Studieretning barnesykepleie bygger på bachelorutdanning i sykepleie eller tilsvarende og norsk autorisasjon som sykepleier. Fullført utdanning på 120 studiepoeng gir mastergrad i barnesykepleie og kvalifiserer for arbeid som barnesykepleier med handlingskompetanse til å bidra i utviklings og forbedringsarbeid, samt kompetanse til å drive og utvikle kunnskapsbasert praksis innen eget ansvarsområde.

Studenter som avslutter utdanningen etter 90 studiepoeng, har fullført videreutdanning i barnesykepleie og kvalifiserer også til arbeid som barnesykepleier, samt til å medvirke i utvikling av kunnskapsbasert praksis innen eget ansvarsområde.

Målgruppen for barnesykepleie er barn i alle aldre, herunder premature, nyfødte, barn og ungdom og deres familie med behov for helse og omsorgstjenester relatert til helseutfordringer, sykdom og skade. Utdanningen skal bidra til å styrke kvaliteten på helse- og omsorgstjenester til målgruppen.

Utdanningen skal kvalifisere kandidaten til å utøve avansert sykepleie til akutt og kritisk syke og skadde barn i alle aldre med behov for kontinuerlig behandling, overvåkning og pleie. Videre skal utdanningen gi kompetanse om pleie og behandling av barn i spesialisthelsetjenesten med langvarige eller palliative sykdomsforløp, psykiske belastninger, sosiale følger av sykdom og sykehusopphold.

Utdanningen skal sikre at kandidaten innehar kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse til å utøve faglig forsvarlig pasient- og familiesentret barnesykepleie.

Barnesykepleiens perspektiver er helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og lindrende. Barnesykepleie skal utøves omsorgsfullt med respekt for barn og deres families integritet, autonomi, medbestemmelse og verdighet. Kandidaten skal kunne ivareta det friske i barnet og fremme naturlig vekst og utvikling også ved sykdom eller skade, herunder forebygge feil- og underernæring. Kandidaten skal fremme mestring, understøtte håp, livskvalitet og mening.

Utdanningen skal sikre kompetanse og fremme holdninger som danner grunnlag for likeverdige helse- og omsorgstjenester for alle barn og familier og skal være i takt med utviklingen i helsevesenet og samfunnet generelt. Barnesykepleie skal bidra til helhetlige pasientforløp som gir trygge, virkningsfulle og koordinerte tjenester med god ressursutnyttelse på tvers av tjenestesteder og nivåer.

Kandidaten skal etter endt utdanning kunne bidra til en bærekraftig utvikling av helsetjenesten i takt med demografiske og teknologiske endringer og kunne medvirke til innovasjon, endrings- og forbedringsarbeid.

Utdanningen skal sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester.

Forskrift om nasjonal retningslinje for barnesykepleierutdanning

Læringsutbyttene nedenfor gjelder for anestesi-, barn-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie etter bestått 90 stp. og 120 stp.  Merk at det er satt * etter læringsutbyttene som gjelder 120 studiepoeng og mastergrad.

Nedenfor henvises det enten til den enkelte studieretning eller fellesbenevnelsen spesialsykepleiere når vi omtaler alle studieretningene i læringsutbyttene nedenfor.

Kunnskaper:   

