UiT Noregs arktiske universitet (UiT) har åtte ph.d.-program; program i humaniora og samfunnsvitskap, i ingeniørvitskap, i naturvitskap, i nautiske operasjonar, i realfag, i samfunnsvitskap, i helsevitskap og i rettsvitskap. Programmet i nautiske operasjonar er ein fellesgrad med Høgskulen på Vestlandet (HVL), Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU) og Universitetet i Søraust-Noreg (USN).
Doktorgradsstudiet skal kvalifisera for forskingsverksemd av internasjonal standard og for anna arbeid i samfunnet der det vert stilt høge krav til vitskapleg innsikt og analytisk tenking, i samsvar med god vitskapleg skikk og forskingsetiske standardar. For å bli tatt opp, må søkar ha ein integrert mastergrad på 300 stp, ein mastergrad på 120 stp som byggjer på ein bachelorgrad på 180 stp, eller tilsvarande utdanning som fakulteta har godkjent som grunnlag for opptak til det aktuelle programmet. Utdanninga må fylla karakterkravet vedkommande fakultet har fastsett og søkar må dokumentera engelskkunnskapar som tilfredsstiller kravet i norsk generell studiekompetanse.
Søkar må også ha finansiering av studiet. Som hovudregel skal finansieringa vera på nivå med lønns- og driftsmidlar, infrastruktur og overhead for ei stipendiatstilling. Eit fleirtal av ph.d.-studentane er tilsette ved UiT – enten i universitetsstipend eller eksterne stipend, t.d. frå Forskingsrådet, men det er også mogeleg å få opptak med anna finansiering.
Regelverk
Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved UiT og reglar om UiT sine krav til engelskkunnskapar ligg her. Fakulteta har utfyllande reglar til ph.d.-forskrifta.
Søknad om stipend ved UiT er også søknad om opptak til eit ph.d.-program. Stipenda vert lyst ut gjennom jobbnorge.no og Euraxess. Utlysingane ligg på UiT sine heimesider her. Den som får stipend ved UiT får mellombels opptak til det aktuelle programmet, og ein frist for å søka om endeleg opptak. Søkjarar med ekstern finansiering skal senda søknaden til det fakultetet som tilbyr programmet, og må dokumentera finansieringa når dei søker.
Når fakultetet har gjort vedtak om opptak, får studenten tilsendt skjema for ph.d.-avtale til utfylling.
Ph.d.-studiet er på 180 stp.(tre år) fordelt med ein opplæringsdel på 30 stp og avhandling, prøveførelesing og disputas på til saman 150 stp. Utdanninga skal gi kandidaten kunneskap, dugleik og kompetanse i samsvar med beskrivinga av tredje syklus i kvalifikasjonsrammeverket for høgare utdanning.
Avhandlinga skal vera eit sjølvstendig vitskapleg arbeid som oppfyller internasjonale standardar for etikk, fagleg nivå og medode innafor det aktuelle fagområdet. Studenten skal vera med på å utvikla ny fagleg kunnskap, og avhandlinga skal liggja på eit nivå som tilseier at ho vil kunna publiserast som ein del av den vitskaplege litteraturen i faget. Ho kan vera ein monografi eller ei artikkelsamling. I ei artikkelsamling må det vera samanheng mellom delane, og det må gjerast greie for dette i eit samandrag. (Samandraget er kalla "kappa" innafor enkelte fagområde).
Nyttige linker:
Veiledning om bedømmelse av doktorgrader ved UiT Noregs arktiske universitetet
Når doktoranden har holdt prøveforelesningen og fått den godkjent, skal han/hun forsvare avhandlingen i en offentlig disputas. Ved UiT gjennomføres som hovedregel både prøveforelesningen og disputasen samme dag.
Både prøveforelesningen og disputasen vil være et fysisk arrangement som normalt kan følges direkte via videooverføring. Eksterne med en rolle vil kunne delta digitalt, og fakultetene har egne rutiner for dette.
For gjennomføringen av doktorgradsprøven gjelder følgende:
- Ph.d.-forskriften § 34 og 35 regulerer disputaser som avholdes ved UiT. Doktorgradsprøven gjennomføres med de digitale tiltak som er nødvendige.
- ITA har gjort klart et sett med kvalitetssikrede løsninger som tilbys, men strekker seg så langt som mulig for å imøtekomme ytterligere behov.
- De tekniske løsningene ivaretar tilgjengelighetsaspektet som en digital doktorgradsprøve krever. Særlige krav stilles til
- Opposisjon ex auditorio; tilhørerne må ha mulighet til å opponere, også fra digitale flater.
- At disputasens leder skal kunne utføre sine lederoppgaver som vanlig ved en digital avvikling.
- Det skal - så langt som det er mulig – legges opp til at publikum skal kunne følge disputasen via videooverføring (krav til offentlighet).
Gjennomføring av digital disputas
- Doktorgradsprøven tilrettelegges med både Teams eller Zoom to-veis kommunikasjon og Panopto strømming.
- Aktuelle deltagere i arrangementet inviteres av fakultetet. Innkallingen settes opp med Teams eller Zoom-lenker.
- Nettmøtet arrangeres på vanlig måte i auditorium eller hjemmefra, med innringere utenfra.
- Disputasen (dvs. nettmøtet) strømmes live ved bruk av Mediasite. Strømmen vil være tilgjengelig via en lenke som er gjort åpen for alle som trykker på den (enveis).
- Opptaket planlegges samtidig som at rommet bookes.
- Strømmen tas opp og lagres i Mediasite. Levetid på opptaket bestemmes av hvert miljø.
- De som ønsker å opponere ex auditorio vil få mulighet ved å sende e-post til disputasleder eller komiteleder. Dette må komme klart frem i invitasjonen/innkallingen.
- Dersom det er ønskelig å laste ned opptaket i etterkant av disputasen må eier innhente aksept fra samtlige personer som er med på opptaket (video og /eller lyd) til at det tas ut av UiT Mediasite, og at kopien forvaltes videre av eier. UiT står ikke ansvarlig for hva som skjer videre med kopien. Med eier forstås den som er oppført som eier i bestillingen via Nettskjema.
Fakultetenes ansvarsområde
- Fakultetet informerer om disputasen slik de pleier. Informasjonen skal ha lenke til en digital versjon av avhandlingen.
- Det fremkommer ikke av ph.d.-forskriften at prøveforelesningen skal være offentlig. Det er likevel sedvane at denne er åpen for publikum. Publikum skal kunne følge prøveforelesning via videooverføring, og det må informeres til fagmiljøet og andre interesserte om lenker til videooverføringen (strømming).
- Informasjon må gis på forhånd om hvordan opposisjon ex auditorio kan gjøres via e-post. Informasjonen gis ut sammen med lenke til strømmen.
- Fakultetet melder informasjon om disputas til Cecilie Svendsen så snart følgende punkter er avklart og får da tildelt en teknisk kontaktperson:
- Navn på kandidat
- Dato og tidspunkt for prøveforelesning og disputas
- Rom dersom det skal brukes et fysisk rom
- Tidspunkt for gjennomføring av teknisk test
- Administrativ kontaktperson for disputasen
- Fakultetet oppretter møteinnkalling i Teams eller Zoom og inviterer inn alle som skal delta aktivt i prøveforelesning og disputas. Dette inkluderer teknisk kontaktperson og disputaskonto tildelt av teknisk kontaktperson.
- Fakultetet bestiller strømming av prøveforelesning og disputas via nettskjema samtidig med oppretting av møteinnkalling og distribuerer lenken.
- Fakultet gjennomfører en teknisk test med alle som skal delta aktivt digitalt på disputasen (opponenter, kandidat og disputasleder). Testen bør gjennomføres senest 2 dager før disputas. Dersom det avdekkes tekniske problemer på testen, kontaktes den tildelte tekniske kontaktperson.
- Ved behov kan teknisk kontaktperson være til stede på testen. Dette avtales i forkant.
- Fakultet har ansvar for å følge med på videostrømmen av prøveforelesning og disputas. Dersom det oppstår problemer med strømmingen kontaktes den tildelte tekniske kontaktperson.
- Fakultetet må innhente samtykke fra alle deltakere dersom det skal uthentes kopi av video i Mediasite.
Leveranse ITA
- Det tildeles en teknisk kontaktperson for hver disputas som kan kontaktes før og under disputasen. Den tekniske kontaktpersonen er med ved start og er lett tilgjengelig under hele prøveforelesning og disputas.
- På disputasdagen vil den tekniske kontaktpersonen møte opp i rommet senest 10 min før strømmen starter for både prøveforelesningen og disputas. Den tekniske kontaktpersonen vil være til stede til prøveforelesning og disputas er i gang. Deretter er den tekniske kontaktpersonen lett tilgjengelig på telefon.
TODOS (Doctoral Students and Postdocs at UiT The Arctic University of Norway
Utleieboliger UiT (intranett)
Karriere og kompetanseutvikling ved UiT - UiTs karrieresider
Opptakskrav
For opptak til et ph.d.-program ved UiT Norges arktiske universitet må du være formelt kvalifisert for opptak.
Kravet for opptak til ph.d.-programmet ved Det juridiske fakultet er graden cand. jur. eller 5-årig mastergrad i rettsvitenskap med gode karakterer. Fakultetet kan i det enkelte tilfelle godkjenne tilsvarende utdanning (minst 300 studiepoeng) som grunnlag for opptak. Utdanningen må være av en slik art at det kvalifiserer for utføring av doktorgradsprosjektet. For å bli tatt opp på doktorgradsstudiet må søkeren også dokumentere tilstrekkelig potensial for forskning. For mer informasjon om opptakskrav se ph.d.-forskriften med utfyllende retningslinjer for Jurfak.
Et ph.d.-studium er normert til et 3 års fulltidsstudium. For å få opptak på ph.d.-programmet må du ha finansiering for hele perioden (3 år fulltid).
Finansiering av ph.d.-studiet skjer normalt ved tilsetting i stipendiatstilling ved Jurfak, eller som tilsatt ved en ekstern institusjon som finansierer doktorgradsutdanningen.
Opptak til ph.d.-programmet ved Det juridiske fakultet skjer fortløpende.
Søknad om opptak
Søknad på stipendiatstilling er søknad om opptak til ph.d.-studiet. Ledige stillinger blir lyst ut her!
Søker skal:
- dokumentere den utdanningen som ligger til grunn for opptaket[CS1]
- dokumentere nødvendige språkkunnskaper i engelsk
- utarbeide prosjektbeskrivelse som omfatter:
- faglig utredning for prosjektet der det er gjort greie for tema, problemstillinger, forskningsspørsmål, valg av teori og metode
- plan for tilknytning til forskningsmiljø, forskningsgruppe og eventuelle opphold ved andre forskningsinstitusjoner
For søkere med finansiering fra eksterne institusjoner
- dokumentere finansiering
- dokumentere tillatelse fra ekstern arbeidsgiver
Tilsetting som stipendiat
Stipendiatar vert normalt tilsette for fire år. Eit pliktdelsarbeid på 25 % utgjer eitt år, og doktorgradsstudiet (forskarutdanninga) er normert til tre år. Det er sett saman av ei vitskapleg avhandling (150 stp.) og ein obligatorisk opplæringsdel (30 stp.). Utdanninga fører fram til graden ph.d. (philosophiae doctor) i rettsvitskap.
Søknadsskjema
Sentral forskrift for opptak til ph.d.-studiet
Opplæringsdelen av ph.d.-studiet
Opplæringsdelen er obligatorisk. Formålet er å bidra til ei alminneleg forskarutdanning og leggje eit godt fagleg grunnlag for avhandlingsarbeidet. Opplæringsdelen består av seks emne på til saman 30 studiepoeng. Emna rullerer slik at det normalt skal vere mogeleg å gjennomføre opplæringsdelen i løpet av dei to første åra.
Emna i opplæringsdelen av ph.d.-studiet finn du i emnekatalogen.
JUR-8001 Rettsvitenskapens svenneprøve, rolle og etikk (norsk variant) eller JUR-8008 Examination of the Role and Ethics of the Law. Introduction to the Scandinavian model (engelsk variant)
JUR-8002 Rettsvitenskapens vitenskapsteori/Philosophy of Science in Law
JUR-8003 Rettsvitenskaplige metoder / Legal Methods
JUR-8004 Rettsvitenskapelig avhandlingsskriving og formidling/ Legal Science, Thesis Writing and Dissemination
JUR-8005 International Legal Perspectives
JUR-8010 Artikkelskriving / Article Writing
JUR-8011 Internasjonale og fagspesifikke kurs/seminarer/aktiviteter / International and subject-specific courses/seminars/activities
GEN-8001 Take Control of your PhD journey: from (p)reflection to publishing
Den mest sentrale delen av ph.d.-programmet er det selvstendige arbeidet med en avhandling i rettsvitenskap, slik som beskrevet i emnet JUR-8900.
Avhandlingen skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder for etikk, faglig nivå og metode innenfor fagområdet. Avhandlingen skal omhandle et rettsvitenskapelig emne og skal ellers bygge på kunnskap tilegnet gjennom øvrige studieemner i doktorgradsprogrammet. Avhandlingen må frembringe ny rettsvitenskapelig kunnskap, og være på et slikt faglig nivå at det kan publiseres som en del av den rettsvitenskapelige litteratur.
For utfyllende beskrivelse av nivåkravet, se "Nivået for juridiske doktorgrader ved det juridiske fakultet, UiT".
Mal for avhandling og forside
UiT har laget ferdig wordmal for skriving av doktorgradsavhandlingen. Malen, samt informasjon om referanseteknikker og hvordan jobbe smartere med worddokumenter, finner du her!
Dersom du mangler kun forsiden finner du forsidemaler på samme side som over.
Avhandlingens bakside føres på av Andvord Grafisk AS når avhandlingen sendes til trykking (etter at avhandlingen er godkjent av bedømmelseskomiteen).
Ting du bør tenke på når du skriver i forbindelse med trykking
Når avhandlingen din er godkjent av komiteen kan du sende den til trykk. Avhandlingen trykkes i 170x240 mm. Ettersom avhandlingen skrives i A4 format (210x297 mm) må du huske på at alt blir mindre i den trykte versjonen. Det er derfor visse anbefalinger du bør følge:
- Margstørrelsen bør være på minimum 2 cm på sider og topp, samt 2,5 cm i bunn.
- Skriftstørrelsen bør være på 12.
- Sidetallene bør være midtstilt eller i ytterkant av siden (oddetall til høyre og partall til venstre).
- Kapitler, innholdsfortegnelse, forord og lignende bør starte på oddetall (slik at de havner på høyre side i boken.
- Punkter og streker bør ikke ha mindre tykkelse enn 0,5 pt.
Når avhandlingen er klar til å bedømmes for ph.d.-graden, skal den leveres inn til fakultetet via et elektronisk innleveringsskjema i Munin (universitetets elektroniske vitenarkiv). https://munin.uit.no/.
Bedømmelseskomiteen oppnevnes av fakultetet. De følger "Veiledning om bedømmelse (sensur) av norske doktorgrader ved Universitetet i Tromsø-Norges arktiske universitet (UiT)", som er en generell veiledning om de normer og prosedyrer som forutsettes å være felles for norske doktorgrader.
Prøveforelesning og disputas holdes på samme dag.
Prøveforelesning og disputas vil bli strømmet og tatt opp, og opptaket vil være tilgjengelig i en måned.
Kristine Alteren |
14.09.2022 | “Styreleders plikter og erstatningsansvar i aksje- og allmennaksjeselskap” |
Kristine Elfrida Dalaker |
06.04.2022 | “Robust Institutional Arrangements for the Conservation and Sustainable Use of Marine Biodiversity in Areas Beyond National Jurisdiction” |
Linda Finska |
03.09.2021 | Confronting the Global Plastics Problem Threatening the Marine Environment – A Framework and Elements of an International Legal Response |
Lena Schøning | 27.08.2021 | A Critical Assessment of the Contribution of Integrated Ocean Management to Protection of the Marine Environment |
Hilde Woker | 04.06.2021 | The Law-Science Interface within the Law of the Sea. A Case study of the Continental Shelf |
Sverre M. B. Salvesen | 12.02.2021 | Kreditorvern |
Iva Parlov | 26.08.2020 | Coastal State Jurisdiction over Ships in Peril and Shipwrecks |
Endalew L. Enyew | 08.05.2020 | The Rights of Indigenous Peoples to Marine Space and Marine Resources under International Law |
Stig Eidissen | 06.02.2020 | Den regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften og EØS-avtalens regler om statsstøtte. En rettsdogmatisk og rettspolitisk vurdering av EFTAs overvåkningsorgans statsstøtterettslige kontroll av den regionalt differensierte arbeidsgiveragiften |
Eva van der Marel | 24.01.2020 | Evaluating Market Conditionality in Fisheries. Interactional Law and Global Administration |
Jan Jakub Solski | 23.04.2019 | Russian Coastal State Jurisdiction over Commercial Vessels Navigating the Northern Sea Route. |
Bjørn Løtveit | 15.11.2019 | |
Mona Martnes | 13.11.2019 |
Barnets beste. Rettighetens innhold i saker om opphold på humanitært grunnlag og utvisning |
Lisa Mattea Elvevold | 12.09.2019 |
Om avtaletolkningens vesen: teoretiske refleksjoner rundt et praktisk fenomen |
Christina Jensen | 23.05.2019 | Småkravsprosessen - Funksjoner og virkemidler |
Natalia Nikolaevna Ermolina | 07.05.2019 | The Law of Shared Hydrocarbon Resources and the Question of Shared State Responsibility for Environmental Harm Arising from Their Cooperative Management |
Tor Aamodt Wigum | 30.11.2018 | Religionsutøvelse i det offentlige rom –restriksjoner i religiøs bekledning og symbolbruk |
Marie Vangen | 04.05.2018 | Universaljurisdiksjon - Alminnelige folkerettslige rammer for staters transnasjonale straffeforfølgningsrett |
Kristina Labba | 09.02.2018 | Renskötselns interna organisering |
Hild Rønning | 24.11.2017 | Politi og skjønn - en studie av politibetjenters skjønnsutøvelse i ordenstjeneste, sett i lys av rettslige rammer |
Marius Storvik | 30.05.2017 | Rettslig vern av pasienters integritet i psykisk helsevern |
Maria Madalaena das Neves | 24.02.2017 | The Legal Framework for Norway’s External Energy Trade and Investment Relationships |
Vito De Lucia | 08.04.2016 | The ‘Ecosystem Approach’ in International Environmental Law: a Biopolitical Critique |
Erik Eldjarn | 22.01.2016 | Materiell prosessledelse |
Kari Birkeland | 13.11.2015 | Ekstern revisors handleplikter - i et revisjonsrettslig og erstatningsrettslig perspektiv |
Roger Stelander Magnussen | 02.10.2015 | Ulovfestede ekstinktive godtroerverv |
Kristoffer Svendsen | 04.09.2015 | Compensable damage ex delicto as a result of harm in the
Barents Sea caused by petroleum spills from offshore |
Jorun I. Rui (nå Snekkestad) | 22.05.2015 | Mistenktes innsyn i straffesaken – i spenningsfeltet mellom tillit og kontroll |
Jussi Erik Pedersen | 05.12.2014 | Begrunnelse av rettsavgjørelser |
Martin Hennig | 10.10.2014 | Frihandel med helseskadelige rus- og næringsmidler - EU- og EØS-rettens rammer for nasjonalt vern av folkehelsen mot skadevirkningene av alkohol, tobakk og “usunt” kosthold |
Signe Veierud Busch | 02.09.2014 | Third State Involvement in the Context of Establishing the Outer Limits of the Continental Shelf |
Harald Benestad Anderssen | 06.06.2014 | Fordeling av mangelsrisiko ved omsetning av brukte boliger mellom privatpersoner - en kritisk analyse ut fra den typiske partskonstellasjonen. |
Randi Helene Sigurdsen | 10.06.2013 | Tvangsplassering og tilbakehold av barn med utfordrende atferd. En sammenligning av regler i barnevernloven, helse- og omsorgstjenesteloven og psykisk helsevernloven. |
Elise Johansen | 23.05.2013 | Hvordan forhindre oljeforurensning fra utenlandsk skipstrafikk i transitt – En analyse av Norges kyststatsjurisdiksjon |
Anett Beatrix Osnes | 08.03.2013 | Bruk av materiale fra hemmelig avlytting av kommunikasjon som bevis i straffesak - abusos non tollit usum? |
Susann Funderud Skogvang | 01.06.2012 | Retten til fiske i fjorder og kystnære farvann |
Markus Hoel Lie | 25.02.2011 | Kommunalrettslig representasjon |
Jon Mattias Åhrén | 22.11.2010 | The Saami Traditional Dress & and Beauty Pageants: Indigenous Peoples’ Rights of Ownership and Self-Determination over Their Cultures |
Stig Harald Solheim | 09.04.2010 |
Eiendomsbegrepet i Den europeiske menneskerettskonvensjon |
Ingvild Ulrikke Jakobsen | 19.03.2010 | Marine Protected Areas in International Law: A Norwegian perspective |
Laila Susanne Vars | 28.01.2010 | The Sámi People’s Right to Self-determination |
Inge Unneberg | 04.12.2009 | Avtaler om arv – Forhåndsavtaler om fordeling av etterlatt formue |
Svein K. Arntzen | 19.06.2009 | Juridisk argumentasjon ut fra rettsprinsippet om beskyttelse av berettigede forventninger |
Irene V. Dahl | 15.06.2009 |
Norsk fiskerijurisdiksjon overfor utenlandsk flaggete fiskerifartøyer |
Eivind Torp | 03.06.2008 | Renskötselrätten och rätten till naturresurserna : om rättslig reglering av mark- och resursanvändningen på renbetesmarken i Sverige |
Jon Petter Rui | 15.05.2008 | Forbudet mot gjentatt straffeforfølgning |
Øyvind Ravna | 22.04.2008 | Rettsutgreiing og bruksordning i reindriftsområder : en undersøkelse av om reindriftssamenes bruksrettigheter kan gjøres mer tjenlig ved bruk av jordskiftelovgivningens virkemidler |
Gunnar K. Eriksen | 14.12.2007 | Alders tids bruk |
Lena L. Bendiksen | 16.11.2007 | Fratakelse av foreldreansvar og adopsjon som barnevernstiltak: en rettsvitenskapelig analyse |
Ragnhild Vada | 16.03.2007 | Satsing på kvinner som næringsutøvere : næringsrettede økonomiske støtteordninger som likestillingsfremmende tiltak |
Henriette Nazarian | 16.02.2007 | Lojalitetsplikt i kontraktsforhold |
Erik Michael Svaba Nesland | 16.06.2006 | Norsk rettskildelære 1884-1939 : rettssyn hos Platou, Hagerup, Stang, Knoph, Astrup Hoel og Castberg |
Tore Henriksen | 15.12.2001 | Utviklingen av internasjonal forvaltning av vandrende fiskebestander: Mot et lukket hav? : en analyse av funksjonen til sub-/regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner etter Avtalen om fiske på vandrende og langtmigrerende bestander |
Line Ravlo-Losvik | 15.09.2000 | Access to court : access to court in civil cases as ensured by article 6 of the European Convention on Human Rights |
Petri Ilmari Keskitalo | 03.06.2000 | From assumptions to risk management : an analysis of risk management for changing circumstances in commercial contracts, especially in the Nordic countries : the theory of contractual risk management and the default norms of risk allocation |
Ole-Martin Lund Andreassen | 23.10.1999 | Kreditorfellesskapets strafferettslige vern |
Aage Thor Falkanger | 20.03.1999 | God tro : en studie av kravet til god tro som vilkår for å erverve eller opprettholde privatrettslige rettigheter |
Ande Somby | 27.02.1999 | Juss som retorikk |
Trude M. Haugli | 06.06.1998 | Samværsrett i barnevernssaker |
Hege Brækhus | 17.06.1995 | Mor kan ikke bli syk : om uførepensjon til husmødre etter folketrygdloven i et kvinnerettslig perspektiv |
Jens E.A. Skoghøy | 06.06.1990 | Factoringpant : om samlet pantsettelse av enkle pengekrav som næringsdrivende har og/eller får i sin næringsvirksomhet |
Liv Johanne Martinsen er administrativt ansvarlig for ph.d-studiet ved det juridiske fakultet.
Christin Skjervold er administrativt ansvarlig ved Norsk Senter for Havrett
For å bli tatt opp til et doktorgradsprogram ved UiT Norges arktiske universitet, må du være formelt kvalifisert for opptak (se opptakskrav).
Hvis du har fått en ph.d.-stilling (stipendiat), vil du også få midlertidig opptak til ph.d.-programmet. Denne siden vil gi deg mer informasjon om hvordan du da kan søke om endelig opptak til ph.d.-programmet. Når du har startet i stillingen og senest to måneder etter oppstart, må den fullstendige søknaden være laget og sendt til fakultetet.
Søknaden for endelig opptak skal inneholde følgende:
- Foreløpig tittel på avhandling
- Prosjektbeskrivelse
- Fremdriftsplan
- Finansieringsplan
- Beskrivelse av nødvendig infrastruktur
- Veiledere og deres rolle i din veiledning
- Planer for midlertidige forskningsopphold ved andre forskningsinstitusjoner
- Formidlingsplan
- Dokumentasjon av akademiske meritter som danner grunnlaget for opptak: vitnemål
- Informasjon om eventuelle immaterielle rettigheter
- Prosjektbeskrivelsen skal være signert av søkeren, alle veiledere og instituttleder
- Søknadsskjemaet (prosjektbeskrivelsen) - Sjekk at alle felter er utfylt før du sender søknaden til fakultetet
Søknaden for endelig opptak skal skrives i samsvar med søknadsskjema og sendes til fakultetet via postmottak@uit.no.
Prosjektbeskrivelsen må utvikles i samarbeid med hovedveilederen, og inneholde beskrivelse av forskningstema, hovedproblemer og metodevalg. Kandidaten skal gi en skisse av prosjektbeskrivelsen sammen med søknaden.
De obligatoriske emnene for doktorgradsstudiet i realfag må inneholde emner tilsvarende 30 studiepoeng, bestående av 3 til 6 studiepoeng i vitenskapsteori og etikk, samt 20 - 27 studiepoeng innen matematisk-naturvitenskapelige fag. Alle elementene må være på ph.d.-nivå (8000 emner). For mer detaljert informasjon om opptakskrav og emner, se ph.d.-regelverket.
Søknaden for endelig opptak skal sendes til postmottak@uit.no.
Opplæringsdel
For ph.d. i realfag skal opplæringsdelen inneholde emner tilsvarende 30 studiepoeng fordelt på 20-27 studiepoeng innen matematisk-naturvitenskapelige fag, 3-6 studiepoeng innen vitenskapsteori og etikk og, om ønskelig, inntil 4-7 studiepoeng innen emner i generiske ferdigheter (transferable skills).
Det anbefalte kurset i etikk og vitenskapsfilosofi er SVF-8600 «Philosophy of Science and Ethics» som gis av BFE-fakultetet. Studenter som ønsker å delta på dette kurset må søke innen oppgitte frister til BFE-fak: doktorgradskurs ved BFE-fak. Du kan ta HEL-8040, i stedet for SVF-8600, som gis ved det helsevitenskapelige fakultet (helsefak), merk at du da må melde deg opp via Studentweb.
Kursene som inngår i opplæringsdel må være på ph.d.-nivå (8000-nivå). Det kan være ordinære kurs arrangert av UiT eller spesialpensum. Deltar du på eksterne kurs som ikke er forhåndsgodkjent må du søke om å få disse godkjent som del av opplæringsdelen din. Du kan gjøre det ved å sende en e-post til gabriela.sirbu@uit.no.
Ph.d.-studenter ved UiT Norges arktiske universitet melder seg opp til fakultetets ph.d.-emner via StudentWeb. Brukermanual for hvordan semesterregistrere seg og melde seg opp til emner i StudentWeb finner du her. Merk at du ikke er garantert plass på adgangsbegrensede emner. På slike emner vil du få beskjed om du har fått plass etter at oppmeldingsfristen har gått ut.
Ph.d.-studenter fra andre universiteter, søkere med mastergrad eller tilsvarende og deltakere på førstelektorprogrammet må søke opptak til ph.d.-emner via SøknadsWeb.
Eksterne studenter må dokumentere opptaksgrunnlaget sitt
Eksterne studenter må huske å laste opp dokumentasjon av utdannelse og eventuelt status som ph.d.-student i SøknadsWeb. Bekreftelse på studentstatus kan du få hos egen studieadministrasjon. Du kan eventuelt laste opp bilde av din Studentweb, der det står avtaleperiode og at du er aktiv student det aktuelle semesteret.
Hvem kan søke om opptak til ph.d.-emner
Følgende studenter kan søke opptak til ph.d.-emner, i prioritert rekkefølge:
- Ph.d.-studenter og stipendiater ved Universitetet i Tromsø
- Deltakere på førstelektorprogrammet
- Ph.d.-studenter ved andre universitet
- Personer som har minimum mastergrad eller tilsvarende, men som ikke er tatt opp på et ph.d.-program.
