovedtemaet i faget rettshistorie er å gi en internasjonal orientert innføring i rettens historie. Tidsmessige begynner faget i høymiddelalderen ca 1200, men det legger hovedvekt på tiden etter 1750. Faget fører rettens historie helt frem til samtiden og slik betrakter rettshistoriefaget nåtidens rett med historiske perspektiver. Geografisk behandler rettshistoriefaget retten internasjonalt. Norsk rettshistorie blir presentert som del av den internasjonale historien, ikke for seg. Med internasjonal rettshistorie menes i hovedsak europeisk og annen vestlig rettshistorie, men ved å omtale kolonialismens rettshistorie og andre utenomeuropeiske ordninger er også andre områder omtalt (Asia, Latin-Amerika, Afrika). Tematisk har faget fokus på to sentrale kategorier i retten: Suverenitet og kontrakt. Med suverenitet siktes det i videste forstand til statsstyrets rettslige karakter. Med kontrakt siktes det til de mange kontraktstyper som har formet fortidens rettsliv, fra ekteskap til kapital- og aksjeselskaper.

2)   Læringsutbytte

Kunnskap

Etter bestått andre avdeling har studenten:

• kunnskap om hovedtemaene i rettshistoriefaget
• god kunnskap om kinesisk og islamsk rettshistorie, om tidlig europeisk rett, kanonisk rett og romersk rett fra ca 1150
• god kunnskap om de nye territorialstatenes lovgivning fra høymiddelalderen av, derunder om norsk rettshistorie med vekt på Magnus Lagabøters Landslov
• god kunnskap om de rettslige trekk ved den moderne vestlige staten i tidlig nytid, derunder hovedpunktene i det dansk-norske eneveldets rett
• god kunnskap om naturretten og dens betydning for statsteorier og kontraktsrett
• god kunnskap om historien bak og begrunnelsen for de nye menneskerettigheter rundt 1800
• god kunnskap om den moderne forfatningsbevegelsen fra 1800 i vestlige land
• god kunnskap om norsk forfatningshistorie fra 1814
• god kunnskap om konstitusjonelle og totalitære statsformer på 1900-tallet
• god kunnskap om endringene i europeisk privatrett fra rundt 1800 med særlig vekt på privatrettskodifikasjoner fra rundt 1800 til i dag
• god kunnskap om endringer i kontraktsrett, handelsrett og konkurranserett fra rundt 1800
• god kunnskap om nye trekk i selskaps- og arbeidsrett fra rundt 1800, både internasjonalt og i Norge
• god kunnskap om folkerettens utvikling fra rundt 1800 til 1945
• god kunnskap om den moderne folkeretten etter 1945 med særlig vekt på menneskerettighetene og den europeiske unionens rettshistorie

Ferdigheter

Etter bestått andre avdeling kan studenten:

• identifisere et rettshistorisk tema og forstå sammenhengen mellom rettshistorie og gjeldende rett
• forstå norsk rett historisk som del av rettslige internasjonaliseringsprosesser
• identifisere betydningen av rettshistoriske forhold for det å komparere norsk og utenlandsk rett  
• anvende rettshistorisk kunnskap med sikte på å forstå norsk retts skiftende forhold til ulike typer av internasjonal rett
• forstå den historiske betydningen av rettslige ordninger og tenkemåter i samfunnet
• gjennom rettshistorisk kunnskap identifisere etiske dilemmaer ved rettslige valg

Erstatningsrett 7 sp

1)   Faglig innhold

Erstatningsretten omhandler stiftelse og beregning av erstatningskrav, for krav oppstått utenfor kontraktsforhold. Det tas utgangspunkt i de tre hovedvilkårene for erstatning; ansvarsgrunnlag, skade/tap og adekvat årsakssammenheng. Hovedvekten legges på ansvarsgrunnlag og årsakssammenheng, og det gis kun en oversikt over utmålingsreglene. Videre omhandles ansvarsreglene når skadelidte har medvirket til skaden, samt reglene om lemping av skadevolders betalingsplikt.

2)   Læringsutbytte

Kunnskap

Etter bestått andre avdeling har studenten:

• god kunnskap om prinsipper innen erstatningsretten, samt de hensyn reglene bygger på
• god kunnskap om erstatningsrettslig relevant skade, herunder kravet om skade av økonomisk karakter og erstatningsrettslig vern
• god kunnskap om ansvarsgrunnlagene skyldansvar, ulovfestet objektivt ansvar,
  arbeidsgiveransvar og bilansvar
• god kunnskap om kravene til faktisk og rettslig årsakssammenheng, herunder ansvarsreglene ved samvirkende årsaksfaktorer og kravene til påregnelighet og nærhet i årsakssammenhengen
• god kunnskap om ansvarsfordeling ved flere ansvarlige skadevoldere, skadelidtes medvirkning og reglene om lemping av ansvar/betalingsplikt
• kunnskap om reglene for utmåling ved tingskade, formueskade og personskade

Ferdigheter

Etter bestått andre avdeling kan studenten:

• identifisere og løse erstatningsrettslige problemstillinger av teoretisk og praktisk art
• anvende den juridiske metode, herunder metodiske problemstillinger som er spesielle for erstatningsretten, som å formulere og tolke ulovfestede rettsregler  

Internasjonal privatrett 3 sp

1)      Faglig innhold

Når et rettsforhold har tilknytning til mer enn ett land, må det avgjøres hvilket lands rett som skal legges til grunn for rettsforholdet eller tvister oppstått i relasjon til dette. Faget internasjonal privatrett omhandler de prinsipper og regler som avgjør dette rettsvalget.

Fagets alminnelige del omfatter regler og prinsipper for hvor en eventuell sak kan reises (jurisdiksjon), hvilken stats materielle rett saksforholdet er underlagt (rettsvalg), samt anerkjennelse og fullbyrdelse av utenlandske rettsavgjørelser.

Den spesielle delen av faget omhandler reglene som knytter seg til bestemte rettsområder. På andre avdeling omfatter dette en innføring i hovedreglene om jurisdiksjon og rettsvalg i internasjonale erstatningssaker. På tredjeavdeling følges dette opp med tilsvarende regler på kontraktsrettens område.

2)      Læringsutbytte

Kunnskap

Etter bestått andre avdeling har studenten:

• god kunnskap om reglene som er bestemmende for norske domstolers internasjonale kompetanse (jurisdiksjon) og kunnskap om prosessuelle problemer som knytter seg til domstolenes anvendelse av rettsvalgsregler og utenlandsk rett
• god kunnskap om hvordan man løser konflikter om hvilket lands rettssystematikk som skal følges (kvalifikasjonskonfliktene)
• god kunnskap om hvordan spørsmål om rettsvalg skal avgjøres
• kunnskap om internasjonalt preseptoriske regler
• god kunnskap om ordre public reservasjonen
• kunnskap om regler om anerkjennelse og fullbyrdelse av utenlandske avgjørelser
• god kunnskap om hovedreglene om jurisdiksjon og rettsvalg i internasjonale erstatningssaker

Ferdigheter

Etter bestått andre avdeling kan studenten:

• analysere saksforhold som har tilknytning til mer enn ett rettssystem med sikte på å identifisere og løse de internasjonal-privatrettslige problemstillingene.

EU-/EØS-rett 8 sp

 1)      Faglig innhold

EUs rettssystem springer ut av folkeretten, men regnes i dag som et eget rettssystem. Faget EU-/EØS-rett gir en allmenn innføring i EUs sentrale virkemidler, institusjoner og rettssystem og en grundig innføring i EØS-retten.

Hovedvekten i faget er lagt på reglene om EUs indre marked. Norge er knyttet til dette markedet gjennom EØS-avtalen. Faget gir en innføring i EØS-avtalen og dens gjennomføring i det norske rettssystem. Dette knytter faget til statsretten. Faget omfatter videre en oversikt over de særskilte EFTA-organer og de felles EØS-organer samt hvordan hensynet til homogenitet (likhet mellom EU-siden og EFTA-siden) og dynamikk (hensynet til ny EU-rett og nye rettsavgjørelser fra EU-domstolen) er ivaretatt i EØS-avtalen.

2)      Læringsutbytte

Kunnskap

Etter bestått andre avdeling har studenten:

• god kunnskap om særtrekkene ved EUs rettssystem  med vekt på direkte virkning, forrang og medlemsstatenes erstatningsansvar
• god kunnskap om reglene om fritt varebytte
• kunnskap om hovedreglene for det indre marked (de fire friheter, konkurransereglene)
• kunnskap om forholdet mellom statsrett, EU/EØS-rett og folkerett
• god kunnskap om hvordan EØS knytter Norge til EUs indre marked og rettslige forskjeller mellom EØS- og EU-samarbeidet
• god kunnskap om EFTA-domstolen og betydningen dens avgjørelser har for norsk rett
• kunnskap om EUs utvikling, institusjoner og om rettsreglenes særlige betydning i samarbeidet
• kunnskap om samspillet mellom forvaltningsrett, trygderett og EØS-rett

Ferdigheter

 Etter bestått andre avdeling kan studenten:

• identifisere og løse EØS-rettslige problemstillingen av teoretisk og praktisk art
• anvende den juridiske metode, herunder metodiske problemstillinger som er spesielle for EU- og EØS-retten som for eksempel vekten på formålsfortolkning og betydningen av rettspraksis

Generell kompetanse

Etter bestått 2. avdeling kan studenten:

• identifisere sammenhengen mellom den alminnelige og spesielle forvaltningsretten, og kunne anvende kunnskapen og ferdighetene også på andre forvaltningsrettslige områder
• forstå internasjonale aspekter ved retten og kunne anvende nasjonale og internasjonale rettskilder til å løse problemstillinger på rettsområdene som inngår på avdelingen
• anvende kunnskap og ferdigheter på rettsområder som inngår på avdelingen individuelt og i samarbeid med andre
• kommunisere rettslige resonnementer skriftlig og muntlig til fagfellesskapet og allmenheten
• identifisere og reflektere over yrkesetiske problemstillinger som fagene på avdelingen kan lede til og håndtere disse på en forsvarlig måte

Vedtatt av fakultetsstyret ved Det juridiske fakultet den 11.06.03 (JF 49-03) jf. studieplan for mastergrad i rettsvitenskap (Vedtatt 11.06.03 av styret for Det juridiske fakultet med hjemmel i § 4 i forskrift 20.06.03 for studier ved Universitetet i Tromsø.). Endret av Studieutvalget i sak SU 24-16,  SU 48-16 og fullmaktsak juli 2019, SU 6/21, SU 16/21, SU 5/22 og SU 28/22

Tredje avdeling utgjør tredje året på masterstudiet i rettsvitenskap. Avdelingen er bygget opp rundt de sentrale formuerettsfagene, og består av fagene juridisk metode og etikk (15 studiepoeng), alminnelig obligasjonsrett (20 studiepoeng), panterett (6 studiepoeng), statisk og dynamisk tingsrett (12 studiepoeng) samt gjeldsforfølgningsrett (7 studiepoeng), Avdelingen avsluttes med én hjemmeeksamen og én skoleeksamen.

Pensum
Pensum for avdelingen finnes her.
Pensumlisten for kommende studieår publiseres innen semesterstart. Pensum for høstsemesteret er da endelig. Det kan skje endringer i pensum for vårsemesteret frem til vårsemesteret starter.

Juridisk metode og etikk (15 studiepoeng)

 1)            Faglig innhold

Faget juridisk metode omhandler de rettskildeprinsipper som anvendes ved løsningen av rettsspørsmål etter norsk og internasjonal rett, og bygger videre på metodelæren fra første avdeling. Det tas utgangspunkt i dommerens situasjon og oppmerksomheten rettes mot rettsgrunnlaget for løsning av konflikter. Rettsgrunnlaget kan være formell lov, ulovfestet rett eller avtale, og det redegjøres for hvordan prosessen med å oppstille en rettsregel i det enkelte tilfelle kan forklares. Faget behandler også betydningen av verdistandpunkt i juridisk argumentasjon, samt etikk i juridisk rådgivning.

2)            Læringsutbytte

Kunnskap

Etter bestått tredje avdeling har studenten:

• avansert kunnskap om hva en rettsregel er og hvilke forskjellige typer rettsregler som finnes
• avansert kunnskap om rettskildeprinsipper
• avansert kunnskap om grunnlaget for rettskildene og rettskildeprinsippene
• avansert kunnskap om bruken av rettskildene i visse argumentasjons- og vurderingsmønster
• avansert kunnskap om lovfestede, ulovfestede og kontraktsfestede regler som rettslig grunnlag for ulike rettigheter og krav
• avansert kunnskap om ulike former for skjønn
• god kunnskap om etiske prinsipper for god advokatskikk
   

Ferdigheter

Etter bestått tredje avdeling kan studenten:

• anvende juridisk metode ved løsning av rettsspørsmål
• fremstille og drøfte sentrale problemstillinger i faget
• analysere egen og andres rettskildebruk
• delta i den faglige diskusjon om juridisk metode og de verdipremisser som danner basis for faget

Alminnelig obligasjonsrett (20 studiepoeng)

1)            Faglig innhold

Faglig innhold

Obligasjonsretten (kontraktsretten og pengekravsretten) er læren om skyldforhold, særlig skyldforhold som har grunnlag i kontrakt.

Obligasjonsretten omfatter en rekke typer skyldforhold, som ofte behandles hver for seg som egne rettsdisipliner (”spesiell kontraktsrett”). Eksempler på spesiell kontraktsrett er kjøpsrett, entrepriserett og husleierett. Når alminnelig obligasjonsrett likevel behandles som en egen teoretisk rettsdisiplin, skyldes det særlig at de fleste typer av skyldforhold gir opphav til en rekke felles problemstillinger, som kan og bør behandles i en allmenn rettsdisiplin. I obligasjonsretten kan likheter og forskjeller i problemstillinger og løsninger belyses gjennom kontraktsregulering, lovgivning og alminnelige, ulovfestede prinsipper. Det finnes også regler som i større eller mindre grad gjelder uavhengig av kontraktstype, f.eks. reglene om gjeldsbrev, motregning, reklamasjon, foreldelse, gjeldsovertagelse, fordringsoverdragelse m.v. samt ulovfestede prinsipper som f.eks. omhandler betydningen av passivitet m.m.

Obligasjonsretten omhandler realforpliktelsers og pengeforpliktelsers innhold, endring, opphør samt virkningen av at forpliktelser ikke er blitt oppfylt på riktig måte.

Faget omhandler også oversikt over rettsvalgsregler i internasjonale kontraktsrettslige forhold, kontraktsforhandlinger og kontraktsutforming.