• har avansert kunnskap innenfor anestesi-, barn-, intensiv-, kreft- eller operasjonssykepleierens funksjons- og ansvarsområder
• har inngående kunnskap om undersøkelse og behandling av akutt og kritisk syke i alle aldre
• har inngående kunnskap om smertelindring, palliasjon og behandlingsbegrensninger  
• har avansert kunnskap om pasientens og pårørendes opplevelser, reaksjoner og behov ved akutt og/eller kritisk sykdom og kronisk sykdom 
• har inngående kunnskap om etiske og faglige aspekter relatert til alvorlig sykdom og død 
• har avansert kunnskap innen faglige problemstillinger med utgangspunkt i spesialsykepleierens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
• har inngående kunnskap om spesialsykepleierens rolle ved beredskap-og krisehåndtering ved større ulykker, pandemi, terror og i krigs- og katastrofeområder
• har inngående kunnskaper om metoder innen veiledning og undervisning av studenter og kollegaer
• har inngående kunnskap om spesialsykepleierens fysiske-og psykososiale arbeidsmiljø og hvordan arbeidsbelastninger kan forebygges og reduseres
• har avansert kunnskap om bruk av medisinsk teknisk utstyr og digitale verktøy, herunder lover og forskrifter som er relevant for yrkesutøvelsen
• har inngående kunnskap om viktigheten av språk- og kulturkompetanse, for å bidra til økt kvalitet og pasientsikkerhet, i utøvelsen av sykepleie innen anestesi-, barn-, intensiv-, kreft- eller operasjonssykepleie
• har inngående kunnskap om helse- og omsorgstjenestens utforming og organisering, rammer og relevant lovverk   
• har inngående kunnskap om faglig ledelse, organisering, ressursbruk, prioriteringer og bærekraft
• har inngående kunnskap om helhetlig pasientforløp som gir trygge, virkningsfulle og samordnede tjenester med god ressursutnyttelse på tvers av tjenestesteder og nivåer
• har inngående kunnskap om kunnskapsbasert praksis og kvalitetsarbeid innen spesialsykepleie
• har inngående kunnskap om vitenskapsteoretiske perspektiver, forskningsmetoder, ulike trinn i forskningsprosessen og forskningsetikk som er relevant for spesialsykepleieren
• har avansert kunnskap om vitenskapsteoretiske perspektiver, forskningsmetoder, forskningsprosessen, vitenskapelig arbeid, kvalitetsarbeid og forskningsetikk, herunder personvernreguleringer og krav til innsamling og håndtering av sensitive data, som er relevant for enten anestesi-, barn-, intensiv-, kreft- eller operasjonssykepleie*
• har spesialisert innsikt i de valgte metodiske tilnærmingene i det aktuelle forsknings- eller kvalitetsarbeidet*
• har avansert kunnskap og spesialisert innsikt i et avgrenset område relevant for utøvelse av anestesi-, barn-, intensiv-, kreft- eller operasjonssykepleie*

Ferdigheter:  

• kan analysere og systematisk vurdere komplekse pasientsituasjoner relatert til sykdom og behandling, herunder akutte, kritiske og planlagte situasjoner 
• kan bruke relevante metoder innen kommunikasjon, undervisning og veiledning for å bidra til å fremme håp, livskvalitet og mestring hos pasienter og pårørende gjennom pasientforløpet uavhengig av behandlingsmål
• kan bruke kunnskaper og ferdigheter for å selvstendig vurdere, planlegge, utøve og evaluere spesialsykepleie i samarbeid med egen og andre faggrupper
• kan anvende relevante kunnskaper og ferdigheter for å lede, planlegge og koordinere behandlingsforløp, og kan sikre gode pasientoverganger mellom ulike nivåer og tjenester
• kan analysere uønskede hendelser og bidra til systematisk læring for å ivareta kvalitet og pasientsikkerhet
• kan analysere og forholde seg kritisk til teori og ulike informasjonskilder, og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen spesialsykepleie
• kan bruke digital kompetanse, bistå i utviklingen og bruke egnet teknologi på individ- og systemnivå
• kan identifisere faglige problemstillinger og avklare behov for forskning og kvalitetsarbeid
• kan bruke metoder for å planlegge et avgrenset forsknings- eller kvalitetsarbeid ved bruk av relevante teorier og metoder i tråd med forskningsetiske normer
• kan analysere og anvende teori og metoder til å formulere og strukturere faglige og teoretiske problemstillinger innen enten anestesi-, barn-, intensiv-, kreft- eller operasjonssykepleie*  
• kan analysere og forholde seg kritisk til forsknings-, bruker- og erfaringskunnskap for å medvirke til utvikling av tjenesten*  
• kan gjennomføre et selvstendig avgrenset faglig forsknings- eller kvalitetsarbeid innen enten anestesi-, barn-, intensiv-, kreft- eller operasjonssykepleie under veiledning og i tråd med forskningsetiske prinsipper*  

Generell kompetanse:  