Dersom det er flere søkere enn plass på kurset vil studentene bli prioritert fra kategori 1-4. Vær oppmerksom på at noen emner kan ha ytterligere opptakskrav og/eller prioriteringsnøkler. Dette vil i så fall være oppgitt i emnebeskrivelsen til det enkelte emnet.
Karakterutskrift
Karakterutskrift kan hentes ved å benytte www.vitnemålsportalen.no.
Spesialpensum
Spesialpensum godkjennes av instituttleder ved instituttet som er ansvarlig for emnet ved å fylle ut dette word skjemaet Application for approval of special curriculum. Etter at du har fått ale opplysningene og alle signaturene på plass, meld inn ditt spesialpensum til fakultetet via nettskjema som finnes her.
Fakultetet melder deg opp til eksamen i emnet når nettskjemaet er mottatt.
Søknad om godkjenning av eksterne kurs
Nasjonale og internasjonale forskningskurs kan bli inkludert i opplæringsdelen så fremt de har blitt vurdert med hensyn på nivå og omfang.
Søknad om godkjenning av eksterne kurs skal rettes til Forskerutdanningsutvalget.
Søknaden må inneholde:
- Bekreftelse fra veileder på at kurset er relevant og at det bør inngå i opplæringsdelen
- Emnebeskrivelse som sier noe om omfang av kurset i studiepoeng eller antall timer og hvilket nivå kurset er på.
Hvis kursets omfang ikke er gitt i ECTS må det legges ved en oversikt over timeplanen til kurset slik at omfang i ECTS kan regnes ut. 1 ECTS tilsvarer ca 25-30 arbeidstimer.
Ufullstendige søknader returneres.
Ale søknader til Forskerutdanningsutvalget skal sendes til: gabriela.sirbu@uit.no.
Søknad om spesialpensum
Spesialpensum godkjennes av instituttleder ved instituttet som er ansvarlig for emnet ved å fylle ut skjemaet Application for approval of special curiculum.
Send inn søknad om spesialpensum til fakultetet via nettskjemaet som finnes her.
Fakultetet melder deg opp til eksamen i emnet når søknadsskjemaet er mottatt.
Søknad om endelig godkjenning av opplæringsdelen
For ph.d. i realfag skal opplæringsdelen inneholde emner tilsvarende 30 studiepoeng fordelt på 20-27 studiepoeng innen matematisk-naturvitenskapelige fag, 3-6 studiepoeng innen vitenskapsteori og etikk og, om ønskelig, inntil 4-7 studiepoeng innen emner i generiske ferdigheter (transferable skills). Det tillates altså maks 10 studiepoeng til sammen for emner i vitenskapsteori og etikk, samt generiske ferdigheter. Alle elementer i opplæringsdelen må være på ph.d.-nivå.
Før du leverer avhandlinga, må du huske å søke om endelig godkjenning av opplæringsdelen din. Oversikt over emnene dine finner du i studentweb. Ferdig utfylt skjema sendes som e-post til gabriela.sirbu@uit.no.
Framdriftsrapportering
Ph.d.-studenter og veiledere er pålagt å sende inn årlig framdriftsrapport til fakultetet. Formålet med rapporten er bl.a. å avdekke problemer som kan oppstå mellom student og veileder, å avdekke avvik fra prosjektplan og å gi generell tilbakemelding. Rapporteringen skjer elektronisk. Veiledere og ph.d.-studenter rapporterer uavhengig av hverandre.
Ph.d.-studenter
- Ph.d.-studenter rapporterer ved bruk av eget skjema.
- Studenter har frist 1. februar hvert år.
Veiledere
- Veileder rapporterer ved å fylle ut dette skjema.
- Veiledere har frist 28. februar hvert år.
Midtveisevaluering
Forskerutdanningsutvalget ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi, har med virkning fra 22.06.2018 innført en ordning med midtveisevaluering for studenter tatt opp til ph.d.-studiet i realfag.
Det vil si at studenter som har fått opptak til studiet, eller har finansieringsstart etter 22.06.2018, skal ha midtveisevaluering av sitt prosjekt når de er omtrent halvveis i studieløpet.
Instituttet har ansvaret for gjennomføringen av midtveisevalueringen.
Se retningslinjene for mer informasjon.
Søknad om permisjon og forlengelse av studierett
Permisjon:
Permisjon som følge av fødsel, sykdom o.l. (jf. § 13 i ph.d.-forskriften) gis automatisk til ph.d.-studenter så fremt det dokumenteres. Dokumentasjon kan være brev fra f.eks. NAV, lege, arbeidsgiver som sier noe om fraværsperioden.
Søknadene skal sendes til gabriela.sirbu@uit.no.
Søknad om forlengelse av studierett:
Hvis en ph.d.-student ikke fullfører doktorgraden innen to år utover normert tid må studenten søke om forlengelse av studierett til Forskerutdanningsutvalget. Søknaden må inneholde grunnen/-e til forsinkelsen, plan for fullføring av doktorgraden og den må være signert av student og veileder.
Vær oppmerksom på at en slik søknad kun gjelder studieretten, ikke en forlengelse av arbeidskontrakten. Har du spørsmål om forlengelse av arbeidskontrakten må du kontakte instituttet ditt.
Søknadene skal sendes til gabriela.sirbu@uit.no.
Studenter mister tilgang til UiT-kontoen når studieretten utløper. Ta kontakt med IT-avdelinga (Orakelet) dersom du har spørsmål om tilgang til din UiT-konto/data.
Faglige krav til avhandlinga
I ph.d.-forskriften § 18 (1) og § 18-1 (1) står det blant annet:
- Avhandlingen skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standardar for etikk, fagleg nivå og metode innafor fagområdet. Kandidaten skal gjennom avhandlinga være med på å utvikle ny faglig kunnskap, og avhandlinga skal ligge på eit nivå som tilseier at den vil kunne publiseres som en del av den vitenskaplige litteraturen i faget.
- Avhandlingen kan vere en monografi eller en sammenstilling av flere mindre arbeid - en artikkelsamling. I en artikkelsamling må det være sammenheng mellom delene og det må gjøres greie for denne sammenhengen i et sammendrag.
Disse målsettingene framhever de faglige krav som stilles til doktorgradsavhandlinger. Men hva innebærer det konkret at en avhandling skal bidra til å utvikle ny kunnskap, og at den skal kunne publiseres som en del av et fagets vitenskapelige litteratur?
Kravet om å bidra til utvikling av ny kunnskap er en ambisiøs målsetting. En måte å forstå dette på er at en doktorgradsavhandling skal bevege seg i forskningsfronten. Det innebærer at kandidaten må forholde seg aktivt til annen litteratur og andres forskning og plassere sitt eget prosjekt i forhold til denne forskningen. Dette gjelder allerede i prosjektbeskrivelsen, men i avhandlingen bør det argumenteres enda tydeligere for hva som gjør at ens eget prosjekt kan hevdes å bidra med ny kunnskap til et bestemt forskningsfelt. I den forbindelse er ofte grundige litteraturstudier viktig.
Kravet om å bevege seg i forskningsfronten gjelder ikke bare teoretisk tilnærming og problemstilling, men også metodisk. Metodisk skal kandidaten vise at han/hun er fortrolig med eksisterende tilnærminger eller teknikker, og begrunne både design og valg av teknikk i forhold til forskningsfronten på feltet.
På andre studienivå er det mulig å basere seg på sekundærlitteratur i framstillingen av relevant teori eller faglitteratur. I en doktorgradsavhandling bør kandidaten dokumentere fortrolighet med faglitteraturen ved å anvende primærkilder, ved å redegjøre for den faglige debatten knyttet til litteraturen og ved å foreta selvstendige tolkninger av denne.
Om en avhandling vurderes som å plassere seg i forskningsfronten eller ikke, avgjøres med andre ord gjennom bedømmingskommisjonens vurdering av dens faglige kvalitet. En slik vurdering kan også komme til uttrykk ved publisering. For eksempel ved at empiriske resultater eller teoretiske resonnementer fra det løpende arbeidet publiseres i form av artikler eller kortere bidrag i tidsskrifter/antologier.
Mal for avhandling og forside
UiT har en wordmal for skriving av doktorgradsavhandlinga. Malen, samt informasjon om referanseteknikker og hvordan jobbe smartere med worddokumenter, finner du her!
Dersom du kun mangler forsiden, finner du forsidemaler på samme side som over. Forsiden skal inkludere fakultetsnavnet "Fakultet for naturvitenskap og teknologi".
Avhandlingsspråk
For ph.d. i realfag skal avhandlinga fortrinnsvis skrives på engelsk.
Avhandlingen skal inneholde et sammendrag både på norsk og på engelsk.
Informasjon om trykking av avhandlinga
Når avhandlingen din er godkjent av komiteen kan du sende den til trykk. Trykkeriet ved UiT har egen bestillingsside https://trykkeriet.uit.no/. Logg inn med din feidebruker.
Avhandlingen trykkes i 170x240 mm. Ettersom avhandlingen normalt skrives i A4 format (210x297 mm) må du huske på at alt blir mindre i den trykte versjonen. Det er derfor visse anbefalinger du bør følge:
- Margstørrelsen bør være på minimum 2 cm på sider og topp, samt 2,5 cm i bunn.
- Skriftstørrelsen bør være på 12.
- Sidetallene bør være midtstilt eller i ytterkant av siden (oddetall til høyre og partall til venstre).
- Kapitler, innholdsfortegnelse, forord og lignende bør starte på oddetall (slik at de havner på høyre side i boken.
- Punkter og streker bør ikke ha mindre tykkelse enn 0,5 pt.
Avhandlingens bakside legges til av trykkeriet når du sender avhandlingen til trykking.
Kontakt instituttet ditt for detaljer om betaling / prosjektnummer / kostnadssted ved bestilling av trykking.
Eventuelle spørsmål kan rettes til Trykkeriet på tlf 776 45934 eller e-post trykkeriet@uit.no.
Trykkeriet er lokalisert i Nordlysobservatoriet, Prestvannvegen 40.
Selvstendighetserklæring for artikkelbasert avhandling
For artikkelbaserte avhandlinger der en eller flere av artiklene har medforfattere, skal det for hver artikkel fylles ut en erklæring som beskriver kandidatens selvstendige bidrag til artikkelen. Det er kandidaten som skal fylle ut erklæringen og opplyse hva han/hun har bidratt med, f.eks. formulering av problemstillinger, metode, datagrunnlaget, analysen, fortolkning, skriving av teksten o.l. Kandidaten skal signere på erklæringen og skal innhente signatur fra medforfatter(e). Selvstendighetserklæringen skal lastes opp i en separat pdf-fil når avhandlingen leveres til bedømmelse i Munin. Komiteen vil få tilgang til erklæringen. Erklæringene vil ikke bli publiseres i Munin når avhandlingen er godkjent og publiseres i forbindelse med disputas.
Ph.d.-forskriften § 18-3 stiller krav til at kandidaten utarbeider en selvstendighetserklæring:
- Del av fellesarbeid godkjennes som doktorgradsarbeid i den grad doktorgradskandidatens selvstendige innsats kan identifiseres og dokumenteres. Det skal følge med doktorgradsarbeidet ei underskrevet erklæring som beskriver kandidatens innsats i arbeidet/arbeidene.
- For doktorgradsarbeid som inneholder et sammendrag, skal sammendraget være utformet av kandidaten alene.
- Dersom et skriftlig arbeid har blitt til i samarbeid med andre forfattere, skal kandidaten følge de nasjonale og internasjonale normene for medforfatterskap.
- Dersom avhandlingen hovedsakelig består av artikler, skal kandidaten normalt være hovedforfatter av minst halvparten av artiklene.
Arbeid som ikke godkjennes
(1) En doktorgradskandidat kan ikke levere arbeid eller deler av et arbeid som har vært godtatt som grunnlag for tidligere eksamener, med mindre arbeidet er en mindre del av doktorgradsarbeidet. Data, analyser eller metoder fra tidligere grader kan likevel brukes som grunnlag for arbeid med doktorgradsprosjektet.
(2) Arbeid som er publisert mer enn fem år før avtaleperiodens start, kan ikke være del av avhandlingen. Fakultetet kan dispensere fra dette dersom helt ekstraordinære forhold tilsier det.
(3) Et doktorgradsarbeid som har vært vurdert/er levert til vurdering ved et annet lærested kan ikke leveres.
Kontakt din ph.d.-koordinator gabriela.sirbu@uit.no dersom du har spørsmål om avslutningsfasen av doktorgraden.
Før innlevering
Opplæringsdel:
Husk å søke om godkjenning av opplæringsdelen før innlevering av avhandlinga.
Kravene til opplæringsdelen er detaljert i ph.d.-forskrift § 14 og utfyllende reglement for ph.d. i realfag.
Skjema for å søke om godkjenning av opplæringsdelen finner du her.
Søknaden sendes til fakultetet via gabriela.sirbu@uit.no.
Oppnevning av komite:
I god tid før du leverer din avhandling skal instituttet ha foreslått en komite som oppnevnes av fakultetet. Du får anledning til å komme med merknad til forslaget før komiteen oppnevnes.
Merk at ph.d.-forskrift § 24 legger føringer for sammensetningen av bedømmelseskomiteen.
Innlevering av avhandlinga
Ph.d.-avhandlinga leveres til bedømmelse via innleveringsportalen Munin. Avhandlinga skal leveres som en komplett fil som inkluderer forside utformet i samsvar med mal fra UiT. Husk å laste opp selvstendighetserklæringen som en separat pdf-fil samtidig som du leverer inn avhandlinga. Komiteen vil få tilgang til erklæringen. Erklæringene vil ikke bli publiseres i Munin når avhandlingen er godkjent og publiseres i forbindelse med disputas.
Bedømmelse av avhandlinga
Positiv innstilling / godkjent avhandling:
Innstillingen fra bedømmelseskomiteen skal foreligge senest 20 dager før planlagt disputas.
Du vil motta bedømmelsen med en frist for å komme med merknad.
Etter merknadsfristen vil du motta detaljer om prøveforlesning og disputas fra fakultetet, i tillegg til to ISBN nummer for avhandlingen din. Et nummer er for den trykte versjonen og det andre ISBN nummeret er for den digitale versjonen i Munin. Avhandlingen din er nå klar for trykkeriet.
Hva skjer dersom doktorgradsarbeidet og avhandlingen ikke blir enstemmig godkjent?
Forskerutdanningsutvalget (FU) behandler komiteens instilling når den er enstemmig negativ eller det er delt innstilling.
Se ph.d.-forskrift § 26-2 for detaljene om ny levering etter underkjent doktorgradsarbeid.
Se UiT sin veiledning om bedømmelse (sensur) av doktorgrader.
Innlevering av errataliste
Har du oppdaget feil i avhandlingen?
En innlevert avhandling kan ikke trekkes tilbake før det er endelig avgjort om den er verdig til å forsvares for doktorgraden.
Du kan likevel søke om å få rette formelle feil i avhandlingen etter innlevering. Send inn en errataliste med en oversikt over konkrete rettelser av formelle feil (layout, retting av trykkfeil, rene språkfeil, mv.) som du ønsker å foreta i avhandlingen før disputasen. Retting av formelle feil betyr i praksis å gjøre teksten meningsbærende eller språklig korrekt, du kan ikke presisere/endre meningsinnholdet i teksten. Henvis til hvilke sider det er foretatt rettinger på. Det er kun mulig å levere errataliste én gang. Dersom erratalisten godkjennes får du anledning til å laste opp en oppdatert versjon av avhandlingen. Dette regnes da som den endelige versjonen av avhandlingen som vil bli trykket opp til disputasen.
Merk at fristen for å sende inn errataliste er senest fire uker før komiteen skal levere sin bedømmelse.
Erratalisten sendes til fakultetet via postmottak@uit.no.
Trykking av avhandling
Når avhandlinga er godkjent av komiteen kan du sende den til trykk. Du er ansvarlig for å trykke opp 20 eksemplarer av avhandlinga. Ett eksemplar av disse skal leveres til fakultetet. Ta kontakt med instituttet ditt for detaljer om betaling/prosjektnummer/koststed.
Trykkeriet ved UiT har egen bestillingsside https://trykkeriet.uit.no/. Logg inn med din feidebruker.
Avhandlingen trykkes i 170x240 mm. Ettersom avhandlingen normalt skrives i A4 format (210x297 mm) må du huske på at alt blir mindre i den trykte versjonen. Det er derfor visse anbefalinger du bør følge:
- Margstørrelsen bør være på minimum 2 cm på sider og topp, samt 2,5 cm i bunn.
- Skriftstørrelsen bør være på 12.
- Sidetallene bør være midtstilt eller i ytterkant av siden (oddetall til høyre og partall til venstre).
- Kapitler, innholdsfortegnelse, forord og lignende bør starte på oddetall (slik at de havner på høyre side i boken.
- Punkter og streker bør ikke ha mindre tykkelse enn 0,5 pt.
Avhandlingens bakside legges til av trykkeriet når du sender avhandlingen til trykking.
Eventuelle spørsmål kan rettes til Trykkeriet, tlf 776 45934 eller til e-post trykkeriet@uit.no.
Trykkeriet er lokalisert i Nordlysobservatoriet, Prestvannvegen 40.
Prøveforelesning
Når avhandlingen din er godkjent, er du klar for doktorgradsprøven. Prøven består av to deler: prøveforelesning og disputas.
Prøveforelesningen er en selvstendig del av doktorgradsprøven, og skal teste deg i evnen til å tilegne deg kunnskaper utover avhandlingens tema, og evnen til å formidle disse i en forelesningssituasjon. Den avholdes vanligvis samme dag som disputasen.
Det er bedømmelseskomiteen som fastsetter tema for prøveforelesningen, og temaet blir meddelt deg ti virkedager før tidspunktet for forelesningen.
Forventninger/krav til prøveforelesningen:
Ved NT-fak holdes det en prøveforelesning på 45 minutter over et oppgitt tema. Temaet skal ligge utenfor avhandlingens spesialområde, og forelesningen bør legges på nivå med en (forskningsbasert) forelesning for bachelorstudenter i faget. Komiteen avgjør om prøveforelesningen er bestått eller ikke bestått, og skal begrunne vedtaket dersom resultatet ikke er bestått. Prøveforelesningen skal være bestått før disputas kan avholdes.
Disputas
Disputas: Du skal nå offentlig forsvare avhandlingen.
At forsvaret er offentlig betyr at alle som ønsker det, har anledning til å møte opp på disputasen og stille deg spørsmål om det du har kommet frem til i løpet av arbeidet med avhandlingen.
Gjennomføring: Disputasen ledes av en disputasleder, gjerne dekanen. Etter at du er ferdig med presentasjonen av avhandlingen din på ca 45 minutter, begynner drøftingen av avhandlingen. Førsteopponenten innleder diskusjonen, og andreopponenten avslutter. De øvrige tilstedeværende har også anledning til å kommentere ex auditorio (latin, «fra tilhørernes krets»), men dette skjer i så fall i etterkant av at opponentene er ferdige med sin drøfting.
Avhandlingene fra trykkeriet skal legges frem i auditoriet før disputasen starter. Du kan beholde noen eksemplarer selv.
Vurdering og godkjenning: Bedømmelseskomiteen avgjør om disputasen er godkjent eller ikke. Dersom disputasen ikke blir godkjent, kan du forsvare avhandlingen på nytt én gang. Ny disputas skal avholdes så snart som mulig og senest innen seks måneder.
Strømming av prøveforelesning og disputas: Prøveforelesnign og disputas blir strømmet og tatt opp, og opptaket vil være tilgjengelig på nett i en måned. Kontakt ph.d.-koordinator gabriela.sirbu@uit.no dersom du har spørsmål om dette.
Etter disputas
Etter disputasen organiseres det ofte en markering i fojajeen. Som regel ordnes dette av andre kollegaer, men snakk gjerne med hovedveileder.
Det er også tradisjon å invitere veileder, opponenter, familie og venner til markering, middag eller fest. Dette organiseres i såfall i privat regi av kandidaten, kollegaer og/eller andre.
Vitnemål for graden ph.d. i realfag:
Fakultetet og eksamenstjenesten vil utstede vitnemål og diploma supplement.
Karriere ved UiT:
Etiske regler for veiledere tilgjengelig her
Utfyllende bestemmelser for ph.d. i realfag, siste gjeldende versjon gyldig fra 19. mars 2024
Tidligere utfyllende bestemmelse for graden ph.d. i realfag NT-fak, for studenter med opptak under tidligere gjeldene reglement.
Veiledning om bedømmelse (sensur) av doktorgrader ved UiT
Mal for forslag til bedømmelseskomite
Habiliteteserklæring som skal følge hver forslag til bedømmelseskomite - hver opponent må fylle ut erklæringen før forslaget går til instituttleder.
Spesialpensum skjema - husk at spesialpensum har den samme behandling som alle andre eksamener. Vi trenger derfor informasjon om to sensorer, eksamensform og eksamensdato.
Opplysninger en søknad om endring av veilederforshold skal inneholde.
Forskerutdanningsutvalget består av prodekan for forskerutdanningsutvalget, alle instituttlederne ved NT-fak, pluss to studentrepresentanter.
Leder av forskerutdanningsutvalget: Prodekan Cordian Riener
Medlemmer:
Instituttleder ved institutt for fysikk og informatikk: Olav Gaute Hellesø
Instituttleder ved institutt for geovitenskap: Matthias Forwick
Instituttleder ved institutt for informatikk: Anders Andersen
Instituttleder ved institutt for matematikk: Martin Rypdal
Instituttleder ved institutt for kjemi: Peik Haugen
Instituttleder ved institutt for teknologi og sikkerhet: Bjørn-Morten Batalden
Studentrepresentanter:
Truls Karlsen – Institutt for fysiskk og teknologi
Koen van Greevenbroek - Institutt for informatikk
Forskerutdanningsutvalget møter ca. to ganger i semesteret.
Ph.d.-koordinator Gabriela Sirbu
gabriela.sirbu@uit.no
Alle søknader sendes til fakultetet via postmottak@uit.no.
Her finner du sentrale regler for ph.d.-studiet ved UiT
Her finner du utfyllende bestemmelser for ph.d. i realfag
Søknad om opptak til ph.d.-programmet behandles av opptakskomiteen. Opptakskomiteen består av prodekan forskerutdanning, studentrepresentanter og én representant fra hvert institutt ved fakultetet.
Møtedatoer for opptakskomiteen 2024:
- 1. februar
- 14. mars
- 11.april
- 16.mai
- 29.august
- 3. oktober - forskjøvet til 16. oktober
- 7. november - Utgår
- 12. desember.
Søknad med nødvendig vedlegg må være innkommet til fakultetet senest 3 uker før møtedato.
Søknad om opptak til ph.d.-programmet ved Det helsevitenskapelige fakultet
Opptakskrav:
For å være kvalifisert for opptak til ph.d.-programmet, må du oppfylle følgende krav:
- Må ha fullført femårig norsk mastergrad, norsk høyere grads profesjonsutdanning eller tilsvarende utdanning som fakultetet vurderer likeverdig med disse. Kandidater med utenlandsk utdanning skal vurderes i tråd med universitets- og høyskoleloven (uhl.) § 3-5, tredje ledd.
- Vurdering av annen likeverdig utdanning: Fakultet kan etter individuell vurdering godkjenne annen utdanning som er likeverdig og tilstrekkelig for opptak til ph.d.-programmet.
- Du må ha karakter C eller bedre på masteroppgaven og som snitt på mastergraden.
- Utenlandske søkere må dokumentere engelskkunnskaper som tilfredstiller kravene til norsk generell studiekompetanse.
- Må ha en tilfredstillende finansiering av studiet, som hovedregel lønn på nivå med lønns- og driftsmidler, infrastruktur og indirekte kostander for ei stipendiatstilling. For kandidater med bestått forskerlinje kan krav til finansiering unntaksvis og i særskilte tilfeller fravikes. Forutsetning for et slikt unntak er at kandidaten er nær ferdigstillelse av sitt doktorgradsarbeid.
Viktig: For mer detaljert informasjon om opptakskravene, se ph.d.-forskriften med utfyllende bestemmelser for Helsefak.
Vedlegg til søknaden:
Når du sender inn søknaden, må du inkludere følgende vedlegg:
- Prosjektbeskrivelse etter mal.
- Milepælsplan etter mal
- Datahåndteringsplan.
- Veiledererklæring etter mal.
- Kopi av vitnemål.
- Dokumentasjon på finansiering (tildelingsbrev eller bekreftelse fra arbeidsinstitusjon for D-stilling).
Du finner malene lengre ned på siden.
Eventuelle andre vedlegg:
- Godkjenning fra REK, NSD eller annen relevant instans. Hvis du ikke har fått godkjenning ennå, kan du inkludere en plan for søknadsprosessen.
- Hvis arbeidsmengden varierer i finansieringsperioden, må du legge ved en finansieringsplan som viser prosentandelen av arbeidstiden som vil bli brukt på doktorgradsprosjektet per år/semester.
- Dokumentasjon på engelskkunnskaper hvis du ikke har norsk studiekompetanse.
- Hvis du skal jobbe i klinikk eller lignende i tillegg til studiene, må du ha bekreftelse fra arbeidsstedet om at du får avsatt minst 50 % av tiden din til forskningsprosjektet.
- Hvis du planlegger å skrive avhandlingen på et annet språk enn engelsk, må du inkludere en søknad om dette.
Søknad om opptak sendes via dette søknadsskjema.
Søknad om endelig opptak til ph.d.-programmet ved Det helsevitenskapelige fakultet - stipendiater ansatt ved UiT Norges arktiske universitet
Når du har blitt tilsatt som stipendiat ved Det helsevitenskapelige fakultet må du søke om endelig opptak til ph.d.-programmet senest to måneder etter oppstart.
Vedlegg til søknaden:
Når du sender inn søknaden, må du inkludere følgende vedlegg:
- Prosjektbeskrivelse etter mal.
- Milepælsplan (lenke til mal finnes lengre ned på siden).
- Datahåndteringsplan.
- Veiledererklæring etter mal.
Du finner malene lengre ned på siden.
Eventuelle andre vedlegg:
- Godkjenning fra REK, NSD eller annen relevant instans. Hvis du ikke har fått godkjenning ennå, kan du inkludere en plan for søknadsprosessen.
- Hvis du planlegger å skrive avhandlingen på et annet språk enn engelsk, må du inkludere en søknad om dette.
Søknad om opptak sendes via dette søknadsskjema.
Når fakultetet har gjort vedtak om opptak vil søker få tilsendt ph.d.-avtaleskjema til utfylling
Søknad om opptak til enkeltemner på ph.d.-nivå
Ønsker du å ta et enkeltemne uten å være tatt opp på vårt ph.d.-program?
Søk om studierett på enkeltemner på ph.d.-nivå via SøknadsWeb. Du finner søknadsalternativet under Enkeltemner --> Enkeltemner ph.d.-nivå.
Følgende søknadskode skal benyttes: Søknadskode 9301 - Enkeltemner på ph.d.-nivå
Du trenger ikke å oppgi emnekoden i merknadsfeltet, men dersom du vil ta et adgangsbegrenset ph.d.-emne vil du måtte søke plass på det spesifikke emnet ved å søke undervisningsopptak i StudentWeb etter at du har fått opptak til enkeltemner. Studieretten du får er generell og gir deg adgang til å ta alle ph.d.-emner som er åpne og tilgjengelig for alle enkeltemnestudenter på ph.d.-nivå, men den gir deg ikke automatisk plass på adgangsbegrensede ph.d.-emner.
Hvem kan få studierett til enkeltemner på ph.d.-nivå?
- Ph.d.-kandidater og forskerlinjestudenter fra andre utdanningsinstitusjoner
- Søkere som har fullført en mastergrad (femårig master eller treårig bachelor + toårig master), men som ikke er ph.d.-kandidat
Dokumentasjon
For at søknaden din skal bli behandlet, må du laste opp nødvendig dokumentasjon i SøknadsWeb som viser at du oppfyller overnevnte krav. Fristen for å laste opp dokumentasjon på utdanning via SøknadsWeb, er den samme som søknadsfristen.
Søknadsfrist:
Enkeltemner på ph.d.-nivå kan søkes fra 1. februar til 1. juni for høstsemesteret.
og fra 1. september til 1. desember for vårsemesteret.
Hva skjer etter at du har fått studierett?
Når du har fått studierett må du semester registrere deg i StudentWeb
Frist for å melde seg til undervisning og eksamen for høstsemesteret er 1. september, og 1. februar for vårsemesteret.
Du kan lese mer om emnetilbudet til Helsefak her.
Du finner mer informasjon om opptak ved UiT her. Dersom du er utenlandsk søker, finner du informasjon om opptak her.