2)            Læringsutbytte

Kunnskap
Etter tredje avdeling har studenten:

• avansert kunnskap om fremgangsmåten for å kartlegge innholdet i obligasjonsrettslige forpliktelser, og om ulike kategorier av obligasjonsrettslige forpliktelser
• avansert kunnskap om reglene om korrekt oppgjør av pengeforpliktelser, herunder om betalingssted, betalingstid, frigjøringstid og motregning
• avansert kunnskap om plikten til å betale rente, herunder forsinkelsesrente og avsavnsrente
• avansert kunnskap om partsskifte og overdragelse av forpliktelser, herunder kreditorskifte, direktekrav og debitorskifte
• avansert kunnskap om samskyld og regress
• avansert kunnskap om opphør av obligasjonsrettslige forpliktelser gjennom reglene om oppsigelse, avbestilling, foreldelse og reklamasjon, samt ulovfestede passivitetsregler
• avansert kunnskap om mislighold av obligasjonsrettslige forpliktelser, herunder opplysningssvikt
• avansert kunnskap om misligholdsbeføyelser, herunder retten til å kreve oppfyllelse, retting, omlevering, prisavslag, heving og erstatning, samt tilbakeholdsrett
• god kunnskap om rettsvalgsreglene for internasjonale kontrakter
• god kunnskap om kontraktsforhandlinger og kontraktsutforming
• kunnskap om utenrettslig inndrivelse av pengekrav igjennom inkasso

Ferdigheter
Etter bestått tredje avdeling kan studenten:

• identifisere og løse teoretiske og praktiske obligasjonsrettslige problemstillinger
• planlegge, gjennomføre og analysere kontraktsforhandlinger samt utforme kontrakter
• formulere og formidle kunnskaper om obligasjonsrett, kontraktsforhandlinger og rettsvalgsregler knyttet til internasjonale kontrakter

 Panterett (6 studiepoeng)

 1)            Faglig innhold

Panteretten omhandler utnyttelse av den økonomiske verdi av formuesgoder til oppfyllelse av krav. Ved at kreditor får panterett for sitt krav, får han en fortrinnsrett til å søke dekning i panteobjektet. Ut fra stiftelsesgrunnlaget for panterett skilles det mellom avtalepant, utleggspant og lovbestemt pant. I faget panterett legges hovedvekten på avtalepant. I tillegg behandles tilbakeholdsrett, som gir den som har rådighet over en ting, rett til å holde tingen tilbake inntil eieren eller andre som måtte ha rett til den, har gjort opp en forpliktelse som knytter seg til tingen.

2)            Læringsutbytte

Kunnskap 
Etter bestått tredje avdeling har studenten:

• god kunnskap om stiftelse, innhold og omfang av avtalepant i fast eiendom, driftstilbehør, varelager, næringsdrivendes utestående fordringsmasse og alminnelig løsøre samt salgspant
• god kunnskap om forholdet mellom panterett og det krav panteretten skal sikre
• god kunnskap om hvordan ulike former for panterett oppnår beskyttelse mot tredjepersonsgrupper (rettsvern)
• god kunnskap om prioriteten mellom ulike rettsstiftelser i formuesgoder, og om opplåning av pantebrev
• god kunnskap om ulovfestede regler om tilbakeholdsrett
• kunnskap om stiftelse, innhold og omfang av utleggspant og lovbestemt pant
  
  

Ferdigheter
Etter bestått tredje avdeling kan studenten:

• identifisere og løse teoretiske og praktiske panterettslige problemstillinger og spørsmål om ulovfestet tilbakeholdsrett
• identifisere og løse teoretiske og praktiske spørsmål om rettsvern og prioritet for ulike former for formuerettslige rettsstiftelser

Tingsrett (12 studiepoeng)

Generelt

Faget tingsrett består av to deler, statisk tingsrett og dynamisk tingsrett. Den statiske tingsretten omhandler stiftelse, endring, overføring og opphør av eiendomsrett til og andre rettigheter i ting. Den dynamiske tingsretten omhandler især rettsreglene for løsning av konflikter mellom ulike rettighetshavere i samme formuesgode.

Rettigheter i formuesgoder kan være av flere slag (eiendomsrett, bruksrett, panterett, løsningsrett etc.), og de kan stiftes på flere måter. Rettigheter i formuesgoder etableres vanligvis gjennom avledet (derivativt) erverv. Regler for dette gjennomgås i fagene alminnelig obligasjonsrett, panterett og gjeldsforfølgningsrett.

1)            Faglig innhold

Statisk tingsrett

Faget gir kunnskap om eiendomsrettsbegrepets innhold, utforming og betydning i norsk rett. De faktiske og rettslige grensene for utøvelse av eierrådighet og annen rådighet over ting, står sentralt i dette faget. Med ting forstås både fast eiendom og løsøre. Reglene om fast eiendom er viet størst oppmerksomhet i pensum og undervisning.

Sentrale tema er eierrådighetens utstrekning, forholdet mellom eier og bruksrettshavere, forholdet mellom naboeiendommer, reglene om likestilt eierskap (sameie) og hvordan eiendomsrett kan erverves ved lang tids bruk i den tro at man hadde rett til det (hevd).

Dynamisk tingsrett

I den dynamiske tingsretten behandles reglene for erverv av rettigheter i ulike formuesgoder gjennom ekstinksjon. Ekstinksjon innebærer i korthet at et rettssubjekt får en bestemt rettighet i et formuesgode til fortrengsel for allerede etablerte eller konkurrerende rettigheter i samme formuesgode. Et hovedskille går mellom avtaleekstinksjon og kreditorekstinksjon. I faget behandles regler om rettsvernsregistre og rettsvern.

2)            Læringsutbytte

Kunnskap
Etter bestått tredje avdeling har studenten:

• god kunnskap om grunnleggende rettsregler og prinsipper innen tingsretten, samt de hensyn reglene bygger på
• god kunnskap om eiendomsrettsbegrepet
• god kunnskap om forutsetninger og begrensninger for den private eiendomsretten, og grenser og yttergrenser for eierrådigheten
• god kunnskap om reglene om servitutter, sameie og forholdet mellom naboeiendommer
• god kunnskap om reglene om hevd, kunnskap om andre ekstinktive erverv over lang tid
• god kunnskap om avtaleekstinksjon og kreditorekstinksjon
• god kunnskap om rettsvernsregistre og regler om rettsvern
• kunnskap om spesielle metodespørsmål i tingsretten
• kunnskap om forholdet mellom privat eierrådighet og offentligrettslig regulering
• kunnskap om eiendomsvernet i Grl. § 105 og Den europeiske menneskerettskonvensjon protokoll 1 artikkel 1 (EMK P1-1)

 Ferdigheter
Etter bestått tredje avdeling kan studenten:

• identifisere og løse tingsrettslige problemstillinger av teoretisk og praktisk art
• forstå de metodiske problemstillinger som er spesielle for tingsretten
• formulere og formidle kunnskaper metodisk og faglig korrekt på en strukturert og sammenhengende måte

Gjeldsforfølgningsrett (7 studiepoeng)

1)            Faglig innhold

Gjeldsforfølgningsrett omhandler reglene om prosessene der en eller flere fordringshavere, med rettsapparatets hjelp, søker å drive inn sitt eller sine krav. Blir gjeld ikke betalt frivillig, kan gjelden drives inn ved at fordringshaveren (kreditor) får dekning i formuesgoder som tilhører skyldneren (debitor). Dette bygger bl.a. på det helt grunnleggende prinsippet om at avtaler skal holdes. Man tvinger altså skyldneren til å oppfylle sine plikter. Dekningen kan skje gjennom et samlet oppgjør (konkurs), eller ved at kreditorene søker dekning en og en. Enkeltforfølgning skjer normalt ved at det blir stiftet utlegg, som er en panterett (en særlig dekningsrett), i ett eller flere formuesgoder, og at formuesgodet deretter blir gjort om i penger. Panterett stiftes ellers gjerne ved avtale før gjelden skal betales som en sikkerhet for oppfyllelsen av kravet på betaling, og har fordringshaver en slik panterett, kan han sørge for dekning gjennom realisasjon av dette pantet. I en konkurs kan tidligere disposisjoner fra skyldneren bli satt til side (omstøtt), selv om de har ordinært vern mot kreditorbeslag.

2)            Læringsutbytte

Kunnskap
Etter bestått tredje avdeling har studenten:

• god kunnskap om reglene om insolvens som vilkår for å åpne konkurs og de øvrige sentrale prosessuelle regler for konkursbehandling;
• god kunnskap om hovedregelen om kreditorenes beslagsrett
• god kunnskap om reglene om avtalers stilling i konkurs;
• god kunnskap om reglene om omstøtelse på objektivt og subjektivt grunnlag;
• god kunnskap om reglene for motregning i konkurs
• kunnskap om reglene om fordelingen mellom kreditorene i konkurs;
• kunnskap om prosessen for å drive inn sikrede og usikrede krav

Ferdigheter
Etter bestått tredje avdeling kan studenten:

• forstå hvordan reglene innbyrdes er avhengige av hverandre, og finne løsninger gjennom en sammenstilling av regler.

Generell kompetanse:

Etter bestått tredje avdeling kan studenten:

• identifisere og forstå sammenhenger mellom de sentrale formuerettsfagene som inngår på 3. avdeling
• anvende sine juridiske kunnskaper og ferdigheter til å løse formuerettslige problemstillinger av teoretisk og praktisk art innenfor gitte tidsrammer
• utføre selvstendig arbeid, både skriftlig og muntlig innenfor rettsområdene som inngår på avdelingen
• løse problemstillinger på rettsområdene som inngår på avdelingen, individuelt og i samarbeid med andre
• kommunisere rettslige resonnementer innenfor rettsområdene på avdelingen på en tydelig og presis måte, skriftlig og muntlig, til fagfellesskapet og allmennheten

identifisere og reflektere over yrkesetiske problemstillinger som arbeid med fagene på avdelingen kan lede til, og analysere og håndtere disse på en forsvarlig måte.

Vedtatt av fakultetsstyret ved Det juridiske fakultet den 11.06.03 (JF 49-03) jf. studieplan for mastergrad i rettsvitenskap (Vedtatt 11.06.03 av styret for Det juridiske fakultet med hjemmel i § 4 i forskrift 20.06.03 for studier ved Universitetet i Tromsø.). Endret av Studieutvalget i sak SU 24-16, SU 48-16, fullmaktsak juli 2019. Endret i henhold til vedtak i fakultetsstyret 22.02.21 i sak FS 9/21 og studieutvalget i sak SU 4/21, SU 6/21 SU 16/21, SU 5/22 og SU 28/22

Tredje avdeling utgjør tredje året på masterstudiet i rettsvitenskap. Avdelingen er bygget opp rundt de sentrale formuerettsfagene, og består av fagene juridisk metode og etikk (15 studiepoeng), alminnelig obligasjonsrett (20 studiepoeng), panterett (6 studiepoeng), statisk og dynamisk tingsrett (12 studiepoeng) samt gjeldsforfølgningsrett (7 studiepoeng).

Eksamen og arbeidskrav
JUR-2511 15 studiepoeng – Juridisk metode og etikk skriftlig hjemmeeksamen
JUR-2512 25 studiepoeng – 3. avdeling master skriftlig hjemmeeksamen med muntlig prøve
JUR-2513 20 studiepoeng – 3. avdeling master skriftlig skoleeksamen

I høstsemesteret på 3. avdeling avholdes eksamen i JUR-2511 Juridisk metode og etikk. For å fremstille seg til eksamen i JUR-2511 Juridisk metode og etikk kreves at alle eksamener på 2. avdeling er bestått. Studenter som har avlagt kontinuasjonseksamen eller utsatt prøve i emner på 2. avdeling, men hvor endelig sensur ikke foreligger, kan likevel fremstille seg til eksamen i Juridisk metode og etikk. Eksamen JUR-2511 Juridisk metode og etikk avvikles som en hjemmeeksamen over 3 dager. Besvarelsen må ikke overstige 12 sider. Formkravene er de samme som gitt i Eksamensreglement for 1. – 4. avdeling i graden master i rettsvitenskap § 7. Vurderingsuttrykket er karakterskalaen A-F. Kontinuasjonseksamen avholdes i samme semester som ordinær eksamen og med samme eksamensordning.

Ved avslutningen av 3. avdeling avholdes en skriftlig hjemmeeksamen over 4 dager med etterfølgende muntlig (JUR-2512) og en skriftlig skoleeksamen (JUR-25013) på seks timer. For å fremstille seg til disse eksamenene må eksamen i JUR-2511 Juridisk metode og etikk være bestått. Vurderingsuttrykket på JUR-2512 og JUR-2513 er karakterskalaen A-F, jf. §§ 7 og 8 i eksamensreglement for 1.-4. avdeling.
Det er adgang til å kontinuere for studenter med studierett, jf. siste ledd i §§ 8 og 9 i eksamensreglementet for 1.-4. avd. master.

Senest innen en uke før vårens eksamener på avdelingen må studentene på 3. avdeling ha gjennomført og fått godkjent en muntlig presentasjon. Se eksamensreglementet for graden master i rettsvitenskap §§ 4.

Pensum

Pensum for avdelingen finnes her.
Pensumlisten for kommende studieår publiseres innen semesterstart. Pensum for høstsemesteret er da endelig. Det kan skje endringer i pensum for vårsemesteret frem til vårsemesteret starter.

Juridisk metode og etikk (15 studiepoeng)

1) Faglig innhold

Faget juridisk metode omhandler de rettskildeprinsipper som anvendes ved løsningen av rettsspørsmål etter norsk og internasjonal rett, og bygger videre på metodelæren fra første avdeling. Det tas utgangspunkt i dommerens situasjon og oppmerksomheten rettes mot rettsgrunnlaget for løsning av konflikter. Rettsgrunnlaget kan være formell lov, ulovfestet rett eller avtale, og det redegjøres for hvordan prosessen med å oppstille en rettsregel i det enkelte tilfelle kan forklares. Faget behandler også betydningen av verdistandpunkt i juridisk argumentasjon, samt etikk i juridisk rådgivning.