• kan anvende relevante metoder for å ivareta forsvarlig pasientbehandling samt tilpasse kommunikasjon og samhandling ut fra pasienters og pårørendes helsekompetanse og språklige bakgrunn
• kan analysere etiske problemstillinger og anvende etisk refleksjon for å ivareta pasient, pårørende og kolleger  
• kan anvende sine kunnskaper og erfaringer til å delta i tverrprofesjonelle vurderings- og beslutningsprosesser.   
• kan formidle og kommunisere om forskningsbasert kunnskap i møte med pasient, pårørende, helsepersonell og allmennheten
• kan bidra til implementering og bruk av digitale verktøy og sikre at bruk av medisinsk utstyr er faglig og etisk forsvarlig
• kan analysere og forholde seg kritisk til kunnskapsbasert praksis for å kunne medvirke til utvikling av tjenesten
• kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser i klinisk praksis  
• kan anvende og formidle forsknings- eller kvalitetsarbeid for å bidra til utvikling av spesialsykepleiefaget og helsetjenesten* 
• kan analysere, konkludere og formidle faglige problemstillinger innenfor anestesi-, barn-, intensiv-, kreft- eller operasjonssykepleie *
• kan analysere relevante forskningsetiske problemstillinger innen anestesi-barn-, intensiv-, kreft og operasjonssykepleie *

I tillegg til felles læringsutbyttebeskrivelser har studieretning barnesykepleie noen fagspesifikke læringsutbytter:

Kunnskap:

• har inngående kunnskap om hvordan barn og ungdoms kognitive tilstand og utviklingsnivå påvirker deres mestringsevne og helsekompetanse ved akutt og/eller kritisk sykdom.  

Ferdighet:

• kan bruke relevante metoder for kommunikasjon, tilrettelegging av samspill, involvering og samhandling med barn og deres familie med utgangspunkt i tilstand, alder og utviklingstrinn. 

Generell kompetanse:

• har inngående kompetanse i å kommunisere og samhandle med respekt for målgruppens integritet, ressurser og opplevelser. 

Henviser i tillegg til læringsutbyttebeskrivelsene i Forskrift om nasjonal retningslinje for anestesisykepleieutdanning anestesisykepleie, barnesykepleieutdanning barnesykepleie, intensivsykepleieutdanning intensivsykepleie, operasjonssykepleieutdanning operasjonssykepleie og kreftsykepleieutdanning kreftsykepleie

Mastergradstudiet kvalifiserer sykepleiere til avansert klinisk yrkesutøvelse, undervisning, sykepleiefaglig ledelse og fagutvikling. Gjennomført mastergrad gir grunnlag for å søke videre studier på doktorgradsnivå.

Opptak til masterutdanninger ved UiT er regulert av forskrift om opptak til UiT §§ 12.-16.

For å kvalifisere til opptak på master i sykepleie må søkeren dokumentere:

• Bachelorgrad i sykepleie eller tilsvarende.
• Norsk autorisasjon som sykepleier.
• 2 års yrkespraksis som autorisert sykepleier i fulltidsstilling, eller tilsvarende lengre tid i deltidsstilling. Søkeren må laste opp dokumentasjon på praksis innen søknadsfristen. Yrkespraksis dokumenteres med attest fra arbeidsgiver. Attesten må inneholde stillingstittel, stillingsprosent, start- og ev. sluttdato. Søkere som dokumenterer fast arbeidsforhold på søknadstidspunktet, vil få godskrevet tiden frem til studiestart.

Rangering

Kvalifiserte søkere rangeres etter vektet gjennomsnittskarakter med én desimal. Ved karakterlikhet prioriteres det underrepresenterte kjønn, deretter benyttes loddtrekning.

Kvoter

Følgende studieretninger har kvoter for søkere med tilknytning til Finnmarkssykehuset HF:

• Anestesisykepleie – inntil 2 plasser.
• Barnesykepleie – inntil 2 plasser.
• Intensivsykepleie – inntil 2 plasser.
• Operasjonssykepleie – inntil 2 plasser.
• Kreftsykepleie – inntil 2 plasser.

For å konkurrere i kvoten må søkeren dokumentere å ha vært ansatt i minimum 50% stilling som sykepleier ved Finnmarkssykehuset HF i minimum ett år på søknadstidspunktet. Arbeidsforholdet må dokumenteres med tjenestebevis eller attest fra arbeidsgiver.

Krav til medisinsk testing

Studiet har krav om egenerklæring om MRSA og Tuberkulose. Det gis mer informasjon om krav til egenerklæring ved svar på søknaden din.

Politiattest

Det stilles krav om gyldig politiattest ved opptak til masterutdanning i sykepleie, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.