Har du spørsmål om opptak kan du ta kontakt med opptakskontoret.
Opplæringsdel
Emner i opplæringsdelen skal være på doktorgradsnivå, og skal blant annet omfatte opplæring i vitenskapsteori, etikk og formidling. Opplæringsdelen er på 30 stp., og minst 20 stp. bør avlegges etter opptak.
Element i opplæringsdelen bør ikke være eldre enn to år ved avtaleperiodens start. Unntak gjelder kandidater med bestått forskerlinjen, og som har godkjent opplæringsdel som en del av forskerlinjen.
Viktig! Kandidater som blir tatt opp på ph.d.-programmet etter 14.06.2023 vil følge den reviderte studieplanen, mens kandidater tatt opp tidligere vil følge studieplanen som var gyldig når de ble tatt opp. Dette betyr at hva som kan inkluderes i opplæringsdelen og omfang, kan være forskjellige.
Så snart som mulig etter at du har bestått de 30 studiepoengene som kreves for å fullføre opplæringsdelen sender du en e-post til phd@helsefak.uit.no og ber fakultetet om å kontrollere at alt er riktig. Denne kontrollen må være gjennomført før du kan levere avhandling.
Ph.d.-emner tatt ved UiT og som skal inngå i opplæringsdelen din behøver du ikke å søke om godkjenning for. Emnene legger du til i utdanningsplanen din via StudentWeb.
Emner/ kurs tatt ved andre universitet og høgskoler, forskerskoler eller andre ikke-gradsgivende institusjoner som du ønsker skal inngå i opplæringsdelen, må det søkes om til fakultetet:
For flere detaljer om opplæringsdelen, se ph.d.-forskriften, studieplan og utfyllende bestemmelser for ph.d.-programmet
KRAV TIL OPPLÆRINGSDEL
Obligatoriske emner (10 stp):
HEL-8040 Theory of science, research ethics and research design (7 stp) (Anbefales å ta så snart som mulig |
HEL-8045-NO Innovasjon og allmennrettet forskningskommunikasjon eller HEL-8045-EN Innovation and public science communication (3 stp) (Anbefales å legge til siste halvdel av ph.d.-studie for best mulig læringsutbytte) |
For studenter som bruker forsøksdyr er også kurs i forsøksdyrelære obligatorisk. Slik opplæring må være gjennomført i løpet av det første året. |
For kandidater som skal utføre forskning i laboratorium er det obligatorisk å gjennomføre relevante HMS-kurs ved UiT. Kandidat skal i samråd med veileder komme frem til hvilke kurs som er relevant. HMS-kurs skal gi kandidaten kunnskaper og ferdigheter knyttet til sikkerhetsrutiner, slikt at forskningsarbeidet kan gjennomføres på en forsvarlig måte i samsvar med gjeldende lovverk og UiTs reglement. |
Valgfrie emner (20 stp):
Pass på at emnene du planlegger å ta ikke overlapper tematisk med andre emner i opplæringsdelen. Dersom du er usikker, kan du sende oss en søknad om forhåndsgodkjenning.
Søknad om forhåndsgodkjenning av emner/kurs |
Utdanningsplanen og semesterregistrering
Semesterregistrering
Ved hvert semester må du foresta semesterregistrering i StudentWeb. Som ph.d-kandidat er du unntatt fra å betale semesteravgift. Fristen for å semesterregistrere deg for høstsemesteret er 1. september , og for vårsemesterert er det 1. februar Det er viktig at du huske å semesterregistrere deg og melde deg opp til undervisning og eksamen på ønsket emner før fristen er gått ut! |
Utdanningsplanen
I utdanningsplanen legger du til, og melder deg på emner som skal inngå i opplæringsdelen din. Når du blir tatt opp til ph.d.-programmet legger vi inn avhandlingen, prøveforelesningen og de obligatoriske emnene i utdanningsplanen din. |
Flytte emner til et annet semester
Du har mulighet til å flytte elementer i utdanningplanen dersom du ønsker å ta et emne på et annet semester enn opprinnelig planlagt. Dersom du ønsker å flytte et emne som ligger på et tidligere semester, må du først klikke på "Vis tidligere semestre", og velge det aktuelle semesteret emnet ligger på. Deretter trykker du på knappen hvor det står "Flytt emne" Du kan også legge til og melde deg opp i valgemner i utdanningsplanen. Hvis det finnes et ph.d.-emne ved UiT som du ønsker å ta, men som ikke står oppført på listen, kan du søke etter emnekoden under "aktive emner" i StudentWeb. |
Melde deg opp til emner
Du må huske å melde deg opp til både undervisning og eksamen/vurdering på emner innen fristen som er 1. september for høstsemesteret og 1. februar for vårsemesteret. På adgangsbegrensede emner vil du få opp meldingen "Opptak pågår" etter du har undervisningsmeldt deg. Fullfør oppmeldingen og du vil få beskjed etter 1. september/1. februar om du har fått plass på emnet. HEL-8045 innovasjon og allmennrettet forskningskommunikasjon går en gang per semester. På vår-semesteret er undervisningsspråk engelsk, mens det på høsten er norsk. Kode HEL-8045-NO er norsk og HEL-8045-EN er engelsk. Når du melder deg opp til dette emnet må du velge hvilke språk du ønsker å ta emnet på. Forskningsopphold, presentasjoner og emner ved andre institusjoner legger vi til utdanningsplanen din etter at aktiviteten/emnet er gjennomført og godkjent. Du behøver ikke å melde deg til undervisning/eksamen i HEL-8890 og HEL-8900. Dette gjøres av fakultetet etter at du har innlevert din avhandling. |
Melde deg av eksamen
Frist for å trekke seg fra eksamen eller endre eksamenstidspunkt er 15. april i vårsemesteret og 1. november i høstsemesteret. Du sletter din eksamensmelding via studentweb. OBS! Det er viktig å huske at for ordinære eksamener med eksamensdato før 29. april i vårsemesteret og før 14. november i høstsemester, så må du trekke deg senest 14 dager før eksamensdato. Hvis du ikke trekker deg fra eksamen og heller ikke møter til eksamen, blir det regnet som at du har framstilt deg til eksamen. Du har anledning til å gå opp til samme eksamen tre ganger. Det er ikke mulig å trekke seg fra utsatt prøve, kontinuasjonseksamen og tidlig eksamen. |
Ph.d.-emner ved Helsefak
I emnekatalogen finner du en oversikt over emner som tilbys hvert semester.
Oversikt over ph.d.-emner Helsefak tilbyr de neste årene:
Vår 2024
Høst 2024
Vår 2025
HEL-8002 Logistic Regression and Statistical Analysis of Survival Data, 3 studiepoeng |
HEL-8018 Introduction to Randomised Control Trials (RCT), 2 studiepoeng |
HEL-8020 Analyse av av registerdata i forskning, 2 studiepoeng |
HEL-8030 Applied Linear Regression Analysis, 3 studiepoeng |
HEL-8031 Systematic Reviews, 2 studiepoeng |
HEL-8040 Theory of Science, Research Ethics and Research Design, 7 studiepoeng |
HEL-8044 Preklinisk avbilding i nuklærmedisin, 10 studiepoeng |
HEL-8045-EN Innovation and public science communication, 3 studiepoeng |
HEL-8045-NO Innovasjon og allmennrettet forskningskommunikasjon, 3 studiepoeng |
HEL-8046 Judgement and Decision Making, 6 studiepoeng |
HEL-8048 Advanced data analysis and visualization using programming - 10 studiepoeng |
Høst 2025
FAR-8311 Avansert analytisk kjemi 2, 5 studiepoeng |
FAR-8312 Avanansert praktisk analytisk kjemi 2, 5 studiepoeng |
HEL-8013 Epidermiology- Deeper Understanding, 9 studiepoeng |
HEL-8023 Genomics in Clinical and Biomedical Research, 5 studiepoeng |
HEL-8026 Scientific Writing and Publishing in Health Sciences, 2 studiepoeng |
HEL-8031 Systematic Reviews, 2 studiepoeng |
HEL-8040 Theory of Science, Research Ethics and Research Design, 7 studiepoeng |
HEL-8041 Funksjonshemmingsforskning, 5 studiepoeng |
HEL-8042 Qualitative methodology and methods in health research, 5 studiepoeng |
HEL-8045-EN Innovation and public science communication, 3 studiepoeng |
HEL-8045-NO Innovasjon og allmennrettet forskningskommunikasjon, 3 studiepoeng |
HEL-8047 Statistical models, conclusions and uncertainty for scientific data analysis, 7 studiepoeng |
MBI-8005 Antimicobial Resistance, 3 studiepoeng |
MBI-8008 Molecular and Clinical Aspects of Cancer- Block II, 10 studiepoeng |
Oversikt over samtlige emner ved Helsefak:
Emnene arrangeres ikke hvert semester og ikke nødvendigvis i et fast intervall.
Emnebeskrivelsen gir en oversikt over emnets innhold og eksamensform. Du finner den i emnekatalogen.
Midtveisevaluering for ph.d.-kandidater ved Helsefak
Midtveisevalueringen består av et seminar, og skal gi deg som ph.d.-kandidat og hovedveileder en uavhengig vurdering om du har tilstrekkelig progresjon for å kunne gjennomføre ph.d.-utdanningen i henhold til fremdriftsplanen. Du får konkret tilbakemelding på arbeidet ditt så langt, samt få innspill til arbeidet videre. Midtveisevalueringen gir instituttet mulighet for å fange opp kandidater som trenger strukturert oppfølging. Det forventes at en slik evaluering vil gi bedre progresjon i prosjektet og øke sannsynlighet for at du gjennomfører studieløpet innen normert tid.
Gjennomført midtveisevaluering er et krav for å få disputere.
Midtveisevaluering for ph.d.-kandidater ved Det helsevitenskapelige fakultet er innført våren 2018 og gjelder for alle som er tatt opp på ph.d.-programmet fra og med 1.1.2018. Opptakskomiteen kan fatte vedtak om fritak fra midtveisevaluering i de tilfeller kandidater er tatt opp på et avkortet ph.d.-løp.
Tidspunkt for gjennomføring
Midtveisevalueringen skal i utgangspunktet gjennomføres 15-18 måneder ut i studieforløpet. Dersom du arbeider med doktorgraden på deltid, skal det justeres for dette når tidspunkt for midtveisevaluering fastsettes. For eksempel vil de som har et 4- eller 6-årig studieforløp, ha midtveisevaluering etter hhv. 19-23 og 30-36 måneder. Tidspunktet kan også justeres dersom du har eller har hatt permisjon eller andre forlengelser. Ut over dette er det ikke mulig å få utsatt midtveisevalueringen.
Komiteens sammensetning
Du får informasjon om dato og sammensetning av evalueringskomité minimum 2 måneder på forhånd. Komiteen består av to interne UiT ansatte med doktorgrad eller tilsvarende som ikke skal være involvert i prosjektet ditt og være habile. Det er din veileder som skal finne medlemmer til komiteen og du vil få en forespørsel fra administrasjonen om du har merknader til komiteen så snart vi har fått forslag på medlemmer.
Dette skal du levere til administrasjonen tre uker før seminaret:
Selvrapporteringsskjema som inneholder:
- Studieprogresjon
- Fremdrift opplæringsdel
- Liste over publiserte og planlagte artikler
- Liste over innhentede godkjenninger (dersom relevant)
Selvrapporteringsskjemaet sendes med følgende vedlegg:
- Opprinnelig prosjektbeskrivelse for ph.d.-prosjektet
- Opprinnelig og eventuell revidert milepælsplan
- Publiserte artikler og eventuelle manuskripter under utarbeidelse
- Progresjonsrapport for ph.d-prosjektet frem til midtveisevalueringen (2-4 sider)
- Det kan utarbeides instituttspesifikke krav til innholdet i progresjonsrapporten
- Plan for resten av ph.d-prosjektet (1-2 sider)
- Kopi av godkjenninger der dette er relevant
- For prosjekter som involvere forskningsdata må det legges ved en oppdatert datahåndteringsplan
Midtveisevalueringen - evalueringsseminaret
Deltagere på evalueringsseminaret er du (kandidaten), hovedveileder og evalueringskomiteen. Det er frivillig om biveiledere skal delta. Seminaret kan gjennomføres som videokonferanse eller fysisk møte, og avholdes på engelsk eller et skandinavisk språk.
Seminaret starter med en samtale mellom deg og komite (uten veileder(e) tilstede). Dere diskuterer eventuelle problemer knyttet til prosjektet, veiledningen, fagmiljøet eller andre faktorer som berører ph.d.-prosjektets gjennomføring.
Så følger en samtale mellom veileder(e) og komite (uten deg tilstede). Disse skal diskutere videre plan for studieforløpet, strukturen på veiledningen og eventuelle faktorer som berører ph.d.-prosjektets gjennomføring.
Deretter holder kandidaten en presentasjon på 20-30 minutter ut fra anbefalinger gjengitt nedenfor.
- Oppsummering av eget prosjekt
- Progresjon opplæringsdel
- Vurdering av risikofaktorer i prosjektet
- Videre arbeid med prosjektet og hvordan nå målene
Etter dette følger en felles diskusjon mellom deg, veilederkomite og evalueringskomite.
Temaet for diskusjonen skal være følgende:
- Progresjon i forhold til plan
- Hypotese
- Valgte metoder
- Foreløpige resultater
- Presentasjon av resultatene
- Kandidatebs faglige kompetanse
- Sammenheng i arbeidet som er utført
- Veiledningens omfang og struktur
- Forslag til forbedringer/endringer i prosjektet
- Temaer knyttet til samarbeidsforholdene med veileder(e)
Den totale rammen på evalueringsseminaret er 90 minutter.
Evalueringskomiteens oppgaver
Med utgangspunkt i innsendte dokumenter og evalueringsseminaret skal komiteen vurdere:
- Om opplæringsdelen og progresjonen i prosjektet er i tråd med planen
- Kandidatens kunnskap innen fagfeltet, spesifikt for prosjektet, og for fagfeltet generelt
- Kandidatenskjennskap til forskningsmetoder, spesifikt for prosjektet, og for fagfeltet generelt
- Om alle godkjenninger er innhentet (for prosjekter der dette er relevant)
- Kandidatenss faglige selvstendighet.
- Kandidatens forståelse av vitenskapelig tenkning
- Kandidatens evne til å presentere, analysere og vurdere forskningsfunn
- Forståelse for prioriteringer/justeringer som følge av forsinket progresjon
Etter diskusjonen skal evalueringskomiteen fylle ut og signere en evalueringsprotokoll.
Evalueringskomiteen skal i protokollen beskrive behov for oppfølging og gi råd for videre arbeid med ph.d.-prosjektet.
Oppfølging etter midtveisevaluering
Administrasjonen registrerer at midtveisevalueringen er gjennomført.
Instituttet skal gjennomgå alle rapporter fra midtveisevalueringer. Ansvaret for oppfølging av kandidater legges til instituttet der hen er tilknyttet.
Kandidater som komiteen mener har behov for oppfølging skal ha et møte med institutt og veilederteam innen én måned etter midtveisevalueringsseminaret. Det skal utarbeides en skriftlig plan for videre progresjon med sikte på ferdigstillelse av avhandlingen. Ny status for prosjektets progresjon leveres skriftlig til instituttleder seks måneder etter evalueringsseminaret. Rapporten vurderes eventuelt i henhold til § 17 i ph.d.-forskriften.
Veiledning av ph.d.-kandidater
Veiledernes oppgaver
Som doktorgradskandidat skal du ha jevnlig kontakt med dine veiledere.
Veilederne dine skal:
- gi deg råd om formulering og avgrensing av tema og problemstillinger
- drøfte og vurdere hypoteser og metoder
- drøfte resultat og tolkninger av disse
- drøfte opplegg og gjennomføring av framstillinga (disposisjon, språklig form, dokumentasjon m.m.)
- gi hjelp til orientering i faglitteratur og datagrunnlag i forhold til bibliotek, arkiv, ect.
- veilede deg i forskningsetiske spørsmål knyttet til avhandlingen
Veilederne dine er pliktig til å:
- sette seg inn i fakultetets gjeldende bestemmelser (ph.d.-forskriften), samt Etiske retningslinjer for veiledning ved Universitetet i Tromsø
- holde seg orientert om framdriften din i prosjektet og opplæringsdelen
- følge opp faglige forhold som kan føre til at du blir forsinket i studiet
Som ph.d.-kandidat skal du være med i et aktivt forskermiljø. Veilederne dine er ansvarlige for å legge til rette for at du kan delta aktivt i forskningsgruppen/forskningsmiljøet.
For øvrig reguleres veiledningen av "Avtale ved opptak til organisert doktorgradsutdanning"; som omfatter doktorgradskandidater, veiledere, institutt og fakultetet.
Endring av veiledningsforhold
Søk om endring av veildningsforhold her |
Dersom du ønsker å gjøre endringer i veiledningsforholdet må du søke om dette til fakultetet. Du søker om endring av veiledningsforhold gjennom vårt nettbaserte søknadsskjema. Husk å logg deg inn med ditt Feide brukernavn og passord.
Bekreftelse fra alle veiledere laster du opp som pdf, e-post eller lignende i søknadsskjemaet.
Endringer i veiledningsforholdet blir ikke offisiell før du har søkt og fått godkjent endring fra fakultetet.
Problemer i veiledningsforholdet - konfliktrådet
Problemer i veiledningsforholdet - konfliktrådet
Av og til oppstår det konflikt mellom ph.d.-student og veileder. Dersom konflikten er av en slik art at den kan svekke muligheten for å gjennomføre ph.d.-studiet, eventuelt føre til store forsinkelser, har Det helsevitenskapelige fakultet et konfliktråd som kan bistå de involverte parter til konfliktløsning.
Både ph.d.-kandidat og veiledere kan melde fra om saker til konfliktrådet gjennom denne epostadressen: konfliktradphd@helsefak.uit.no.
Denne eposten går til prodekan forskerutdannning og to personer i ph.d.-administrasjonen ved Helsefak. Alle har taushetsplikt i slike saker.
Det oppnevnes så to instituttledere ved Helsefak (ikke fra det instituttet ph.d.-studenten tilhører) som utgjør konfliktrådet i den enkelte sak.
Møter i konfliktrådet
Konfliktrådet møter partene individuelt og samlet i møte. I samlet møte deltar også forskningsgruppeleder. Ph.d.-kandidaten gis anledning til å ha med seg fortrolighetsperson på møtene. Både ph.d.-kandidat og veileder skal gi sin versjon av saken, og forskningsgruppeleder gis anledning til å komme med supplerende opplysninger.
På bakgrunn av opplysningene som fremkommer i det innledende møtet skal konfliktrådet foreslå en skisse til mulig løsning på konflikten og en handlingsplan som kan lede fram til ferdigstillelse av doktorgradsprosjektet.
Handlingsplanens innhold
Handlingsplanen skal:
- gjøre rede for gjenstående milepæler i prosjektarbeidet og forventet tidsperspektiv for gjennomføring av disse
- inneholde forslag til alternative veiledere i tilfeller det er ønske om å avslutte veiledningsforholdet, slik at ph.d.-kandidaten sikres veiledning i den gjenstående doktorgradsperioden
- gi råd om kompensasjon for eventuelt tap av tid som kan tillegges konflikten
Dersom konfliktrådet ikke lykkes med å komme frem til en løsning på konflikten, vil saken bli oversendt til Seksjon for forskning, utdanning og formidling.
Framdriftsrapportering for ph.d.-kandidatene
Framdriftsrapportering
Alle doktorgradskandidater ved det Helsevitenskapelige fakultet, samt deres hovedveileder, er forpliktet til å levere en årlig fremdriftsrapport jamfør ph.d.-retningslinjens § 16. Fremdriftsrapporteringen utgår det året midveisevaluering avholdes.
Samtlige kandidater og hovedveiledere til studenter fakultetet krever framdriftsrapport fra vil få en e-post med lenke til nettskjema hvor rapporten leveres.
Hensikten med rapporteringen er hovedsaklig å avdekke avvik fra planlagt progresjon. Prodekan forskerutdanning gjennomgår rapportene sammen med fakultetsadministrasjonen og vurderer hvem som bør følges opp.
Permisjon og forlengelse av studierett for ph.d.-studenter ved Helsefak
Avtaleperiode og studierett
Avtaleperioden er den avtalefestede perioden hvor du har rett på veiledning. I utgangspunktet er avtaleperioden den perioden du ble tatt opp på. Dersom du får innvilget permisjon fra studiet blir avtaleperioden forlenget tilsvarende permisjonen.
Studierett er retten til å være tilknyttet et studieprogram og ta emner ved studieprogrammet uten å måtte betale semesteravgift. Som ph.d.-kandidat har du studierett i ett år utover avtaleperioden. Etter avtaleperiodens slutt, og så lenge du har studierett, har du dermed fortsatt rett til å ta ph.d.-emner uten å måtte betale semesteravgift, tilgang til bibliotekfasilitetene ved UiT, samt tilgang til e-post kontoen din og andre IT-systemer ved UiT.
Utenlandsstipend
Søk her: https://nettskjema.no/a/238697 |
Frist: 14. november 2025.
Om støtteordningen:
Fakultetet tildeler stipend for utenlandsopphold for sine ph.d.-kandidater. Som hovedregel skal oppholdet være på mellom to og seks måneder, unntaksvis kan fakultetet utvide stipendet til inntill ti måneder. Det kan tildeles stipend for ett opphold i løpet av doktorgradstudiet.
Stipendet skal dekke dokumenterte etablerings- og merutgifter ved forskningsoppholdet i utlandet. UiT følger Norges forskningsråds satser. I tillegg kan det søkest om dekking av reiseutgifter etter rimeligst reisemåte. Det blir ikke gitt støtte til hjemreise i løpet av oppholdet.
Ta kontakt med phd@helsefak.uit.no for spørsmål angående utenlandsstipendet.
Hvem kan søke?
- Ph.d.-kandidater ved Det helsevitenskapelige fakultet kan få stipend, i prioritert rekkefølge:
- Universitetsstipendidater ved UiT
- Ph.d.-kandidater ved UiT som er finansiert av kilder som ikke gir støtte til utenlandsopphold.
- Ordningen gjelder ikke for forskningsrådsstipendiater eller andre med ekstern finansiering der støtte til utenlandsopphold er inkludert.
- Du kan ikke søke om støtte til forskningsopphold i hjemlandet ditt.
Søknad om utenlandsstipend
Det er svært viktig at du som søker leser retningslinjene nøye slik at du er sikker på å få med de dokumentene som kreves.
Søknaden skal inneholde:
Formål med utenlandsopphold og dens relevans for doktorgradsprosjektet |
Plan med tidsangivelser for utenlandsoppholdet |
Budsjett og finansieringsplan |
Følgende dokumenter må lastes opp i søknaden:
Anbefaling fra hovedveileder. Veileder må gi sin faglige vurdering av hvor viktig utenlandsoppholdet vil være for gjennomføring av doktorgradsprosjektet |
Bekreftelse fra instituttleder som viser at vedkommende støtter søknaden |
Invitasjon fra den utenlandske vertsinstitusjonen |
Behandling av søknader
Innsendte søknader vil bli behandlet kort tid etter søknadsfristen.
Dersom flere søkere oppfyller kravet til stipend enn det er satt av midler til, skal rangering skje etter ei samlet vurdering av følgende kriterier:
- Universitetsstipendiater prioriteres over ph.d.-kandidater ved UiT som er finansiert av kilder som ikke gir støtte til utenlandsopphold
- Som hovedregel skal oppholdet gjennomføres midt i det planlagte studieløpet. Det kan gjøres unntak dersom det er faglige grunner for gjennomføring av opphold tidligere eller senere i studieløpet, men disse søkerne vil bli rangert under søkere som er midt i studieløpet.
- Veileders faglige vurdering av hvor viktig utenlandsopphold vil være for gjennomføringen av doktorgradsprosjektet. I denne vurderingen skal veileders vurdering av hvordan framdrift i studiet passer sammen med et utenlandsopphold
- Innholdet i planen for samarbeid med vertsinstitusjonen
- Søkeren må ha god studieprogresjon (gjennomført midtveisevaluering før avreise).
- Land man kan gjennomføre utenlandsopphold i, i prioritert rekkefølge:
- EU / EØS-land og opphold i henholdt til strategiske prioriteringer fra fakultetet og institutt
- Panorama-land (Brasil, Canada, India, Japan, Kina, Sør-Afrika, Sør-Korea og USA)
- Resten av verden
Fakultetsadministrasjon har rett til å avslå og/eller redusere stipendstørrelse hvis ønsket finansiering overstiger tilgjengelige midler.
______________________________________________________________________________________________________________
Nyttig informasjon om utenlandsopphold
UiT har en side med nyttig og relevant informasjon som ansatte må forholde seg til når de er på utenlandsopphold.
Rapportering og økonomisk oppgjør
Forskudd: Dersom du har behov for det, kan du søke å få utbetalt forskudd på inntil 90% av innvilget støtte ved å sende inn søknad om reiseforskudd i DFØ. Se informasjon her: Informasjon til ansatt og leder - FoU forskudd.pdf (uit.no)
Oppgjør: Etter hjemkomst må du sende inn oppgjør i DFØ. Det utbetales kun refusjon av kostnader som kan dokumenteres med kvitteringer eller annen dokumentasjon. Eventuelt overskytende beløp ifølge innvilget søknad blir ikke utbetalt.
Ved problemer med søk av forskudd og levering av oppgjør, ta kontakt med Fellestjenesten for variabel lønn og reise.
Rapport: Stipendmottaker må i etterkant av oppholdet sende fakultetet en kort vitenskapelig rapport. Beskriv det vitenskapelige resultatet av oppholdet og om det er planer om å fortsette samarbeidet med vertsinstitusjonen. Inkluder oppholdets varighet og navnet på vertsinstitusjonen. Rapportskjemaet skal brukes.
___________________________________________________________________________________________________________________
Mentorordning
Å gjennomføre en forskerutdanning kan være krevende og innebære mange ulike utfordringer som går utover det spesifikke forskningsprosjektet som skal gjennomføres. Ved ph.d.-programmet i helsevitenskap tilbyr vi derfor ph.d.-kandidatene deltagelse i mentorgrupper der man kan få informasjon om og diskutere ulike utfordringer med andre i samme situasjon
Hvem er ordningen for?
Alle som søker opptak ved ph.d.-programmet i helsevitenskap etter 1. juni 2022 får tilbud om å bli med i mentorgruppe. Deltakelsen er frivillig. Deltakere forventes å være aktive deltakere på samtlige 12 mentorgruppemøte.
Mentorgruppe:
En mentorgruppe består av inntil 10 ph.d.-kandidater som er satt sammen på tvers av fagfelt, men som er på samme stadium i forløpet. Det sees også hen til geografisk tilhørighet og språk. De fleste grupper vil være digitale og på norsk.
Hva er mentor?
En ph.d.-mentor skal legge til rette for at ph.d.-kandidaten har et sunt psykososialt miljø, i vårt tilfelle gjennom å samle og støtte ei gruppe med ph.d.-kandidater fra ulike institutt. For sine grupper vil mentor være guide gjennom ph.d.-prosessen, en karriereveiledere og en døråpner til ulike ressurser (for eksempel ved å informere om ulike ordninger og støttetjenester ved UiT)
Våre mentorer er vitenskapelige ansatte fra våre institutt, de har selv doktorgrad og lyst til å støtte våre ph.d.-kandidater.
Hva er forskjellen mellom en mentor og en veileder?
Veileders rolle er i hovedsak mer spesifikk og sentrert rundt kandidatens forskningsprosjekt hvor hovedoppgavene er å gi faglig veiledning til planlegging, gjennomføring og dokumentering av et forskningsprosjekt. Mentor er et supplement til veileder. Mentor deler implisitt kunnskap og erfaring på mer generelt nivå, som er mer rettet mot mestringer av forskerutdanning, karriereplanlegging og arbeids-/studiehverdagen til ph.d.-kandidater. Mentorene går ikke inn i utfordringer som vedrører de enkeltes forskningsprosjekt.
Dere finner mer informasjon her |
Avhandlingen skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder for etikk, faglig nivå og metode innenfor fagområdet. Hvis avhandlingen består av en artikkelsamling, må det være sammenheng mellom delene og det må gjøres greie for dette i et sammendrag (kappe). Studenten skal være hovedforfatter på minst halvparten av artiklene.
