Tromsøundersøkelsen
Foto: Yngve Olsen Sæbbe / www.nordnorge.com
Tromsøundersøkelsen er Norges mest omfattende og best besøkte befolkningsundersøkelse. Mer enn 45 000 personer har deltatt i en eller flere av de sju undersøkelsene som er gjennomført siden 1974. Forskningen spenner fra kjerneområdet hjerte- og karsykdommer til andre store folkehelseutfordringer som kreft, diabetes, fysisk aktivitet og kosthold, ungdomshelse, aldring og demens, lungesykdom, psykisk helse, rus, kronisk smerte, muskel- og skjelettsykdommer, munn- og tannhelse, antibiotikaresistens m.m.
Den åttende Tromsøundersøkelsen planlegges gjennomført i 2025-2026.
Som deltaker i Tromsøundersøkelsen kan du være trygg på at all informasjon du har gitt til Tromsøundersøkelsen behandles med respekt for personvern og privatliv, og i samsvar med lover og forskrifter. Alle medarbeidere som jobber med undersøkelsen har taushetsplikt. Opplysningene som samles inn skal kun brukes til helsestatistikk og godkjente forskningsformål. Det er ikke mulig å identifisere deg når resultatene fra Tromsøundersøkelsen publiseres.
Tromsøundersøkelsen er forankret på Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT Norges arktiske universitet. Tromsøundersøkelsen behandler personopplysninger, altså opplysninger som kan kobles til deg som person. Det er viktig at du er kjent med hvilke personopplysninger vi behandler, slik at du kan ivareta dine rettigheter etter Helseforskningsloven, forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser og personvernlovgivningen.
Lurer du på hvordan vi behandler dine data?
Les mer om personvern og samtykkeerklæringer
Prosjektleder med forskningskompetanse og som er tilknyttet forskningsansvarlig institusjon (iht. helseforskningsloven) kan søke om tilgang til forskningsdata fra Tromsøundersøkelsen. Prosjektleder skal som hovedregel ha minst førstestillingskompetanse (doktorgrad eller tilsvarende). Hovedveileder oppføres som prosjektleder for ph.d.- og masterstudenter.
Alle prosjekter som søker om data, biologisk materiale og ny kontakt med tidligere deltakere i Tromsøundersøkelsen må ha egen REK-godkjenning. For prosjekter hvor en anonymisert fil skal brukes, eksempelvis enkelte mastergradsprosjekter, er ikke egen REK-godkjenning påkrevd.
Prosjekter som søker Tromsøundersøkelsen, må oppgi behandlingsgrunnlag etter EUs personvernforordning (GDPR) og personopplysningsloven. Videre må forskningsansvarlig institusjon vurdere behovet for å gjennomføre personvernkonsekvensvurdering (DPIA). Alle prosjekter som er forankret ved UiT Norges arktiske universitet og behandler personopplysninger skal meldes til SIKT (Kunnskapssektorens tjenesteleverandør) i tråd med UiTs retningslinjer.
Tromsøundersøkelsen startet i 1974 på bakgrunn av den høye dødeligheten av hjerte- og karsykdom i Nord Norge. Siden er det gjennomført sju undersøkelser med 7-8 års mellomrom. Den åttende Tromsøundersøkelsen planlegges gjennomført i 2025-2026.
Forskningen spenner fra kjerneområdet hjerte- og karsykdommer til andre store folkehelseutfordringer som kreft, diabetes, fysisk aktivitet og kosthold, ungdomshelse, aldring og demens, lungesykdom, psykisk helse, rus, kronisk smerte, muskel- og skjelettsykdommer, munn- og tannhelse, antibiotikaresistens m.m.
Hittil er det avlagt om lag 194 doktorgrader, 60 mastergrader og godt over 1.000 vitenskapelige artikler med utgangspunkt i data fra Tromsøundersøkelsen.
| År | Navn | Antall deltakere |
|---|---|---|
| 1974 | Tromsø1 | 6595 menn |
| 1979–80 | Tromsø2 | 16621 menn og kvinner |
| 1986–87 | Tromsø3 | 21826 menn og kvinner |
| 1994–95 | Tromsø4 | 27158 menn og kvinner |
| 2001 | Tromsø5 | 8130 menn og kvinner |
| 2007–08 | Tromsø6 | 12984 menn og kvinner |
| 2015–16 | Tromsø7 | 21083 menn og kvinner |
| 2025–26 | Tromsø8 | ? |