Søkere som får tilbud om studieplass må fremlegge gyldig politiattest, og denne kan ikke være eldre enn tre måneder. Gyldig politiattest må være levert for å kunne delta i ferdighetslæring og praksisstudier.

ndervisnings- og læringsformer

Master i sykepleie tilstreber et variert undervisningsopplegg som er egnet til å utvikle avansert forståelse for sammenhengen mellom praktisk og teoretisk utøvelse av spesialsykepleie. Gjennom hele studiet anvendes studentaktive læringsaktiviteter som fremmer kunnskapsbasert praksis. Dette inkludert relevant forskning og kunnskap om vitenskapelig teori og metode, samt faglig utviklingsarbeid og erfaring. I studiet stimuleres studentene til å aktivt søke relevante og pålitelige kunnskapskilder for å oppnå et godt læringsutbytte. Undervisningen ved hver studieretning og fellesemnene er tilpasset masternivå. Utdanningen legger opp til et læringsfelleskap hvor både studentene, lærerveiledere og andre er viktig for ens egen læring. Digitale læringsressurser benyttes for gjennomføring av studiet administrativt og pedagogisk. Undervisningen vil primært gis på norsk, men kan også foregå på skandinavisk eller engelsk. 

Kvalitetssystemet ved UiT Norges arktiske universitet tilstreber et kontinuerlig forbedringsarbeid av undervisning og videreutvikling av utdanningen. Evaluering av masterstudiet i sykepleie involverer mange aktører, både ledelse, faglig tilsatte, studenter og representanter fra samfunns- og arbeidsliv.

Forelesning

brukes for å klargjøre eller oppsummere avansert teori/pensum. Ressursforelesninger anvendes for å introdusere, belyse og eksemplifisere bruken av læringsstoffet, for å skape motivasjon og forberedelse til videre studiearbeid.  

Seminar

benyttes for å utforske hvordan kunnskap blir til, og for å sikre forståelse av tematikken. Hensikten med seminarene er å stimulere hverandres læringsprosess, tydeliggjøre egen fagforståelse, styrke studentenes evne til kritisk tekning og utvikle samarbeidsevne. Seminarene innebærer at studenten tar aktiv del i læring gjennom forberedte framlegg, og faglige drøftinger i samarbeid med medstudenter og lærere/andre.  

I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det masterseminarer, der studentene presenterer og diskuterer utkast til masteroppgavetekst, hvor sentrale temaer tilknyttet arbeidet med masteroppgaven tas opp. Hensikten er å tilrettelegge for faglige diskusjoner mellom studenter og lærerveiledere, kritisk-analytiske metoderefleksjoner og vitenskapsteoretiske refleksjoner. 

Gruppearbeid/samarbeidslæring

anvendes som pedagogisk metode for å understøtte læringen av fagstoff, fremme samarbeid mellom studentene og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen. 

Gruppearbeid er lærer- eller studentdrevet, og betyr at en mindre gruppe studenter arbeider sammen om et tema eller en oppgave, i studiet. Deltagelse i gruppearbeid innebærer å gi og få tilbakemeldinger fra andre på oppgaveløsninger, diskutere faglige problemstillinger, og utvikle gode arbeidsmåter i felleskap.  

Skriftlige arbeider

Utdanningen vektlegger ulike former for skriftlige arbeider for å medvirke til refleksjon, bevisstgjøring og læring og dette er en viktig del av studiet som læringsverktøy for å utvikle spesialfaglig kompetanse. Skriftlige arbeider utfordrer studenten til å sette ord på og bevisstgjøre egne kunnskaper og erfaringer, noe som fremmer faglig og personlig utvikling, og er også trening i akademisk skriftliggjøring.

Case og praksisfortellinger

Caseoppgaver benyttes både i undervisning og som eksamensoppgave. Fellestrekk for caseoppgaver er at de krever analyse og vurdering av spesifikke situasjoner fra praksisfeltet. Teori benyttes sammen med praksiserfaringer for å forstå situasjoner og drøfte mulige løsninger på casen. 

Ferdighetstrening og simulering

Både ferdighetstrening og simulering er aktive læringsaktiviteter som benyttes for å utvikle mestring av kliniske ferdigheter og samhandling. Ferdighetstrening tilbyr trening på kliniske ferdigheter som kliniske prosedyrer, håndtering av medisinsk teknisk utstyr og medikamenthåndtering. Simulering er velegnet for å opparbeide ferdigheter innenfor systematisk observasjon, vurdering og behandling av pasientens tilstand, samt kommunikasjon, tverrfaglighet og ledelse. I simuleringstrening anvendes simulatordukker og levende markører. Simulatortrening gir studentene mulighet til å stoppe opp i situasjoner som krever refleksjon i handling. Etter refleksjon over egne handlinger kan studenten gjenta situasjonen og forbedre handlingsberedskapen.  