2) Læringsutbytte

Kunnskap

Etter bestått emne har studenten:

• avansert kunnskap om hva en rettsregel er og hvilke forskjellige typer rettsregler som finnes
• avansert kunnskap om rettskildeprinsipper
• avansert kunnskap om grunnlaget for rettskildene og rettskildeprinsippene
• avansert kunnskap om bruken av rettskildene i visse argumentasjons- og vurderingsmønster
• avansert kunnskap om lovfestede, ulovfestede og kontraktsfestede regler som rettslig grunnlag for ulike rettigheter og krav
• avansert kunnskap om ulike former for skjønn
• god kunnskap om etiske prinsipper for god advokatskikk

Ferdigheter

Etter bestått emne kan studenten:

• anvende juridisk metode ved løsning av rettsspørsmål
• fremstille og drøfte sentrale problemstillinger i faget
• delta i den faglige diskusjon om juridisk metode og de verdipremisser som danner basis for faget

Generell kompetanse

Etter bestått emne kan studenten:

• bygge opp rettslig argumentasjon basert på faglig anerkjente rettskildeprinsipper
• fremstille og drøfte sentrale metodespørsmål individuelt og i samarbeid med andre
• analysere egen og andres rettskildebruk
• kommunisere metodiske og etiske resonnementer til fagfellesskapet og til allmenheten

Alminnelig obligasjonsrett (20 studiepoeng)

1) Faglig innhold

Obligasjonsretten (kontraktsretten og pengekravsretten) er læren om skyldforhold, særlig skyldforhold som har grunnlag i kontrakt.

Obligasjonsretten omfatter en rekke typer skyldforhold, som ofte behandles hver for seg som egne rettsdisipliner (”spesiell kontraktsrett”). Eksempler på spesiell kontraktsrett er kjøpsrett, entrepriserett og husleierett. Når alminnelig obligasjonsrett likevel behandles som en egen teoretisk rettsdisiplin, skyldes det særlig at de fleste typer av skyldforhold gir opphav til en rekke felles problemstillinger, som kan og bør behandles i en allmenn rettsdisiplin. I obligasjonsretten kan likheter og forskjeller i problemstillinger og løsninger belyses gjennom kontraktsregulering, lovgivning og alminnelige, ulovfestede prinsipper. Det finnes også regler som i større eller mindre grad gjelder uavhengig av kontraktstype, f.eks. reglene om gjeldsbrev, motregning, reklamasjon, foreldelse, gjeldsovertagelse, fordringsoverdragelse m.v. samt ulovfestede prinsipper som f.eks. omhandler betydningen av passivitet m.m.

Obligasjonsretten omhandler realforpliktelsers og pengeforpliktelsers innhold, endring, opphør samt virkningen av at forpliktelser ikke er blitt oppfylt på riktig måte.

Faget omhandler også oversikt over rettsvalgsregler i internasjonale kontraktsrettslige forhold, kontraktsforhandlinger og kontraktsutforming.

2)            Læringsutbytte

Kunnskap
Etter tredje avdeling har studenten:

• avansert kunnskap om fremgangsmåten for å kartlegge innholdet i obligasjonsrettslige forpliktelser, og om ulike kategorier av obligasjonsrettslige forpliktelser
• avansert kunnskap om reglene om korrekt oppgjør av pengeforpliktelser, herunder om betalingssted, betalingstid, frigjøringstid og motregning
• avansert kunnskap om plikten til å betale rente, herunder forsinkelsesrente og avsavnsrente
• avansert kunnskap om partsskifte og overdragelse av forpliktelser, herunder kreditorskifte, direktekrav og debitorskifte
• avansert kunnskap om samskyld og regress
• avansert kunnskap om opphør av obligasjonsrettslige forpliktelser gjennom reglene om oppsigelse, avbestilling, foreldelse og reklamasjon, samt ulovfestede passivitetsregler
• avansert kunnskap om mislighold av obligasjonsrettslige forpliktelser, herunder opplysningssvikt
• avansert kunnskap om misligholdsbeføyelser, herunder retten til å kreve oppfyllelse, retting, omlevering, prisavslag, heving og erstatning, samt tilbakeholdsrett
• god kunnskap om rettsvalgsreglene for internasjonale kontrakter
• god kunnskap om kontraktsforhandlinger og kontraktsutforming
• kunnskap om utenrettslig inndrivelse av pengekrav igjennom inkasso

Ferdigheter
Etter bestått tredje avdeling kan studenten:

• identifisere og løse teoretiske og praktiske obligasjonsrettslige problemstillinger
• planlegge, gjennomføre og analysere kontraktsforhandlinger samt utforme kontrakter
• formulere og formidle kunnskaper om obligasjonsrett, kontraktsforhandlinger og rettsvalgsregler knyttet til internasjonale kontrakter

Panterett (6 studiepoeng)

1) Faglig innhold

Panteretten omhandler utnyttelse av den økonomiske verdi av formuesgoder til oppfyllelse av krav. Ved at kreditor får panterett for sitt krav, får han en fortrinnsrett til å søke dekning i panteobjektet. Ut fra stiftelsesgrunnlaget for panterett skilles det mellom avtalepant, utleggspant og lovbestemt pant. I faget panterett legges hovedvekten på avtalepant. I tillegg behandles tilbakeholdsrett, som gir den som har rådighet over en ting, rett til å holde tingen tilbake inntil eieren eller andre som måtte ha rett til den, har gjort opp en forpliktelse som knytter seg til tingen.

2) Læringsutbytte

Kunnskap

Etter bestått tredje avdeling har studenten:

• god kunnskap om stiftelse, innhold og omfang av avtalepant i fast eiendom, driftstilbehør, varelager, næringsdrivendes utestående fordringsmasse og alminnelig løsøre samt salgspant
• god kunnskap om forholdet mellom panterett og det krav panteretten skal sikre
• god kunnskap om hvordan ulike former for panterett oppnår beskyttelse mot tredjepersonsgrupper (rettsvern)
• god kunnskap om prioriteten mellom ulike rettsstiftelser i formuesgoder, og om opplåning av pantebrev
• god kunnskap om ulovfestede regler om tilbakeholdsrett
• kunnskap om stiftelse, innhold og omfang av utleggspant og lovbestemt pant

Ferdigheter

Etter bestått tredje avdeling kan studenten:

• identifisere og løse teoretiske og praktiske panterettslige problemstillinger og spørsmål om ulovfestet tilbakeholdsrett
• identifisere og løse teoretiske og praktiske spørsmål om rettsvern og prioritet for ulike former for formuerettslige rettsstiftelser

Tingsrett (12 studiepoeng)

Generelt

Faget tingsrett består av to deler, statisk tingsrett og dynamisk tingsrett. Den statiske tingsretten omhandler stiftelse, endring, overføring og opphør av eiendomsrett til og andre rettigheter i ting. Den dynamiske tingsretten omhandler især rettsreglene for løsning av konflikter mellom ulike rettighetshavere i samme formuesgode.

Rettigheter i formuesgoder kan være av flere slag (eiendomsrett, bruksrett, panterett, løsningsrett etc.), og de kan stiftes på flere måter. Rettigheter i formuesgoder etableres vanligvis gjennom avledet (derivativt) erverv. Regler for dette gjennomgås i fagene alminnelig obligasjonsrett, panterett og gjeldsforfølgningsrett.

1) Faglig innhold

Statisk tingsrett

Faget gir kunnskap om eiendomsrettsbegrepets innhold, utforming og betydning i norsk rett. De faktiske og rettslige grensene for utøvelse av eierrådighet og annen rådighet over ting, står sentralt i dette faget. Med ting forstås både fast eiendom og løsøre. Reglene om fast eiendom er viet størst oppmerksomhet i pensum og undervisning.

Sentrale tema er eierrådighetens utstrekning, forholdet mellom eier og bruksrettshavere, forholdet mellom naboeiendommer, reglene om likestilt eierskap (sameie) og hvordan eiendomsrett kan erverves ved lang tids bruk i den tro at man hadde rett til det (hevd).

Dynamisk tingsrett

I den dynamiske tingsretten behandles reglene for erverv av rettigheter i ulike formuesgoder gjennom ekstinksjon. Ekstinksjon innebærer i korthet at et rettssubjekt får en bestemt rettighet i et formuesgode til fortrengsel for allerede etablerte eller konkurrerende rettigheter i samme formuesgode. Et hovedskille går mellom avtaleekstinksjon og kreditorekstinksjon. I faget behandles regler om rettsvernsregistre og rettsvern.

2) Læringsutbytte

Kunnskap

Etter bestått tredje avdeling har studenten:

• god kunnskap om grunnleggende rettsregler og prinsipper innen tingsretten, samt de hensyn reglene bygger på
• god kunnskap om eiendomsrettsbegrepet
• god kunnskap om forutsetninger og begrensninger for den private eiendomsretten, og grenser og yttergrenser for eierrådigheten
• god kunnskap om reglene om servitutter, sameie og forholdet mellom naboeiendommer
• god kunnskap om reglene om hevd, kunnskap om andre ekstinktive erverv over lang tid
• god kunnskap om avtaleekstinksjon og kreditorekstinksjon
• god kunnskap om rettsvernsregistre og regler om rettsvern
• kunnskap om spesielle metodespørsmål i tingsretten
• kunnskap om forholdet mellom privat eierrådighet og offentligrettslig regulering
• kunnskap om eiendomsvernet i Grl. § 105 og Den europeiske menneskerettskonvensjon protokoll 1 artikkel 1 (EMK P1-1)

Ferdigheter

Etter bestått tredje avdeling kan studenten:

• identifisere og løse tingsrettslige problemstillinger av teoretisk og praktisk art
• forstå de metodiske problemstillinger som er spesielle for tingsretten
• formulere og formidle kunnskaper metodisk og faglig korrekt på en strukturert og sammenhengende måte

Gjeldsforfølgningsrett (7 studiepoeng)

1) Faglig innhold

Gjeldsforfølgningsrett omhandler reglene om prosessene der en eller flere fordringshavere, med rettsapparatets hjelp, søker å drive inn sitt eller sine krav. Blir gjeld ikke betalt frivillig, kan gjelden drives inn ved at fordringshaveren (kreditor) får dekning i formuesgoder som tilhører skyldneren (debitor). Dette bygger bl.a. på det helt grunnleggende prinsippet om at avtaler skal holdes. Man tvinger altså skyldneren til å oppfylle sine plikter. Dekningen kan skje gjennom et samlet oppgjør (konkurs), eller ved at kreditorene søker dekning en og en. Enkeltforfølgning skjer normalt ved at det blir stiftet utlegg, som er en panterett (en særlig dekningsrett), i ett eller flere formuesgoder, og at formuesgodet deretter blir gjort om i penger. Panterett stiftes ellers gjerne ved avtale før gjelden skal betales som en sikkerhet for oppfyllelsen av kravet på betaling, og har fordringshaver en slik panterett, kan han sørge for dekning gjennom realisasjon av dette pantet. I en konkurs kan tidligere disposisjoner fra skyldneren bli satt til side (omstøtt), selv om de har ordinært vern mot kreditorbeslag.

2) Læringsutbytte

Kunnskap

Etter bestått tredje avdeling har studenten:

• god kunnskap om hovedregelen om kreditorenes beslagsrett
• god kunnskap om reglene om insolvens som vilkår for å åpne konkurs og de øvrige sentrale prosessuelle regler for konkursbehandling;
• god kunnskap om reglene om avtalers stilling i konkurs;
• god kunnskap om reglene om omstøtelse på objektivt og subjektivt grunnlag;
• god kunnskap om reglene for motregning i konkurs
• kunnskap om reglene om fordelingen mellom kreditorene i konkurs;
• kunnskap om prosessen for å drive inn sikrede og usikrede krav

Ferdigheter

Etter bestått tredje avdeling kan studenten:

• forstå hvordan reglene innbyrdes er avhengige av hverandre, og finne løsninger gjennom en sammenstilling av regler.

Generell kompetanse:

Etter bestått tredje avdeling kan studenten:

• identifisere og forstå sammenhenger mellom de sentrale formuerettsfagene som inngår på 3. avdeling
• anvende sine juridiske kunnskaper og ferdigheter til å løse formuerettslige problemstillinger av teoretisk og praktisk art innenfor gitte tidsrammer
• utføre selvstendig arbeid, både skriftlig og muntlig innenfor rettsområdene som inngår på avdelingen
• løse problemstillinger på rettsområdene som inngår på avdelingen, individuelt og i samarbeid med andre
• kommunisere rettslige resonnementer innenfor rettsområdene på avdelingen på en tydelig og presis måte, skriftlig og muntlig, til fagfellesskapet og allmennheten
• identifisere og reflektere over yrkesetiske problemstillinger som arbeid med fagene på avdelingen kan lede til, og analysere og håndtere disse på en forsvarlig måte.

 Vedtatt av studieutvalget 01.04.05 (SU 12/04 - DL 200200704-67) jf. studieplan for mastergraden i rettsvitenskap. Endret ved sak SU 54-11, SU 30-12, SU 40-12, SU 12-13, SU 59-13, 94-13, 95-13, 24/15, SU 19/16, SU 5/17, SU 14/17, SU 15/17, FS 24/17, SU 64/18, SU 74/18, SU 43/21, SU 75/21, 6/22, 7/22, 30/22 og 31/22

Fjerde avdeling utgjør fjerde året på masterstudiet i rettsvitenskap. Avdelingen er bygget opp rundt menneskerettigheter, rettergang og strafferett. Avdelingen består av metode- og perspektivfag (15 sp), samerett (5 sp), strafferett (15 sp), rettergang (20 sp) og obligatorisk praksis på fire uker med innlevering av praksismappe og deltakelse på praksisseminar. Avdelingen avsluttes med en hjemmeeksamen og to skoleeksamener. På fjerde avdeling stilles det større krav til både muntlig og skriftlig fremstilling av rettslige resonnementer enn på de tidligere avdelinger.

Pensum

Pensum for avdelingen finnes her.
Pensumlisten for kommende studieår publiseres innen semesterstart. Pensum for høstsemesteret er da endelig. Det kan skje endringer i pensum for vårsemesteret frem til vårsemesteret starter.

Metode- og perspektivfaget (15 sp)

Metode- og perspektivfaget utgjør til sammen 15 studiepoeng, og er sammensatt av følgende elementer:

1. Juridisk metodelære (2 sp)
2. Etikk (2 sp)
3. Menneskerettigheter (6 sp)
4. Rettssosiologi, komparativ rett eller rettsfilosofi i et metodisk perspektiv (5 sp). Studentene skal velge ett av disse tre fagene.

Juridisk metodelære (2 sp)

 1)   Faglig innhold

Juridisk metode er et gjennomgående tema på masterstudiet. På 4. avdeling bygger faget på læringsutbyttet fra tidligere avdelinger. Det skal gi en dypere innsikt i og forståelse for metodiske problemstillinger. De spesielle metodespørsmålene som oppstår i de øvrige fagene på 4. avdeling står sentralt. Oppmerksomheten rettes særlig mot legalitetsprinsippets betydning i strafferetten og forholdet mellom norsk intern rett og folkerett (inkorporert og ikke-inkorporert). Studier av hvordan norske domstoler anvender internasjonale regler inngår også i faget.