Mal for avhandlingen og forside
UiT har en word-mal for skriving av doktorgradsavhandlingen. Malen, samt informasjon om referanseteknikker og hvordan jobbe smartere med word-dokumenter, finner du på denne siden: Mal - oppgaveskriving / Mal Omslag Dersom du allerede har begynt å skrive på kappen, og mangler kun forsiden finner du forside-maler på samme side som over. Vær oppmerksom på at du bare fører inn fakultetets navn på forsiden, samt årstall og måned for innlevering. Logoer fra andre samarbeid-/ støtteparntnere og kreditering av samarbeid gjøres på kolofonsiden eller tittelblad. Avhandlingens bakside føres på av trykkeriet når avhandlingen sendes til trykking (etter at avhandlingen er godkjent av bedømmelseskomiteen). |
Språk
Med mindre du har fått innvilget søknad om å skrive avhandlingen på norsk ved opptak til studiet, skal avhandlingen skrives på engelsk. |
Krav til artiklene
Det vanligste er å inkludere tre artikler i avhandlingen, og at kandidaten er førsteforfatter på minst to av disse. Det er ingen krav til at inkluderte artikler skal være publisert, men som regel sendes en avhandling inn først når en av artiklene er publisert og de øvrige er i publiserbar form som er klare til innsending til et tidsskrift i fagområdet, og som baseres på fagfellevurdering. Det er ingen krav til hva slags type artikler som kan inngå i avhandlingen. For artikler som sammenfatter/analyserer faglitteratur anbefales særlig aktsomhet med henblikk på å unngå overlapp med kappen. Artikler i avhandlingen kan ikke være publisert mer enn fem år før studiestart. Dispensasjon kan gis av fakultetet dersom det foreligger helt ekstraordinære forhold. Del av fellesarbeid (artikler publisert sammen med andre) blir godtatt i avhandlingen så fremt doktorgradskandidaten sin selvstendige innsats kan identifiseres og dokumenteres. Det skal da følge med avhandlingen en underskreven co-author declaration som beskriver kandidatens innsats. |
Monografi
Ikke-publiserte monografier kan også godtas som avhandling. |
Kappen
Kappen er et vitenskapelig dokument som sammen med de artiklene som skal inngå, utgjør ph.d.-avhandlingen som leveres inn til bedømmelse. Doktoranden er eneforfatter og det er i kappen kandidaten skal vise sin selvstendighet som forsker. Dette innebærer å vise god, og oppdatert oversikt og forskningsfeltet, formidle evne til kritisk vurdering av egen og andres forskning, demonstrere nødvendig metodisk kompetanse og reflektere over etiske forhold og valg i forskningsprosjektet. Kappen bør supplere og utdype artiklene mer enn gjenta og oppsummere. Regler for sitering gjelder også for kappen, også sitering av egne arbeider. For mer informasjon om hvordan skrive kappen finner du her: Veiledning - hvordan skrive kappen? |
Ting du bør tenke på når du skriver i forbindelse med trykking
Når avhandlingen din er godkjent av komiteen kan du sende den til trykk. Avhandlingen trykkes i 170x240 mm. Ettersom avhandlingen skrives i A4 format (210x297 mm) må du huske på at alt blir mindre i den trykte versjonen. Det er derfor visse anbefalinger du bør følge:
OBS! Det er artiklene sklik de fremstår ved innlevering av avhandlingen som listes opp og tas med når den sendes til trykking. Man kan heller ikke gjøre endringer etter innlevering, før trykking. En eventuell errata-liste skal ikke legges ved i trykket avhandling. |
Nyttige linker:
Veiledning om bedømmelse av doktorgrader ved UiT - Norges arktiske universitet
Veiledning - hvordan skrive kappen?
Hvordan levere avhandlingen
Lever avhandlingen i Munin her |
Doktorgradsavhandlingen skal leveres i Munin, men før innlevering må opplæringsdelen være godkjent. Søknad om godkjenning av opplæringsdelen skal sendes på e-post til phd@helsefak.uit.no.
OBS! På forsiden er det kun navnet på fakultetet som oppgis.
Vedlagt i innlevering må du legge ved følgende:
- Avhandlingen i pdf-format. Du skal helst levere avhandlingen som én komplett pdf-fil. Ved behov kan du levere den som flere separate filer. Bruk da meningsfulle filnavn (for eksempel introduksjon.pdf, paper1.pdf, paper2.pdf ect.). Husk at dette videresendes til bedømmelseskomiteen. Brukerstøtte Munin: Munin@ub.uit.no
- Bilde av deg selv, eller bilde knyttet til avhandlingen til bruk ved formidling.
- Selvstendighetserklæring etter mal som beskriver innsatsen din i hvert enkelt delarbeid (artikler, samt kappen). Dersom det foreslåes utenlandske medlemmer (som ikke forstår norsk) i bedømmelseskomiteen, må erklæringen skrives på engelsk. Hvis det allerede er fylt ut tilsvarende detaljert forfattererklæring til publisher, så kan du legge ved denne i stedefor.
- Egenerklæringskjema om plagiat.
I tillegg må du fylle inn to sammendrag i innleveringsbildet:
- Et populærvitenskapelig sammendrag. Legg inn et kort populærvitenskapelig sammendrag av avhandlingen Teksten vil bli brukt i doktorgradsheftet og i kunngjøring av disputasen og i pressemeldingen. Fortell hva avhandlingen handler om, hvilken metode du har brukt, hva du fant ut og hvilken betydning funnene kan få. Unngå faguttrykk, og forsøk å gjøre arbeidet ditt interessant og forståelig for allmennheten. (Inntil 1000 tegn inkludert mellomrom.)
- Et kort faglig sammendrag. Legg inn et kort faglig sammendrag av avhandlingen, anslagsvis 200-300 ord. Både på norsk og engelsk.
Hva skjer etter innlevering
Fakultetet går i gang med saksbehandling av disputas etter at innleveringen er komplett og forslag til bedømmelseskomite er mottatt. Hovedveileder levere forslag til bedømmelseskomite til fakultetet. Det er ikke din oppgave å finne medlemmer til bedømmelseskomiteen.
Forslag til bedømmelseskomite blir sendt til godkjenning av instituttleder og prodekan for forskerutdanning. Du vil få mulighet til å komme med merknader til forslaget.
Etter at bedømmelseskomiteen er oppnevnt
Fakultetet sender bedømmelseskomiteen en e-post med avhandlingen og relevant informasjon I forbindelse med bedømmelsesarbeidet. Du og din veileder får kopi av denne e-posten.
Dato for disputas
Det er komiteens oppgave å finne dato for disputas. Leder av komite skal alltid rådføre seg med deg og din hovedveileder om foreslått dato passer.
Normalt skal disputasen gjennomføres innen 4 måneder etter at komiteen har mottatt avhandlingen, og komiteen vil da få en frist på tre måneder til å levere bedømmelsen. I tilfeller hvor tentativ disputasdato er satt tidligere eller senere enn 4 måneder, må det godkjennes av alle involverte (komité og kandidat). I disse tilfellene har komiteen frist til å levere bedømmelsen 4 uker før tentativ disputasdato.
Errata
Hvis du oppdager feil i avhandling etter at den er levert for vurdering, er det mulig å søke om å få legge ved en errata (“erratum” dersom det bare er en feil). Errata kan kun inneholde formelle feil, det vil si skrivefeil eller andre feil som ikke er meningsbærende. Du kan ikke inkludere endringer som vil påvirke en teksts mening.
Errataene må godkjennes av fakultetet før det kan legges ved, og du må sende søknad innen 4 uker før komiteens frist for å levere innstillingen. Dersom komiteen har fått kortere frit enn tre måneder på å levere innstillingen, kan fristen kortes forholdsmessig ned. Du sender errataene som en komplett liste over feil med referanse til side- og linjenummer til phd@helsefak.uit.no
Bedømmelsen
Du vil mottatt komiteens innstilling senest innen tre uker før disputas.
Trykking av avhandling
Når du mottar bedømmelseskomiteens innstilling, får du også et ISBN-nummer og nærmere informasjon om hvordan du bestiller trykking av avhandlingen. Fakultetet benytter tjenestene fra Andvord Grafisk AS til trykking av ph.d.-avhandlinger.
Prøveforelesning
Du vil motta tittel for prøveforelesning per e-post 10 arbeidsdager før disputasen.
Vitnemål
Vitnemålet produseres fortløpende etter at siste sensur er registrert, og du vil få en SMS når det er klart til sending. Vitnemålet blir sendt til semesteradressen som er registrert i StudentWeb. Vitnemål sendes som rekommandert brev og må kvitteres ut hos posten/post i butikk. Vær spesielt oppmerksom på hentefristen som er 14 dager.
Vitnemålsportalen - del ditt vitnemål digitalt
Ved hjelp av Vitnemålsportalen kan du selv hente ut dine resultater fra høyere utdanning og dele dem med studiesteder, potensielle arbeidsgivere og andre relevante parter. Du finner mer informasjon om tjenesten på nettsiden til Vitnemålsportalen.
Prøveforlesning
Prøveforelesningen er en selvstendig del av doktorgradsprøven for ph.d.-graden og skal være over oppgitt tema som fastsettes av bedømmelseskomiteen. Formålet er å prøve kandidatens evne til å tilegne seg kunnskaper ut over avhandlingstemaet og evne til å formidle disse.
Tittel på prøveforelesningen blir kunngjort 10 virkedager før disputasen skal finne sted.
Prøveforelesningen vil normalt ta sted samme dag som disputasen.
Prøveforelesningen har varighet på ca. 45 minutter.
Prøveforelesningen må være bestått før disputas kan avholdes.
Disputas
Generell informasjon om disputas ved Det helsevitenskapelige fakultet
En disputas markerer avslutningen på forskerutdanningen og kvalifiserer til forskning på internasjonalt nivå. Den er også en viktig formidlingsarena for forskningsaktiviteten ved universitetet. UiT Norges arktiske universitet legger derfor vekt på å gi disputasene en verdig ramme.
Valg av lokale
Fakultetet reserverer egnede lokaler til prøveforelesning og disputas. Hovedsakelig brukes Auditorium Cortex ved MH Vest til disputaser som avholdes ved campus Tromsø. Kunngjøringen om disputas henger på døra til lokalet.
Kunngjøring
Fakultetet vil i forkant av disputasen sende ut informasjon vedrørende disputasdagen til kandidat og leder av disputas.
Tid og sted for disputasen kunngjøres vanligvis 10 arbeidsdager før den avholdes. Kunngjøringen om disputas ligger på Tavla, på infoskjermer, Facebook, og henger på eget stativ utenfor lokalet.
Antrekk
Pent antrekk er forventet av både doktoranden og bedømmelseskomiteens medlemmer.
Leder for disputasen bærer dekankappen under disputasen, men ikke ved prøveforelesningen.
Strømming
Både prøveforlesning og disputas blir strømmet via Panopto. Lenke til strømmen finner du på Tavla-annonsen. Strømmen vil være åpen i 24 timer.
Om du ønsker en kopi av strømmen fra disputasen din, ta kontakt med phd@helsefak.uit.no snarest mulig. Før vi kan sende den til deg, må vi få godkjennelse fra alle involverte (komite og disputasleder).
Lunsj
Mellom prøveforelesning og forsvar av avhandling, serveres det lunsj til veileder, bedømmelseskomiteen, leder av disputas og doktoranden. Lunsjen serveres vanligvis i MH-kantina.
Disputas
Ved disputasen forutsettes det at publikum har tatt plass og reiser seg når doktoranden med følge kommer inn i lokalet. Rekkefølge for inngang: Leder av disputas, kandidat, 1.opponent, 2. opponent og leder av komite (man går ut i omvendt rekkefølge).
Komiteens medlemmer setter seg på reserverte plasser på første rad. Leder av disputas tar plass foran talerstolen med ansiktet mot publikum (der lokalet gir mulighet for dette).
Leder av disputas introduserer kandidaten, som gir en kortfattet oversikt over avhandlingens viktigste forskningsbidrag. Presentasjonen bør ideelt være på ca. 30 minutter, men ikke overstige 45 minutter.
Førsteopponent åpner drøftingene. Denne sekvensen tar ca. 45 min., maksimalt 1 time.
Leder av disputas vurderer behov for en pause på 10 min. før andreopponenten får ordet. Andreopponenter har 45 minutter til sin opposisjon.
De øvrige tilstedeværende har også anledning til å kommentere ex auditorio (latin, «fra tilhørernes krets»), men dette skjer i så fall i etterkant av at opponentene er ferdige med sin drøfting.
Kunngjøring om disputasen godkjennes eller ikke, blir annonsert i auditoriet.
Fakultetet arrangerer ikke lengre tilstelning etter disputas, men kan være til hjelp ved forespørrsel.
Ekstern disputas
Ekstern disputas
Disputaser avholdes i utgangspunktet på ett av UiT sine campus/ studiesteder, men det kan etter søknad avholdes utenfor campus. Søknaden må være faglig forankret hos forskningsgruppeleder og administrativt hos instituttleder, samt faglig og administrativt i den eksterne institusjonen.
Søk om ekstern disputas her |
Du finner mer informasjon om søknad og fakultetets retningslinjer her: Retningslinjer for eksterne disputaser
Avholde disputas på et av UiTs andre studiesteder
UiT har mange studiesteder, og det tar vi selvfølgelig hensyn til. I hovedsak foregår disputasene på Campus Tromsø, men det er fult mulig å avholde disputaser på et av UiTs andre campuser og studiesteder.
Det kreves ingen søknad, men fakultetet har noen forutsetninger for at en slik disputas kan avholdes. Se her: Forutsetning for disputaser ved andre studiesteder enn Tromsø
Send informasjon til phd@helsefak.uit.no
Dr. Philos
Graden dr.philos (doctor philosophiae) tildeles akademikere som har kvalifisert seg til doktorgrad på egen hånd, uten formell veiledning. Du har ingen tilknytning til universitetet som doktorgradskandidat før du har fått godkjent søknad om doktorgradsprøve.
Du finner Forskriften for graden dr.philos her! Det er viktig at du leser den før du søker.
Graden dr. philos tildeles på grunnlag av:
- En vitenskapelig avhandling - Avhandlingen skal være et selvstendig, vitenskapelige arbeid. Den skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et faglig nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur
- En prøveforlesning
- Et offentlig forsvar av avhandlingen (disputas)
Søknad om å få fremstille deg til graden dr.philos sendes til phd@helsefak.uit.no
Følgende må være med i søknaden:
- Avhandlingen
- Egenerklæringsskjema om plagiat
- Selvstendighetserklæring
- CV / Dokumentasjon for utdanning
- Viser til tilknytning til UiT
- Bekrefte at avhandlingen ikke har vært levert til vurdering noen andre plass
Veileders oppgaver og plikter
Veileder skal ha jevnlig kontakt med sine ph.d.-kandidater
Som veileder skal du:
- gi råd om formulering og avgrensing av tema og problemstillinger
- drøfte og vurdere hypoteser og metoder
- drøfte resultat og tolkninger av disse
- drøfte opplegg og gjennomføring av framstillinga (disposisjon, språklig form, dokumentasjon m.m.)
- gi hjelp til orientering i faglitteratur og datagrunnlag i forhold til bibliotek, arkiv, ect.
- veilede i forskningsetiske spørsmål knyttet til avhandlingen
Som veileder er du pliktig til å:
- sette deg inn i fakultetets gjeldende bestemmelser (ph.d.-forskriften), samt Etiske retningslinjer for veiledning ved Universitetet i Tromsø
- holde deg orientert om framdriften i studentens prosjekt og opplæringsdel følge opp faglige forhold som kan føre til at studenten blir forsinket i studiet
Ph.d.-kandidaten skal være med i et aktivt forskermiljø. Som veileder er du ansvarlig for å legge til rette for at studenten kan delta aktivt i forskningsgruppen/forskningsmiljøet.
For øvrig reguleres veiledningen av "Avtale ved opptak til organisert doktorgradsutdanning"; Innledning, del A, del B og del C, som omfatter doktorgradsstudenter, veiledere, institutt og fakultetet.
I tillegg har hovedveileder ansvar for å:
- finne komitemedlemmer til midtveisevalueringen, samt finne tidspunkt og booke rom/opprette digitalt møte til seminaret
- finne komitemedlemmer til bedømmelseskomiteen for avhandlingen, samt sende søknad om å få komiteen opprettet til fakultetet
Problem i veiledningsforholdet - Konfliktrådet
Av og til oppstår det konflikt mellom ph.d.-kandidat og veileder. Dersom konflikten er av en slik art at den kan svekke muligheten for å gjennomføre ph.d.-studiet, eventuelt føre til store forsinkelser, har Det helsevitenskapelige fakultet et konfliktråd som kan bistå de involverte parter til konfliktløsning.
Både ph.d.-kandidat og veiledere kan melde fra om saker til konfliktrådet gjennom denne epostadressen: konfliktradphd@helsefak.uit.no.
Denne eposten går til prodekan forskerutdannning og to personer i ph.d.-administrasjonen ved Helsefak. Alle har taushetsplikt i slike saker. Det oppnevnes så to instituttledere ved Helsefak (ikke fra det instituttet ph.d.-studenten tilhører) som utgjør konfliktrådet i den enkelte sak.
Møter i konfliktrådet
Konfliktrådet møter partene individuelt og samlet i møte. I samlet møte deltar også forskningsgruppeleder. Ph.d.-kandidaten gis anledning til å ha med seg fortrolighetsperson på møtene. Både ph.d.-kandidat og veileder skal gi sin versjon av saken, og forskningsgruppeleder gis anledning til å komme med supplerende opplysninger.
På bakgrunn av opplysningene som fremkommer i det innledende møtet skal konfliktrådet foreslå en skisse til mulig løsning på konflikten og en handlingsplan som kan lede fram til ferdigstillelse av doktorgradsprosjektet.
Handlingsplanens innhold
Handlingsplanen skal:
- gjøre rede for gjenstående milepæler i prosjektarbeidet og forventet tidsperspektiv for gjennomføring av disse
- inneholde forslag til alternative veiledere i tilfeller det er ønske om å avslutte veiledningsforholdet, slik at ph.d.-kandidaten sikres veiledning i den gjenstående doktorgradsperioden
- gi råd om kompensasjon for eventuelt tap av tid som kan tillegges konflikten
Dersom konfliktrådet ikke lykkes med å komme frem til en løsning på konflikten, vil saken bli oversendt til Seksjon for forskning, utdanning og formidling.
Endring i veilederforholdet
Endringer i veiledningsforhold må søkes om!
Dersom du er kommet inn som veileder i et eksisterende veilederteam, eller slutter som veileder før studentens avtaleperiode er over, er det viktig at kandidaten sender en søknad om endringer i veiledningsforhold til Seksjon for Forskning, utdanning og formidling.
Uten en slik søknad blir ikke endringen formalisert.
Vi ser svært ofte at dette glemmes og at studenter som er klar til å levere avhandlingen plutselig har en veileder som aldri ble formalisert, eller som formelt sett har veiledere som egentlig har sagt fra seg veilederansvaret. Det er ph.d.-kandidaten som må søke om endringer i veiledningsforhold, ikke veileder selv, så minn gjerne kandidaten på at dette må gjøres.
Midtveisevaluering
Midtveisevaluering er en evaluering av den enkelte ph.d.-kandidatens progresjon og gjennomføres halvveis i studieforløpet. Dersom kandidaten arbeider med doktorgraden på deltid, skal det justeres for dette når man bestemmer tidspunkt for midtveisevaluering. Tidspunkt kan også justeres dersom kandidaten har eller har hatt permisjon, derfor er det viktig kandidater som er ekstern finansiert melder fakultetadministrasjonen angående permisjoner. Ut over dette er det ikke mulig å få utsatt midtveisevaluering. Gjennomført midtveisevaluering er et krav for å få disputere jf. §16 i ph.d.-forskriften. Du kan lese mer om midtveisevalueringsordningen her.
Hovedveileders rolle
Hovedveileders oppgave rundt midtveisevalueringen er å finne to komitemedlemmer til evalueringskomiteen. Komitemedlemmene bør være vitenskapelig ansatte ved UiT, og minst ett medlem må være det. Hvis det skal benyttes eksternt medlem må dette avklares med instituttet. Kostnader knyttet til eksterne medlemmer belastes instituttet. Videre må komitemedlemmene ha doktorgrad eller tilsvarende, og kjenne til kandidatens fagfelt. De skal ikke være involverte i kandidatens prosjekt og må være habile.
Hovedveileder har også ansvar for å legge til rette for at seminaret gjennomføres. Det vil se avtale tidspunkt for seminaret, samt booke rom eller opprette et digitalt møte. Fakultetet sender ut bestilling på komitemedlemmer til hovedveileder semesteret før midtveisevalueringen skal avholdes.
Hovedveileder deltar på selve seminaret.
Opprettelse av bedømmelseskomite for avhandlingen
Send inn forslag til bedømmelseskomite her |
Opprettelse av bedømmelseskomite for avhandlingen
Det er hovedveileder som har ansvar for å finne medlemmer som sier seg villig til å sitte i bedømmelseskomiteen, samt sende søknad om å få komiteen opprettet til fakultetet. Du bør starte prosessen med å finne potensielle medlemmer i god tid før studenten skal levere avhandlingen, slik at søknad om å opprette komiteen kan sendes når studenten leverer.
Saksbehandler sørger for å innhente godkjenning av komiteen fra instituttleder ved instituttet studenten er tatt opp på. Det er prodekan forskerutdanning som formelt sett oppnevner komiteen.
Felt som må fylles ut i nettskjema:
- Informasjon om opponenter og leder av komite (navn, e-post, tittel etc.)
- Begrunnelse for valg av komitemedlemmer / sammensetning av komite
- Om den foreslåtte komiteen oppfyller kravene i ph.d.-forskriftens §24. Hvis den ikke gjør det, må det begrunnes særskilt
Vedlegg som må lastes opp i nettskjema:
- Utfylt og signert habilitetsskjema fra hver enkelt av komiteens medlemmer.
- Om disputasen skal foregå med opponentene fysisk tilstede, må det lastes opp en skriftlig bekreftelse fra instituttet at de dekker reise, opphold og middag for opponentene.
- Ved ønske om å avholde disputasen på ett av UiTs andre campus/ studiesteder (ikke Tromsø), må det bekreftes at forutsetningene er på plass.
- Ved ønske om ekstern disputas eller heldigital disputas, må dettes søkes om til phd@helsefak.uit.no. Se retningslinjer for ekstern disputas her: Retningslinjer for eksterne disputaser. Søknad for ekstern disputas sendes inn via dette nettskjemaet!
Fakultetet oppnevner ikke bedømmelseskomiteen før innleveringen i Munin er komplett!
Krav til forslag til bedømmelseskomite
Det skal skrives en faglig begrunnelse for hvert enkelt medlem i komiteen (to til fire setninger er ofte nok). Dersom forslaget ikke fyller kravene i forskriftens § 24 må dette begrunnes særskilt. Søknader uten tilstrekkelig begrunnelse returneres. Begrunnelsen må beskrive hvorfor samtlige av de tre foreslåtte medlemmene er faglig kvalifisert for å vurdere avhandlingen.
Komiteen skal settes sammen slik at (§ 24 ph.d.-forskriften):
- begge kjønn er representert
- minst ett av medlemmene er tilsett ved UiT
- minst ett av medlemmene er ikke tilknyttet UiT
- minst en av medlemmene ikke har hovedstillingen ved en norsk institusjon
- alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarende
- flertallet i komiteen er eksterne medlemmer
- flertallet i komiteen er tilsette ved ein doktorgradsgivende institusjon
Studieplan Ph.d.-studiet reguleres av Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet (UiT), samt Utfyllende bestemmelser for graden philosophiae doctor (ph.d.) i helsevitenskap ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT – Norges arktiske universitet og studieplan for ph.d.-program i helsevitenskap.
Lenke til ph.d.-forskriften (NY)
Utfyllende bestemmelser - ph.d.-programmet i helsevitenskap
Studieplan for ph.d.-program i helsevitenskap (for kandidateter tatt opp på programmet forut 14.06.2023)
Studieplan for ph.d.-program i helsevitenskap (for kandidater tatt opp på programmet etter 14.06.2023)
Lenke til ph.d.-forskriften og utfyllende bestemmelser finner du her.
