Sykehusrelatert venøs blodpropp og risiko for tilbakefall

Av Esben Bjøri, forskerlinjestudent i TREC

I en nylig publisert studie undersøkte vi sammenhengen mellom venøs blodpropp som oppstår i relasjon til sykehusinnleggelse og risikoen for tilbakefall (residiv). Et sentralt problemo ved tilstanden er nemlig at en stor andel av pasientene vil oppleve residiv av sykdommen. En viktig del av behandlingen er derfor å forebygge tilbakefall, men for å drive effektiv og sikker forebygging er det viktig å identifisere pasienter med særskilt høy risiko for residiv, men som samtidig har lav risiko for behandlingsrelaterte komplikasjoner.

Studien baserte seg på 822 pasienter som hadde gjennomgått en venøs blodpropp. Disse ble inndelt i 4 ulike grupper basert på kjennetegnene ved den første hendelsen; om den var relatert til sykehusinnleggelse for kirurgi, kreft eller en indremedisinsk tilstand, eller om den ikke var sykehus-relatert i det hele tatt. Vi fulgte disse over en lengre tidsperiode og registrerte tilbakevennende episoder. Et viktig poeng er at disse gruppene har ulik risiko for å dø av sin sykdom. Konvensjonelle analysemetoder tar ikke høyde for slike forskjeller, og kan derfor gi misvisende resultat. For å undersøke betydningen av dette undersøkte vi assosiasjonen med bruk av både konvensjonelle- og særskilte analysemetoder.

Resultatene viste at pasienter med venøs blodpropp relatert til sykehusinnleggelse for andre sykdomstilstander enn kirurgi og kreft har en høy risiko for residiv, uavhengig av analysemetode. Resultatene må bekreftes i flere studier, men kan vise seg å være av stor betydning for disse pasientene, fordi gjeldende retningslinjer anbefaler kort behandlingstid i slike tilfeller. Våre resultater tyder derimot på at disse pasientene kan ha nytte av lengre behandlingstid nettopp med hensikt å forebygge tilbakefall. 

Vår studie kan ikke svare på hvilke underliggende mekanismer som ligger bak denne sammenhengen, men sammenstiller vi resultatene med tidligere studier kan man forsøke å forme noen hypoteser:

• Felles for flere indremedisinske tilstander er at de kan forårsake forandringer i mekanismene som kontrollerer normal blodlevring, slik at blodpropptendensen øker.
• Også ulike sykdomsspesifikke mekanismer, som for eksempel redusert oksygeninnhold i blodet hos KOLS pasienter, kan bidra til økt blodpropptendens.
• Perioder med oppblussing eller forverring av kroniske sykdommer kan introdusere nye risikofaktorer for venøs blodpropp, så som sykehusinnleggelse, immobilisering og sengeleie.

Referanse: Bjøri E, Arshad N, Johnsen HS, Hansen J-B, Brækkan SK. Hospital-related first venous thromboembolism and risk of recurrence. J Thromb Haemost 2016.