2)   Læringsutbytte

Kunnskap

Etter bestått fjerde avdeling har studenten:

• avansert kunnskap om grunnlaget for og innholdet i legalitetsprinsippet i strafferetten
• avansert kunnskap om forholdet mellom folkerett og norsk intern rett
• god kunnskap om hvordan norske domstoler anvender internasjonale regler 

Ferdigheter

Etter bestått fjerde avdeling kan studenten:

• anvende det strafferettslige legalitetsprinsippet i juridisk argumentasjon.
• anvende den juridiske metode for å harmonisere folkerett og norsk intern rett, og for å løse motstrid mellom folkerett og norsk intern rett
• redegjøre for hvordan norske domstoler anvender internasjonale regler

 Etikk (2 sp)

1)   Faglig innhold

 Etikk er et gjennomgående tema på masterstudiet. Formålet er å gi studentene et grunnlag for å identifisere og resonnere over etiske problemstillinger som oppstår i arbeidssituasjonen som jurist. På 4. avdeling er hovedvekten lagt på yrkene påtalejurist, dommer og forsvarsadvokat.

2)   Læringsutbytte

Kunnskap

Etter bestått fjerde avdeling har studenten: 

• avansert kunnskap om hvilke situasjoner som kan inneholde etiske problemstillinger innenfor yrkene påtalejurist, forsvarsadvokat og dommer
• avansert kunnskap om regler knyttet til slike situasjoner

Ferdigheter

Etter bestått fjerde avdeling kan studenten: 

• identifisere, analysere og ta stilling til etiske problemstillinger som kan oppstå innenfor yrkene påtalejurist, dommer og forsvarsadvokat

Menneskerettigheter (6 sp)

 1)   Faglig innhold

 Faget menneskerettigheter bygger videre på innføringen i folkerett på første avdeling, og utyper den kunnskap studentene har fått om noen sentrale menneskerettigheter på første og andre avdeling. Menneskerettighetene hører under den spesielle del av folkeretten. De har sitt historiske utspring i naturretten, og bygger på at alle mennesker har visse ukrenkelige rettigheter. Disse rettighetene kommer regelmessig i konflikt med nasjonalstatenes prioriteringer og oppfatninger. Det er et statsansvar å gjennomføre menneskerettighetene i nasjonal rett og å påse at de følges. Faget tar opp utvalgte menneskerettigheter slik de kommer til uttrykk i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon av 1950 (EMK) med tilleggsprotokoller (TP). Det legges særlig vekt på vernet mot vilkårlig frihetsberøvelse og andre frihetsinnskrenkninger (EMK art. 5), retten til rettferdig rettergang (EMK art. 6), legalitetsprinsippet (EMK art. 7), retten til privatliv og familieliv (EMK art. 8) og vernet mot gjentatt straffeforfølgelse (EMK TP 7, art. 4). I faget inngår også et praktisk-metodisk element; å finne frem til og anvende internasjonale kilder.

2)   Læringsutbytte

Kunnskap

Etter bestått fjerde avdeling har studenten: 

• avansert kunnskap om særegne metodiske forhold på menneskerettighetenes område, herunder betydningen av Den europeiske menneskerettighetsdomstols (EMD) praksis
• avansert kunnskap om innholdet i vernet mot vilkårlig frihetsberøvelse, retten til rettferdig rettergang, legalitetsprinsippet, retten til privatliv og familieliv og vernet mot gjentatt straffeforfølgelse
• avansert kunnskap om menneskerettighetenes innvirkning på norsk rett
• god kunnskap om menneskerettighetenes utvikling og plass i folkeretten
• kunnskap om EMDs organisasjon og saksbehandling

 Ferdigheter

Etter bestått fjerde avdeling kan studenten: 

• identifisere og løse menneskerettslige problemstillinger på en metodisk forsvarlig måte
• redegjøre for forholdet mellom internasjonale menneskerettigheter og norsk rett

Rettssosiologi (5 sp) 

1)   Faglig innhold

 Rettsosiologiens hovedproblemstillinger er samfunnsforholdenes innvirkning på retten, rettens innvirkning på samfunnsforholdene og vekselvirkningen mellom disse. Endringer i samfunnsforholdene kan medføre endringer i rettsregler og argumentasjonsmønster i rettsanvendelsen. Et annet tema er hvorvidt rettsreglene realiserer målene lovgiver ønsker å oppnå. Faget tar også opp aktuelle rettssosiologiske debatter. I tillegg er en analyse av juristers rolle i samfunnet omfattet.

2)   Læringsutbytte 

Kunnskap

Etter bestått fjerde avdeling har studenten: 

• avansert kunnskap om rettssosiologiens hovedproblemstillinger
• avansert kunnskap om juristprofesjonens rolle i samfunnet
• kunnskap om forskjellige måter å drive rettssosiologisk forskning på
• kunnskap om sentrale rettssosiologiske debatter

Ferdigheter

Etter bestått fjerde avdeling kan studenten: 

• identifisere og diskutere rettssosiologiske problemstillinger, herunder ved å anvende rettssosiologiske undersøkelser
• selvstendig vurdere juristprofesjonens rolle i samfunnet
• benytte rettssosiologiske hensyn i juridisk argumentasjon

Rettsfilosofi i et metodisk perspektiv (5 sp)

1)   Faglig innhold 

Rettsfilosofi i et metodisk perspektiv omhandler et av jusens grunnspørsmål: Hvordan komme frem til hva som er rett? Faget er et refleksjons- og perspektivfag. Tematisk er faget lagt opp slik at det først kommer en innledende del med en introduksjon til sentrale rettsfilosofiske posisjoner. Hovedtemaet for faget handler om ulike måter å forstå den juridiske metoden på. Studentene møter ulike metodeperspektiver hvor grunnleggende sider ved den juridiske metoden, og sammenhengen mellom rettens grunnlagsproblemer og den juridiske metoden, diskuteres.

2)   Læringsutbytte 

Kunnskap

Etter bestått fjerde avdeling har studenten: 

• avansert kunnskap om mangfoldet i debatten om Eckhoffs rettskildemodell, eller annerledes sagt, om den rettsrealistiske rettskildelære
• god kunnskap om rettslig argumentasjon og rettslig rettferdiggjørelse av avgjørelser
• kunnskap om hva som påvirker våre syn på spørsmålene om hva rett er, hvordan vi får kunnskap om retten og hvordan retten kan legitimeres
• kunnskap om grunnleggende sider ved den juridiske metoden og om sammenhengen mellom rettens grunnlagsproblemer og juridisk metode

Ferdigheter

Etter bestått fjerde avdeling kan studenten:

• forklare hva som påvirker våre syn på spørsmålene om hva rett er, hvordan vi får kunnskap om retten og hvordan retten kan legitimeres ut fra ulike metodeperspektiver
• diskutere grunnleggende sider ved den juridiske metoden og reflektere over sammenhengen mellom rettens grunnlagsproblemer og juridisk metode
• bedrive selvstendig metodisk tenkning og kunne evaluere kvaliteten på juridisk argumentasjon i større grad
• forklare og kritisk reflektere over de problemstillinger og den argumentasjon som tematiseres i pensum

Komparativ rett (5 sp) 

1) Faglig innhold

Komparativ rett er en inngangsport til forståelse og samarbeid mellom ulike rettssystemer. I komparativ rett beskriver, sammenligner og analyserer man ulike (nasjonale) rettssystemer. Formålet er å lære hvordan ulike rettssystemer er bygget opp, herunder hvordan historiske, kulturelle og samfunnsmessige faktorer kan forklare likheter og forskjeller, samt hvilket samspill som finner sted mellom ulike rettssystemer. I tillegg gis en innføring i rettskomparativ metode.

I faget fokuseres det på de kontinentaleuropeiske rettskretsene som de tyske og franske utgjør (altså civil law), og de engelske og amerikanske rettskretsene (common law) og den nordiske rettskretsen, representert av Finland.

2) Læringsutbytte

Kunnskap

Etter bestått fjerde avdeling har studenten: 

• Avansert kunnskap om de sentrale trekkene ved og skillet mellom civil law og common law- systemer slik disse opptrer i amerikansk, engelsk, fransk og tysk rett  
• Avansert kunnskap om nordisk rett
• Kunnskap om hva en rettskultur er og hvordan den blir formet

 
Ferdigheter

Etter bestått fjerde avdeling kan studenten:

• Identifisere og diskutere likheter og forskjeller mellom ulike lands rett, herunder begrunne hvordan disse har oppstått 
• Identifisere og diskutere særtrekk ved den norske rettskulturen og rettssystemet 
• Bruke  begrepet rettskultur for å analysere karakteren av et visst lands rett

Samerett (5 sp)

1)   Faglig innhold 

Samerett bygger på innføringen i folkerett fra første avdeling. Faget tar opp rettslige problemstillinger som berører samene i egenskap av å være et urfolk. Det dreier seg særlig om spørsmål som går på tvers av den tradisjonelle inndelingen av rettsområder.   Faget omhandler tema fra folkerett, nasjonal rett og samisk rett, der samenes kollektive og individuelle rettigheter er sentrale. I tillegg behandles de særskilte problemstillinger som gjør seg gjeldende for ett folk uten egen stat, og med en rettskultur som avviker fra den stat de tilhører. De særskilte metodiske problemstillinger som oppstår i møtet mellom samisk og norsk rettskultur behandles også.

2)   Læringsutbytte 

Kunnskap

Etter bestått fjerde avdeling har studenten: 

• avansert kunnskap om de metodiske problemstillinger som er særegne for sameretten
• avansert kunnskap om samenes selvbestemmelsesrett som urfolk
• avansert kunnskap om retten til land, vann og naturressurser i samiske områder, herunder diskusjonen om eiendomsretten til indre Finnmark og reglene om vern mot inngrep i samiske bruksområder
• god kunnskap om reindriftsrett, særlig dens grunnlag og rettslige vern
• god kunnskap om språkrettigheter

 Ferdigheter

Etter bestått fjerde avdeling kan studenten: 

• identifisere og analysere samerettslige problemstillinger på en metodisk forsvarlig måte
• redegjøre for begrunnelsen for samiske rettigheter
• redegjøre for de tolkningsspørsmål lovgivningen, herunder sameloven og finnmarksloven, reiser
• analysere de menneskerettslige spørsmål som kulturmøtet mellom det norske storsamfunn og det samiske urfolket aktualiserer

Strafferett (15 sp) 

1)   Faglig innhold 

Strafferetten er den delen av rettsordenen som har å gjøre med forbrytelse og straff. Her finnes reglene for hvilke handlinger som er straffbare i vårt samfunn, hvem som kan holdes ansvarlig og hvordan handlingene kan straffes. Faget strafferett deles tradisjonelt inn i en alminnelig og en spesiell del. Den alminnelige strafferett omfatter rettsregler som er felles for alle straffebudene. De fleste av disse reglene er plassert i straffelovens første del, og omhandler bl.a. vilkårene for å straffe (ofte omtalt som «ansvarslæren»), de ulike strafferettslige reaksjonene og reaksjonsfastsettelsen. Den spesielle strafferett omfatter forståelsen og anvendelsen av de ulike straffebudene som er uttrykt i straffelovens andre del. Hovedvekten i strafferettsfaget ligger på ansvarslæren, som omfatter kravet om at en handling er lovstridig (at den omfattes av gjerningsbeskrivelsen i et straffebud objektivt sett), kravet om subjektiv skyld, og kravet om materiell rettsstrid. Det siste betyr at ingen lovfestede eller ulovfestede regler om at straff likevel ikke kan benyttes får anvendelse på handlingen. Sentralt er også straffbarheten av forsøkshandlinger og medvirkningshandlinger. I den spesielle strafferett fokuseres det på utvalgte straffebud som gjelder volds-, seksual-, og formuesforbrytelser. Faget strafferett berører også årsaker til kriminalitet, samt straffens legitimitet og virkning. 

2)   Læringsutbytte 

Kunnskap

Etter bestått fjerde avdeling har studenten: 

• avansert kunnskap om kravet til gjerningsbeskrivelsesstrid og herunder tolkning av straffebud
• avansert kunnskap om kravet til subjektiv skyld, herunder de to hovedskyldformene forsett og uaktsomhet, samt de ulike forsettsformene og dekningsprinsippet
• avansert kunnskap om kravet til materiell rettsstrid, herunder de mest sentrale straffrihetsgrunner, straffritaksgrunner, straffborfallsgrunner.
• avansert kunnskap om forøvelsesmåtene medvirkning og forsøk
• avansert kunnskap om utvalgte straffebestemmelser som er satt til å verne liv, legeme og helbred
• avansert kunnskap om utvalgte seksualforbrytelser
• avansert kunnskap om utvalgte formuesforbrytelser
• god kunnskap om foretaksstraff
• god kunnskap om teorier om straffens formål og berettigelse
• god kunnskap om konkurrens
• god kunnskap om de rettsstatlige grunnkrav som stilles til bruk av straff
• kunnskap om de strafferettslige reaksjonene og reaksjonsfastsettelsen

Ferdigheter

Etter bestått fjerde avdeling kan studenten:

• løse spørsmål om straffeskyld på en metodisk forsvarlig måte, herunder
• identifisere og tolke vilkårene i gjerningsbeskrivelsen i et straffebud og prøve dem på faktum
• bestemme skyldform og drøfte om gjerningspersonen i en konkret sak oppfyller skyldkravet
• avgjøre om handlingen aktualiserer lovfestede eller ulovfestede regler som tilsier at straff ikke kan anvendes selv om handlingen er formelt lovstridig
• forklare sammenhengen mellom straffbarhetsvilkårene og de rettsstatlige grunnkravene til legalitet, skyld og forholdsmessighet
• forklare strafferettens plass i rettssystemet, straffelovgivningens oppbygning og sammenhengen mellom strafferett og straffeprosess
• redegjøre for forholdet mellom strafferett, statsforfatningsrett og folkerett, herunder menneskerettigheter.

Rettergang (20 sp)

Faget rettergang omhandler reglene for behandling av sivile saker og straffesaker og består av to disipliner - sivilprosess og straffeprosess, med like mange studiepoeng fordelt på hvert fag.

Sivilprosess 

1)   Faglig innhold

Sivilprosess omhandler reglene for domstolsbehandling av sivile saker. Prosessreglene bestemmer hvordan en må gå frem for å få rettslig beskyttelse for de posisjoner og/eller rettigheter som fremgår av materielle regler. I sivile saker er det opp til den enkelte part å utrede en sak og ta standpunkt til om den skal bringes inn for domstolene. Dette har betydning for utforming av regler og prinsipper på området, for eksempel regler om rettens forhold til partenes prosesshandlinger. Her står disposisjons- og forhandlingsprinsippet sentralt.