Du finner kommende disputaser på Tavla
2024
Dato | Tittel + navn | Tittel på avhandling | Institutt |
11.01.24 | Master i biomedisin Gustav Godtliebsen | Exploring mitochondrial quality control mechanisms and mitochondria-lipid droplet interactions in cardiac cell models | IKM |
18.01.24 | Master i barnevern Kirsten Buck Rustad | Decision-making in Norwegian child welfare services- The impact of case characteristics on decision-making from referral to concluded investigation | RKBU Nord |
18.01.24 | Master i fysioterapi Marcus Småvik Tutu Dasa | Energetics, energy availability and Relative Energy Deficiency in Sport (REDs) in female football players - Methodological perspectives and research implications | IHO |
26.01.24 | Master in Public Health Anna Teterina | Panoramic radiograph analyses for early detection of osteoporosis in the population of Northern Norway | IKO |
08.02.24 | Master phil. in Health Economics and Management Maria Hella Lindberg | Measuring socioeconomic position in studies of health inequalities | ISM |
09.02.24 | Master Sci. Merete Storflor | Microbial Adaptation - Responses to External Cues | IFA |
15.02.24 | Cand.Med Tonje Anita Melum |
Aspects of brain health and pain tolerance in a general population |
IMB |
15.03.24 | Dr.Med.Vet Ingelin Kyrrestad |
Cytomegalovirus infection and dexamethasone effects in liver sinusoidal endothelial cells |
IMB |
22.03.24 | Master Sci. Christopher Florian Holte |
Novel insights into the fenestrated scavenger endothelium of the liver sinusoid |
IMB |
04.04.24 | Master i folkehelsevitenskap Chi Quynh Vo |
Educational inequality in population-based health studies |
ISM |
04.04.24 | Cand.Med Sanda Krum-Hansen | A Systems Epidemiology Approach to Breast Cancer and Parity. The Norwegian Women and Cancer (NOWAC) Study | ISM |
11.04.24 | Cand.Med Karl Marius Brobak | Novel biomarkers in hypertension. | IKM |
11.04.24 | Cand.Med Sina Marion Wittlund | Mental Health, Work, Welfare and Vocational Rehabilitation. A Comprehensive Study of Young Adults in the Norwegian Welfare State | ISM |
16.04.24 | Master in Public Health Anders Pedersen Årnes | Relationships between physical activity and chronic pain: The role of endogenous pain sensitivity -A population-based perspective: The Tromsø Study |
ISM |
19.04.24 | Cand.Med Trym Thune Flygel | HIV Infected African Children: Gut microbiota in relation to chronic lung disease and long-term antibiotic treatment | IKM |
25.04.24 | Cand.Med Bente Johnsen | Trends for cognitive function and dementia in a general population; Risk factors, trajectories and incidence. | IKM |
26.04.24 | Cand.Sanitatis Nina Camilla Wergeland | Experiences with Capacity-based Mental Health Legislation in Norway: A qualitative interview study among patients who have come off a community treatment order, their health professionals and their family caregivers |
IHO |
2023
Dato | Tittel + navn | Tittel på avhandling | Institutt |
06.01.23 | Master i psykolgi Jonas Linkas | “Inflammation and Sleep as Risk Factors for Psychological Distress During Adolescence. The influence of low-grade inflammation and sleep duration on psychological distress in girls and boys aged 15-18 years. The Fit Futures study”. |
IHO |
20.01.23 | Dr.med Jasmine Ma | "Child Mental Health in Nepal" | RKBU |
10.02.23 | Cand.Psyk Agnes Bohne | "Parental cognitive vulnerability during the perinatal period and its effect on mental health and the parent-infant relationship. Results from the NorBaby-study." | IPS |
16.02.23 | "Towards interprofessional patient care: Health profession students exploring interprofessional collaboration in group meetings in joint clinical placement" | IHO | |
20.02.23 | Master i klinisk sykepleie Amalie Nilsen Hagen | "Cardiovascular disease: risk assessment, total risk, and primary prevention in the general population. Insight from the Tromsø Study" | ISM |
22.02.23 | Cand.Med Tobias Frischmuth | "Obesity-related vebiys thromboembolism" | IKM |
28.02.23 | Master i samfunnsøkonomi Jan Håkon Rudolfsen | "Regional Variation in Utilisation of Healthcare Services - A study on hospital care in Norway" | ISM |
16.03.23 | Master i kroppsøvning og idrettsvitenskap Kim Arne Heitemann | "Physical acitivity and the structure and function of the left side of the heart" | IH |
23.03.23 | Master i samfunnsøkonomi Espen Berthung | "Three essays on health and labour market participation" | ISM |
24.03.23 | Master of Science Mushtaq Talib Sahwi Al-Rubaye | "Exploring the genomes of the Norwegian vancomycin resistant enterococci" | IMB |
30.03.23 | Master i odontologi Aksel Wikant | "Dental composites - The effects of matrix composition, suboptimal light curing and water exposure" | IKO |
21.04.23 | Master i biologi Nikoline Lander Rasmussen | "All roads lead to the lysosome: exploring the degradation of TNIP1 by selective autophagy" | IMB |
26.04.23 | Master i biologi Fredrik Håkonsholm | "Klebsiella pneumoniae in the marine environment" | IMB |
05.05.23 | Master i folkehelse Dolley Dixil Charles | "Persistent Organic Pollutants and Type 2 Diabetes Mellitus - Adressing causality with repeated measurement using novel study designs" | ISM |
11.05.23 | European Master in Health and Physical Activity Edvard Hamnvik Sagelv | "Physical acitivity, weight gain and risk of mortality in adults" | IH |
02.06.23 | Master of science Diana Karina Diaz Canova | "Evalutionary genomics of cowpox virus and recombination in vitro between a naturally occuring cowpox virus and a vaccinia virus vectored influenza vaccine" | IMB |
15.06.23 | Cand.Med Fridtjof B. Rinde | "D-dimer for diagnosis and risk assessment of first and reccurent venous thromboembolism" | IKM |
15.06.23 | Master i helsefag Marianne Sivertsen | "Stroke rehabilitation. A mixed method study evaluating a novel physiotherapy intervention and patients' experience" | IHO |
16.06.23 | Master i pedagogikk Catrine Buck Jensen | "The patient's role in undergraduate health stuedents' interprofessional clinical placements" | IHO |
20.06.23 | Master i biomedisin Susannah von Hofsten | "Anticancer activity of amphipathic barbiturates" | IMB |
20.06.23 | Master i psykologi Efim Nemtcan | "Why do students leave? Student-related factors and attrion intentions" | IPS |
22.06.23 | Cand.med Hallgeir Selven | "Assessing new prognostic biomarkers in resected colon cancer patients" | IKM |
26.06.23 | Master i farmasi Danijela Simonovic | "Synthesis and structure-activity relationship studies of marine-derived antimicrobial peptides and small cyclic peptidomimetics" | IFA |
30.06.23 | Master i biomedisin Marthe Norreen-Thorsen | "The identification of cell types defining genes across human tissues and the functional study of the endothelial adhesion G-protein-coupled receptor L4" | IKM |
17.08.23 | Master i musikkvitenskap Soile Pävikki Hämäläinen (dr.philos) | " "I Sound" - yoik as embodied health knowledge" | |
17.08.23 | M.Phil Sairah Lai Fa Chen | "A healthy lifestyle index and cacer: Using a multifactor lifestyle exposure to estimate cancer indicende and survival among Norwegian women" | ISM |
25.08.23 | Cand. Scient Kristin Lode | "Cancer associated fibroblast and their regulatory functions in the context of radiotheraphy" | IKM |
15.09.23 | Cand.Med Elisabeth Myrseth | "Results after surgical treatment of rectal cancer in Norway" | IKM |
15.09.23 | Master of Medical Science in Infection Biology Jónína Gudmundsdóttir | "Cancer drugs as drivers of antibiotic resistance" | IFA |
21.09.23 | Cand.Psychol Dag Nordahl | "The transition to motherhood: Maternal well-being and mother-child bonding until four months postpartum" | IPS |
22.09.23 | Cand.Scient Josephine Groot | "Neural mechanism of the wandering mind" | IPS |
29.09.23 | Cand.Med Inger Therese Tønsberg Enoksen | "Novel serum biomarkers and their association with measured and estimated GFR decline in the general population" | IKM |
03.10.23 | Master in public health Dana Catalina Mora (dr.philos) | "Complementary and alternative medicine use for supportive care in childhood cancer - Prevalence of use, effectivness, safety and clinical practice" | |
12.10.23 | Cand.Med Hilde Risvoll | Health care professionals' caretaking of persons with dementia who use dietary supplements" | ISM |
13.10.23 | Master sci. Fatema A. Rahman | "Zinc binding and chelating compounds as inhibitors of bacterial metalloproteses and human matrix metalloproteases" | IMB |
18.10.23 | Master i sosialantropologi Frank Hansen |
"On the path to healing - A qualitative longitudinal study of colorectal cancer patients' accounts of trajectories to healing in Norway" |
ISM |
19.10.23 | Master i biomedisin Trude Victoria Mørtberg | "Prevention of Fetal/Neonatal Alloimmune Thrombocytopenia (FNAIT) by prohylatic monoclonal antibodies. In vitro and preclinical evaluation of HPA-1a-spesific antibodies" | IMB |
20.10.23 | Cand.Psyk Ingrid Daae Rasmussen | “Transcranial Direct Current Stimulation for patients with Alzheimer’s Disease- Exploring the influence of different stimulation parameters on treatment success” | IPS |
24.10.23 | Master of Public Health Nikita Baiju | «Gene expression in blood and cancer risk factors - Investigating associations of blood gene expression with Smoking, BMI, and Menopause in the Norwegian Women and Cancer (NOWAC) postgenome cohort» | ISM |
25.10.23 | Master Sci. Eike C. Struck | “The Endothelial Cell Response to Inflammation, the Functional Role of the Endothelial-enriched Protein KANK3 and the Adipose Tissue Transcriptome” | IKM |
27.10.23 | Cand.Med Christian A. Kjellmo | «Assessment of LDL and HDL Subfractions and Metrics of HDL Function in High-Risk Patients of Cardiovascular Disease: Evaluation of Four Different Interventions» | IKM |
09.11.23 | Master in Peace and Conflict Transformation Barbara Sophia Stein | «Integration and the Voluntary Sector: An Unfavourable Pairing, or the Perfect Match? - Exploring Integration Processes of Immigrants through and in the Voluntary Sector in Norway» | IVP |
09.11.23 | Master Sci. Amir Rad | «HPV mRNA and HPV DNA Tests in Cervical Cancer Screening» | IKM |
10.11.23 | Cand.Med Adrina Kalasho Kuzmiszyn | «Temperature-dependent effects of phosphodiesterase inhibitors for cardiovascular support in hypothermic patients - Effects on cellular elimination of cAMP and cGMP» | IMB |
13.11.23 | Master Sci. Sofia Maria Öling | "Deciphering human cell type enriched transcriptomes across tissue types and the functional study of the endothelial enriched protein KANK3" | IKM |
15.11.23 | Cand.Med Viktoria There Isaksen | “Early Markers of Metabolic Dysregulation in Obese Individuals - Identification at Baseline and Effect of Modest Weight Loss” | IKM |
17.11.23 | Cand.Med Camilla Andreasen | “Secondary Fracture Prevention and Forearm Fracture Epidemiology NoFRACT – The Norwegian Capture the Fracture Initiative” | IKM |
23.11.23 | Master i psykologi Marte Olsen | «Men's Underrepresentation in Communal Occupations: A Social-Developmental Approach» | IPS |
24.11.23 | Master sci. Giovanni Allaoui | «Blood biomarkers and Type 2 Diabetes Mellitus - Repeated measurements of blood biomarkers in Type 2 Diabetes Mellitus cases and controls; longitudinal assessments and associations.» | IMB |
30.11.23 | Master i pedagogikk Kjersti Bergum Kristensen | «Family focus in mental health and social services for adults: Supporting minor children of parents in challenging life situations» | RKBU |
06.12.23 | Master i Kjemi Lara Cioni | «Human Exposure to PFAS and Other Anthropogenic Organofluorine Chemicals in Tromsø between 1986 and 2015». | ISM |
14.12.23 | Cand.Psyk Johan Jacob Espenes | “Dementia Disease Initiation: Demographically adjusted norms based on Scandinavian samples and comparison with published norms from North America” | IPS |
21.12.23 | Cand.Med Sergei Valkov | «Prolonged Cardiopulmonary Resuscitation in Accidental Hypothermia: Physiological and pathophysiological effects of cardiopulmonary resuscitation (CPR) in hypothermia regarding hemodynamics, oxygen transport and regional blood flow.» | IKM |
2022
Dato |
Tittel + navn | Tittel på avhandlingen | Institutt | Lenke |
21.01.22 | Cand.Med Melinda Berg Roaldsen | “Aspects on Recanalisation Therapies for Acute Ischaemic Stroke- Long-term survival after thrombolytic treatment with alteplase, edovascular thrombectomy for acute ischameic stroke and recanalisation for wake-up stroke” | IKM | Annonsering |
25.02.22 | Master in public health Tatiana Unguryanu | “Evidence basis for injury prevention in Northwestern Russia: a study from the Population-based Shenkursk Injury” | ISM | Annonsering |
11.03.22 | Cand.Med Jan Harald Nilsen | “Cardiopulmonary Resuscitation and Rewarming from Accidental Hypothermia” | IKM | Annonsering |
18.03.22 | Cand.Psyk Benedicte Langseth-Eide | “Come togheter: Promoting Work and Well-being. A study in the framework of the JD-R model.” | IPS | Annonsering |
25.03.22 | Master i medisinsk biologi Tracy Munthali Lunde | “Antibiotic Resistance in Oral Streptococci: The prevalence, diversity, stability, and fitness cost of Tn916 -Tn1545 family in oral streptococcal isolates” | IKO | Annonsering |
31.03.22 | Cand.Med Einar Stikbakke | “Inflammation, hypertension, and microRNA and Prostate Cancer. The Prostate Cancer throughout life (PROCA-life) study” | IKM | Annonsering |
01.04.22 | Cand.Med Dina Benedicte Berg Stensen | “Sex-steroids and social network in relation to Staphylococcus aureus nasal carriage” | ISM | Annonsering |
04.04.22 | Master i odontologi Lars Martin Berg | “Treatment success with continuous positive airway pressure or mandibular advancement splint in non-severe obstructive sleep apnea: A randomized controlled clinical trial on sleep quality, health-related quality of life and clinical predictors of treatment success” | IKO | Annonsering |
06.04.22 | Master in public health Ingvild Hersoug Nedberg | “Cesarean sections in Georgia and Norway - What contributes to too much, too little, or just right?” | ISM | Annonsering |
08.04.22 | Cand.Scient. Hagar Tamar | “Epigenetics in Inflammatory Bowel Disease- Contribution of DNA methylation to Ulcerative Colitis pathogensesis “ | IKM | Annonsering |
22.04.22 | Cand.Odont Andreas Jörn Schmalfuss | “Molar-Incisor Hypomineralization (MIH) Prevalence among 16-year-old adolescents: A case-control study of children with a low Apgar score at birth and a study on tooth formation and antibiotics in mice” | IKO | Annonsering |
25.04.22 | Cand. Med Espen Benjaminsen | “Multiple sclerosis in Northern Norway, epidemiology and comorbidity” | IKM | Annonsering |
29.04.22 | Master Sci. Lorenz Göschl | “Discovery and detection of phase-II metabolites of exogenous steroids in anti-doping analysis” | IFA | Annonsering |
12.05.22 | Cand.Psyk Marta Maria Gorecka | “A novel dual-task paradigm for evaluating the interplay between gait, cognition, and hearing loss in normal aging and MCI: Effects of Dichotic Listening during overground walking” | IPS | Annonsering |
20.05.22 | Cand.Psyk Tom Hilding Skoglund | “A short-form personality measure for military personnel selection: Psychometric investigation and perspectives on usage” | RKBU Nord | Annonsering |
25.05.22 | Cand. Psyk Anna Dahl Myrvang | “Cerebral structural and functional changes in adolescent females with anorexia nervosa” | IPS | Annonsering |
03.06.22 | Cand.Med Thomas Sjöberg | “Optimising breast reconstruction. A clinical study on autologous breast reconstruction.” | IKM | Annonsering |
07.06.22 | Master i psykologi Monica Isabel Olsen | “Physical performance, physical and perceived health, and the use of healthcare services in a population of adults with intellectual disability.” | IKM | Annonsering |
10.06.22 | Master Sci. Jennifer Cauzzo | “Microscopy Meets Nanomedicine: The Challenge of Liposomes Selecting, Understanding and Adapting Imaging Techniques to Localize and Characterize Nanocarriers “ | IFA | Annonsering |
10.06.22 | Cand. Med Anette Uhlving Larsen | “Vitamin D: Relations with Sleep and Bone Mineral Density. Insights from the Tromsø Study and randomized controlled trials “ | IKM | Annonsering |
17.06.22 | Cand.Med Didrik Kjønås | “Prediction of outcome in patients with severe aortic stenosis treated with transcatheter aortic valve implantation” | IKM | Annonsering |
17.06.22 | Cand.Med Joakim Sejrup | “Risk Factors and Triggers of Venous Thromboembolism in Patients with Myocardial Infarction” | IKM | Annonsering |
21.06.22 | Cand.Rerum.Polit Frank Olsen | “Geographic and socioeconomic variation in the utilisation of specialist health care services in Norway – Three selected health care services” | ISM | Annonsering |
22.06.22 | Cand.Med.Vet Synne Simonsen Hansen | “Myocardial metabolic, structural and functional remodelling following nutritional and hormonal stress” | IMB | Annonsering |
12.08.22 | Master i biologi Eric Juskewitz | Antimicrobial activity and mode of action - Examples from natural products, peptides, and peptidomimetics | IMB | Annonsering |
19.08.22 | Bioteknologi Karolina Szafranska | Novel screening methods for nanoscale changes in liver cell fenestrations elicited by pharmaceuticals | IMB | Annonsering |
26.08.22 | Cand.psyk Jeanette Schultz Johansen | "Optimizing medication therapy in older hospitalized patients Identifying potentially inappropriate medications and testing an interdisciplinary intervention" |
IFA | |
08.09.22 | Master i biomedisin Alicia Villatoro González | "The role of interleukin-1 receptor antagonist in normal and malignant hematopoiesis" | IMB | Annonsering |
09.09.22 | Cand.Med Torvind Olav Næsheim | "Guanylate cyclase activators and stimulators. Potential cardiovascular therapeutics, with special focus on the right ventricle." | IKM | Annonsering |
15.09.22 | Cand.psyk Nina Mørkved | “Childhood Trauma in Schizophrenia Spectrum Disorders: A comparison to substance abuse disorders, and relation to cognitive performance and antipsychotic treatment outcomes. | IPS | Annonsering |
16.09.22 | Master phil med. fa Madhu Wagle Parajuli | “Oral health in pregnancy: changes in oral bacterial milieu related to cariogenic bacterial load, oxidative stress and nitric oxide levels in the saliva and their effect on pregnancy outcome” | IKM | Annonsering |
27.09.22 | Cand.Med Benjamin Storm | “Venous Air Embolism and Complement-driven Thromboinflammation. In vitro human whole blood studies and in vivo porcine studies on the effect of air emboli on the complement system, cytokine network, and the hemostasis” | IKM | Annonsering |
27.09.22 | MBChB Mona Dixon Gundersen | “Interleukin 33: a locally induced alarmin in the colonic mucosa of ulcerative colitis” | IKM | Annonsering |
30.09.22 | Cand. Med Kristina Fladseth | “Clinical characteristics, mortality and pain tolerance in stable versus acute presentation of coronary heart disease” | IKM | Annonsering |
04.10.22 | Cand.Polit Marlene Bruun Lauridsen | “Interpersonal competence in challenging encounters: Towards a paradigm shift in human services- Creating conditions for professional development through action research and trauma-informed restorative practice” |
IHO | Annonsering |
04.10.22 | Cand. Med Kristina B. Slåtsve | “Prevalence, vascular complications, and level of health care treatment in individuals with type 2 and type 1 diabetes mellitus” | IKM | Annonsering |
14.10.22 | Master i farmasi Anup Shrestha | “The Regulation of Steroid Receptor Co-activator-3 Activity by p38MAPK-MK2 Signaling Pathway” | IFA | Annonsering |
04.11.22 | Master i historie Helle Jørgensen | “The impact of socioeconomic status on the risk and prognosis of venous thromboembolism” | IKM | Annonsering |
07.11.22 | Master i helsefag Anja Davis Norbye | “Health anxiety as a continuous construct in the general population - measuring the distribution of health anxiety and the associations with healthcare use, physical disease and cardiovascular risk factors” | ISM | Annonsering |
08.11.22 | Cand. Med Martin B. Harbitz | "Exploring patient safety in rural general practice - a mixed-methods approach" | ISM | Annonsering |
11.11.22 | Master i farmasi Lisa M. Hemmingsen | “Advanced topical delivery systems for membrane-active antimicrobials. Exploring nature to improve antimicrobial wound therapy” | IFA | Annonsering |
11.11.22 | Cand. Med Cato Kjærvik | “Hip fractures in Norway – Inequity in treatment and outcomes” | ISM | Annonsering |
25.11.22 | Master of Science Ellen Nierenberg | “Understanding the development of information literacy in higher education: Knowing, doing, and feeling” | IPS | Annonsering |
02.12.22 | Cand. Med Erlend Bugge | “Some systemic markers of inflammation in older adults with psychiatric disorders” | IKM | Annonsering |
09.12.22 | Master sci. Amrinder Singh | “Falsifiable Network Models” | IKM | Annonsering |
13.12.22 | Master i klinisk sykepleie Anne Mette Nygaard | “Family care strategies in an unpredictable ICU environment ICU nurses’ and physicians’ interprofessional and individual strategies for critically ill ICU patients’ families – a qualitative study” | IHO | Annonsering |
14.12.22 | Master i farmasi Kjerstin Havnes | “Optimising drug therapy in older patients. Exploring different approaches across the patient pathway | IFA | Annonsering |
15.12.22 | Cand. Med Line Tegner Stelander | “Alcohol and aging: A longitudinal study of alcohol habits and health effects due to alcohol consumption in old adulthood” | IKM | Annonsering |
15.12.22 | Cand.psyk Veronica Lorentzen | Providing a short and effective transdiagnostic treatment intervention and a valid outcome measure for adolescent with anxiety and depression. A randomized controlled trial of the SMART intervention and validation of the CORE-OM in adolescents aged 14 to 17 (Doctoral thesis).” | IPS | Annonsering |
2021
Dato | Tittel + navn | Tittel på avhandling | Instiutt | Lenke |
04.01.21 | Master i helsefag Nils Abel Aars | "Physical Activity and Body Composition in Norwegian Adolescents. Results from The Tromsø Study: Fit Futures" | ISM | Annonsering |
15.01.21 | Cand.Med Gøril Heide | "Human platelet antigen (HPA)-1a alloimmunization – Why only blame it on the platelets?" | IMB | Annonsering |
22.01.21 | Cand.Med Elin Storjord | "Acute intermittent porphyria. Inflammation, diet and biomarkers in acute intermittent porphyria” | IKM | Annonsering |
22.01.21 | Master Sci. Hong Mao | “Unraveling nanoscale alterations in liver cell fenestrations — Morphological studies via optical super-resolution microscopy approaches” | IMB | Annonsering |
05.02.21 | Master Sci. Bishnu Joshi | «Bacterial Extracellular vesicles and their cargo” | IMB | Annonsering |
08.02.21 | Master i helsefag Susanna Siri | “Cardiovascular risk factors and incidence of acute myocardial infarction and cerebral stroke in Sami and non-Sami populations — The SAMINOR Study” | ISM | Annonsering |
12.02.21 | Cand.Med Randolf Inge Hardersen | “Biocompatibility in low-density lipoprotein apheresis and plasma separation” | IKM | Annonsering |
26.02.21 | Master i idrettsfysioterapi Ane Sigrid Nygaard | «Chronic Pelvic Pain in women. Group based multimodal physical therapy” | IKM | Annonsering |
12.03.21 | Master i yrkespedagogikk Trine Eriksen (dr.philos) | «Hvordan kan universitetet ivareta sitt samfunnsoppdrag: med eksempler fra sykepleierutdanningen i Finnmark» | Annonsering | |
12.03.21 | Master of business Meghan Bradway | “mHealth: opportunities and challenges for health intervention research” | IKM | Annonsering |
23.03.21 | Cand.Med Håkon Sandbukt Johnsen |
«Biomarkers of major bleeding after incident venous thromboembolism” |
IKM | Annonsering |
25.03.21 | Master Sci. Olena Iakunchykova |
“A biomarker approach to explain high cardiovascular disease burden in Russia: insights from population-based studies in Russia and Norway” |
ISM | Annonsering |
13.04.21 | Master i psykologi Isabel Viola Kreis |
“Metacognition and decision-making in schizophrenia: Exploring how aberrant processing and representation of uncertainty may explain cognitive-behavioral biases" |
IPS | |
19.04.21 | Cand.Med Karin Abeler |
“Studies of sleep and seasonal variations in patients with chronic musculoskeletal pain” |
IPS | Annonsering |
23.04.21 | Master, uspesifisert, Margherita Flavigna | “The development journey of an artificial intestinal model prediciting oral drug absorption: the mucus-PVPA model” | IFA | Annonsering |
23.04.21 | Master i helsefag Jan-Thore Lockertsen | “We Ran a Hospital. The Norwegian Nurses efforts During the Korean War and the Impact of their Experiences on Norwegian Nursing and Theatre Nursing” | IHO | Annonsering |
03.05.21 | Master Sci. Marita Olsson | “Causes and Consequences of Gender Roles” | IPS | Annonsering |
11.05.21 | Dr. Med David Andreas Thomas Werner | “Development of a prognostic model for unfavorable outcome after lumbar microdiscectomy” | IKM | Annonsering |
14.05.21 | Dr. Med Priya Bhide | “The role of ovarian reserve markers in fertility and fertility treatment” | IKM | Annonsering |
20.05.21 | Cand.Med Inger Lund-Kordahl | «Studies on the Chain of Survival in Out-of-Hospital Cardiac Arrest. | IKM | |
21.05.21 | Cand.Med Veronika Rypdal | “Prediction of unfavorable outcome in Juvenile Idiopathic Arthritis (JIA) and assessment of the long-term outcomes in JIA-associated uveitis – A prospective Nordic multicenter study of JIA from childhood to adulthood.” | IKM | Annonsering |
21.05.21 | Master, uspesifisert, Jucal Garcia Garcia | «Exploring the roles of TRIM27 and TRIM32 in autophagy” | IMB | Annonsering |
28.05.21 | Master Sci. Ole-Andreas Nilsen | “The influence of lifestyle on peak bone mass in Norwegian boys and girls between 15-19 years of age. The Tromsø study, Fit Futures | IHO | Annonsering |
28.05.21 | Master Sci. Samuel Kuttner | "Advancing Quantitative PET Imaging with Machine Learning" | IKM | |
04.06.21 | Sivilingeniør Andre Henriksen | “Continuous physical activity recording- Consumer-based activity trackers in epidemiological studies” | ISM | Annonsering |
10.06.21 | Master i psykologi Thies Ludtke | “Identifying and treating predictors of psychotic symptoms - How findings from Experience Sampling research can help to improve the treatment of psychosis and the prediction of relapse | IPS | Annonsering |
11.06.21 | Julia Kloos | “Horizontal transfer, selection and maintenance of antibiotic resistance determinants” | IFA | Annonsering |
11.06.21 | Cand.Med Nora Ness | “Immunological biomarkers in prostate cancer” | IMB | Annonsering |
17.06.21 | Master Sci. Kamilla Gjerland Haugland |
“Hippocampal plasticity: Development of connectivity and growth hormone modulation of place cells and behavior” |
IKM | Annonsering |
18.06.21 | Cand.Med Hanne Skille | “Combined effects of cancer and prothrombotic genotypes on the risk of venous thromboembolism” | IKM | Annonsering |
23.06.21 | Master Sci. Atena Miroslawska | “Renal sympathetic denervation, potential effects on blood pressure and glucose metabolism in patients with severe treatment resistant hypertension. The Re-Shape CV-risk study» | IKM | Annonsering |
20.08.21 | Master Sci. Sabin Bhandari | “Molecular profiling of the liver sinusoidal endothelial cell- a multi-omics approach” | IMB | Annonsering |
27.08.21 | Master i helsefag Iris Borch | «Student evalaution practice: A qualitative study on how student evaluation of teaching, courses and programmes are carried out and used” | Result | Annonsering |
03.09.21 | Cand.Med Dario Musso | “Peripheral nerve blocks for shoulder surgery – Periclavicular approaches in the pursuit of a diaphragm-sparing technique “ | IKM | Annonsering |
07.09.21 | Master Sci. Patty Hujgens | “Organization and orchestration of male rat sexual behaviour” | IPS | Annonsering |
17.09.21 | Master Sci. Kirsten Maria Jansen | "Modulation of Cardiometabolic Health by Dietary Supplementation with Calanus oil” | IMB | Annonsering |
01.10.21 | Master i odontologi Hege Nermo | "Dental anxiety in adolescents and adults. Epidemiological studies based on the Tromsø Study 7 and Fit Futures 1 & 2" | IKO | Annonsering |
13.10.21 | Cand.Med Vilde Lehne Michalsen | "Metabolic syndrome, obesity and ethnicity- the SAMINOR study.” | ISM | Annonsering |
22.10.21 | Cand.Med Christian Børde Arkteg | “When is remission remission” | IKM | Annonsering |
22.10.21 | Cand.Med Linn Såve Nymo | “Wuthering heights: Outcomes from pancreatic surgery and trends in treatment of pancreatic ductal adenocarcinoma in Norway in a post-centralization era” | IKM | Annonsering |
22.10.21 | Master i biologi Daria Popova | “Advanced methods in reproductive medicine: Application of optical nanoscopy, artificial intelligence-assisted quantitative phase microscopy and mitochondrial DNA copy numbers to assess human sperm cells” | IKM | Annonsering |
25.10.21 | Cand.Scient. Markus Landrø | “Why is it safe- enough?” | IPS | Annonsering |
05.11.21 | Master i biomedisin Cathrine C. Ramberg |
“Temporal trends in intracerebral hemorrhage in a general population. Incidence, risk factors, case fatality and long-term mortality. The Tromsø Study” |
IKM | Annonsering |
12.11.21 | Cand.Med Maria Kristin Carlsson |
“Temporal trends in intracerebral hemorrhage in a general population. Incidence, risk factors, case fatality and long-term mortality. The Tromsø Study” |
IKM | Annonsering |
25.11.21 | Cand.Med Guri Anita Heiberg |
"Rehabilitation pathways, satisfaction with functioning and wellbeing and experienced rehabilitation needs after stroke” |
IKM | Annonsering |
26.11.21 | Cand.Med Raghild Hellesnes |
“Testicular cancer survivors in the cisplatin era: Metachronous contralateral testicular cancer, second cancer and causes of death” |