Veiledning

Veiledning er en formell, relasjonell og pedagogisk istandsettingsprosess rettet mot å styrke studentens mestringskompetanse gjennom en dialog basert på humanistiske verdier og kunnskap (Tveiten, S.,2006).

Veiledning har til hensikt å skape en mer synlig sammenheng mellom teori og praksis og bidra til refleksjon, bevisstgjøring og læring. Kunnskap og ferdigheter innen veiledning utvikles gjennom å praktisere, diskutere og reflektere over veiledningspraksis. Veiledning gis enten individuelt eller i gruppe. Lærerveileder gir veiledning på skriftlige og muntlige studentarbeider i teori og praksis emnene. I studiet trenes det også på veiledning mellom studenter, til kolleger, av pasient, familie, og pårørende.  

Selvstudium

Det forventes at studentene jobber med læringsutbytter og forventet måloppnåelse utover det som tilbys i det fastsatte undervisningstilbudet. Studentene kommer til studiet med ulike læreforutsetninger, og dette forutsetter selvstudie for å nå læringsutbyttebeskrivelsene. 

Praksisstudier

Praksisstudier utgjør en viktig arbeidsform i studiet. Se nærmere beskrivelse i eget kapittel. 

Vurderinger

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål; fremme læring og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbyttebeskrivelser.  

Vurderinger som arbeidskrav og midtvurdering underveis i studiet sikrer at studentene er i en aktiv læringsprosess. Arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges /praksisstudier kan gis bestått. Arbeidskrav vurderes til godkjent / ikke godkjent. For å oppnå godkjent må kandidaten vise tilstrekkelige kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i forhold til arbeidskravets læringsutbyttebeskrivelser, kunne gjøre rede for sentrale faglige og etiske fordringer og vise evne til refleksjon og forståelse for fagfeltet og dets ansvarsområde. Ved ikke godkjent arbeidskrav gis studenten ett nytt forsøk på å oppnå godkjent arbeidskrav.  

Eksamen/sluttvurdering dokumenterer i hvilken grad studenten har nådd studiets læringsutbyttebeskrivelser.  

Ved vurdering av eksamener benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller karakterskala A til E for bestått og F for ikke bestått.  

Praksisemner sluttvurderes til bestått/ikke bestått. Vurderingsuttrykket bestått innebærer at kandidaten må vise tilstrekkelige kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser, kunne gjøre rede for / utøve faget i henhold til sentrale faglige og etiske fordringer og vise evne til refleksjon og forståelse for fagfeltet og dets ansvarsområde.  

Eksamen og vurdering (inkludert betegnelse og generell kvalitativ beskrivelse i gradert skala A-F) er regulert i Forskrift om studier og eksamener ved UiT Norges arktiske universitet

Det kliniske feltet er en viktig arena for utvikling av handlingskompetanse for spesialsykepleiere og utøvelse av kunnskapsbasert praksis. Praksisstudiene består av fagspesifikke praksisemner innen anestesi-, barn-, intensiv-, kreft- eller operasjonssykepleie og gjennomføres i praksisperioder gjennom hele studiet.

Formålet med praksisstudiene er at studenten skal kunne anvende kunnskaper og ferdigheter fra teoriemnene i kliniske situasjoner, og gjennom praksis få erfaringer som hun eller han kan bruke videre i teoriemner. På denne måten blir teori og praksis knyttet sammen og støtter opp for hverandre.

Gjennom praksisstudiene tilegner studentene seg klinisk erfaring ved direkte kontakt med pasienter og pårørende og gjennom utfordringer i pasientsituasjoner. På denne måten oppøves en forståelse av hvilken kunnskap og handling pasientsituasjoner krever.

Gjennom trening på faglig samhandling, kommunikasjon, administrasjon og etisk drøfting knyttet til praktiske situasjoner, vil studenten gradvis vokse i rollen som spesialsykepleier.

Praksissteder  

Praksisstudier gjennomføres i helseforetak og kommuner i hele Nord-Norge. Det kan være mulig å gjennomføre praksisstudier ved andre helseforetak og institusjoner etter nærmere avtale. Deler av praksisstudiene må gjennomføres ved UNN Tromsø for å kunne nå læringsutbyttebeskrivelsene.

