Error rendering component

Malin fra Gøteborg ble Hammerfest-patriot

Den svenske psykologspesialisten og dr.philos Malin Fors, forsker og underviser ved medisinstudiet ved UiT i det som kalles Finnmarksmodellen for femte- og sjetteårsstudentene.

Malin Fors med boka som fikk pris
PRESENTERTE BOK: Malin Fors gjør karriere utenfor landets grenser og deltok for kort tid siden i en større messe i Sverige i regi av Psykoterapistiftelsen, Akademikerförbundet SSR og Psykoterapeuttföreningen i Akademikerförbundet. Foto: Susanna Magnusson
Portrettbilde av Kveseth, Magne
Kveseth, Magne magne.kveseth@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Published: 10.10.22 12:00 Updated: 10.10.22 12:37
Arctic Health Om UiT Hammerfest

I tillegg har Fors arbeidet 15 år ved voksenpsykiatrisk poliklinikk i Hammerfest. Klinikken er en del av Finnmarkssykehuset. i UiT-sammenheng forsker Malin Fors på sosial makt i terapi og når hun underviser medisinstudentene ved femte og sjetteåret i den såkalte Finnmarksmodellen, er hun emneansvarlig for faget kulturforståelse.

Meningsfylt arbeid

– Å undervise medisinerstudentene gir stor mening for meg, men er egentlig et artig sidespor for meg som psykolog. Jeg har deltatt i utdanning av psykologer i 15 år nå. Mest på Göteborgs universitet, men også andre plasser. Men jeg liker å bidra bredt. Opp gjennom årene har jeg blitt brukt bredt til undervisning i psykisk helsearbeid for sykepleiere og sosionomer, for kreftleger i spesialisering, for tannleger og tannpleiere, for barnepsykoterapeuter og så for medisinstudenter, sier Malin Fors. Urbansvensken fra Gøteborg som har gjort Finnmarking av seg.

Etter at hun skrev en kronikk i Aftenposten for en del år tilbake, ble hun etter hvert kontaktet av folk fra hele landet. Fors slo fast at folk på landet ofte blir betraktet som en type annenrangs folk og at det er en egen maktordning ved siden av eksempelvis rasisme, homofobi og sexisme. Klassifiseringen av forskjeller på urbant eller ruralt liv vakte oppmerksomhet og endte i en teoretisk fagartikkel om det som hun kaller «geografisk narsissisme.»

Mer om geografisk narsissisme

Teller det ikke?

– Bakgrunnen for min artikkel i Aftenposten, var den stadige påpekningen fra kolleger om at det å arbeide i distriktet ikke teller på ordentlig. Begrepet «geografisk narsissisme» blir nå benyttet i Taiwan, Spania, New Zealand og USA og betyr at jeg åpenbart har truffet en nerve. Det er uventet at det ble så stort. Det blir brukt i mainstream-debatten om sykehusstruktur i Australia; og i Tawian har noen lagd et taiwanesisk-engelsk språkkurs av min artikkel. Et veldig artig gjennomslag, fastslår hun nå, seks år etter at artikkelen i Aftenposten ble publisert.

Seinere i år skal Malin Fors være såkalt keynote speaker for et medisinersymposium i Alberta Canada for rurale leger. Fors var også keynote speaker for Psykoterapimässan i Stockholm  i oktober der hun snakket om maktperspektiver i psykoterapi og også fikk et Litteraturstipend for sin bok og sin evne til formidling av SAPU. (Stockholms Akademi för psykoterapiutbildning). I høst hadde Fors en workshop på Litteraturhuset i Oslo, der makt og terapi også var tema.

Stipend bok Stockholm
STIPEND: Malin Fors fikk nylig et litteraturstipend under en konferanse i Sverige. Foto: Maria Edlund

Lik behandling

Fors lar ingen anledning gå fra seg til å understreke at selv om Norge skal ha et likt helsevesen over hele landet, så har ikke Norge det. Malin Fors kommer fra Gøteborg, en by med drøyt 500.000 innbyggere. Da hun takket ja til jobben ved voksenpsykiatrisk poliklinikk ved Finnmarkssykehuset, hadde hun fire ulike jobbtilbud, men valgte Hammerfest. Til svært manges forbauselse og hevede øyenbryn.

– Jeg ble nokså snart klar over mine egne urbane fordommer, sier hun.

Henvisningen til alle kommentarene om at Hammerfest ikke er noe blivende sted skal man gjøre karriere, ligger tydelig mellom linjene.

Da hun etter hvert fikk pasienter som både var voksne, bodde hjemme hos sine foreldre eller i en generasjonsbolig og kanskje arbeidet i en familiebedrift og som eide hytter og biler sammen med sine slektninger, fikk teorien seg en knekk. For i teorien blir man omtalt som infantil, hvis man ikke har løsrevet seg fra sine røtter når man er voksen og bør ha flyttet hjemmefra. Slik det åpenbart ikke er i Finnmark.

– Dette fikk meg til å tenke. Kanskje er det noe feil med teoriene om individuasjon, det å bli selvstendig og autonomi? Kanskje kan man bli voksen uten å flytte hjemmefra?

bøker boktitler Malin Fors
BOK OG VIDEO: Malin Fors har gitt ut flere bøker og også en videoserie fra en amerikansk TV-produksjon. Foto: Magne Kveseth/UiT

Sosial fobi er flere ting

Fors oppdaget også andre ting:

– Den sosiale fobien er dypt annerledes i de store byene enn den er i Hasvik eller Berlevåg. På små plasser dreier ikke sosial fobi seg om å vare engstelig for ukjente folk.