IKM | Annonsering |
26.11.21 | Master in exercise physiology Sigurd Pedersen | “Training and influence of maximal strength in football players – With specific emphasis on females” | IH | Annonsering |
29.11.21 | Cand.Psyk Tom Johan Johnsen (dr.philos) | “The temporal development of cognitive behavioral therapy as treatment for unipolar depression. An evaluation based on three meta-analyses, focusing on time-trends, effect sizes, and associated moderators” | Annonsering | |
03.12.21 | Master i statistikk Lars Bakke Hindenes | «Circle of Willis variants and cerebrovascular health: Representations, prevalence’s, functions and related consequences Incomplete anatomy and changes to flow appear to induce more unfavorable health outcomes” |
IKM | Annonsering |
03.12.21 | Master i biomedisin Anthimi Palara | "Mechanism and structural requirements for formation of p62 bodies and degradation of p62 by selective autophagy” | IMB | Annonsering |
08.12.21 | Master i odontologi Ann-Kristine Bongo | «Oral health among the indigenous Sámi population. A population-based study on periodontal health, dental caries, and oral health-related quality of life | ISM | Annonsering |
09.12.21 | Master in public health Marie Wasmuth Lundblad | “The obesity epidemic; population levels of visceral adipose tissue and trends in body composition. Insight from the Tromsø study” | ISM | |
15.12.21 | Master Phil. Matthew B. Stephensen | «Shaping the Perception of Risk: Investigating a Paradigmatic Case of Applied Decision Making under Uncertainty” | IPS | Annonsering |
16.12.21 | Master, uspesifisert, Sigurd Klemetsen Beldo | "Accelerometer-measured physical activity in Norwegian adolescents. Results from the Fit Futures Study” | IH | Annonsering |
20.12.21 | Master i helsevitenskap Erlend Hoftun Farbu | "Our climatic environment and pain Exposure to cold environment at work and the weather in daily life” | ISM | Annonsering |
2020
Dato | Tittel + navn | Tittel på avhandling | Institutt | Annonsering |
16.01.20 | Master i sosiologi Monika Dybdahl Jakobsen | "The self-management work of food hypersensitivity. A study using a population-based cross-sectional study design and qualitative interviews." | ISM | Lenke til avhandling |
29.01.20 | Cand. Sanitatis Hilde Laholt | "Visual methods in health dialouge and public health work. An action research apporach to improve school nurses' work with adolescent" | IHO | Lenke til avhandling |
29.01.20 | Cand.med Esben Bjøri | "Triggers and risk factors of first and recurrent venous thromboembolism" | IKM | Lenke til avhandling |
31.01.20 | Cand.med Terje B. Holmlund | "Modeling remotely collected speech data: Applications for psychiatry" | IKM | Lenke til avhandling |
04.02.20 | Master of high performance sports training Ivan André Matias do Vale Baptista | "The variability of physical match demands in elite women's football | IH | Lenke til avhandling |
07.02.20 | Master i bioteknologi Katrine Stange Overå | "TRIM proteins in autophagy: A study of TRIM32 and TRIM27" | IMB | Lenke til avhandling |
07.02.20 | Ms.Sci Line Holtet Evensen | "Physical activity, cardiorespiratory fitness and venous thromboembolism" | IKM | Lenke til avhandling |
20.02.20 | Master i molekylærbiologi Thaddaeus Mutugi Nthiga | "Role of CALCOCO1 in scaling down endoplasmic reticulum and Golgi by autophagy" | IMB | Lenke til avhandling |
28.02.20 | Master i psykologi Connie Villemo Nilsen | "Abridged risk information: Effects of warning labels on snus packages" | IPS | Lenke til avhandling |
27.03.20 | Master of public health Sunday Oyeyemi | "Lifestyle factos and colorectal cancer: The Norwegian Women and Cancer Study" | ISM | Lenke til avhandling |
01.04.20 | Cand.med. Juan Carlos Aviles Solis | "Identification and prevalence of adventitious lung sounds in a genereal adult population" | ISM | Lenke til avhandling |
03.04.20 | Cand.med. Christian Widnes | "Sex differences in placental circulation" | IKM | Lenke til avhandling |
03.04.20 | Master i klinisk sykepleie Siv Jorunn Storli Olsen | "Coronary heart disease and cardiac rehabilitation. Participation rate, predictors and effects on symptoms of anxiety and depression, and employment status of patients following percutaneous coronary intervention- A nationalwide prosepective cohort study" | IHO | Lenke til avhandling |
03.04.20 | Master i biologi Maria Pain | "Exploring the pangenome of Staphylococcus haemolyticus. Colonisation, hospital adaption, pathogenicity and novel species identification" | IKM | Lenke til avhandling |
16.04.20 | Cand.med. Sandra Goldbeck-Wood (dr.philos) | "When Bodies Speak and Words Act- poetry, psychosomatic illness and the lost art of medicine" | IKM | Lenke til avhandling |
17.04.20 | Cand.Med Peter Holger Johnsen | "THE EFFECT OF FAECAL MICROBIOTA TRANSPLANTATION IN IRRITABLE BOWEL SYNDROM. A double blind, randomized placebo controlled single centre study" | IKM | Lenke til avhandling |
17.04.20 | Master i biomedisin Rangita Dawadi | "Biochemical characterization of Matrix Mealloproteinase-9. Binding interactions with two small non-peptide inhibitors and the proteoglycan serglycin & Procession of serglycin" | IMB | Lenke til avhandling |
23.04.20 | Master i nevrologisk fysioterapi Synne Garder Pedersen | "Percieved quality of life and functioning after stroke in a region of North Norway and in a region of central Denmark. A mixed method study" | IHO | Lenke til avhandling |
12.05.20 | Cand.Polit. Maria Fredriksen Kvamme | "Suffering, agency and care in medically unexplained symptoms (MUS). An ethnographic study of the social course and reframing of MUS in Norwegian youth." | ISM | Lenke til avhandling |
19.05.20 | Master i public health Anu Mirjam Piira | "The ATLET study: Can subjects with long-standing motor incomplete spinal cord injury learn to walk? A randomized clinical study" | IHO | Lenke til avhandling |
22.05.20 | Master i psykologi Lizbett Flores-Garcia | "Substance Use Disorder patients with and without Attention Deficit Hyperactivity Disorder: Exploring differences in personality, substance use-related aspects and quality of life in a naturalistic follow-up study" | IPS | Lenke til avhandling |
25.05.20 | Master i Global Health Marisa da Silva | "Weight change and cancer" | ISM | Lenke til avhandling |
25.05.20 | Cand.med Ilya Zykov | "Old antibiotics as alternative treatment options for urinary tract infections caused by ESBL-.AmpC- and carbapenemase-producin Escherichia coli" | IMB | Lenke til avhandling |
27.05.20 | Master i helsefag Ellen C. Arntzen | "The effects of and experences from participation in GroupCoreDIST- a new, individualized, group-based, physiotherapy intervention for ambulant individuals with multiple sclerosis" | IHO | Lenke til avhandling |
29.05.20 | Cand.med Øyvind Holsbø Hald | "Molecular aspects of high-risk neuroblastoma and novel therpautic opporunities" | IKM | Lenke til avhandling |
09.06.20 | Master of engieneering Antal Martinez | "Mathematical Models of Optimal Antibiotic Treatment" | IFA | Lenke til avhandling |
10.06.20 | Cand. Sanitatis Karina Sebergsen | "Competent help during acute psychosis. A qualitative interview study with patients admitted to acute psychiatric wards" | IHO | Lenke til avhandling |
12.06.20 | Cand.med Merethe Selnes Hansen | "Aspects of Lung Cancer by Sex" | IKM | Lenke til avhandling |
17.06.20 | Cand.psyk Kent Nordby | "Student procastination: Measurement, reduction and Environmental factors! | IPS | Lenke til avhandling |
19.06.20 | Cand.med Lotte Olsen | "Exploring and Targeting Novel Cancer Networks in Multidrug Resistant Neurblastoma" | IKM | Lenke til avhandling |
02.07.20 | Cand.Med Rune H. Hermansen | "Physical activity, cardiovascular risk factors, and mortality in etnic groups in the Artic region of Norway. Results from two population-based studies: The Finnmark 3 study 1987-1988 and SAMINOR 1 2003-2004" | ISM | Lenke til avhandling |
21.08.20 | Master i psykologi Ida Marie Opdal | "Physical activity and mental distress among adolescents | IPS | Lenke til avhandling |
21.08.20 | Cand.Med Michael Stylidis | "Clinical characteristics, echocardiographic indices of heart failure and mortality in a general population" | ISM | Lenke til avhandling |
27.08.20 | Cand.med Anna Bågenholm | "Trauma radiology in northern Norway" | IKM | Lenke til avhandling |
28.08.20 | Sivilingeniør Nya Mehnwolo Boayue | "Understanding the Neural and Behavioral Correlates of Mind Wandering Through Trancranial Direct Current Stimulation" | IPS | Lenke til avhandling |
04.09.20 | Master of Science Kashif Rasheed | "Merkel Cell Polyomavirus and Merkel Cell Carcinoma" |
IMB |
Lenke til avhandling |
11.09.20 | Cand.Med Ellinor Christin Haukland | "Adverse events as measure of patient safety in cancer care" | ISM | Lenke til avhandling |
18.09.20 | Cand.Med Trygve Nissen | "Medical case reports: Some theoretical and empirical perspectives" | IKM | Lenke til avhandling |
24.09.20 | Master i helsefag Maria Bakland | "Patients' and therapists' experience with a new treatment for eating disorders, combining physical exercise and dietary therapy. An interview study" | IHO | Lenke til avhandling |
25.09.20 | Cand.med. Astrid Synnøve Buvik | "Telemedicine in remote orthopaedic consulation: A randomised controlled trial" | ISM | Lenke til avhandling |
25.09.20 | Cand.med. Bjørn Holdø | "Surgical treatment of stress urinary incontinence in women. The shift from Burch colposuspension to the retopubic tension-free vaginal tape procedure" | ISM | Lenke til avhandling |
29.09.20 | Cand.psyk Silje Vagli Østbye | "Terrains of Uncertainty. Communicative Challenges of Medically Unexplained Illness in Youth" | IPS | Lenke til avhandling |
02.10.20 | University degree in Dental Surgery Paula Frid | "The Temporomandibular Joint in Juvenile Idiopatihic Arthritis, focusing on Quality of Life, Oral Microbiome and Intervention" | IKM | Lenke til avhandling |
08.10.20 | Cand.med Inger Heidi Bjerkli | "Prognostic indicators of survival for patients with oral cavity squamous cell carcinoma in Norway. Outcomes in a retrospective, multicenter cohort, with special focus on oral tongue squamous cell carcinoma, 2005-2009" | IMB | Lenke til avhandling |
09.10.20 | Master sci. Josef Diab | "The Metabolome and Lipidome of Ulcerative Colitis" | IFA | Lenke til avhandling |
22.10.20 | Cand.med Hanne Skjerven Bersvendsen | "Sexual function and lifestyle behavior among lymphoma survivors after high dose chemotherapy with autologous stem-cell transplantation" | IKM | Lenke til avhandling |
12.11.20 | Master Sci. Adriana Maria Sanabria-Moreno | "A Shotgun-metagenomics approach for laboratory diagnostics in clinical microbiology" | IMB | Lenke til avhandling |
27.11.20 | Master Sci. Trond Isaksen | "Dietary intake of marine polyunsaturated fatty acids and incidence reccurence and mortality related to venous thromboembolism" | IKM | Lenke til avhandling |
04.12.20 | Cand.Polit Trine Kvitberg | "Artic food biographies. An ethnographic study of food and health in everyday life of elderly Arctic women" | ISM | Lenke til avhandling |
11.12.20 | Master of Arts in Public Health Tinatin Manjavidze | "Perinatal mortality and its association with antenatal care utilization in the Republic of Georgia" | ISM | Lenke til avhandling |
17.12.20 | Jon Petter Anders Stoor | "Suicide among Sámi- Cultural meanings of suicide and interventions for suicide prevention in Nordic parts of Sápmi" | ISM | |
18.12.20 | Cand.Psyk Martin Kragnes Bystad | "Transcranial Direct Current Stimulation as a memory enchancer in healthy participants and patients with Alzheimer's disease" | IPS |
Henvendelser til fakultetet vedrørende ph.d.-programmet sendes til: phd@helsefak.uit.no
Kontaktpersoner:
Seniorrådgiver og faggruppeleder Anine T. Andersen |
Rådgiver Andrea Jennerwein Disputaser |
Seniorrådgiver Monica Karlsen Tilrettelegging - Midtveisevaluering |
Rådgiver Stian Løkken Myrvold Innleveringer / Disputaser - Koordinering av ph.d.-emner - Opplæringsdel - Utenlandsstipend |
Rådgiver Marte Olsen Midtveisevaluering, Opptak til ph.d.-programmet, Godkjenning av elementer i opplæringsdelen |
Rådgiver Katrine Ryden Pettersen Forskerlinjene |
Hvordan bli doktorgradskandidat?
For å bli doktorgradskandidat ved HSL-fakultetet må du enten søke på en stipendiatstilling som er lyst ut hos oss, eller være tilsatt ved en ekstern institusjon som finansierer doktorgradsutdanningen. For å bli vurdert for opptak som kandidat til ph.d.-programmet i humaniora og samfunnsvitenskap må du ha oppnådd mastergrad med godt resultat, ha tilfredsstillende finansiering, og ha et doktorgradsprosjekt som passer innenfor våre fagmiljøers forskningsinteresser og - strategier.
Stipendiatstilling ved HSL-fakultetet
Fakultetet lyser ut circa 15-20 stipendiatstillinger i året. Stillingene lyses ut både i jobbsøkerportalen jobbnorge.no og på UiTs nettside.
Faglig ramme for prosjekter som ønskes for stillingene går frem av utlysningen til den enkelte stillingen. I utlysningen spesifiseres også ønsket utdanningsbakgrunn og faglige kvalifikasjoner. Det opplyses også om arbeidsbetingelser, krav til søknaden, søknadsfrist og søknadsprosedyre i utlysningen.
Søkere som er tilsatt i stipendiatstilling skal levere søknad om endelig opptak etter en gitt frist etter tilsetting. Se nærmere informasjon under avsnittet 'Søknad om endelig opptak til ph.d.-program ved HSL-fakultetet'.
Stipendiatstilling hos andre enheter ved UiT
For andre enheter ved UiT uten eget ph.d.-program og som har stipendiatstilling der det planlegges for at den som tilsettes skal søke opptak til ph.d.-programmet i humaniora og samfunnsvitenskap, anbefaler vi at det inngås samarbeid med et relevant fagmiljø ved HSL-fakultetets enheter så tidlig som mulig i tilsettings- og opptaksprosessen. Dette for å sikre at den som tilsettes i stillingen vil ha et prosjekt innenfor ett av fakultetets fagområder og kan gi grunnlag for opptak til ph.d.-studiet. Det bør samarbeides om utformingen av den faglige rammen for prosjektet i betenkningen for stillingen. Vi kan gi råd til hvilke krav eller anbefalinger som bør settes til søkers faglige utdanningsbakgrunn. Vi anbefaler at en fagperson fra HSL-fakultetet er medlem av komiteen som skal bedømme søkerne for stillingen, og videre at en biveileder fra våre fagmiljø kobles på fra stipendiaten starter opp i stillingen og aktivt kan delta i (videre)utviklingen av prosjektet frem til søknad om opptak til ph.d.-programmet sendes inn til HSL-fakultetet. Vi anbefaler også at det til søknad på stillingen bes om en kort prosjektskisse fra søkerne slik at komiteen får et bredere grunnlag for å vurdere søkernes forskningspotensiale og rangere søkerne etter. Fakultetsadministrasjonen vil vurdere det formelle opptaksgrunnlaget hos søkerne på stillingen (normalt før komiteen starter sitt arbeid). Ta kontakt med fakultetsadministrasjonen for nærmere informasjon om rutinen i denne type saker.
Eksterne søkere
HSL-fakultatet er imøtekommende for personer som har fått tilbud om tilsetting i (stipendiat)stilling ved andre universiteter eller høgskoler, organisasjoner og lignende, og som ønsker å ta doktorgrad ved HSL-fakultetet. For denne gruppen søkere må det søkes om opptak på fastsatt skjema. Til søknad om opptak skal det legges ved en relativt detaljert prosjektbeskrivelse og settes opp tilhørende planer for prosjektet. Fra fakultetet mottar en søknad om opptak til ph.d.-programmet og frem til søknaden er ferdig behandlet og opptak innvilges, løper det ca. 2-3 måneder. Mer tid må påregnes dersom prosjektet ikke holder tilstrekkelig vitenskapelig kvalitet og må sendes tilbake for forbedring. Arbeidsgiver bør ta hensyn til tiden det tar å utvikle en opptakssøknad (prosjektbeskrivelse) og opptaksprosessen ved fakultetet når tiltredelsesdato avtales for (stipendiat-/forsker)stillingen slik at finansieringen til forskerutdanningen ikke er brukt opp før kandidaten er inne i den avsluttende fasen av doktorgradsarbeidet. Ved opptak stilles det krav om at kandidaten skal ha arbeidsplass i til sammen 12 måneder av opptaksperioden i et relevant fagmiljø ved ett av fakultetets enheter. Fakultetet vil ta betalt for indirekte kostnader med arbeidsplass, infrastruktur, m.v., og betaling for halvparten av timeressursen for veildning som avgis av tilsatte ved UiT.
Søker skal:
- dokumentere den utdanningen som ligger til grunn for opptaket (vitnemål, karakterutskrift og diploma supplement (vitenmålstillegg) for både bachelor- og mastergrad)
- dokumentere nødvendige engelsk språkkunnskaper (sjekk NOKUTs GSU-liste om ev. unntak fra kravet om å dokumentere engelske språkferdigheter)
- dokumentere finansiering for å ta utdanningen
- dokumentere tillatelse fra ekstern arbeidsgiver om å ha arbeidsplass i relevant fagmiljø ved HSL-fakultetet i til sammen 12 måneder av opptaksperioden, og bekreftelse på at arbeidsgiver dekker kostnader for slik arbeidsplass
- legge ved motivasjonsnotat der det fremgår hvorfor det søkes opptak til UiTs ph.d.-program i humaniora og samfunnsvitenskap
- gi opplysninger dersom det tidligere er søkt opptak til andre ph.d.-program
- legge ved en detaljert prosjektbeskrivelse og planer for forskningsprosjektet.
Mal for prosjektbeskrivelse og prosjektplaner finner du på nettsiden "Søknad om opptak til ph.d.-program ved HSL-fakultetet".
Til søknad om opptak skal det også fylles ut en foreløpig opptaksavtale i tre deler (del A, B og C). Del A og B skal fylles ut av stipendiaten i samråd med veilederne og være signert før de sendes inn til fakultetet. Del A skal signeres av prodekan for forskning og doktorgradskandidaten. Signaturen til prodekanen skaffes av ph.d.-rådgiveren. Del B skal signeres av veiledere og doktorgradskandidaten. Del C (samarbeidsavtale) vil forhåndsutfylles av ph.d.-rådgiveren og sendes søker og ekstern arbeidsgiver. Ofte er det behov for dialog med ekstern part for utfylling av samarbeidsavtalen. Del C skal deretter signeres av ekstern institusjon, HSL-fakultetet og kandidaten. Avtaleskjema for del A og B finner du her: Skjema for doktorgradsavtale finner du på nettsiden "Søknad om opptak til ph.d.-program ved HSL-fakultetet".
Søknadsfrister: HSL-fak tar imot opptakssøknader fra søkere med ekstern arbeidsgiver til to frister i året: normalt 1. april og 1. oktober, men kan også ta imot opptakssøknader utenom fristene etter nærmere avtale. Søknaden sendes på epost til fakultetsadministrasjonen ved HSL-fakultetet, enten direkte til ph.d.-rådgiver (se Kontakt-fanen) eller til postmottak@hsl.uit.no
Offentlig sektor ph.d. og nærings-ph.d.
HSL-fak inngår gjerne samarbeid med næringsvirksomheter og offentlige virksomheter i Troms og Finnmark om forskerutdanning for deres tilsatte. Fakultetet har en egen rutine for opptakssøknader som går parallelt med virksomhetens søknad til Norges forskningsråd (NFR) om finansiering gjennom ordningene 'Offentlig sektor ph.d.' eller 'Næring-ph.d.' Det gjelder særlige vilkår for disse forskerutdanningsløpene som er definert av NFR. Offentlig sektor ph.d. og Nærings-ph.d. er primært finansieringsmodeller for å ta doktorgradsutdanning og påvirker ikke de faglige eller formelle opptakskravene, eller oppbyggingen og gjennomføringen av doktorgradsstudiet.
Et ‘Offentlig sektor’-ph.d.-prosjekt er et samarbeidsprosjekt mellom en offentlig virksomhet og en gradgivende institusjon. Arbeidsgivere i offentlig sektor kan søke om (del)finansiering gjennom ordningen Offentlig sektor ph.d. (OFFPHD) hos Norges forskningsråd (NFR) for tilsatte som ønsker å gjennomføre et doktorgradsprosjekt. Prosjektet må både være relevant for virksomhetens ansvarsområde og ha relevans for forskningsmiljø ved den gradgivende institusjon som den ansatte skal søke opptak til ph.d.-studier ved. HSL-fakultetet tar i mot opptakssøknader fra ansatte i offentlige virksomheter i Troms og Finnmark.
For nærmere informasjon om NFRs finansieringsordning OFFPHD, se Forskningsrådets nettsider: https://www.forskningsradet.no/
Om opptaksprosessen med OFFPHD eller Nærings-ph.d.:
Den tilsatte i virksomheten søker om opptak til ph.d.-studier parallelt med virksomhetens søknad om prosjektstøtte til NFR. Prosessen kan skisseres slik:
- Intern prosess i virksomheten - utvelgelse av ansatt(e) som det skal søkes om prosjektfinansiering for hos forskninsrådet
- Kandidaten utvikler prosjektet - det skrives prosjektbeskrivelse
- Virksomheten klargjør NFR-søknad
- Den tilsatte i virksomheten sender opptakssøknad til ph.d.-programmet til HSL-fakultetet inkl. alle vedlegg til søknaden (driblant bekreftelse om finansiering, motivasjonsnotat m.v.)
- HSL-fakultetet tar imot søknaden og utsteder et signert dokument som skal følge med som vedlegget til virksomhetens NFR-søknaden: 'Bekreftelse på deltakelse i doktorgradsprosjekt'
- HSL-fakultetet setter opp utkast til samarbeidsavtale med kandidaten i samråd med den offentlige virksomheten (skal signeres ved et formelt vedtak om opptak til ph.d.-programmet)
- Virksomheten sender inn prosjektsøknad om finansiering til NFR. En kopi av søknaden oversendes HSL-fakultetet
- HSL-fakultetet nedsetter komité med sakkyndige som faglig vurderer prosjektets vitenskapelige kvalitet og gjennomførbarhet, samt søkers utdanningsgrunnlag og potensiale for forskning. Ved anbefaling om opptak gjør fakultetet vedtak om betinget opptak til ph.d.-programmet. Forutsetningen for et endelig opptak er tilsagn om finansiering til prosjektet.
- Parallelt behandler NFR søknaden fra virksomheten og gjør administrativt vedtak om tilsagn/ikke tilsagn til prosjektet
- Dersom NFR innvilger virksomhetens søknad om prosjektfinansiering, sender HSL-fakultetet opptaksbrev til søker sammen med opptaksavtale (del A og B) og samarbeidsavtale (del C), som signeres.
- Virksomheten legger avtalene ved kontrakten som så signeres med NFR. Kopi av kontrakten oversendes HSL-fakultetet.
Opptakskrav til ph.d.-utdanningen ved HSL-fakultetet
Krav til utdanningsgrunnlag
For å bli vurdert som kvalifisert for opptak til ph.d.-studiet stilles det krav til mastergrad, jf. beskrivelsene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring, enten integrert mastergrad på 300 studiepoeng (5-årig), eller mastergrad på 120 studiepoeng (2-årig) som bygger på en bachelorgrad på 180 studiepoeng (3-årig). Mastergraden må inneholde et større skriftlig arbeid, fortrinnsvis en masteroppgave på minst 30 studiepoeng. Fakultetet kan etter særskilt vurdering godkjenne annen likeverdig utdanning som grunnlag for opptak. Norsk erfaringsbasert mastergrad (90 studiepoeng) alene gir ikke et grunnlag for opptak.
Søkere med utenlandsk høyere utdanning skal vurderes i tråd med Lov om universiteter og høgskoler § 3-5 (3) Faglig godkjenning av utenlandsk utdanning. Utenlandske kvalifikasjoner skal godkjennes med mindre det kan påvises vesentlige forskjeller imellom den utenlandske mastergraden det er søkt om godkjenning for, og mastergraden den sammenlignes med. Dette kan være 1) forskjeller i læringsutbytte; 2) forskjeller i adgang til videre studier eller forskningsaktivitet; 3) forskjeller i nøkkelelementene i programmene som fører frem til kvalifikasjonen (f.eks. mastergraden mangler et større skriftlig arbeid, eller metodeopplæring); og/eller 4) forskjeller mellom kvaliteten i programmet og/eller institusjonen som utstedte kvalifikasjonen m.v.
Erfaringsbasert mastergrad på 120 studiepoeng kan gi opptak til ph.d.-studiet. I slike tilfeller skal fakultetet på forhånd ha hentet inn en ekstern vurdering av om det selvstendige arbeidet i mastergraden har så høy kvalitet, faglig, metodisk og vitenskapsteoretisk, at det kan være grunnlag for opptak til ph.d.-studiet. Slik vurdering skal gjøres av minst en professor/førsteamanuensis fra et relevant fagområde ved et annet lærersted som selv gir doktorgradsutdanning innenfor det aktuelle fagområdet. Opptakskomiteen (dvs. ph.d.-utvalget) skal legge avgjørende vekt på den eksterne vurderingen.
Karakterkrav
For å bli tatt opp stilles det krav om et karaktersnitt på B eller bedre på mastergraden (eller tilsvarende gode karakterer etter andre karaktersystem). Karaktersnittet gjelder også for integrert 5-årig masterprogram på 300 studiepoeng der alle emnene skal inngå i beregningen av snittkarakteren.
Unntaksregler
Unntaksvis kan det tas opp ph.d.-studenter med karaktersnitt C på mastergraden (Karaktersnitt 3,0 omregnet i tall og desimal, dvs. 'hel C') eller tilsvarende karakter etter andre karaktersystem. Da må det samtidig dokumenteres vitenskapelig arbeid utover mastergraden der søker er ene eller hovedforfatter. Eksempler på hva som kan regnes som vitenskapelig arbeid, er antatte eller publiserte referee-artikler, publiserte faglige arbeid, faglige rapporter og utgreinger. (Blogger, kronikker, leserinnlegg og faglig formidlingsarbeid teller i denne sammenhengen ikke som vitenskapelig arbeid).
Dokumentasjon av vitenskapelig arbeid
Dersom det er lenge siden mastergraden ble avlagt og til søknad om opptak til ph.d.-studier fremmes (10 år eller mer), bør søker vise til egen interesse for forskning med dokumentasjon av antatte eller publiserte vitenskapelige eller faglige arbeider utover mastergraden.
Krav om engelsk språkkunnskaper
Søkere må dokumentere engelsk språkkunnskaper som oppfyller kravene i forskrift om høgre utdanning § 2-1 (1) eller § 2-2 (7) (se NOKUTs GSU-liste her)
Kav om finansiering
Et krav for opptak er tilfredsstillende finansiering av studiet, som hovedregel lønn på nivå med lønns- og driftsmidler, infrastruktur og indirekte kostnader for en stipendiatstilling.
Søknad om opptak til ph.d.-program ved HSL-fakultetet
Etter at en stipendiat er tilsatt i stillingen ved HSL-fakultetet (eller annen enhet ved UiT), skal han/hun søke om endelig opptak til ph.d.-studiet i humaniora og samfunnsvitenskap innenfor fastsatt frist.
Behandling av prosjektbeskrivelsen for endelig opptak til ph.d.-programmet
En søknad bestående av beskrivelse av forskningsprosjektet og prosjektets planer og andre vedlegg skal evalueres av faglige sakkyndige og godkjennes av ph.d.-utvalget ved fakultetet. Dokumentene skal sendes på epost til ph.d.-rådgiver (se Kontakt-fanen).
Dokumentene videresendes fra fakultetet til en eller to sakkyndige for vurdering, der de skal konkludere med endelig opptak til ph.d.-programmet, eventuelt at kandidaten må videreutvikle prosjektbeskrivelsen. Sakkyndige skal ha doktorgrad, ha erfaring med ph.d.-arbeid og være aktive forskere.
Etter vedtak om endelig opptak i ph.d.-utvalget sendes ph.d.-avtalen til kandidat og veiledere for signatur.
Krav til søknaden
En komplett søknad om opptak består av dokumenter som angitt nedenfor. Dersom du tidligere har levert alle nødvendige vitnemålsdokumenter og/eller dokumentasjon av dine engelske språkkompetansen i forbidnelse med søknaden på stipendiatstillingen, er det ikke nødvendig at du sender disse inn på nytt. Er du usikker på hvilken dokumentasjon du bør legge ved søknaden tar du kontakt med ph.d.-rådgiveren i fakultetsadministrasjonen. Enkelte søkere kan bli pålagt å legge ved annen dokumentasjon.
- Prosjektbeskrivelse. Krav til prosjektbeskrivelse og planer for prosjektet er angitt nedenfor.
- Attesterte kopier av vitnemål, karakterutskrifter og diploma supplement (vitnemålstillegg) for både bachelor- og mastergraden som ligger til grunn for opptaket.
- Curriculum Vitae (CV)
- Sertifikat for engelske språkkunskaper for de som trenger det (sjekk NOKUTs GSU-liste).
- Doktorgradsavtale (opptaksavtale: del A, B og el C). Del A og B skal fylles ut av stipendiaten i samråd med veilederne og skal være signert før de sendes inn til fakultetet. Del A skal signeres av prodekan for forskning og doktorgradskandidaten. Signaturen til prodekanen skaffes av ph.d.-rådgiveren. Del B skal signeres av veiledere og doktorgradskandidaten. Del C (samarbeidsavtale) skal fylles ut dersom stipendiaten har ekstern arbeidsgiver, og skal signeres av ekstern institusjon, HSL-fakultetet og kandidaten. Skjema for doktorgradsavtale, del A og B. Opptaksavtalens del C ('samarbeidsavtalen') sender fakultetet til søkeren i de opptakssakene der dette er aktuelt.
Prosjektbeskrivelsen
En relativt detaljert beskrivelse av ditt forskningsprosjekt og prosjektets planer skal utvikles i samråd med din(e) veileder(e). Mal for prosjektbeskrivelse og -planer til søknad om opptak til ph.d.-program ved HSL-fakultetet består av to deler: del 1 for den utfyllende prosjektbeskrivelsen (skal være på ca. 10 sider), og del 2 for prosjektets planer (varierende lengde). Fremstillingen av forskningsprosjektet skal inneholde:
Del 1 Prosjektbeskrivelse
- Bakgrunn for prosjektet
- Hovedmål og ev. delmål
- Teoretisk ramme
- Materiale og metode
- Problemstillinger/forskningsspørsmål/hypoteser
- Etiske vurderinger
- Referanser
Del 2 Planer tilknyttet prosjektet
- Tidsplan
- Plan for tilknytning til forskningsmiljøer, forskerskoler og samarebid med andre institusjoner
- Budsjett og finansieringsplan
- Databehandlingsplan (tentativ plan)
- Plan for opplæringsdelen
- Plan for formidling
- Plan for pliktarbeid (gjelder kun stipendiater tilsatt i 4-årig stilling)
- Karriereplan
Å være ph.d.-kandidat
Med opptak til ph.d.-programmet blir kandidaten innlemmet i et forskerfellesskap med de krav og forventninger som gjelder i et slikt fellesskap. Målet med all forskning, også avhandlingsarbeidet, er å gi et selvstendig bidrag til forskningen innen ditt bestemte fagfelt. Grunnlaget for dette skapes gjennom en opplæringsdel og ved å kommunisere og diskutere funn og utfordringer i et fagmiljø, først og fremst med oppnevnte veiledere. Kandidaten blir også pålagt en formell rapporteringsplikt i form av årlige framdriftsrapporter til institutt og fakultet.