Faget omhandler prosessuelle prinsipper og tvistelovens regler for saksbehandlingen. Særlig sentralt står, i tillegg til disposisjons- og forhandlingsprinsippet, prinsippene om muntlig saksbehandling, bevisumiddelbarhet, offentlig saksbehandling, aktiv saksstyring og konsentrasjon av prosessen, proporsjonalitet, bevisfrihet og legdommerdeltakelse. Disse prinsippene kommer til uttrykk i flere sentrale saksbehandlingsregler for sivile saker.

Kravet til rettferdig rettergang, som kommer til uttrykk i bl.a. Grunnlovens menneskerettsregler og internasjonale konvensjoner, har en sentral plass i sivilprosessen. Domstolsbehandlingen i sivile saker skal skje innenfor rammene av dette kravet. I tillegg kan enkelte av de prosessuelle prinsippene i dag anses som utslag av det overordnede kravet til en rettferdig rettergang.

2)   Læringsutbytte 

Kunnskap

Etter bestått fjerde avdeling har studenten: 

• avansert kunnskap om prinsippene som gjelder for behandling av sivile sake
• avansert kunnskap om menneskerettslige krav til behandlingen av sivile saker  
• avansert kunnskap om reglene om de alminnelige domstolers stedlige kompetanse
• avansert kunnskap om reglene om partsevne
• avansert kunnskap om reglene om søksmålsgjenstand, søksmålssituasjon og partstilknytning
• avansert kunnskap om rettskraftreglene
• avansert kunnskap om rettens forhold til partenes prosesshandlinger
• god kunnskap om forlikrådsbehandling, voldgiftsklausul og søksmålsfrister som vilkår for realitetsbehandling
• god kunnskap om behandling ved allmennprosess
• god kunnskap om hvilke bevis som kan føres, samt beviskravene
• kunnskap om prosessdyktighet

Ferdigheter

Etter bestått fjerde avdeling kan studenten: 

• identifisere og løse sivilprosessrettslige problemstillinger på en metodisk forsvarlig måte
• benytte de prinsipper som gjelder for behandling av sivile saker i rettslig argumentasjon
• beskrive de enkelte skritt i saksbehandlingen for domstolene
• forstå og analysere hvilke roller og oppgaver de ulike aktørene har
• forstå og analysere etiske problemstillinger aktørene kan bli stilt overfor

Straffeprosess 

1)   Faglig innhold 

Straffeprosess omhandler reglene for hvordan straffbare handlinger skal etterforskes og hvordan saker om straff skal behandles i retten. I straffesaker har politi og påtalemyndighet ansvar for å forberede saken gjennom etterforskning og påtalebeslutning før den bringes inn for domstolene. Det grunnleggende krav i straffeprosessen er at rettergangen skal være mest mulig betryggende og dermed gi god rettssikkerhet. Dette betyr at de faktiske forhold så langt det lar seg gjøre blir klarlagt og at de rettslige spørsmål blir riktig avgjort, slik at ingen blir uriktig domfelt. Dette kravet må ofte avveies mot andre vektige hensyn, som at saksbehandlingen i en straffesak bør være hurtig, tillitvekkende, prosessøkonomisk og hensynsfull. Ved avveiningen av hensynene må det ses hen til sakens alvorlighet. Sentralt i faget straffeprosess står de grunnleggende straffeprosessuelle prinsipper og de mest sentrale saksbehandlingsreglene i straffeprosessloven. De mange enkeltregler i sistnevnte kategori er i stor grad utslag av ett eller flere straffeprosessuelle prinsipper, eksempelvis bevisumiddelbarhetsprinsippet, anklageprinsippet, kontradiksjonsprinsippet og offentlighetsprinsippet. Under etterforskning og iretteføring av en straffesak kan inngrep i menneskerettigheter forekomme. Hvorvidt dette kan aksepteres avgjøres bl.a. på grunnlag av Grunnlovens menneskerettighetsregler og EMK, som derfor har en sentral plass i straffeprosessfaget.

2)   Læringsutbytte 

Kunnskap

Etter bestått fjerde avdeling har studenten: 

• avansert kunnskap om siktedes rettigheter, herunder de som følger av Grunnlovens og EMKs regler om retten til en rettferdig rettergang
• avansert kunnskap om siktedes plikter
• avansert kunnskap om de viktigste straffeprosessuelle prinsippene og hvordan de avspeiles og avveies i straffeprosessuelle saksbehandlingsregler
• avansert kunnskap om hva som markerer en straffesaks identitet, nærmere bestemt hva som avgjør om man, i ulike relasjoner, står over for samme sak eller ulike saker
• avansert kunnskap om hvilke bevis som kan føres, samt beviskravene
• avansert kunnskap om generelle vilkår for bruk av tvangsmidler
• avansert kunnskap om reglene om varetektsfengsling
• avansert kunnskap om rettskraftreglene
• god kunnskap om utforming av tiltalebeslutning
• god kunnskap om reglene om forsvarer og bistandsadvokat
• god kunnskap om reglene om gjennomføring av hovedforhandling og dom i tingretten
• kunnskap om organiseringen av påtalemyndigheten
• kunnskap om fornærmedes rettsstilling
• kunnskap om reglene om forelegg som straff.

Ferdigheter

Etter bestått fjerde avdeling kan studenten: 

• identifisere og løse straffeprosessrettslige problemstillinger på en metodisk forsvarlig måte, herunder tolke straffeprosessuelle regler i samsvar med overordnete rettsnormer, som Grunnloven og EMK
• benytte de prinsippene som gjelder for behandling av straffesaker i rettslig argumentasjon
• beskrive de enkelte skritt i saksbehandlingen for domstolene
• forstå og analysere hvilke roller og oppgaver de ulike aktørene har
• forstå og analysere etiske problemstillinger aktørene kan bli stilt overfor

Generell kompetanse

Etter bestått fjerde avdeling kan studenten: 

• anvende sine kunnskaper og ferdigheter om menneskerettigheter til å identifisere og løse menneskerettslige problemstillinger på flere rettsområder
• anvende kunnskap om internasjonal rett til å identifisere og løse folkerettslige- og internrettslige problemstillinger
• identifisere og analysere sammenhenger mellom sentrale prinsipper for rettergang
• utføre omfattende selvstendig arbeid, både skriftlig og muntlig, innenfor rettsområdene som inngår på avdelingen
• løse problemstillinger på rettsområdene som inngår på avdelingen, individuelt og i samarbeid med andre
• kommunisere rettslige resonnementer innenfor rettsområdene på avdelingen på en tydelig og presis måte, skriftlig og muntlig, til fagfellesskapet og allmennheten
• identifisere og reflektere over yrkesetiske problemstillinger som arbeid med fagene på avdelingen kan lede til, og analysere og håndtere disse på en forsvarlig måte.

Praksis - Læringsutbytte

Kunnskap

Etter bestått fjerde avdeling har studenten: 

• kunnskap om praktisk juridisk arbeid
• kunnskap om metodiske problemstillinger tilknyttet praksis
• kunnskap om rettspolitiske og rettssosiologiske problemstillinger tilknyttet praksis
• kunnskap om yrkesetiske problemstillinger

Ferdigheter

Etter bestått fjerde avdeling kan studenten: 

• reflektere over profesjonsorienterte erfaringer
• gjennomføre et selvstendig og avgrenset utredningsprosjekt under veiledning
• identifisere og diskutere yrkesetiske, metodiske og rettspolitiske/rettssosiologiske problemstillinger jurister kan støte på
• drøfte og ta stilling til enten metodiske, yrkesetiske, eller rettspolitiske/rettssosiologiske problemstillinger

Generell kompetanse

Etter bestått fjerde avdeling kan studenten:

• kommunisere rettslige resonnementer på en tydelig og presis måte, skriftlig og muntlig til fagfellesskapet, evt. også allmennheten
• foreta kritiske vurderinger av profesjonsorienterte problemstillinger

Vedtatt av studieutvalget 01.04.05 (SU 12/04 - DL 200200704-67) jf. studieplan for mastergraden i rettsvitenskap. Endret ved sak SU 54-11, SU 30-12, SU 40-12, SU 12-13, SU 59-13, 94-13, 95-13, 24/15, SU 19/16, SU 5/17, SU 14/17, SU 15/17, FS 24/17, SU 64/18 og SU 74/18. Endret i henhold til vedtak i fakultetsstyret 22.02.21 i sak FS 9/21 og studieutvalget i sak SU 4/21, 75/21, 6/22, 7/22, 30/22 og 31/22

Fjerde avdeling utgjør fjerde året på masterstudiet i rettsvitenskap. Avdelingen er bygget opp rundt menneskerettigheter, rettergang og strafferett. Avdelingen består av metode- og perspektivfag (15 sp), samerett (5 sp), strafferett (15 sp), rettergang (20 sp) og obligatorisk praksis på fire uker med innlevering av praksismappe og deltakelse på praksisseminar.

Eksamen og arbeidskrav
JUR-3009 til JUR-3011 5 studiepoeng – skriftlig hjemmeeksamen i de semiobligatoriske emnene Rettssosiologi, Komparativ rett og Rettsfilosofi i et metodisk perspektiv
JUR-3012 25 studiepoeng – 4. avdeling skriftlig hjemmeeksamen med muntlig prøve
JUR-3013 15 studiepoeng – 4. avdeling skriftlig skoleeksamen
JUR-3014 15 studiepoeng – skriftlig skoleeksamen

I begynnelsen av høstsemesteret på 4. avdeling avholdes eksamen i de semiobligatoriske emnene JUR-3009 Rettssosiologi, JUR-3010 Komparativ rett og JUR-3011 Rettsfilosofi i et metodisk perspektiv, som inngår som en del av Metode- og perspektivfaget på avdelingen.

For å fremstille seg til eksamen i de semiobligatoriske emnene JUR-3009 Rettssosiologi, JUR-3010 Komparativ rett og JUR-3011 Rettsfilosofi i et metodisk perspektiv, kreves at alle eksamener på 3. avdeling er bestått. Studenter som har avlagt kontinuasjonseksamen eller utsatt prøve i emner på 3. avdeling, men hvor endelig sensur ikke foreligger, kan likevel fremstille seg til eksamen i de semiobligatoriske emnene. Eksamen i disse emnene avvikles som en hjemmeeksamen over halvannen dag. Besvarelsen må ikke overstige 8 sider. Formkravene er de samme som gitt i Eksamensreglement for 1.-4.-avdeling i graden Master i rettsvitenskap § 7. Vurderingsuttrykket er «bestått/ikke bestått». Kontinuasjonseksamen avholdes i samme semester som ordinær eksamen og med samme eksamensordning.

Ved avslutningen av 4. avdeling avholdes en skriftlig hjemmeeksamen over 4 dager med etterfølgende muntlig (JUR-3012) og to skriftlige skoleeksamener (JUR-3013 og JUR 3014) på seks timer. For å fremstille seg til disse eksamenene må eksamen i et av de semiobligatoriske emnene JUR-3009 Rettssosiologi, JUR-3010 Komparativ rett og JUR-3011 Rettsfilosofi i et metodisk perspektivvære bestått. Vurderingsuttrykket på JUR-3012, JUR-3013 og JUR-3014 er karakterskalaen A-F, jf. §§ 7 og 8 i eksamensreglement for 1.-4. avdeling.

Det er adgang til å kontinuere for studenter med studierett, jf. siste ledd i §§ 8 og 9 i eksamensreglementet for 1.-4. avd. master.

Senest innen en uke før vårens eksamener på avdelingen må studentene på 4. avdeling ha gjennomført og fått godkjent en muntlig presentasjon og JUR-3005 Obligatorisk utplassering i praksis. Se eksamensreglementet for graden master i rettsvitenskap § 4 og Reglement for JUR-3005 Obligatorisk utplassering i praksis § 7-1.

På fjerde avdeling stilles det større krav til både muntlig og skriftlig fremstilling av rettslige resonnementer enn på de tidligere avdelinger.

Pensum

Pensum for avdelingen finnes her.
Pensumlisten for kommende studieår publiseres innen semesterstart. Pensum for høstsemesteret er da endelig. Det kan skje endringer i pensum for vårsemesteret frem til vårsemesteret starter.

Metode- og perspektivfaget (15 sp)

Metode- og perspektivfaget utgjør til sammen 15 studiepoeng, og er sammensatt av følgende elementer:

1. Juridisk metodelære (2 sp)
2. Etikk (2 sp)
3. Menneskerettigheter (6 sp)
4. Rettssosiologi, komparativ rett eller rettsfilosofi i et metodisk perspektiv (5 sp). Studentene skal velge ett av disse tre fagene.

Juridisk metodelære (2 sp)

1) Faglig innhold

Juridisk metode er et gjennomgående tema på masterstudiet. På 4. avdeling bygger faget på læringsutbyttet fra tidligere avdelinger. Det skal gi en dypere innsikt i og forståelse for metodiske problemstillinger. De spesielle metodespørsmålene som oppstår i de øvrige fagene på 4. avdeling står sentralt. Oppmerksomheten rettes særlig mot legalitetsprinsippets betydning i strafferetten og forholdet mellom norsk intern rett og folkerett (inkorporert og ikke-inkorporert). Studier av hvordan norske domstoler anvender internasjonale regler inngår også i faget.

2) Læringsutbytte

Kunnskap

Etter bestått fjerde avdeling har studenten:

• avansert kunnskap om grunnlaget for og innholdet i legalitetsprinsippet i strafferetten
• avansert kunnskap om forholdet mellom folkerett og norsk intern rett
• god kunnskap om hvordan norske domstoler anvender internasjonale regler

Ferdigheter

Etter bestått fjerde avdeling kan studenten:

• anvende det strafferettslige legalitetsprinsippet i juridisk argumentasjon.
• anvende den juridiske metode for å harmonisere folkerett og norsk intern rett, og for å løse motstrid mellom folkerett og norsk intern rett
• redegjøre for hvordan norske domstoler anvender internasjonale regler

Etikk (2 sp)

1) Faglig innhold

Etikk er et gjennomgående tema på masterstudiet. Formålet er å gi studentene et grunnlag for å identifisere og resonnere over etiske problemstillinger som oppstår i arbeidssituasjonen som jurist. På 4. avdeling er hovedvekten lagt på yrkene påtalejurist, dommer og forsvarsadvokat.

