Bli kjent med forskerne våre
Her forteller noen av våre forskere litt mer om det viktige arbeidet som kommer ut av Tromsøundersøkelsen. De bruker anonymiserte data fra alle deltakere til å finne ut mer om store folkehelsutfordringer som kreft, hjerte- og karsykdommer, psykisk helse, kosthold og mye mer.
Av Siv Eli Vuolab
Assami Rösner - med hjerte for KI
Kan kunstig intelligens hjelpe oss å oppdage hjertesykdom tidligere? Og hvordan kan ultralyd og digitale verktøy revolusjonere diagnostisering av hjerte- og lungesykdommer? Professor og hjertelege Assami Rösner leder hjerte-lungestasjonen i Tromsøundersøkelsen og utforsker fremtidens muligheter innen hjerteforskning.
– Jeg har alltid vært opptatt av å kombinere forskning, klinisk arbeid og utdanning. Det er viktig å bygge bro mellom forskning og praksis, slik at vi kan gi pasientene den beste behandlingen, sier Assami.
I Tromsø8 (Tromsøundersøkelsens åttende runde, 2025-26) leder Assami hjerte-lungestasjonen. Her gjennomgår deltakerne en rekke undersøkelser for å kartlegge hjerte- og lungehelse, blant annet ekkokardiografi, EKG og spirometri. Deltakerne får tilbakemelding dersom undersøkelsene avdekker noe som bør følges opp. Hvis det oppdages potensielle alarmtegn, gis det beskjed til deltakeren med anbefaling om å kontakte fastlegen for videre vurdering.
– Vi stiller ingen diagnoser i Tromsøundersøkelsen, men vi ser etter tegn som kan kreve oppfølging. Fastlegen vurderer funnene i sammenheng med pasientens sykehistorie og symptomer, forklarer Assami.
Kunstig intelligens som støtteverktøy
Hjerte-lungestasjonen i Tromsøundersøkelsen er også en arena for banebrytende forskning på bruk av kunstig intelligens (KI) i diagnostikk. Et av de mest spennende prosjektene handler om å utvikle og validere et KI-basert program for å analysere hjerte- og lungelyder.
– Vi tar opp digitale opptak av hjerte- og lungelyder, som vanligvis vurderes med stetoskop. Målet er å bruke KI til å identifisere bilyder og andre tegn på sykdom, som hjerteklaffsykdom og hjertesvikt. Dette kan bli et viktig screeningverktøy, spesielt i områder hvor det er begrenset tilgang til spesialister, forklarer Assami.
Prosjektet bygger videre på data fra Tromsø7 (2015-16), hvor de første digitale opptakene ble gjort. I samarbeid med UNN og UiT har forskerne utviklet en KI-algoritme som nå testes og videreutvikles i Tromsø8. Målet er å skape et verktøy som kan brukes både i Norge og internasjonalt.
– Vi håper at dette systemet kan brukes i utviklingsland og andre områder med begrenset tilgang til leger. Det kan også være et nyttig støtteverktøy for fastleger, som ikke nødvendigvis er spesialister på hjerte- og lungelyder, sier Assami.
Fremtidens forskning
Assami Rösner
- Profilert professor og kardiolog (hjertelege) ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø.
- Forskningsansvarlig overlege ved hjerteavdelingen, i tillegg til en 50 prosent forskerstilling.
- Også tilknyttet UiT Norges arktiske universitet.
- Underviser medisinstudenter og veileder PhD-studenter, med særlig vekt på utdanning og utvikling av unge leger.
Hun understreker at KI ikke er ment å erstatte leger, men å støtte dem i diagnostiseringen.
– En maskin kan aldri erstatte den menneskelige kontakten i et lege-pasient-forhold. Men KI kan hjelpe oss med å overvinne begrensningene i vår egen hjernekapasitet, og gi oss bedre verktøy for å tolke komplekse data, sier hun.
I samarbeid med NTNU jobber Assami og teamet hennes også med å automatisere prosessene rundt ekkokardiografi og ultralydbilder. I dag krever analysen av slike bilder mye manuelt arbeid, men med KI håper de å gjøre prosessen raskere og mer presis.
– Vi utvikler systemer som kan tolke ultralydbilder automatisk og gi oss nøkkeltall uten at en person må gå gjennom hvert bilde manuelt. Dette kan redusere undersøkelsestiden og frigjøre ressurser, både i klinikken og i forskningen, forklarer Rösner.
Automatisering kan også åpne for nye muligheter innen forskning. Ved å bruke KI til å analysere store mengder data, kan forskerne oppdage mønstre og sammenhenger som tidligere har vært umulige å se med tradisjonelle metoder.
– KI kan analysere hele kurver og komplekse datasett, ikke bare enkeltverdier. Dette gir oss muligheten til å utvikle mer presise risikovurderinger og skreddersydde anbefalinger for pasienter.
Hva håper forskerne å oppnå?
Assami har store ambisjoner for forskningen i Tromsøundersøkelsen. Hun håper at KI-programmet for hjerte- og lungelyder kan bli et globalt verktøy for screening av hjertesykdommer, spesielt i områder med begrensede ressurser.
– Tenk om vi kan bruke dette verktøyet til å oppdage udiagnostiserte hjertefeil i utviklingsland, eller til å støtte fastleger her hjemme. Det ville vært en stor seier for folkehelsen, sier hun.