Institutt/senter og fakultet er forpliktet til å legge forholdene til rette for framdriften av doktorgradsprosjektet og for gjennomføring av den nødvendige opplæringen. Men den enkelte kandidat har også et selvstendig ansvar for å følge med i det som skjer innen fagfeltet, og for å ta aktivt del i relevante aktiviteter. Det er særlig viktig at ph.d.-kandidatene prøver å skape nettverk seg imellom og orienterer seg mot relevante personer og miljøer innenfor og på tvers av fag/institutt. Denne type nettverk er en viktig ressurs både for gjennomføring av doktorgradsprosjektet og for en eventuell videre forskerkarriere.
En ph.d.-kandidat er på den ene siden underlagt et studieprogram og det reglementet som gjelder for dette programmet. Kandidaten er med andre ord i en utdannings- eller opplæringsrolle og vil derfor ikke uten videre oppnå status som likeverdig forsker i et etablert forskerfellesskap. Den statusen må kandidaten opparbeide over tid, gjennom innsats i forskningsarbeidet og deltagelse i opplæringen.
På den andre siden er kandidaten også kollega i en forskningsgruppe. Ved å bli tatt opp på ph.d.-programmet har kandidaten fått en faglig anerkjennelse til å representere forskningsmessig ekspertkunnskap på et felt, selv om det ennå gjenstår å «bevise» at prosjektet kan gjennomføres og kandidaten evner å få fram den kunnskapen som forventes.
Dette er en tvetydighet som kandidaten må leve med og som det er viktig å ha et bevisst forhold til. I noen tilfeller er det rollen som kandidat som kommer i fokus, for eksempel i spørsmål om framdrift i avhandlingsarbeidet og i gjennomføring av de emner/kurs som kreves i opplæringsdelen. I andre tilfeller er det rollen som kollega som blir viktigst, for eksempel når kandidaten presenterer sitt forskningsprosjekt i fagmiljøet, på konferanser og i form av publikasjoner.
En annen tvetydighet knyttet til disse to rollene, er at til tross for den fleksibiliteten som tilligger kandidatrollen, må kandidaten som ansatt og arbeidstaker forholde seg til de regler som gjelder i arbeidslivet forøvrig, både når det gjelder tilstedeværelse på arbeidsplassen, ferieavvikling, sykdom m.m.
Ph.d.-kandidater tilsatt i stipendiatstillinger ved fakultetet vil normalt ha faglig tilknytning til det instituttet/senteret som har stillingen og personalansvaret for stipendiaten. Som oftest har kandidaten den ene eller begge sine veiledere her. Tilknytning og deltakelse i forskningsgruppe(r) kan imidlertid skjer på tvers av enhetene.
Ph.d.-kandidater med ekstern arbeidsgiver, eller stipendiater tilsatt ved andre enheter ved UiT, vil ved opptak gis tilknytning til et fagmiljø ved ett av instituttene/sentrene ut fra doktorgradsprosjektets faglige karakter og den enheten veileder hører til.
Ph.d.-kandidater kan ha svært forskjellig tilknytning til institutt og fakultet. Noen er universitetsstipendiater, mens andre er stipendiater med ekstern finansiering. Her er UiT arbeidsgiver og kandidaten er ansatt ved institutt/senter. Enkelte er imidlertid ansatt ved andre institusjoner enn UiT. For disse kan det være vanskelig å bli integrert i instituttets/senterets fagmiljø. Det er instituttene/sentrene som har ansvar for å integrere alle sine ph.d.-kandidater i fagmiljø/faglige aktiviteter, selv om de på grunn av sitt ansettelsesforhold i perioder ikke har muligheten til å være fysisk til stede i fagmiljøet daglig.
HSL-fakultetet har organisatorisk seks institutter og fire sentre:
• Institutt for samfunnsvitenskap (ISV)
• Institutt for filosofi og førstesemesterstudier (IFF)
• Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi (AHR)
• Institutt for språk og kultur (ISK)
• Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP)
• Institutt for barnevern og sosialt arbeid (IBS)
• Senter for fredsstudier (CPS)
• Senter for samiske studier (SESAM)
• Senter for kvinne- og kjønnsforskning (KVINNFORSK)
• Barentsinstituttet (BAI)
I tillegg er ulike fagmiljøer ved fakultetet med i lokale, nasjonale og nordiske forskerskoler. Informasjon om forskerskoler finnes på fakultetets nettsider.
Fakultetets ph.d.-administrasjon og ph.d.-utvalget er noen av de viktigste instansene når det gjelder spørsmål om dine rettigheter og plikter som ph.d.-kandidat.
Faglig forankring i forskningsmiljø
Det er doktorgradsprosjektets faglige karakter (metode, perspektiv, teorier) som bestemmer hvilket fagmiljø ved HSL-fak, prosjektet skal høre til. Søker skal derfor ved opptak ha faglig tilknytning ved det instituttet/senteret som doktorgradsprosjektet faglig faller innenfor, uavhengig av om det er dette faget søkeren har mastergrad i. Det blir likevel stilt krav til søkeren om å ha faglig relevant grunnutdanning for ph.d.-prosjektet, og at prosjektet faller innenfor ett eller flere av fagområdene for forskningsgrupper/faggrupper ved fakultetet.
Dr. philos. - den frie doktorgraden
Graden dr.philos. (doctor philosophiae) er et alternativ for deg som ønsker å ta en doktorgrad på egen hånd uten å følge det organiserte studieløpet i en forskerutdanning. Avhandlingen skriver du uten formelt oppnevnte veiledere og uten å måtte gjennomgå noe formelt opplæringsprogram for å kunne avlegge avsluttende prøver for graden.
Dersom avhandlingen din er innenfor ett eller flere av fagområdene ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, kan du søke oss om å få fremstille deg for dr.philos.-graden.
Krav til søknaden
- 5 trykte eksemplarer av den ferdige avhandlingen dersom forsendelse sendes med ordinær postgang. Alternativt innsending søknad på epost med avhandlingen pdf-format
- attesterte kopier av vitnemål som viser avlagte eksamener og grader
- en skriftlig egenerklæring om at avhandlingen, eller deler av denne, ikke er, eller har vært, innlevert til bedømming ved en annen institusjon.
- selvstendighetserklæring/medforfattererklæring dersom du leverer en avhandling bestående av delarbeider/artikler der en eller flere er skrevet sammen med andre forfattere. Se vedlegg. Din selvstendige innsats til arbeidet må opplyses i skjemaet og signeres av deg og medforfatter og legges ved søknaden.
- kopi av acknowledgements
- kopi av framside på hver artikkel som inngår i avhandlingen (med mindre du har skrevet en monografi).
Først om og når søknaden din er godkjent, vil du bli registrert som doktorgradskandidat hos oss, og det oppnevnes en bedømmelseskomité.
Når du er registrert som doktorgradskandidat, får du en IT-brukerkonto ved UiT. Du må levere avhandlingen din elektronisk gjennom UiTs innleveringsportal Munin. Fremgangsmåte for levering i Munin.
Dr.philos.-graden vil tildeles på grunnlag av:
- en godkjent vitenskapelig avhandling
- en godkjent prøveforelesning over tildelt emne
- et tilfredsstillende offentlig forsvar av avhandlingen (disputas)
Mer detaljer om hvilke regler som gjelder for tildeling dr.philos.-graden finner du i forskrift om graden dr.philos. ved Universitetet i Tromsø.
Mentorordning
Faglig og sosial inkludering av doktorgradskandidater
Nye doktorgradskandidater skal få tilbud om mentor ved sitt institutt eller senter. Formålet med mentorordningen er å bidra til en god overgang til forskerutdanningen gjennom å tilby doktorgradskandidaten støtte til å håndtere ulike sider ved det å være ny i et kollegium og legge til rette for integrering i studiet og i relevante fagmiljø. Mentorordningen er et supplement til andre eksisterende rammer for faglig og sosial integrering, slik som veiledning, deltakelse i forsknings- eller prosjektgrupper, ph.d.-koordinator, forum/møteplasser for doktorgradskandidater m.v.
- Mentor kobles til den nye doktorgradskandidaten fra kandidatens første dag på ph.d.-studiet. Dette gjelder også når ph.d.-kandidaten ikke er tilsatt ved UiT, men har ekstern arbeidsgiver.
- Instituttet/senteret oppfordres til å inkludere mentor i oppstartsmøtet som enheten holder med den nye doktorgradskandidaten. I oppstartsmøtet anbefales det at instituttet/senteret søker å avklare rollene (ansvar og oppgaver) til henholdsvis mentor, ph.d.-koordinator, veiledere, forskningsgruppe- og/eller prosjektleder.
- Mentorordningen skal være et tilbud for den nye doktorgradskandidaten i studiets første 6 måneder. Dersom kandidaten har ekstern arbeidsgiver, men først har avtale om arbeidssted ved instituttet senere i studieløpet, kan kandidaten få et tilbud om mentorstøtte også i sin første periode med arbeidssted ved instituttet.
- Første møte mellom mentor og den nye doktorgradskandidaten er obligatorisk, øvrig kontakt kan være valgfri fra kandidatens side.
- Mentorordningen bør omfatte både 'en-til-en'-kontakt mellom mentor og den enkelte nye doktorgradskandidaten, og i gruppemøter med mentor og andre kandidater.
- Mentor og kandidat bør være lokalisert på samme studiested/campus, og mentor bør helst ha arbeidsplass på samme korridor eller bygg som kandidaten.
- Enheter med få ph.d.-kandidater og/eller som har kandidater på ulike campus, kan samarbeide med andre enheter om felles mentor.
- Mentor bør velges blant stipendiater som er i slutten av sitt studieløp (som del av pliktarbeidet eller under perioden for gjennomføringsstipend), eller hos tilsatte i stillinger som universitetslektor/førsteamanuensis og som nylig har avlagt egen doktorgrad. Valg av mentor må kunne bidra til å redusere den asymmetriske relasjonen mellom den nye doktorgradskandidaten og mentor. Mentorrollen bør ikke kombineres med rollen som ph.d.-koordinator. En og samme mentor kan være koblet opp mot flere kandidater.
- Timeressurs til mentor anbefales til 10-15 timer.
Mentors arbeidsoppgaver:
- gi sosial og praktisk bistand i kandidatens oppstart på studiet;
- være en 'kobler' som letter kontakten mellom kandidaten og relevante miljø/personer;
- være en initiativtaker for kontakt med kandidaten (høre hvordan det går, felles kaffepauser, gi råd og tips);
- bidra til å fange opp situasjoner der strukturene/rammene rundt kandidaten ikke fungerer eller om noe trenger avklaring, og melde dette inn til rette instans (for eksempel instituttleder, forskningsgruppeleder eller veileder);
- mentor skal ikke har personalansvar eller ansvar for den faglige oppfølgingen av kandidaten.
Opplæringsdelen
Målet med opplæringsdelen er å videreutvikle den vitenskapelige kompetansen som ph.d.-studenten har fått gjennom tidligere studium. Den skal gi kunnskaper og ferdigheter ut over avhandlingsarbeidet, og være en støtte for arbeidet med avhandlingen.
Opplæringsdelen består av 30 studiepoeng og er et obligatorisk arbeidskrav som doktorgradskandidaten må ha gjennomført og fått godkjent av fakultetet før kandidaten kan gå opp til avsluttende prøver for ph.d.-graden. Opplæringsdelen må være godkjent før avhandlingen kan leveres inn til bedømmelse. Det anbefales at alle emnene er avlagte og opplæringsdelen godkjent før studieretten opphører siden tap av status som kandidat på ph.d.-program gir lavere prioritet eller ingen adgang til enkeltemner som mangler i opplæringsdelen.
En tentativ plan over ph.d.-emner, forskerkurs eller konferansedeltakelse kandidaten skal gjennomføre avtales ved studiestart. Det anbefales at opplæringsdelen gjennomføres tidlig i studieløpet og innen de 2-3 første semestrene. Når elementene er gjennomførte, må kandidaten søke fakultetet om endelig godkjenning av opplæringsdelen. Dette bør skje i god tid før planlagt innlevering og før utløp av opptaksperioden på ph.d.-studiet. Dersom du er i tvil om ett emne/forskerkurs eller en konferansedeltakelse vil kunne godkjennes i din opplæringsdel kan du kontakte ph.d.-rådgiver på fakultetet og be om råd, forhåndsgodkjenning eller delgodkjenning slik at du kan planlegge resten av opplæringsdelen din.
Skjema for å søke om godkjenning av opplæringsdel
Utfylt skjema inkl. vedlegg sendes på epost til ph.d.-rådgiver (se Kontakt-fanen).
Slik skjer godkjenningen i praksis:
• Fakultetet er saksbehandler på søknadene.
• Leder av ph.d-utvalget (prodekan forskning) godkjenner hele opplæringsdelen. Utvalget blir orientert gjennom tilsendte kopier.
• Fakultetet utformer svarbrev til studenten.
• Klage blir behandlet i ph.d.-utvalget.
Veiledning
Ved opptak til ph.d.-programmet oppnevnes det to veiledere til doktorgradskandidaten.
Instituttet/senteret har ansvar for at oppnevnte veiledere har kompetanse og ledig veiledningskapasitet. Hovedveileder skal normalt være tilsatt ved UiT.
Ved opptak inngås det en formell avtale (del B i ph.d.-avtalen) mellom deg og veilederne som er gjensidig forpliktende. I tillegg har UiT utarbeidet etiske retningslinjer for veiledning.
Doktorgradskandidater kan i løpet av doktorgradsutdanningen få totalt 240 timers veiledning, inklusive den tiden veilederne trenger til forberedelse og etterarbeid (for eksempel til lesing av kapittelutkast m.m.). Avhengig av opptaksperioden tilsvarer dette 40 timer pr. semester over 3 år, eller 30 timer pr. semester over 4 år.
Ved oppstarten av ph.d.-studiet skal kandidaten i samråd med veileder videreutvikle prosjektbeskrivelsen og sette opp en planer for prosjektet. Dette vil være en detaljert tidsplan for arbeidet med avhandlingen med milepæler og konkrete foskningsoppgaver/aktiviteter semester for semester frem til innlevering av avhandlingen og avsluttende prøver for ph.d.-graden; plan for opplæringsdelen; plan for formidling, databehandlingsplan, budsjett og finansieringsplan, plan for faglig tilknytning, plan for ev. pliktarbeid (gjelder kun for de på 4-årig opptaksavtale), karriereplan m.m. Samlet vil dette utgjøre kandidatens individuelle utdanningsplan for ph.d.-studiet. Framdriften i studiet vil måles opp mot denne utdanningsplanen i framdriftsrapportene som kandidaten og hovedveileder årlig skal levere til fakultetet.
Den faglige dialogen med veiledere er sentral i kandidatens arbeid med avhandlingen. Dette samarbeidet bør starte fra første dag. Veilederens fremste oppgave er å bistå kandidaten i arbeidet med avhandlingen, og hjelpe til med å holde god fremdrift. Dette omfatter langt mer enn å lese gjennom ferdige kapitler eller artikler. Kandidatens behov vil ofte være individuelle og varierte. Veilederen kan betraktes som en faglig mentor som også bistår studenten med å etablere et faglig nettverk, lære å kjenne et internasjonalt forskningsmiljø, diskutere arbeidsrutiner m.m.
I begynnelsen vil veiledningen ofte dreie seg om å bearbeide arbeidsplanen for prosjektet, samt diskutere rammene for veiledningen. Å avklare forventninger til hverandres roller er viktig. I denne fasen skal kandidaten og veiledere bli kjent med hverandre, slik at det etableres et positivt grunnlag for samarbeidet fremover. Videre i forløpet vil diskusjoner rundt selve avhandlingen bli stadig mer sentral. De fleste opplever større eller mindre problemer underveis, både av faglig og mer personlig karakter. Om studenten er tidlig i forløpet har fått etablert et gjensidig tillitsforhold til dine veiledere, vil det være lettere å ta kontakt med dem hvis problemer skulle melde seg. Veilederne er der, ikke minst for å hjelpe i faglig utfordrende situasjoner. Dersom problemene er av mer personlig karakter, kan det også være nyttig å ta kontakt med veilederne for å diskutere mulige revisjoner i arbeidsplanen.
Dersom kandidiaten og/eller veileder opplever at forholdet ikke fungerer som ønsket, at det er behov for annen kompetanse i veiledningen, eller at det av andre grunner ønskes et skifte av veileder, skal dette være en enkel avgjørelse. En enkel søknad med begrunnelse for skifte av veileder sendes institutt/senter. Du kan søke råd hos instituttleder/nestleder/ph.d.-koordinator på egen enhet eller ph.d.-rådgiver i fakultetsadministrasjonen (se Kontakt-fanen).
Framdriftsrapportering
Alle doktorgradskandidater og deres veiledere ved HSL-fak har plikt til å levere rapport om framdriften i ph.d.-utdanningen hvert år. Kandidatene skal svare på rapporten i Studentweb (for det foregående året) som del av semesterregistreringen i vårsemesteret (åpner i midten av desember og har frist innen 1. februar).
Veilederne får tilsendt spørsmålssett fra fakultetet på e-post som de skal besvare for hver av kandidatene de er hovedveileder for.
Spørsmålene om framdrift tar utgangspunkt i den individuelle utdanningsplanen studenten har levert og fått godkjent ved opptak og hører til den inngåtte opptaksavtalen mellom kandidaten, veilederne og fakultetet. Opplysninger gitt i rapporten vil bli behandlet konfidensielt.
Det regnes som brudd på rapporteringsplikten dersom studenten ikke besvarer den årlige framdriftsrapporten. Konsekvensen av manglende rapportering kan medføre heving av inngått avtale om å ta ph.d.-utdanning (jamfør § 22 i ph.d.-forskriften).
Som ledd i kvalitetssikringen av ph.d.-utdanningen oversender fakultetet framdriftsrapportene til instituttet/senteret der de inngår som bakgrunnsdokument til den årlige forskersamtalen ledelsen skal ha med kandidaten. Instituttene/sentrene rapporterer deretter tilbake til fakultetet om framdriften i ph.d.-studiet, eventuelle tiltak instituttet/senteret har satt i gang eller planlegger å sette i gang, og eventuelle tiltak de ønsker at fakultetet skal følge opp. Rapportene fra enhetene behandles i Ph.d.-utvalget (normalt i juni måned).
Midtveisevaluering
Midtveis i ph.d.-studiet skal kandidaten få en vurdering av progresjonen i henhold til doktorgradsavtalen. Det skjer ved gjennomføring av en 'midtveisevaluering'. Hensikten med evalueringen er å vurdere doktorgradsarbeidets framdrift og kvalitet, og å sikre at kandidaten vil fullføre innen avtalt tid. Dersom vesentlige svakheter ved doktorgradsarbeidet avdekkes, skal det iverksettes tiltak for å korrigere situasjonen.
Utenlandsstipend
For universitetsstipendiater ved fakultetet kan det søkes om økonomisk støtte til dekning av reiseutgifter og merkostnader for forskningsopphold ved utenlandsk vertsinstitusjon av 2-6 måneders varighet (unntaksvis opp til 10 måneders varighet). Ordningen lyses ut én gang årlig, normalt med søknadsfrist i januar. Ordningen er et tilbud til kandidater som er i sitt 2. eller 3. studieår. Det må søkes om stipend på fastsatt skjema. Øvrige kriterier og vilkår for å tildeles stipend vil gå frem av utlysningen.
Fakultetets støtteordning med utenlandsstipend annonseres på UiTs TAVLA og invitasjon om å søke sendes alle doktorgradskanddiater på e-post.
Overgangsstipend
Overgangsstipend lyses ut 2 ganger årlig, normalt til fristene 1. mars og 1. september og er beregnet på dyktige forskere som ønsker å satse på en videre vitenskapelig karriere. Kvalifiserte personer til å søke vil være de som enten har disputert eller har levert inn avhandlingen sin til bedømmelse i perioden som har løpt siden forrige utlysning av overgangsstipend. Søker må ha en god plan for bruken av overgangsstipendet og kunne vise til ferdigstilling av avhandlingen på god tid. Veileders anbefaling må følge med søknaden. Det tildeles stipend av 3 måneders varighet. Ett av vilkårene for å bli tildelt overgangsstipend er gjennomført ph.d.-grad ved disputas. Øvrige kriterier og vilkår vil gå frem av utlysningen. Det må søkes om stipend på fastsatt skjema.
Invitasjon om å søke på overgangsstipend annonseres på UiTs TAVLA og sendes ut på epost til kandidatene.
Opptaksperiode og studierett
Kandidater tas opp til ph.d.-program for en gitt periode, vanligvis 3 år, med en fastsatt sluttdato. Hvis kandidaten ikke blir ferdig med avhandlingen innen opptaksperiodens utløp, kan han/hun be om å få beholde studieretten i 1 år utover opprinnelig opptaksperiode (jamfør § 13 i ph.d.-forskriften), tilsammen 4 år. Den totale opptaksperioden på 4 år inkluderer ikke eventuelle utvidelser av opptaksperioden som følge av gyldige permisjoner (f.eks. fødselspermisjon, sykemelding og lignende). Vær oppmerksom på at det kan bli stilt krav til at kandidaten har finansiering for den overskytende perioden. Hvis kandidaten blir sykemeldt, skal sykemelding leveres nærmeste leder (instituttleder/kontorsjef) som har ansvaret for oppfølging av sykemeldte. Ph.d.-kandidater som ikke er tilsatt i stipendiatstilling ved UiT, må ordne dette med sin egen arbeidsgiver. Ekstern arbeidsgiver må melde fakultetet om eventuelle forlengelser gitt i stipendiatstillingen som følge av gyldige permisjoner, slik at fakultetet kan utvide opptaksperioden med tilsvarende ny sluttdato.
Kandidaten har rett til forlenging av stipendperioden dersom han/hun kan vise til 14 dagers sammenhengende sykemelding eller mer. Kandidaten må selv søke om forlenging med bakgrunn i sykemeldingen. Søknad stiles til eget institutt/senter. Det vil da bli beregnet ny sluttdato som meldes fakultetet. Studieretten på ph.d.-programmet vil i slike tilfeller settes lik sluttdatoen i stipendiatstillingen.
Dersom avhandlingen ikke er ferdigstilt før studieretten opphører (opprinnelig opptaksperiode på 3 år + 1 år forlengelse etter § 13), kan det søkes om ytterligere forlenget studierett dersom kandidaten planlegger å levere inn avhandlingen innen rimelig tid (6 måneder) (jamfør punkt 13 i de utfyllende reglene). En slik søknad skal sendes til fakultetet (før studieretten utløper) og må inneholde en begrunnelse for forsinkelsen, samt en framdriftsplan for ferdigstilling av avhandlingen. Søknaden skal være utarbeidet i samarbeid med veileder.
Dersom fakultetet ikke mottar søknad om forlengelse av studieretten, opphører den. Opphør av studierett er likevel ikke til hinder for at man senere kan levere inn avhandlingen og søke om å få denne vurdert for ph.d.-graden. Denne muligheten forutsetter imidlertid at opplæringsdelen var fullført og godkjent før studieretten opphørte.
Med opphør av studierett avsluttes IT-brukerkontoen som student ved UiT. Man har da ikke lengre krav på veiledning, kontorfasiliteter, og tilgangen til f.eks. fagbaser ved Universitetsbiblioteket, stenges. Dersom tilgang til fagbaser fortsatt ønskes, kan instituttet/senteret kontaktes og her spørres om å få alternativ brukertilgang.
De faglige kravene til avhandlingen
I ph.d.-forskriften § 18 (1) og § 18-1 (1) står det blant annet:
«Avhandlingen skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standardar for etikk, fagleg nivå og metode innafor fagområdet. Kandidaten skal gjennom avhandlinga være med på å utvikle ny faglig kunnskap, og avhandlinga skal ligge på eit nivå som tilseier at den vil kunne publiseres som en del av den vitenskaplige litteraturen i faget.»
«Avhandlingen kan vere en monografi eller en sammenstilling av flere mindre arbeid - en artikkelsamling.»
Disse målsettingene framhever de faglige krav som stilles til doktorgradsavhandlinger. Men hva innebærer det konkret at en avhandling skal bidra til å utvikle ny kunnskap, og at den skal kunne publiseres som en del av et fagets vitenskapelige litteratur?
Kravet om å bidra til utvikling av ny kunnskap er en ambisiøs målsetting. En måte å forstå dette på er at en doktorgradsavhandling skal bevege seg i forskningsfronten. Det innebærer at kandidaten må forholde seg aktivt til annen litteratur og andres forskning og plassere sitt eget prosjekt i forhold til denne forskningen. Dette gjelder allerede i prosjektbeskrivelsen, men i avhandlingen bør det argumenteres enda tydeligere for hva som gjør at ens eget prosjekt kan hevdes å bidra med ny kunnskap til et bestemt forskningsfelt. I den forbindelse er ofte grundige litteraturstudier viktig.
Kravet om å bevege seg i forskningsfronten gjelder ikke bare teoretisk tilnærming og problemstilling, men også metodisk. Metodisk skal kandidaten vise at han/hun er fortrolig med eksisterende tilnærminger eller teknikker, og begrunne både design og valg av teknikk i forhold til forskningsfronten på feltet.
På andre studienivå er det mulig å basere seg på sekundærlitteratur i framstillingen av relevant teori eller faglitteratur. I en doktorgradsavhandling bør kandidaten dokumentere fortrolighet med faglitteraturen ved å anvende primærkilder, ved å redegjøre for den faglige debatten knyttet til litteraturen og ved å foreta selvstendige tolkninger av denne.
Om en avhandling vurderes som å plassere seg i forskningsfronten eller ikke, avgjøres med andre ord gjennom bedømmingskommisjonens vurdering av dens faglige kvalitet. En slik vurdering kan også komme til uttrykk ved publisering. For eksempel ved at empiriske resultater eller teoretiske resonnementer fra det løpende arbeidet publiseres i form av artikler eller kortere bidrag i tidsskrifter/antologier.
Monografi eller artikkelsamling
Avhandlingen kan enten være en monografi eller en artikkelsamling (sammenstilling av flere mindre arbeider). Det er viktig at kandidaten tenker gjennom denne valgmuligheten allerede i starten av prosjektperioden. Drøft den gjerne med potensielle veiledere eller andre fagpersoner. Tenk også igjennom og drøft med veilederne om det kan være aktuelt å ha dem som medforfatter(e) på artikler.
Avhandlingen skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder teoretisk, metodisk og empirisk innenfor fagområdet. En god måte å få innblikk i kravene til en avhandling på er å lese andres avhandlinger innen eget og tilgrensende felt eller fagområde.
Punkt 18 i de utfyllende reglene til ph.d.-forskriften skisserer nærmere kravene til avhandlinger. Sammensatt kan man si følgende:
Monografi
- En monografi skal normalt ikke være lenger enn 300 sider. Doktorgradskandidaten skal være eneforfatter på avhandlinga.
Artikkelbasert avhandling
- Artikkelbaserte avhandlinger skal normalt bestå av minst tre artikler av vanlig størrelse. I tillegg kommer en «kappe» på normalt 40–80 sider.
- Kappen skal være et individuelt /selvstendig arbeid. Den skal ikke bare sammenfatte, men også fremstille problemstillingene og konklusjonene som blir lagt fram i delarbeidene (artiklene) i et samlet perspektiv, og på den måten dokumentere sammenhengen i avhandlingen. I dette ligger også en klargjøring av avhandlingens bidrag til forskningsfeltet den er plassert eller posisjonert innenfor. I kappen skal kandidaten også gjøre greie for metode- og teoribruk i avhandlingen, dersom dette ikke går frem av delarbeidene. Ved tidligere publiserte artikler skal kappa også inneholde faglige ajourføringer, slik at avhandlinga som helhet framstår som faglig oppdatert. Alternativt skal slike ajourføringer gjøres i den enkelte artikkel.
- Del av fellesarbeid (artikler publisert sammen med andre) blir godtatt i avhandlingen så fremt doktorgradskandidaten sin selvstendige innsats kan identifiseres og dokumenteres. Det skal da følge med avhandlingen en underskreven selvstendighetserklæring som beskriver kandidatens innsats.
- Kandidaten skal normalt være hovedforfatter av minst halvparten av artiklene.
- Ved artikler med flere forfattere kan det være grunn til å utvide antall artikler.