2) Læringsutbytte

Kunnskap

Etter bestått fjerde avdeling har studenten:

• avansert kunnskap om hvilke situasjoner som kan inneholde etiske problemstillinger innenfor yrkene påtalejurist, forsvarsadvokat og dommer
• avansert kunnskap om regler knyttet til slike situasjoner

Ferdigheter

Etter bestått fjerde avdeling kan studenten:

• identifisere, analysere og ta stilling til etiske problemstillinger som kan oppstå innenfor yrkene påtalejurist, dommer og forsvarsadvokat

Menneskerettigheter (6 sp)

1) Faglig innhold

Faget menneskerettigheter bygger videre på innføringen i folkerett på første avdeling, og utyper den kunnskap studentene har fått om noen sentrale menneskerettigheter på første og andre avdeling. Menneskerettighetene hører under den spesielle del av folkeretten. De har sitt historiske utspring i naturretten, og bygger på at alle mennesker har visse ukrenkelige rettigheter. Disse rettighetene kommer regelmessig i konflikt med nasjonalstatenes prioriteringer og oppfatninger. Det er et statsansvar å gjennomføre menneskerettighetene i nasjonal rett og å påse at de følges. Faget tar opp utvalgte menneskerettigheter slik de kommer til uttrykk i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon av 1950 (EMK) med tilleggsprotokoller (TP). Det legges særlig vekt på vernet mot vilkårlig frihetsberøvelse og andre frihetsinnskrenkninger (EMK art. 5), retten til rettferdig rettergang (EMK art. 6), legalitetsprinsippet (EMK art. 7), retten til privatliv og familieliv (EMK art. 8) og vernet mot gjentatt straffeforfølgelse (EMK TP 7, art. 4). I faget inngår også et praktisk-metodisk element; å finne frem til og anvende internasjonale kilder.

2) Læringsutbytte

Kunnskap

Etter bestått fjerde avdeling har studenten:

• avansert kunnskap om særegne metodiske forhold på menneskerettighetenes område, herunder betydningen av Den europeiske menneskerettighetsdomstols (EMD) praksis
• avansert kunnskap om innholdet i vernet mot vilkårlig frihetsberøvelse, retten til rettferdig rettergang, legalitetsprinsippet, retten til privatliv og familieliv og vernet mot gjentatt straffeforfølgelse
• avansert kunnskap om menneskerettighetenes innvirkning på norsk rett
• god kunnskap om menneskerettighetenes utvikling og plass i folkeretten
• kunnskap om EMDs organisasjon og saksbehandling

Ferdigheter

Etter bestått fjerde avdeling kan studenten:

• identifisere og løse menneskerettslige problemstillinger på en metodisk forsvarlig måte
• redegjøre for forholdet mellom internasjonale menneskerettigheter og norsk rett

Rettssosiologi (5 sp)

1) Faglig innhold

Rettsosiologiens hovedproblemstillinger er samfunnsforholdenes innvirkning på retten, rettens innvirkning på samfunnsforholdene og vekselvirkningen mellom disse. Endringer i samfunnsforholdene kan medføre endringer i rettsregler og argumentasjonsmønster i rettsanvendelsen. Et annet tema er hvorvidt rettsreglene realiserer målene lovgiver ønsker å oppnå. Faget tar også opp aktuelle rettssosiologiske debatter. I tillegg er en analyse av juristers rolle i samfunnet omfattet.

2) Læringsutbytte

Kunnskap

Etter bestått emne har studenten:

• avansert kunnskap om rettssosiologiens hovedproblemstillinger
• avansert kunnskap om juristprofesjonens rolle i samfunnet
• kunnskap om forskjellige måter å drive rettssosiologisk forskning på
• kunnskap om sentrale rettssosiologiske debatter

Ferdigheter

Etter bestått emne kan studenten:

• identifisere og diskutere rettssosiologiske problemstillinger, herunder ved å anvende rettssosiologiske undersøkelser
• selvstendig vurdere juristprofesjonens rolle i samfunnet
• benytte rettssosiologiske hensyn i juridisk argumentasjon

Generell kompetanse

Etter bestått emne kan studenten:

• forstå og forklare sentralt fagstoff om rettssosiologiske teorier, problemstillinger og empiriske undersøkelser
• løse problemstillinger i faget individuelt og i samarbeid med andre
• kommunisere rettssosiologiske resonnementer på en tydelig og presis måte, til fagfellesskapet og allmennheten

Rettsfilosofi i et metodisk perspektiv (5 sp)

1) Faglig innhold

Rettsfilosofi i et metodisk perspektiv omhandler et av jussens grunnspørsmål: Hvordan komme frem til hva som er rett? Faget er et refleksjons- og perspektivfag. Tematisk er faget lagt opp slik at det først kommer en innledende del med en introduksjon til sentrale rettsfilosofiske posisjoner. Hovedtemaet for faget handler om ulike måter å forstå den juridiske metoden på. Studentene møter ulike metodeperspektiver hvor grunnleggende sider ved den juridiske metoden, og sammenhengen mellom rettens grunnlagsproblemer og den juridiske metoden, diskuteres.

2) Læringsutbytte

Kunnskap

Etter bestått emne har studenten:

• avansert kunnskap om mangfoldet i debatten om Eckhoffs rettskildemodell, eller annerledes sagt, om den rettsrealistiske rettskildelære
• god kunnskap om rettslig argumentasjon og rettslig rettferdiggjørelse av avgjørelser
• kunnskap om hva som påvirker våre syn på spørsmålene om hva rett er, hvordan vi får kunnskap om retten og hvordan retten kan legitimeres
• kunnskap om grunnleggende sider ved den juridiske metoden og om sammenhengen mellom rettens grunnlagsproblemer og juridisk metode

Ferdigheter

Etter bestått emne kan studenten:

• forklare hva som påvirker våre syn på spørsmålene om hva rett er, hvordan vi får kunnskap om retten og hvordan retten kan legitimeres ut fra ulike metodeperspektiver
• diskutere grunnleggende sider ved den juridiske metoden og reflektere over sammenhengen mellom rettens grunnlagsproblemer og juridisk metode
• bedrive selvstendig metodisk tenkning og kunne evaluere kvaliteten på juridisk argumentasjon i større grad
• forklare og kritisk reflektere over de problemstillinger og den argumentasjon som tematiseres i pensum

Generell kompetanse

Etter bestått emne kan studenten:

• forstå og forklare rettsfilosofiens sentrale problemstillinger og argumentasjon, slik som den tematiseres i pensum
• løse problemstillinger i faget individuelt og i samarbeid med andre
• kommunisere rettsfilosofiske resonnementer på en tydelig og presis måte, til fagfellesskapet og allmennheten.

Komparativ rett (5 sp)

1) Faglig innhold

Komparativ rett er en inngangsport til forståelse og samarbeid mellom ulike rettssystemer. I komparativ rett beskriver, sammenligner og analyserer man ulike (nasjonale) rettssystemer. Formålet er å lære hvordan ulike rettssystemer er bygget opp, herunder hvordan historiske, kulturelle og samfunnsmessige faktorer kan forklare likheter og forskjeller, samt hvilket samspill som finner sted mellom ulike rettssystemer. I tillegg gis en innføring i rettskomparativ metode.

I faget fokuseres det på de kontinentaleuropeiske rettskretsene som de tyske og franske utgjør (altså civil law), og de engelske og amerikanske rettskretsene (common law) og den nordiske rettskretsen, representert av Finland.

2) Læringsutbytte

Kunnskap

Etter bestått emne har studenten:

• avansert kunnskap om de sentrale trekkene ved og skillet mellom civil law og common law- systemer slik disse opptrer i amerikansk, engelsk, fransk og tysk rett
• avansert kunnskap om nordisk rett
• kunnskap om hva en rettskultur er og hvordan den blir formet

Ferdigheter

Etter bestått emne kan studenten:

• identifisere og diskutere likheter og forskjeller mellom ulike lands rett, herunder begrunne hvordan disse har oppstått
• identifisere og diskutere særtrekk ved den norske rettskulturen og rettssystemet
• bruke begrepet rettskultur for å analysere karakteren av et visst lands rett

Generell kompetanse

Etter bestått emne kan studenten:

• forstå og forklare rettskulturelle sammenhenger og særtrekkene ved norsk rettskultur i sammenligning med andre land
• løse problemstillinger i faget individuelt og i samarbeid med andre
• kommunisere rettskulturelle resonnementer på en tydelig og presis måte til fagfellesskapet og allmennheten

Samerett (5 sp)

1) Faglig innhold

Samerett bygger på innføringen i folkerett fra første avdeling. Faget tar opp rettslige problemstillinger som berører samene i egenskap av å være et urfolk. Det dreier seg særlig om spørsmål som går på tvers av den tradisjonelle inndelingen av rettsområder. Faget omhandler tema fra folkerett, nasjonal rett og samisk rett, der samenes kollektive og individuelle rettigheter er sentrale. I tillegg behandles de særskilte problemstillinger som gjør seg gjeldende for ett folk uten egen stat, og med en rettskultur som avviker fra den stat de tilhører. De særskilte metodiske problemstillinger som oppstår i møtet mellom samisk og norsk rettskultur behandles også.

2) Læringsutbytte

Kunnskap

Etter bestått fjerde avdeling har studenten:

• avansert kunnskap om de metodiske problemstillinger som er særegne for sameretten
• avansert kunnskap om samenes selvbestemmelsesrett som urfolk
• avansert kunnskap om retten til land, vann og naturressurser i samiske områder, herunder diskusjonen om eiendomsretten til indre Finnmark og reglene om vern mot inngrep i samiske bruksområder
• god kunnskap om reindriftsrett, særlig dens grunnlag og rettslige vern
• god kunnskap om språkrettigheter

Ferdigheter

Etter bestått fjerde avdeling kan studenten:

• identifisere og analysere samerettslige problemstillinger på en metodisk forsvarlig måte
• redegjøre for begrunnelsen for samiske rettigheter
• redegjøre for de tolkningsspørsmål lovgivningen, herunder sameloven og finnmarksloven, reiser
• analysere de menneskerettslige spørsmål som kulturmøtet mellom det norske storsamfunn og det samiske urfolket aktualiserer

Strafferett (15 sp)

1) Faglig innhold

Strafferetten er den delen av rettsordenen som har å gjøre med forbrytelse og straff. Her finnes reglene for hvilke handlinger som er straffbare i vårt samfunn, hvem som kan holdes ansvarlig og hvordan handlingene kan straffes. Faget strafferett deles tradisjonelt inn i en alminnelig og en spesiell del. Den alminnelige strafferett omfatter rettsregler som er felles for alle straffebudene. De fleste av disse reglene er plassert i straffelovens første del, og omhandler bl.a. vilkårene for å straffe (ofte omtalt som «ansvarslæren»), de ulike strafferettslige reaksjonene og reaksjonsfastsettelsen. Den spesielle strafferett omfatter forståelsen og anvendelsen av de ulike straffebudene som er uttrykt i straffelovens andre del. Hovedvekten i strafferettsfaget ligger på ansvarslæren, som omfatter kravet om at en handling er lovstridig (at den omfattes av gjerningsbeskrivelsen i et straffebud objektivt sett), kravet om subjektiv skyld, og kravet om materiell rettsstrid. Det siste betyr at ingen lovfestede eller ulovfestede regler om at straff likevel ikke kan benyttes får anvendelse på handlingen. Sentralt er også straffbarheten av forsøkshandlinger og medvirkningshandlinger. I den spesielle strafferett fokuseres det på utvalgte straffebud som gjelder volds-, seksual-, og formuesforbrytelser. Faget strafferett berører også årsaker til kriminalitet, samt straffens legitimitet og virkning.

2) Læringsutbytte

Kunnskap

Etter bestått fjerde avdeling har studenten:

• avansert kunnskap om kravet til gjerningsbeskrivelsesstrid og herunder tolkning av straffebud
• avansert kunnskap om kravet til subjektiv skyld, herunder de to hovedskyldformene forsett og uaktsomhet, samt de ulike forsettsformene og dekningsprinsippet
• avansert kunnskap om kravet til materiell rettsstrid, herunder de mest sentrale straffrihetsgrunner, straffritaksgrunner, straffborfallsgrunner.
• avansert kunnskap om forøvelsesmåtene medvirkning og forsøk
• avansert kunnskap om utvalgte straffebestemmelser som er satt til å verne liv, legeme og helbred avansert kunnskap om utvalgte seksualforbrytelser
• avansert kunnskap om utvalgte formuesforbrytelser
• god kunnskap om foretaksstraff
• god kunnskap om teorier om straffens formål og berettigelse
• god kunnskap om konkurrens
• god kunnskap om de rettsstatlige grunnkrav som stilles til bruk av straff
• kunnskap om de strafferettslige reaksjonene og reaksjonsfastsettelsen

Ferdigheter

Etter bestått fjerde avdeling kan studenten:

• løse spørsmål om straffeskyld på en metodisk forsvarlig måte, herunder
• identifisere og tolke vilkårene i gjerningsbeskrivelsen i et straffebud og prøve dem på faktum
• bestemme skyldform og drøfte om gjerningspersonen i en konkret sak oppfyller skyldkravet
• avgjøre om handlingen aktualiserer lovfestede eller ulovfestede regler som tilsier at straff ikke kan anvendes selv om handlingen er formelt lovstridig
• forklare sammenhengen mellom straffbarhetsvilkårene og de rettsstatlige grunnkravene til legalitet, skyld og forholdsmessighet
• forklare strafferettens plass i rettssystemet, straffelovgivningens oppbygning og sammenhengen mellom strafferett og straffeprosess
• redegjøre for forholdet mellom strafferett, statsforfatningsrett og folkerett, herunder menneskerettigheter. 

Rettergang (20 sp)

Faget rettergang omhandler reglene for behandling av sivile saker og straffesaker og består av to disipliner - sivilprosess og straffeprosess, med like mange studiepoeng fordelt på hvert fag.

Sivilprosess

1) Faglig innhold

Sivilprosess omhandler reglene for domstolsbehandling av sivile saker. Prosessreglene bestemmer hvordan en må gå frem for å få rettslig beskyttelse for de posisjoner og/eller rettigheter som fremgår av materielle regler. I sivile saker er det opp til den enkelte part å utrede en sak og ta standpunkt til om den skal bringes inn for domstolene. Dette har betydning for utforming av regler og prinsipper på området, for eksempel regler om rettens forhold til partenes prosesshandlinger. Her står disposisjons- og forhandlingsprinsippet sentralt.

Faget omhandler prosessuelle prinsipper og tvistelovens regler for saksbehandlingen. Særlig sentralt står, i tillegg til disposisjons- og forhandlingsprinsippet, prinsippene om muntlig saksbehandling, bevisumiddelbarhet, offentlig saksbehandling, aktiv saksstyring og konsentrasjon av prosessen, proporsjonalitet, bevisfrihet og legdommerdeltakelse. Disse prinsippene kommer til uttrykk i flere sentrale saksbehandlingsregler for sivile saker.

Kravet til rettferdig rettergang, som kommer til uttrykk i bl.a. Grunnlovens menneskerettsregler og internasjonale konvensjoner, har en sentral plass i sivilprosessen. Domstolsbehandlingen i sivile saker skal skje innenfor rammene av dette kravet. I tillegg kan enkelte av de prosessuelle prinsippene i dag anses som utslag av det overordnede kravet til en rettferdig rettergang.