I Aftenposten skrev Fors at små samfunn ikke glemmer. «Hvis man en gang i sin ungdom var klovn, rusmisbruker, seksuelt frigjort eller småkriminell, er det vanskelig å få starte på nytt.»

– Det er lite skrevet om det urbane privilegiet anonymitet og hvordan man takler å leve uten det.

Fors sier også at hennes inntrykk er at tannlegefobi tar seg annerledes ut i Finnmark.

– Når jeg hører hårreisende pasientfortellinger tenker jeg iblant at alle som ikke fikk jobb en annen plass alltid kunne jobbe i «gokk».  Så jeg hører historier om pasienter som har blitt redd fordi de kun hadde en skoletannlege og han møtte kanskje full på jobben, luktet stygt, holdt pasientene fast eller foretok tannbehandling uten bedøvelse, alt dette kan bidra til den såkalte odontofobien, tannlegeskrekken. Og her kommer man til den gruppen jeg har kalt for «urban leftovers» - dem finnes det mange av i de små samfunnene i Finnmark i historisk perspektiv: udyktige folk som ikke får jobb andre plasser og så blir sendt til distriktet, fastslår Fors.

Ulikheter mellom psykologi og medisin

Malin Fors er glad for å undervise medisinerstudenter:

– Dette er veldig meningsfylt, og vi kan snakke om legeyrket også fra et psykologisk ståsted. På sett og vis blir min undervisning for medisinerstudentene er slags selvreflektiv praksis. Vi tar utgangspunkt i Finnmarks kontekst, som et eksempel på hvordan man kan bli bevisst egne blinde flekker. Men Finnmarks kultur og historie er kun et eksempel. Vi er tydelige på at vi utdanner leger for hele landet. Vi ser på egen kultur og oss selv i en kontekst.  I kursplanen inngår undervisning om samisk perspektiv (på SANKS) men vi ser også på andre viktige ting med Finnmarks kultur: traumet med krigen og posisjonen som rural «underdog» til et helsevesen som er skapt etter urbane idealer. Så øver vi på å oppdage ladede situasjoner i legevirket.

Med en enorm arbeidskapasitet utgjør Fors en forskjell når hun peker på alt det i rurale områder som er underkommunisert og som fører til at forskere i de store byene og sentra tror alt må gjøres der, hvis det skal være godt nok.

Fors forteller at hun er over middels glad i jobben sin og synes det er meningsfylt å bruke psykologi i undervisning, formidling og forskning.

Selv skriver hun nå på et nytt bokmanus som skal gis ut på Guilford Press. Dette er en bok om psykoterapiteknikker.

Etter 15 år i Finnmark sier Fors at hun og kona Erica og den lille chihuahua-hunden deres er der de skal være. Klimaflyktninger med motsatt fortegn, fordi de begge elsker dårlig vær. Og det må man være glad i skal man bo i Hammerfest, lar hun oss forstå.

– Vi blir i Hammerfest så lenge det finnes en god kiropraktor i byen, sier Fors.

Fagmiljøet i Hammerfest er slik hun tolker det svært godt. Det er tette bånd mellom utdanningsinstitusjonen, sykehuset og de mange faglige nettverkene der.

Malin Fors UiT Hammerfest
UNDERVISER: Malin Fors underviser medisinstudentene ved Finnmarksmodellen ved UiT i Hammerfest. Foto: Magne Kveseth/UiT

 Internasjonal karriere

– Det er mange flinke og generøse fagfolk å lære av. Og det at Fors fikk en pris, eller vant en pris for beste manuskript som også førte til en bokutgivelse i USA, er kanskje et tegn godt nok på at man kan leve ruralt og få gjennomslag urbant.

Og det må man kunne si at Malin Fors har gjort, for hun har ledet workshops, undervist og presentert forskning i Los Angeles, Philadelphia, New Jersey, Massachusetts, Knoxville Tennessee, Gøteborg, Chicago, Oslo, Karasjok, Lund, Stockholm, New York, Sydney, Washington og Boston, blant mange andre steder.

Sagt på en annen måte – man må ikke bo i Tromsø, Oslo, Bergen eller Trondheim for å kunne noe, minst like godt som dem som bor i de store byene.

Etterord:

Mikael Niemis roman Populærmusik fra Vittula beskriver forholdet mellom landsbygda og byene slik, noe Malin Fors har merket seg :  

– Romanforfatteren Mikael Niemi, som vokste opp i et tynt befolket, finsktalende område i Nord-Sverige, snakker ironisk om den urbane innvirkningen på bygdementaliteten og det påfølgende ønsket om å bli urban:

«Det var bare én vei ut. Bare én mulighet hvis du ville være noe, uansett hvor ubetydelig. Du måtte bo et annet sted. Vi lærte å se frem til å flytte, overbevist om at det var vår eneste sjanse i livet, og derfor flyttet vi. I Västerås kan du endelig være en person. I Lund. I Södertälje. I Arvika. I Borås. Det var en enorm evakuering. En flom av flyktninger som tømte landsbygda vår, men merkelig nok føltes det frivillig. En underlig falsk krig. De eneste som noen gang kom tilbake sørfra var de som døde. Ofre for bilulykker. Selvmord. Og etter hvert også de som ble drept av AIDS. Tunge kister gravd ned i den frosne jorden blant bjørketrærne på Pajala kirkegård. Endelig hjemme. Kotimaassa. (Niemi, 2003, s. 49)»

 

 

 

Kveseth, Magne magne.kveseth@uit.no Kommunikasjonsrådgiver