- Artiklene skal ha et nivå tilsvarende det som blir krevd for publisering i anerkjente fagtidsskrift med fagfellevurdering. Dette gjelder også bokkapittel.
- Alle publikasjoner som inngår i avhandlingen, skal følge forskningsetiske regler og konvensjoner for faglig kvalitetssikring av forskning.
Selvstendighetserklæring for artikkelbasert avhandling
For artikkelbaserte avhandliger der en eller flere av artiklene har medforfattere, skal det for hver artikkel med medforfatter(e), fylles ut en erklæring som beskriver kandidatens selvstendig bidrag til artikkelen/bokkapittelet. Det er kandidaten som skal fylle ut erklæringen og opplyse om han/hun har bidratt med f.eks. formulering av problemstillinger, metode, datagrunnlaget, analysen, fortolkning, skriving av teksten o.l. Kandidaten skal signere på erklæringen og skal innhente signatur fra medforfatter(e). Se lenke til skjema under. Selvstendighetserklæringen(e) skal lastes opp i separate pdf-filer når avhandlingen leveres til bedømmelse i Munin. Komiteen vil få tilgang til erklæringene. Erklæringene vil ikke bli publiseres i Munin når avhandlingen er godkjent og publiseres i forbindelse med disputas.
Erklæring som beskriver kandidatens selvstendige forskningsbidrag
Avhandlinger som inkluderer film / audiovisuelt materiale / andre medium
En avhandling kan også inkludere film, audiovisuelt materiale eller andre medium. Slikt materiale kan være vedlegg/appendiks til avhandlingen. Det må tydeliggjøres hvordan materialet skal sees i sammenheng med avhandlingen. Dersom dette ikke kommer klart fram av selve avhandlingen kan det utdypes i et vedlagt skriv til avhandlingen (må lastes opp sammen med avhandlingen i Munin).
En vitenskapelig antropologisk film kan regnes som sidestilt med vitenskapelig artikkel og erstatte en av de tre artiklene i ei artikkelsamling etter gitte kriterier:
- filmen er fagfellevurdert og antatt for, eller publisert, i godkjent publiseringskanal
- filmen har oppført forfatter- og institusjonstilknytning
- filmen er registrert og rapportert i Cristin som 'vitenskapelig artikkel' og ikke film, og innenfor registreringsfristen for publikasjoner det aktuelle året
Det må gjøres tydelig i sammendraget ('kappa') hvordan filmen skal sees i sammenheng med de andre delene av avhandlingen.
Arbeid som ikke godkjennes
En doktorgradskandidat kan ikke levere arbeid eller deler av et arbeid som har vært godtatt som grunnlag for tidligere eksamener, med mindre arbeidet er en mindre del doktorgradsarbeidet. Data, analyser eller metoder fra tidligere grader kan likevel brukes som grunnlag for arbeid med doktorgradsprosjektet.
Arbeid som er publiserte mer enn fem år før studiestart kan ikke være del av avhandlinga. Fakultetet kan dispensere fra dette dersom heilt ekstraordinære forhold tilsier det.
Ei avhandling som har vært vurdert/er levert til vurdering ved et annet lærersted kan ikke leveres.
Avhandlingsspråk
Avhandlingen skal skrives på norsk, svensk, dansk, engelsk eller samisk. Dersom kandidaten ønsker å bruke et annet språk, skal det være søkt om særskilt godkjenning av dette ved opptak, jf. punkt 18-1(2).
Forskningsetiske regler
Avhandlingen skal følge forskningsetiske regler og konvensjoner for faglig kvalitetssikring av forskning. Ved artikler med flere forfattere skal Vancouver-reglene normalt legges til grunn. En bør holde seg kjent med Vancouverkonvensjonen, se informasjon på nettsiden til De nasjonale forskningsetiske komiteer. Dersom det er avvik fra Vancouver-reglene, skal grunnen til dette beskrives i erklæringen fra medforfatter(e).
Kort om Vancouver-reglene: Vancouver-reglene har tre viktige kriterier for forfatterskap. Alle tre kriteriene skal være oppfylt:
- Man skal ha hatt et vesentlig bidrag i planlegging og design av prosjektet, eller deltatt i datainnsamlingen, eller deltatt i analyse eller tolking av data,
- Man skal ha kommet med vesentlige bidrag da manuskriptet ble skrevet eller revidert og
- Man skal være med og godkjenne det ferdige arbeidet som ble sendt til publisering.
Bidragsytere som ikke tilfredsstiller disse kriteriene, skal listes i en fotnote.
Når avhandlingen er ferdig skrevet og klar til å bedømmes for ph.d.-graden, skal den leveres inn til fakultetet via et elektronisk innleveringsskjema i Munin (universitetets åpne vitenarkiv).
Innlevering av ph.d.-avhandling i Munin
Når avhandlingen er ferdig skrievet og klar til å bedømmes, skal den leveres inn via Munin, som er er universitetets åpne vitenarkiv for faglig og forskningsrelatert materiale. Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring og publisering av avhandlingen med unntak av en utsettelse av dato for publisering som er avtalt på forhånd. Slik utsettelse skal avtales mellom doktorgradskandidaten og finansieringskilden/arbeidsgiver når formålet er at de skal kunne ta stilling til patentering/kommersialisering.
Ellers gjelder det at avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to uker før disputasen. Den gjøres tilgjengelig i den formen den ble levert til vurdering med eventuelle omarbeidinger godkjent i forbindelse med errata. Universitetsbiblioteket sjekker eventuelle rettigheter til publiserte delarbeider med forlag etter tidsskrift før publisering av avhandlingen i Munin. Dersom bedømmelseskomiteen underkjenner avhandlingen, vil den ikke publiseres i Munin.
Det er ingen innleveringsfrist. Du leverer avhandlingen når du vil, men arbeidstiden for støttepersonell er mellom kl. 8-15, og ut over det kan ikke fakultetet hjelpe. Du kan imidlertid når som helst lagre din igangsatte innlevering og gjøre den ferdig senere. Den blir ikke registrert før du ferdigstiller den i innleveringsbildet.
Dersom du ønsker å disputere for ph.d.-graden før semesterslutt, bør avhandlingen leveres i begynnelsen av mars for en mulig disputas i juni, og tilsvarende innlevering tidlig i september for en mulig disputas i desember. Det skal normalt ikke løpe mer enn 3-4 måneder fra avhandlingen leveres og til disputas avholdes. Institutt/fakultetet kan avtale kortere intervaller for innlevering-disputas med den enkelte bedømmelseskomité.
Noe informasjon bør klargjøres før innlevering. Last opp for vedlegg:
- Oppgaven skal være i pdf-format klart til trykking. Avhandlingen må leveres inn som én komplett pdf-fil. Bruk et meningsfylt filnavn, f.eks. Navn_avhandling til bed.komite.pdf. Eventuelle spørsmål om pdf-filer kan også rettes til orakel-tjenesten ved UiT (orakel@uit.no).
- Dersom du har artikler med andre forfattere, må du fylle ut Selvstendighetserklæring. Utfylt og signert selvstendighetserklæring (for hver artikkel med flere forfattere) skal lastes opp i separate pdf-filer i Munin.
I tillegg skal du fylle ut noen felt i innleveringsportalen Munin, bl.a.:
- Abstract/sammendrag skal skrives på både på engelsk og norsk, men kan i tillegg skrives på andre språk. Sammendraget kan være på ca. 200 ord: gi et sammendrag av og definere noen nøkkelord/fagområde for avhandlingen.
- I et felt skal du oppgi at du har samtykke fra medforfattere og evt. rettighetshavere for illustrasjoner du publiserer.
- Hvis det sammen med oppgaven skal leveres cd-rom, film eller annet må dette markeres i tekstboksen "Beskjeder". Hjelp til opplasting kan få enten hos Universitetsbiblioteket eller Orakel. Annet, ikke elektronisk materiale leveres til forskningsadministrasjon.
Vær særlig oppmerksom på disse punktene:
- Vi anbefaler at du bruker skriftstørrelse 13 (Times New Roman) da avhandlingen som trykkes til disputasen nedskaleres til bokformat 17x24 cm.
- Oppgaven skal være redigert for 2-sidig trykk. Side 2 (baksiden av bokpermens førsteside) bør være blank side med mindre det skal refereres til f.eks. bilderettigheter til bilde på forsiden. Side 3 (oddetallside/høyreside) bør være et tittelark med repetisjon av forsiden (uten bilde) der tittel på avhandlingen m.v. gjengis på nytt. Første kapittel bør begynne på oddetallsider på høyre side. Blanke sider må legges inn for å få dette til, for eksempel etter forside og eventuelt foran nytt kapittel. Dette er viktig da det ikke vil være mulig å redigere oppgaven i ettertid og for at sidenummerering skal bli riktig.
- Mal til forside og bakside for doktoravhandlinger finner du her. Dette skal stå på forsiden: Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Tittel på avhandling, ev. undertittel. Ditt navn, og "Avhandling levert for graden philosophiae doctor - måned og årstall. NB fonttype, fet eller kursiv skrift og skriftstørrelse er også del av UiTs grafiske uttrykk og må ikke endres i malen. Du kan også ha bilde på forsiden.
- Du har ansvar for at pdf-filen med avhandlingen som leveres i Munin er fullstendig. Et arbeid som er levert inn i Munin kan ikke trekkes tilbake (før etter at komiteen har bedømt avhandlingen og oversendt fakultetet sn innstilling). Etter innlevering kan avhandlingen/innleveringsskjema ikke endres.
- Etter fullført innlevering følger administrasjonen opp videre prosedyre med utsending av avhandling til bedømmelseskomiteen. Du vil få melding om komité og bedømmelse når den foreligger.
- Søknad om errata for retting av formelle feil o.l kan innvilges av fakultetet og i henhold til fastsatt frist. Ved slik godkjenning av errataliste får du tillatelse til å laste opp avhandlingen inkl. de rettelsene fakultetet har godkjent.
Du vil få tilsendt en kvittering på at du har levert avhandlingen i Munin. Du blir informert om det (og hvilken e-postadresse kvitteringen er sendt til) på siste skjermbilde etter fullført registrering.
Publisering av avhandlinger i Munin
Munin har som målsetning å synliggjøre kvalitetsvurdert forskningsarbeid gjennom en åpen og fri publisering på internett. Avhandlingen oppbevares i Munin og vil være tilgjengelig i fremtiden for deg og andre via en permanent nettadresse. Dette gjør det veldig enkelt for deg å henvise til avhandlingen i søknader og referanser.
Innholdet i Munin vil være søkbart og lett gjenfinnbart både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Dette sørger Universitetsbiblioteket for gjennom samarbeid med arkiver ved andre institusjoner. Oppgaven blir også registrert som elektronisk dokument i bibliotekbasen BIBSYS.
Avhandlinger som skal publiseres i Munin må være knyttet til doktorgrad avlagt ved UiT. Avhandlingen må ikke inneholde materiale som strider mot inngåtte taushetserklæringer, personvernhensyn eller opphavsrett. Dersom avhandlingen skal gjøres tilgjengelig i Munin, må studenten også sørge for å innhente tillatelse til bruk av for eksempel illustrasjoner eller annet som andre har rettighetene til.
Innlevering av errataliste
En innlevert avhandling kan ikke trekkes tilbake før det er endelig avgjort om den er verdig til å forsvares for doktorgraden. Det kan likevel rettes formelle feil i avhandlingen etter innlevering. Kandidaten vil få en epost med informasjon og frist om mulighet for å få levere en errataliste. En errataliste er en oversiktlig liste over konkrete rettelser av formelle feil (layout, retting av trykkfeil, rene språkfeil, mv.) som du ønsker å foreta i avhandlingen før disputasen. Retting av formelle feil betyr i praksis å gjøre teksten meningsbærende eller språklig korrekt, ikke å presisere/endre meningsinnholdet i teksten. En errataliste skal ikke være lang. Det trengs ikke oppgis i lista hvilke ord som er rettet. I stedet kan det henvises til hvilke sider det er foretatt rettinger på. Det er kun mulig å levere errataliste én gang. Dersom erratalisten godkjennes får kandidaten anledning til å laste opp en oppdatert versjon av avhandlingen. Dette regnes da som den endelige versjonen av avhandlingen som vil bli trykket opp til disputasen.
Om bedømmelsen
Bedømmelseskomiteen skal normalt være formelt oppnevnt før du leverer inn din avhandling og klar til å starte arbeidet. Din veileder har plikt til å melde fra om din nært forestående innlevering til instituttledelsen og fakultetet. Du kan uformelt snakke med veileder om mulige fagpersoner som kan være aktuelle til komiteen din, men du kan ikke stille krav til hvem som skal forespørres for oppdraget. Komiteen får normalt 2 måneder til bedømmelsesarbeidet med mindre annet er avtalt. De følger Veiledning om bedømmelse av norske doktorgrader som er en generell veiledning om de normer og prosedyrer som forutsettes å være felles for norske doktorgrader.
Krav til sammensetning av komité:
Jamfør § 24. Oppnevning av bedømmelseskomité i ph.d.-forskriften. En bedømmelseskomité skal være sammensatt slik at:
- begge kjønn er representerte
- minst ett av medlemmene er tilsatt ved UiT
- minst ett av medlemmene ikke er tilknyttet UiT
- minst ett av medlemmene ikke har hovedstilling ved en norsk institusjon
- alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarende kompetanse
- minst ett medlem har kompetanse over førstestillingsnivå
- flertallet i komiteen er eksterne medlemmer
- flertallet i komiteen er tilsatt ved en gradgivende institusjon
Habilitetsreglene i Forvaltningslovens § 6-10 flg. gjelder for komiteens medlemmer.
Bedømmelseskomiteen skal bestå av minst tre medlemmer. Ett av medlemmene oppnevnes som komiteens leder. Dette er som oftest det interne medlemmet. Kandidaten orienteres om forslaget til komite og gis anledning til å komme med skriftlige merknader til forslaget før komiteen formelt oppnevnes. Kandidaten får også en kopi av oppnevningsbrevet til bedømmelseskomiteen.
Komitéleders rolle:
Leder av komiteen har ansvar for å organisere komiteens arbeid, herunder sørge for at arbeidet kommer raskt i gang og at tidsrammen for komitéarbeidet overholdes - slik det er skissert i brev til komiteen. Lederen skal bidra til å samordne komiteens innstilling om avhandlingen og avklare arbeidsdelingen mellom komitémedlemmene under disputasen (1. og 2. opponent). Komiteen skal sette dato for disputas.
Komiteens innstilling:
§ 26, § 26-1, og § 26-2 i ph.d.-forskriften.
Komiteens skriftlige innstilling og konklusjon om hvorvidt avhandlingen anbefales godkjent for disputas må oversendes fakultetet helst innen 4 uker før disputas og senest 3 uker før disputas. Dersom komiteens innstilling er enstemmig, er avhandlingen verdig forsvar for ph.d.-graden. Dersom komiteen har gitt innstilling med dissens eller enstemmig negativ innstilling, skal fakultetet behandle innstillingen. Kandidaten får ved dissens eller negativ innstilling tilsendt innstillingen med rett til å levere skriftlige merknader til fakultetet innen en frist på 10 arbeidsdager. Eventuelle merknader videresendes til komitéen.
Trykking av avhandlingen
Ved positiv innstilling vil HSL-fakultetet bestille og dekke kostnadene med trykking av 37 innbundne eksemplarer av avhandlingen i bokformat (17x24 cm) til disputasen. Du vil få et prøveeksemplar fra Trykkeriet til gjennomsyn som du må godkjenne. 6 eksemplarer av den trykte avhandlingen sendes til Nasjonalbibliotektet, UiTs Universitetsbiblioteket m.fl., mens kandidaten får ett eksemplar. Halvparten av de resterende eksemplarene av avhandlingen skal legges frem for publikum til prøveforelesningen, mens andre halvdel legges frem til disputasen. Du kan ikke holde av disse eksemplarer til deg selv, men kan selv bestille flere eksemplarer hos Trykkeriet om ønskelig.
Eventuelle spørsmål kan rettes til Trykkeriet, tlf 776 45934 eller til e-post trykkeriet@uit.no Trykkeriet er lokalisert i Nordlysobservatoriet, Prestvannvegen 40.
Prøveforelesning og disputas
Prøveforelesning og disputas holdes på samme dag.
Prøveforelesning
Når avhandlingen din er godkjent og offentliggjort (i Munin), er du klar for doktorgradsprøven. Prøven består av to deler: prøveforelesning og disputas. Prøveforelesningen er en selvstendig del av doktorgradsprøven, og skal teste deg i evnen til å tilegne deg kunnskaper utover avhandlingens tema, og evnen til å formidle disse i en forelesningssituasjon. Den avholdes på samme dag som disputasen.
Det er bedømmelseskomiteen som oppgit emnet for prøveforelesningen. Fakultetet vil sende sende deg emnet/tema for prøveforelesningen ti virkedager før fastsatt dato for forelesningen.
Forventninger/krav til prøveforelesningen
Ved HSL-fakultetet holdes det én prøveforelesning på 45 minutter over et oppgitt tema. Temaet skal ligge utenfor avhandlingens spesialområde, og forelesningen bør normalt legges opp slik at den med utbytte kan følges av tilhørere med forkunnskaper tilsvarende det en ville forvente å finne blant bachelorstudenter i faget.
Vurdering og godkjenning
I sensureringen av prøveforelesningen vektlegges både faglig innhold og evne til formidling. Prøveforelesninger vurderes av bedømmelseskomiteen, som gir sin innstilling til fakultetet. Fakultetet bestemmer om prøveforelesninger godkjennes eller ikke.
Dersom en forelesning ikke godkjennes, må det avholdes en ny prøveforelesning over et nytt emne så snart som mulig og innen seks måneder.
Disputas
Det er instituttet som arrangerer disputasen. Når det er klart at det blir disputas, oppnevnes det en administrativ kontaktperson ved instituttet/senteret som planlegger og tar de praktiske oppgavene med disputasarrangementet.
Institutt-/senterleder leder normalt disputasene ved sitt institutt/senter. Dersom leder ikke har anledning, delegerer hun/han dette til en erfaren forsker ved instituttet.
Prosesjon ved disputas: Leder av disputasen leder prosesjonen inn i rommet etter at alle tilhørerne er på plass. Deretter følger doktorand, førsteopponent, andreopponent og tredje opponent/leder av komiteen. Det forventes at alle reiser seg når prosesjonen kommer inn. Informer gjerne din familie og venner om dette på forhånd. Når prosesjonen kommer inn i salen, setter doktoranden og komiteen seg på reserverte plasser, mens leder av disputasen har en introduksjon med redegjørelse for innleveringen og bedømmelsen av avhandlingen og prøveforelesningen.
Doktoranden skal i et omfang på omtrent 15 minutt gjøre rede for siktemålet med og resultatet av den vitenskapelige undersøkelsen.
Leder av disputasen viser doktoranden og opponentene sine plasser underveis i disputasen. Under disputasen står opponent og doktorand normalt halvveis vendt mot hverandre.
Første ordinære opponent innleder så diskusjonen. Fakultetet har gitt en veiledende tid på inntil 1½ time til diskusjon. Andre opponent avslutter disputasen. Lengde på denne diskusjon er veiledende satt inntil 1 time. Når det gjelder innholdet i bidragene fra de to opponentene vil disse ha avtalt seg imellom hvem som tar opp hva i disputasen. Komitéinnstillingen kan gi antydninger om relevante tema for disputasen.
Øvrige tilstedeværende som ønsker å opponere ex auditorio må under disputasen gi melding om dette til disputasens leder. Dette skjer innen det tidspunkt som leder fastsetter og kunngjør ved åpningen av disputasen.
Instituttet/senteret inviterer disputasleder, komité, veiledere, doktorand og eventuelt hans/hennes nærmeste familie til lunsj.
Antrekk på prøveforelesning og disputas: Pent.
Doktorgradsmiddag
Middagen som doktoranden gir for utvalgte gjester er et privat arrangement og valgfritt, men er en tradisjonell avslutning på høytidelighetene. Den er blitt mindre formell med årene. For de som ønsker å beholde den tradisjonelle formen kan følgende informasjon gis: Leder av disputasen bør inviteres sammen med komiteen. Normalt innledes talene av den som har ledet disputasen. Deretter følger tredjeopponenten (leder av komiteen) som holder sin tradisjonelle tale. Om (annen) instituttledelse (enn leder av disputasen) er representert bør denne komme etter tredjeopponenten. Deretter følger veiledere. Så er ordet fritt.
Strømming av prøveforelesning og disputas
Prøveforelesning og disputas vil bli strømmet og tatt opp, og opptaket vil være tilgjengelig på nett i en måned. I henhold til lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) vil behandling av personopplysninger kreve et behandlingsgrunnlag, og i dette tilfellet vil det være EUs personvernforordning (GDPR) art. 6 nr 1, bokstav e) jf. universitets- og høyskoleloven § 1-3, bokstav c).
Mer om behandling av personopplysninger:
- Behandlingsansvarlig er UiT Norges arktiske universitet, og dersom du har noen spørsmål kan du kontakte fakultetets team for ph.d.-utdanning.
- UiT har eget personvernombud som kan kontaktes på personvernombud@uit.no.
- Formålet med strømming og opptaket av disputasen er offentlig formidling av forskning.
- Behandlingsgrunnlag for denne aktiviteten er GDPR art. 6 nr 1, bokstav e) jf. universitets- og høyskoleloven § 1-3, bokstav c). Strømming og opptak av UiTs disputaser vil bidra til å spre og formidle forskning og faglig utviklingsarbeid, og er en viktig del av UiTs samfunnsoppdrag.
- Mottaker av de aktuelle personopplysningene knyttet til strømming/opptak av video og lyd (dvs. det som fremkommer på videostrømmen/-opptaket) er alle som følger denne via internett. UiT benytter Panopto som videoløsning, og databehandler i denne sammenheng er da Panopto, som vil ha materialet lagret hos seg frem til UiT sletter dette. UiT har den nødvendige databehandleravtalen med Panopto.
- Opptaket vil bli lagret i én måned fra disputasdato.
- Du kan be UiT om innsyn i personopplysningene som behandles om deg (videoopptaket), og har også rett til å kreve retting og sletting. Det foreligger ingen ubetinget rett til sletting, men du kan alltid kreve det og dersom vilkårene er oppfylt vil opptaket bli slettet (se GDPR art. 17).
- Hvis du mener at UiT ikke overholder våre forpliktelser etter personvernforordningen så har du rett til å klage til Datatilsynet, som er tilsynsmyndighet for dette lovverket (se datatilsynet.no for kontaktinformasjon).
Informasjon til leder av komite for vurdering av ph.d. avhandlinger
Leder av komite er et fullverdig medlem i vurdering av avhandlingen, prøveforelesningen og disputasen. Dersom en av opponentene er forhindret i å møte til disputasen pga. akutt sykdom eller andre grunner, må leder av komiteen overta rollen som opponent. Fakultetet vil i slike situasjoner oppnevne et settemedlem som da går inn og overtar oppgavene som internt medlem/leder av komiteen.
Leder av komite sine oppgaver:
- leder skal ta initiativ til et første møtet med komiteen der tidsskjema og plan for arbeidet avtales. Komiteen skal også i første møte gi forlag om dato for disputas.
- informere fakultetet om forslag til dato for disputas. Som hovedregel skal de to eksterne medlemmene stille på digital plattform på en mulig disputas, men de kan stille fysisk i auditorium på campus dersom ett eller begge komitemedlemmene spesifik ber om dette. Dette forutsetter at innreise- og karanteneregler og smittevernreglene tillater det, og videre at instituttet/senteret er villige til å dekke kostnadene med reise og opphold.
- sørge for å koordinere bedømmingsarbeidet. Arbeidet må koordineres slik at det er innafor fristen om å levere bedømmelsen 4 uker før fastsatt disputasdato. Disputasen skal normalt finne sted innen 3 måneder etter at komiteen er oppnevnt.
- opponentene skal bestille reise og opphold selv. Opponentene får honorarskjema fra fakultetet, og reiseregningsskjema fra instituttene etter at bedømmelsen er levert.
- sørge for at tittel på prøveforelesning og fordeling av rollene som første og andre opponent oversendes til fakultetet samtidig med komiteens innstilling
- informere kontaktperson på instituttet/senteret og fakultetet dersom klokkeslett for prøveforelesning og disputas skal være annet enn 10:15 og 12:15
- sammenstille bedømmelsen og oversende denne til fakultetet. Se også retningslinjer «Veiledning for bedømmelse av doktorgrader ved Universitetet i Tromsø».
- instituttet/senteret finner tidspunkt for prøveoppkobling i forbindelse med digitale disputaser. Komiteleder må stille.
- det er viktig at opponentene blir godt mottatt og at du viser dem hvor prøveforelesningen og disputasen skal foregå på selve disputasdagen (dersom de skal delta fysisk i auditorium på campus). Opponentene må informeres om rollene deres under disputasen, registrering av resultat (papirprotokoller eller i WiseFlow). De bør også informeres om kleskode.
Prøveforelesning:
- Leder av disputas koordinerer prosesjon før innmarsj til prøveforelesning
- Leder av disputas introduserer doktoranden og komiteen før han/hun gir ordet til doktoranden som så holder prøveforelesningen.
- Prøveforelesning og disputas foregår alltid på samme dag i et av de store auditoriene på fakultetet. Prøveforelesningen starter normalt kl. 10:15 og disputasen kl. 12:15, med mindre annet er avtalt.
- Komiteen må komme sammen (fysisk eller digitalt) i pausen, for å avgjøre om prøveforelesningen er bestått eller ikke bestått. Prøveforelesningen må være bestått for at kandidaten skal kunne disputere. Leder av komiteen varsler leder av disputasen om resultatet i pausen.
Lunsj:
- Etter prøveforelesningen serveres lunsj i kantinen for komitemedlemmene, leder av disputas, veiledere, doktoranden og noen av kandidatens nærmeste. Med mindre annet er avtalt er lunsjen kl. 11.00-12.00.
Disputas:
- Leder av disputas koordinerer prosesjon før innmarsj til selve disputasen
- Leder av disputas gjør kort rede for innlevering, bedømmelse og om prøveforelesningen er bestått før han/hun gir ordet til doktoanden som til publikum skal gjøre greie for målsettingen med og resultatet for den vitenskapelige undersøkelsen som ligger til grunn for doktoravhandlingen. Doktorandens presentasjon av avhandlingen skal normalt være på ca. 15 min.
- Leder av disputas introduserer opponentene og gir ordet til første opponent innleder diskusjonen med doktoranden (ca. 1,5 time). Deretter er det pause før andre opponent avslutter diskusjonen (ca 1 time). Dersom tilhørere/publikum har meldt seg som ex auditorio, presenteres deres spørsmål før andre opponent slipper til. Dette styres av leder av disputasen.
- Disputasen bør ikke overskride 3 - 3,5 timer.
Komiteens vurdering av disputasen
- Etter disputasen må komiteen komme sammen (fysisk eller på digital plattform) og vurdere om forsvaret av avhandlingen er 'Bestått' eller 'Ikke bestått'. Dersom komiteen er delt i spørsmålet, avgjør flertallet (2 av 3). Dersom et flertall i komiteen vurderer doktorandens forsvar av avhandlingen til 'Bestått' er kandidaten kreert for ph.d.-graden. Resultatet meddeles leder av disputasen.
- Hvert av de tre medlemmene av komiteen skal signere på to protokoller; en for prøveforelesningen (SVH-8890) og en for ph.d.-avhandlingen og disputasen (SVH-8900). Komiteen kan eventuelt også signere rapporten med bedømmelsen dersom dette ikke er gjort tidligere. Dersom signering av protokoller skal skje i WiseFlow, bes leder av komiteen om å bistå de eksterne medlemmene med veiledning i webløsningen ved behov. Frist for å signere protokollene er normalt en uke etter disputasen ble avholdt.
Informasjon til opponenter for vurdering av ph.d.-avhandlinger
Finne tentativ dato for disputas
Komiteens første oppgave er å finne tentativ dato for disputas. Ved positiv bedømmelse skal disputas normalt avholdes innen tre måneder etter at oppdraget startet, og senest innen fire måneder.
Bedømmelsen
Fristen for å levere bedømmelsen er fire uker før avtalt disputasdato. Dere vurderer avhandlingen etter følgende regelverk:
- Veiledning ved bedømmelse av norske doktorgrader
- Gjeldende ph.d.-forskrift ved UiT og fakultetets utfyllende bestemmelser til ph.d.-forskriften
Disse dokumentene mottok dere på e-post sammen med avhandlingen.
Avlønning
Medlemmer av komiteen som ikke er ansatt ved UiT Norges arktiske universitet vil bli godtgjort etter faste time- og lønnssatser. Rammen er 30 timer til bedømmelsesarbeidet til hvert av komiteens medlemmer. Det gis et tillegg på 20 timer til første opponent og 15