2) Læringsutbytte

Kunnskap

Etter bestått fjerde avdeling har studenten:

• avansert kunnskap om prinsippene som gjelder for behandling av sivile saker
• avansert kunnskap om menneskerettslige krav til behandlingen av sivile saker  
• avansert kunnskap om reglene om de alminnelige domstolers stedlige kompetanse
• avansert kunnskap om reglene om partsevne
• avansert kunnskap om reglene om søksmålsgjenstand, søksmålssituasjon og partstilknytning
• avansert kunnskap om rettskraftreglene
• avansert kunnskap om rettens forhold til partenes prosesshandlinger
• god kunnskap om forlikrådsbehandling, voldgiftsklausul og søksmålsfrister som vilkår for realitetsbehandling
• god kunnskap om behandling ved allmennprosess og småkravsprosess
• god kunnskap om hvilke bevis som kan føres, samt beviskravene
• kunnskap om prosessdyktighet
• kunnskap om vilkårene for overprøving av avgjørelser
• kunnskap om dekning av sakens utgifter

Ferdigheter

Etter bestått fjerde avdeling kan studenten:

• identifisere og løse sivilprosessrettslige problemstillinger på en metodisk forsvarlig måte
• benytte de prinsipper som gjelder for behandling av sivile saker i rettslig argumentasjon
• beskrive de enkelte skritt i saksbehandlingen for domstolene
• forstå og analysere hvilke roller og oppgaver de ulike aktørene har
• forstå og analysere etiske problemstillinger aktørene kan bli stilt overfor

Straffeprosess

1) Faglig innhold

Straffeprosess omhandler reglene for hvordan straffbare handlinger skal etterforskes og hvordan saker om straff skal behandles i retten. I straffesaker har politi og påtalemyndighet ansvar for å forberede saken gjennom etterforskning og påtalebeslutning før den bringes inn for domstolene. Det grunnleggende krav i straffeprosessen er at rettergangen skal være mest mulig betryggende og dermed gi god rettssikkerhet. Dette betyr at de faktiske forhold så langt det lar seg gjøre blir klarlagt og at de rettslige spørsmål blir riktig avgjort, slik at ingen blir uriktig domfelt. Dette kravet må ofte avveies mot andre vektige hensyn, som at saksbehandlingen i en straffesak bør være hurtig, tillitvekkende, prosessøkonomisk og hensynsfull. Ved avveiningen av hensynene må det ses hen til sakens alvorlighet. Sentralt i faget straffeprosess står de grunnleggende straffeprosessuelle prinsipper og de mest sentrale saksbehandlingsreglene i straffeprosessloven. De mange enkeltregler i sistnevnte kategori er i stor grad utslag av ett eller flere straffeprosessuelle prinsipper, eksempelvis bevisumiddelbarhetsprinsippet, anklageprinsippet, kontradiksjonsprinsippet og offentlighetsprinsippet. Under etterforskning og iretteføring av en straffesak kan inngrep i menneskerettigheter forekomme. Hvorvidt dette kan aksepteres avgjøres bl.a. på grunnlag av Grunnlovens menneskerettighetsregler og EMK, som derfor har en sentral plass i straffeprosessfaget.

2) Læringsutbytte

Kunnskap

Etter bestått fjerde avdeling har studenten:

• avansert kunnskap om siktedes rettigheter, herunder de som følger av Grunnlovens og EMKs regler om retten til en rettferdig rettergang
• avansert kunnskap om siktedes plikter
• avansert kunnskap om de viktigste straffeprosessuelle prinsippene og hvordan de avspeiles og avveies i straffeprosessuelle saksbehandlingsregler
• avansert kunnskap om hva som markerer en straffesaks identitet, nærmere bestemt hva som avgjør om man, i ulike relasjoner, står over for samme sak eller ulike saker
• avansert kunnskap om hvilke bevis som kan føres, samt beviskravene
• avansert kunnskap om generelle vilkår for bruk av tvangsmidler
• avansert kunnskap om reglene om varetektsfengsling
• avansert kunnskap om rettskraftreglene
• god kunnskap om utforming av tiltalebeslutning
• god kunnskap om reglene om forsvarer og bistandsadvokat
• god kunnskap om reglene om gjennomføring av hovedforhandling og dom i tingretten
• kunnskap om organiseringen av påtalemyndigheten
• kunnskap om fornærmedes rettsstilling
• kunnskap om reglene om forelegg som straff.

Ferdigheter

Etter bestått fjerde avdeling kan studenten:

• identifisere og løse straffeprosessrettslige problemstillinger på en metodisk forsvarlig måte, herunder tolke straffeprosessuelle regler i samsvar med overordnete rettsnormer, som Grunnloven og EMK
• benytte de prinsippene som gjelder for behandling av straffesaker i rettslig argumentasjon
• beskrive de enkelte skritt i saksbehandlingen for domstolene
• forstå og analysere hvilke roller og oppgaver de ulike aktørene har
• forstå og analysere etiske problemstillinger aktørene kan bli stilt overfor

Praksis - Læringsutbytte

Kunnskap

Etter bestått fjerde avdeling har studenten:

• kunnskap om praktisk juridisk arbeid
• kunnskap om metodiske problemstillinger tilknyttet praksis
• kunnskap om rettspolitiske og rettssosiologiske problemstillinger tilknyttet praksis
• kunnskap om yrkesetiske problemstillinger

Ferdigheter

Etter bestått fjerde avdeling kan studenten:

• reflektere over profesjonsorienterte erfaringer
• gjennomføre et selvstendig og avgrenset utredningsprosjekt under veiledning
• identifisere og diskutere yrkesetiske, metodiske og rettspolitiske/rettssosiologiske problemstillinger jurister kan støte på
• drøfte og ta stilling til enten metodiske, yrkesetiske, eller rettspolitiske/rettssosiologiske problemstillinger

Generell kompetanse

Etter bestått fjerde avdeling kan studenten:

• kommunisere rettslige resonnementer på en tydelig og presis måte, skriftlig og muntlig til fagfellesskapet, evt. også allmennheten
• foreta kritiske vurderinger av profesjonsorienterte problemstillinger

Generell kompetanse

Etter bestått fjerde avdeling kan studenten:

• anvende sine kunnskaper og ferdigheter om menneskerettigheter til å identifisere og løse menneskerettslige problemstillinger på flere rettsområder
• anvende kunnskap om internasjonal rett til å identifisere og løse folkerettslige- og internrettslige problemstillinger
• identifisere og analysere sammenhenger mellom sentrale prinsipper for rettergang
• utføre omfattende selvstendig arbeid, både skriftlig og muntlig, innenfor rettsområdene som inngår på avdelingen
• løse problemstillinger på rettsområdene som inngår på avdelingen, individuelt og i samarbeid med andre
• kommunisere rettslige resonnementer innenfor rettsområdene på avdelingen på en tydelig og presis måte, skriftlig og muntlig, til fagfellesskapet og allmennheten
• identifisere og reflektere over yrkesetiske problemstillinger som arbeid med fagene på avdelingen kan lede til, og analysere og håndtere disse på en forsvarlig måte.

Vedtatt 22.2.12 av Studieutvalget ved Det juridiske fakultet med hjemmel i § 4 i forskrift av 12.08.08 for studier ved Universitet i Tromsø. Endret ved sak SU 5/16 og SU 72/19. Oppdatert 13.04.21 i henhold til vedtak fra styret ved Det juridiske fakultet i sak FS 85/20 og av Studieutvalget i sak SU 14/21.

1. Introduksjon
Femte avdeling gir studentene anledning til å velge hvilke rettsområder de vil fordype seg i. Som en følge av at studentene nærmer seg avslutningen på studiet, stilles det økte krav til bl.a. metodisk forståelse, formidlingsevne og selvstendighet.

Femte avdeling kan tas etter bestått tredje avdeling. Det anbefales at avdelingen først tas etter bestått fjerde avdeling.
Gjennomføring av femte avdeling på forskerlinjen forutsetter at fjerde avdeling er bestått, jf. punkt 2 nedenfor.

2. Avdelingens innhold
Avdelingen kan gjennomføres på følgende måter:

• 30 studiepoeng (sp.) spesialfag og JUR-3902 Masteroppgave liten (30 sp.)
• ett semester med spesialfag ved utenlandsk lærested hvor fagene må være forhåndsgodkjente av fakultetet, og masteroppgave på 30 sp.
• JUR-3902 Masteroppgave stor (60 sp.)
• JUR-3903 Forskerlinje med masteroppgave (68 sp.) og JUR-8001 Rettsvitenskapens svenneprøve, rolle og etikk (2 sp.)
• ett undervisningsår ved utenlandsk lærested hvor fagene må være forhåndsgodkjent av fakultet, og hvor det må inngå en masteroppgave som er sammenlignbar med masteroppgave 30 sp., eller ett undervisningsår ved utenlandsk lærested hvor det inngår en masteroppgave som er sammenlignbar med masteroppgave 60 sp.

Spesialfagene er normert til 15 sp. og pensumsomfanget på spesialfagene skal ligge mellom 675 og 825 sider. For de fag som også inngår i studieprogrammet Nordic Master’s Degree Programme in Environmental Law legges pensumsidenormen for dette programmet til grunn også når faget går som ordinært spesialfag på 5. avdeling.

For nærmere informasjon om de enkelte spesialfag, se fagenes emnebeskrivelser.

Felles pensum for JUR-3901 Masteroppgave stor, JUR-3902 Masteroppgave liten, og JUR-3903 Forskerlinje med masteroppgave finner du her: Bård Sverre Tuseth, Nikolai K. Winge, Masteroppgaven i juss, Universitetsforlaget 2014 (ca. 160 sider).

Forskerlinjen har i tillegg eget pensum: Søren Koch and Jørn Øyrehagen Sunde (eds.), Comparing Legal Cultures (Bergen 2020), s. 71-99, From mapping to navigation – a COMPASS formula for Conducting Comparative Analysis, samt pensum for emnet JUR-8001.

3. Arbeidskrav
Studentene må gjennomføre et obligatorisk innføringskurs for skriving av masteroppgave. Kurset avholdes i starten av både høst- og vårsemesteret. Nærmere beskrivelse av kurset fremgår av emnebeskrivelsene for JUR-3901, JUR-3902 og JUR-3903.

I tillegg til det obligatoriske innføringskurset må studentene på forskerlinjen gjennomføre de obligatoriske forskerlinjeaktivitetene som fremgår av emnebeskrivelsen for JUR-3903. For å levere masteroppgave på forskerlinjen må i tillegg emnet JUR-8001 Rettsvitenskapens svenneprøve, rolle og etikk være bestått.
Spesialfagene kan også ha egne arbeidskrav som fremgår av emnebeskrivelsen.

4. Undervisningsomfang
Undervisning på spesialfagene er på totalt 30 timer, fordelt på forelesninger og seminarer.

Hvis færre enn fire studenter møter til undervisning på et spesialfag faller undervisningen bort. Unntak gjelder for de engelskspråklige fagene der undervisning likevel vil bli gjennomført, men hvor mengden kan bli tilpasset antall studenter. Eksamen vil bli gjennomført selv om undervisning bortfaller.

5. Eksamen
Hovedformen for eksamen på spesialfagene er skoleeksamen av 6 timers varighet. I enkelte fag anvendes hjemmeeksamen med påfølgende muntlig eksamen.

I alle spesialfag hvor undervisningen gjennomføres på engelsk, må eksamen (skriftlig og/eller muntlig) avlegges på engelsk. Den engelskspråklige terminologien er en sentral del av læringsutbyttet ved disse fagene.
Det er ingen egen eksamen knyttet til masteroppgaven. Den skrives over store deler av semesteret/semestrene frem mot innleveringsfrist og gir studenten mulighet til å arbeide selvstendig eller i gruppe med selvvalgt tema over et lengre tidsrom og under veiledning. Masteroppgaven på forskerlinjen skal skrives individuelt.

Fakultetet kan etter søknad godkjenne at en masteroppgave blir levert på et annet språk enn norsk.

6. Læringsutbytte
Nærmere beskrivelse av læringsutbyttene for stor- og liten masteroppgave og masteroppgave på forskerlinjen og for spesialfagene, fremgår av de enkelte emnebeskrivelsene.

7. Diverse
Noen av avdelingens emner kan etter søknad og UiTs regler om enkeltemneopptak tas av studenter som ikke er tatt opp på masterstudiet i rettsvitenskap. For nærmere bestemmelser om dette og om gjeldende regelverk for valgfri del, se Reglementet for den valgfrie delen av masterstudiet i rettsvitenskap.

Pensum

Pensum for avdelingen finnes her. Spesialfagene har egne pensumlister som ligger i Canvas. 
Pensumlisten for kommende studieår publiseres innen semesterstart. Pensum for høstsemesteret er da endelig. Det kan skje endringer i pensum for vårsemesteret frem til vårsemesteret starter.

Spesialfag:
Fagkode – tittel – fagansvarlig
JUR- 3602 Introduction to International and EU Trade Law – Hennig
JUR- 3605 Indigenous Peoples’ Rights – Endalew
JUR-3050 General Law of the Sea - Neves
JUR- 3606 Selskapsrett – Bråthen
JUR- 3608 Rettshjelp – Eriksen
JUR- 3612 Prosedyrekonkurranse - Solheim
JUR- 3613 Skatterett – Bråthen
JUR- 3614 Arbeidsrett – Eriksen
JUR- 3615 European Human Rights – Solheim
JUR- 3616 Reindriftsrett - Ravna
JUR- 3617 Barns menneskerettigheter – Haugli
JUR- 3618 Havressursrett – Arntzen og Dahl
JUR- 36XX Energy and Climate Change Law – Neves
JUR- 3620 International law and armed conflict - Frostad
JUR-3622 International Environmental Law and Climate Change in the Arctic - de Lucia
JUR-3625 Data Protection Law – Rui
JUR-3626 International Criminal Law, Atrocity Crimes, and Transitional Justice – Knust
JUR- 3901 Masteroppgave stor/JUR-3902 Masteroppgave liten og JUR-3903 Forskerlinje med masteroppgave – Avdelingsleder/Michalsen

JUR-8001 (ren tekst, ingen link)

Vedtatt 09.09.09 av Studieutvalget ved Det juridiske fakultet, med hjemmel i forskrift av 12.12.08 for studier ved Universitetet i Tromsø (SU 58-09). Endret ved sak SU 25-11, SU 53-11, SU 26-12, SU 41-12, SU 14-14, SU 7-16, SU 32/18, SU 43/19 og SU 53/. Endret 26.november i sak SU 103/20 med hjemmel i forskrift av 1.8.20 om studier og eksamener ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet (studie- og eksamensforskriften). Sist endret den 13.04.20 i sak SU 25/21.

Innhold

1. Generelle bestemmelser
2. Formål
3. Gjennomføring av obligatorisk praksis
4. Særplass og dispensasjon
5. Praksismappe og praksisseminar
6. Evaluering av praksisen
7. Sensur

1. GENERELLE BESTEMMELSER

§1-1
I dette reglement forstås med

a) Kontaktlærer: Faglig ansatt ved Det juridiske fakultet med særlig ansvar for studenten i praksisperioden.
b) Praksisveileder: Jurist ansatt ved praksisstedet med særlig ansvar for studenten i praksisperioden.
c) Praksisplan: Oversikt fra praksisstedet over de oppgaver studenten vil ha i løpet av praksisperioden.
d) Særplass: Plass forbeholdt studenter som oppfyller nærmere bestemte vilkår.

§ 1-2
JUR-3005 må være godkjent senest en uke før skoleeksamen på 4. avdeling, jf. studieplanen for masterprogrammet i rettsvitenskap. Praksisperioden gjennomføres normalt over 4 uker på høstsemesteret på 4. avdeling.

Det er ikke adgang til å ta spesialfag i høstsemesteret på 4. avdeling, unntatt for de som har godkjent praksis. Fagene JUR-3608 (Rettshjelp I) og JUR-3612 (Prosedyrekonkurranse) er unntatt fra dette.


2. FORMÅL

§ 2-1
Formålet med praksisordningen er å gi studentene en innføring i praktisk juridisk arbeid samt fremme forståelsen av hvilke krav ulike yrkesoppgaver stiller til juridisk kompetanse.

Gjennom praksisordningen skal studentene også trenes i å reflektere over profesjonsorienterte erfaringer samt identifisere, diskutere og analysere yrkesetiske, metodiske og rettspolitiske/rettsosiologiske problemstillinger jurister kan støte på.


3. GJENNOMFØRING AV OBLIGATORISK PRAKSIS

§ 3-1 Godkjenning og tildeling av praksisplasser
Et minstekrav for godkjennelse av praksisplass er at vedkommende kontor driver juridisk virksomhet under ledelse av minst en jurist. Aktuelle praksiskontor må gi et generelt tilsagn om praksisplass for den enkelte praksisperiode.

Det juridiske fakultet tildeler praksisplasser. Praksisplasser tildeles normalt i Nord-Norge. Praksisplass annetsteds kan tildeles når praksisplass i Nord-Norge ikke kan skaffes, når vilkårene for særplass er oppfylt, eller i andre særlige tilfeller. I særlige tilfeller kan det opprettes praksisplasser i utlandet.

§ 3-2 Obligatorisk praksisforberedende undervisning
I forkant av praksisperioden skal studentene delta på obligatorisk praksisforberedende undervisning, jf. studie- og eksamensforskriften § 17, jf. § 18.
Den praksisforberedende undervisning inneholder følgende emner:

- formålet med praksisordningen
- metodiske, rettspolitiske og rettssosiologiske problemstillinger i praksis
- yrkesetiske problemstillinger
- utforming av praksismappe
- gjennomføring av praksisseminar
- praktisk informasjon om praksisperioden.

§ 3-3 Studentens plikter
Studenten plikter å kontakte praksisstedet så snart som mulig etter at plassvalget er foretatt.

§ 3-4 Arbeidet ved praksiskontoret
Studenten skal delta i praktisk juridisk arbeid for å få best mulig innblikk i hvordan jussen fungerer i det praktiske liv. I og med at studenten ikke er lønnet, skal hun/han ikke brukes som vanlig arbeidskraft.

Praksisperioden skal gi innsikt i kontorets arbeidsoppgaver, organisering og saksbehandling; herunder klienters og parters problemoppfatning, praktisk juridisk analyse og fremgangsmåter for å løse sakene.

Relevante arbeidsoppgaver bør være saksutredning, utforming av forslag til brev, prosesskrifter eller avgjørelser m v. Studenten bør trekkes inn i faglige diskusjoner som har tilknytning til de daglige gjøremål ved kontoret. Studenten bør også få være til stede ved konferanser, befaringer, rettsmøter etc.

Studenten arbeider vanlig arbeidsdag ved praksiskontoret. Fravær av betydning rapporteres til fakultetet.

§ 3-5 Praksiskontorets plikter
Praksiskontoret skal utarbeide en plan for de aktiviteter som studenten skal være med på. Planen sendes fakultetet senest 2 uker før praksisstart. En jurist ved kontoret skal utpekes som studentens veileder.

§ 3-6 Praksisveileders plikter
Praksisveileder skal avsette tid til veiledning minimum tilsvarende 2 x 45 min. pr uke.
Studenten har krav på veiledning fra praksisveileder om arbeidet ved praksiskontoret, jf. § 3-5.

Praksisveileder skal i samråd med studenten velge ut et arbeid studenten har gjort, som studenten skal beskrive i praksismappa. Praksisveileder skal godkjenne beskrivelsen innen utløpet av praksisperioden, jf. § 5-2.

Praksisveileder bør sette av tid til å diskutere med studenten yrkesetiske, metodiske og rettspolitiske/rettsosiologiske problemstillinger jurister på praksisstedet kan støte på.

Praksisveileder skal etter endt praksisperiode sende til fakultetet et dokument som godkjenning av studentens gjennomføring av praksis (jf. § 7-1 b).

§ 3-7 Kontaktlærers plikter
Studenten skal ha en fast kontaktlærer ved fakultetet. Kontaktlærer skal kontakte studenten i løpet av praksisoppholdets første to uker.

Studenten har krav på muntlig veiledning fra kontaktlærer om utformingen av praksismappa og forberedelser til praksisseminaret.

§ 3-8 Praksismappe, praksisseminar og vurdering av praksis
Praksisordningen avsluttes med utarbeidelse av en praksismappe, forberedelse og deltakelse på praksisseminar, samt studentens egen vurdering av praksisen, se kapittel 5 og 6.


4. SÆRPLASS OG DISPENSASJON

§ 4-1 Særplass
Særplass på et bestemt sted kan innvilges på grunnlag av tvingende sosiale, familiære eller helsemessige grunner som f. eks.

- enslig forsørger
- omsorgsansvar for barn under og i skolepliktig alder
- spesielle personlige/sosiale forhold (sykdom eller andre særlige grunner).

Ved søknad om særplass må relevant dokumentasjon vedlegges.
Søknad om særplass mv. sendes fakultetet innen fastsatt frist.

§ 4-2 Dispensasjon fra vedtatt praksistidspunkt
Det kan gjøres unntak fra vedtatt praksistidspunkt dersom særlige grunner tilsier dette. Studenter som søker om dette, må som utgangspunkt selv finne praksisplass og få denne godkjent av fakultetet innen en nærmere fastsatt frist.

§ 4-3 Fritak fra obligatorisk praksisforberedende undervisning
Fakultetet kan gi fritak fra plikten til deltagelse på praksisforberedende undervisning på grunnlag av sykdom eller andre særlige grunner. Legeattest eller annen relevant dokumentasjon må leveres fakultetet senest en uke etter avholdt undervisning.

§ 4-4 Jusshjelpa
Studenter som har gjennomført eller gjennomfører engasjement ved Jusshjelpa i Nord-Norge, kan søke om å få dette godkjent som obligatorisk praksis. Engasjementet må ha en varighet på minst 1,5 semester. Daglig leder ved Jusshjelpa i Nord-Norge sender samlet søknad om godkjenning til fakultetet innen fastsatt frist.

§ 4-5 Dispensasjon
Studieutvalget kan dispensere fra reglementet dersom sterke grunner tilsier det.


5. PRAKSISMAPPE OG PRAKSISSEMINAR

§ 5-1
Praksismappa leveres i WISEflow ca. en uke etter gjennomført praksisperiode, og består av to deler: en dokumentasjon av et arbeid studenten har gjort i praksis og fått godkjent av praksisveileder (jf. § 5-2) og studentens praksisrapport (jf. § 5-3). Studenten kan i ettertid velge å inkludere også den skriftlige bedømmelsen av mappa.

Praksismappa skal være et selvstendig arbeid. Dette er ikke til hinder for at studenten diskuterer så vel mappas innhold som form med andre. For øvrig gjelder “Retningslinjer til hjemmeoppgaver ved graden master i rettsvitenskap”.

§ 5-2
Praksismappa skal inneholde en dokumentasjon av et arbeid studenten har gjort i praksisperioden og fått godkjent av sin praksisveileder. Til dette benyttes et eget skjema lagt ut i Canvas. Studenten må i samråd med praksisveileder bli enig om hvilket arbeid som dokumenteres, se også § 3-6. Det skal fremgå hvilken problemstilling som lå til grunn for studentens arbeid, og hvilken rolle og hva studenten har bidratt med i gjennomføringen av arbeidsoppgaven.

Dokumentasjonen godkjennes ved at praksisveileder går god for at beskrivelsen stemmer ved å gi sin signatur på skjemaet.

§ 5-3
Praksismappa skal inneholde en praksisrapport. I praksisrapporten skal studenten innledningsvis kort redegjøre for sine forventninger til praksisoppholdet, herunder utfordringer studenten kan komme til å støte på og tanker om hvordan slike kan møtes. Refleksjonene bør knytte seg til praksisplanen praksisstedet har utarbeidet for studenten, jf. reglementets § 1-1 c) og § 3-5. Denne innledende delen av rapporten skal ha et omfang på ca. ½ side.

Hoveddelen av rapporten består av følgende tre underdeler.

Den første underdelen skal inneholde en beskrivelse av hvor studenten har vært i praksis og en kort oversikt over de arbeidsoppgaver og saker studenten har hatt i praksisperioden. I tillegg skal denne delen inneholde en kortfattet refleksjon over erfaringene fra praksisperioden, sammenholdt med forventningene studenten hadde i forkant av praksisperioden. Denne delen skal ha et omfang på ca. 1 side.

I den andre underdelen skal studenten identifisere en yrkesetisk, en metodisk og en rettspolitisk/rettssosiologisk problemstilling studenten har støtt på eller fått innsikt i gjennom praksisperioden.

I den tredje underdelen skal studenten drøfte nærmere, og om mulig ta stilling til, én av disse problemstillingene. Det kreves at studenten i dette arbeidet identifiserer og anvender relevante kilder. Til sammen skal den andre og tredje delen utgjøre inntil 3,5 sider.

§ 5-4
Rapportens lengde skal til sammen utgjøre 4-6 sider. Forside, innholdsfortegnelse og referanser kommer i tillegg. Rapporten skal følge formkravene som er fastsatt i Eksamensreglement for graden master i rettsvitenskap § 7 andre ledd. Praksismappa blir ikke vurdert dersom formkravene til rapporten ikke er overholdt.

§ 5-5
Praksismappas forside skal inneholde følgende:
- Praksisveileder og praksisstedets navn
- Tildelt praksiskandidatnummer.

§ 5-6
Fjerdeavdelingsansvarlig kan gi dispensasjon fra innleveringsfristen for praksismappa dersom særlige grunner foreligger.

§ 5-7
Praksisseminaret avholdes på et nærmere angitt tidspunkt den andre uken i desember. Senest to dager før praksisseminaret skal studenten sende på e-post til kontaktlærer en disposisjon over presentasjonen studenten skal holde på praksisseminaret.

På praksisseminaret skal studenten, med utgangspunkt i praksisrapporten og den innleverte disposisjonen, holde en 15 minutters presentasjon av erfaringene sine fra praksisoppholdet, foran en gruppe av medstudenter (praksisgruppa) og kontaktlærer.

Studentene i praksisgruppa skal deretter diskutere spørsmål presentasjonene danner grunnlag for. Det skal settes av 15 minutter til diskusjon pr student. Presentasjonene og diskusjonene ledes av kontaktlærer.

§ 5-8
For studenter som gjennomfører praksis på Jusshjelpa skal daglig leder ved Jusshjelpa eller gruppeleder være praksisveileder. Hvem som er mest hensiktsmessig som praksisveileder avklares i forkant av praksisperioden med fjerdeavdelingsansvarlig og daglig leder på Jusshjelpa.

Studentens praksismappe og gjennomføringen av praksisseminaret kan knyttes til arbeid/erfaringer studenten har utført på Jusshjelpa også utenom praksisperioden.

6. EVALUERING AV PRAKSISEN

§ 6-1
I etterkant av praksis ber vi om at studentene bidrar til å evaluere:

a) praksisperioden
b) praksisstedet.

7. SENSUR

§ 7-1
Krav til godkjent JUR-3005 obligatorisk utplassering i praksis, jf. studie- og eksamensforskriften § 17, jf. § 18 er:

a) Godkjent deltagelse på praksisforberedende undervisning
b) Bekreftelse på godkjent praksisperiode
c) Godkjent praksismappe og deltakelse på praksisseminar.

Vurderingen av praksismappa og av studentens prestasjon på praksisseminaret gjøres av studentens kontaktlærer.

Vurderingsuttrykket er godkjent / ikke godkjent, jf. studie- og eksamensforskriften § 17 (2). Vurderingen bygger på en samlet vurdering av studentens praksismappe samt presentasjon og deltakelse i diskusjonene på praksisseminaret. Det er mulig å gjøre det svakere på en av delene, men likevel få godkjent arbeidskravet. Studenter som leverer en mappe eller holder en presentasjon som ikke kan anses som et forsøk på oppfylling av arbeidskravet, eller ikke deltar i diskusjonene, kan likevel ikke få arbeidskravet godkjent samlet sett.

Bedømmelsen skal gjøres skriftlig på angitt skjema og skal inneholde en begrunnelse for standpunktet. I begrunnelsen skal innholdet i praksismappa samt presentasjonen og deltakelsen i diskusjonene på praksisseminaret kommenteres. Vurderingen skal foreligge innen en uke etter praksisseminaret.

§ 7-2
Hvis gjennomføringen av praksisperioden ikke blir godkjent, må studenten ha ny praksisperiode.

§ 7-3
Hvis gjennomføringen av praksisperioden blir godkjent, men ikke praksismappa og deltakelsen på praksisseminaret, må studenten levere praksismappa og delta på praksisseminaret på nytt i en oppsamlingsrunde innen 4 uker. Studenten kan i slike tilfeller bli tildelt ny kontaktlærer.

Hvor særlige grunner foreligger, kan fjerdeavdelingsansvarlige innvilge forlenget frist.

§ 7-4
Er det satt frist for ny innlevering av praksismappa og ny deltakelse på praksisseminar, må studenten ha ny praksisperiode dersom disse fristene ikke blir overholdt av studenten.

Det samme gjelder om det blir levert ny praksismappe som ikke blir godkjent.