Avhengig av tilgjengelige praksisplasser må studenten være forberedt på å gjennomføre deler av praksisstudiene ved andre sykehus enn UNN Tromsø. Studentene må påregne reising til praksisstudier ved UNN Tromsø eller fra Tromsø til andre sykehus eller kommuner. 

Avtalen om praksisstudier mellom Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT, helseforetakene eller kommunene regulerer mer detaljert ansvarsfordeling, oppgaver og andre bestemmelser i tilknytning til praksisstudier. Disponible praksisplasser blir avtalt årlig mellom fakultetet, helseforetakene og kommunene. Utfyllende informasjon om faglig innhold og læringsutbytter for de enkelte praksisemnene fremkommer av de aktuelle emnebeskrivelsene. 

Praksisstudiene og praksisveiledning  

Praksisstudiene er veiledet. Praksisveileder skal fortrinnsvis være fra samme profesjon og ha formell veilederkompetanse. Student skal bli veiledet gjennom muntlig dialog og refleksjon av praksisveileder med faglig relevant kompetanse. Dersom studenter har to praksisveiledere, skal en av disse ha hovedansvaret. Det gis også veiledning fra lærerveileder fra UiT som også veileder i utarbeidelse av individuell målsetning og leder veiledningsseminar.

Student skal ha muntlig tilbakemelding av både praksisveileder og lærerveileder på hvordan arbeidet vurderes og hvordan progresjon i læring vurderes både underveis i praksisstudiene, og ved midt og sluttvurderinger. 

Krav til kliniske praksisstudier 

a) Tilstedeværelse 

Turnus: Studentene skal følge godkjent turnus. Praksisemner gjennomføres etter en turnusplan som er utarbeidet i samarbeid med praksissted, student, praksisveileder og lærerveileder i praksis. Ved utarbeidelse av turnus er det kontinuitet i veiledning som er viktigst. Studenten skal i hovedsak følge praksisveileders turnus, og dette innebærer dag, aften, natt og helgevakter.  

Fravær: Alt fravær skal registreres av praksissted og UiT. Ved fravær skal studenten gi beskjed til praksissted ved avdelingsleder, praksisveileder og lærerveileder. Fraværsprosenten regnes i forhold til totalt antall timer i praksis i det aktuelle praksisemnet. Fravær ut over 10% gir ikke grunnlag for vurdering, og medfører ikke bestått praksis og endret studieprogresjon.

Veiledningssamtaler 

Lærerveileder har ansvar for gjennomføring av alle veilednings- og vurderingssamtaler. Et veiledet praksisemne starter med en planleggingssamtale mellom student, praksisveileder og lærerveileder.

Planleggingssamtalen har som formål å få avklart gjensidige forventninger til hvordan læringsutbytte kan oppnås i praksis.

Midtvurderingen gjennomføres halvveis i veiledet praksisperiode hvor student, praksisveileder og lærerveileder deltar. Sluttvurdering gjennomføres fortrinnsvis i siste praksisuke hvor student, praksisveileder og lærerveileder deltar.

Studenten har ansvar for å møte forberedt til alle veilednings- og vurderingssamtaler.

Individuell målsetning  

Student skal sette seg inn i praksisemnets læringsutbyttebeskrivelser og praksisstedets læringsrammer. Studenten skal utvikle og presentere muntlig og skriftlig en individuell målsetning for praksisemnet til planleggingssamtalen. En individuell målsetning skal være en konkret og systematisk fremstilling over studentens plan for læring for å oppnå læringsutbyttebeskrivelsene. Den individuelle målsetningen er et arbeidsdokument som studenten kontinuerlig justerer underveis.

Logg  

Studenten skal i tilknytning til praksisemnet skrive fortløpende læringslogg der refleksjon over praksis og egen læringsprosess vektlegges. Studenten skal anvende læringsloggen aktivt i sin praksis. Læringsloggen anvendes som hjelpemiddel i forhold til veiledning av studenten, i praksisveiledningsforum, i kollegarefleksjon og vil være en del av grunnlaget for midt- og sluttvurderingen. 

Selvvurdering  

En selvvurdering er studentens egenvurdering som er basert på praksisemnets læringsutbyttebeskrivelser, studentens individuelle målsetning, logger og veiledningssamtaler.

Arbeidskrav 

Arbeidskrav i praksisstudiene er spesifisert i emnebeskrivelsene.

Vurdering i praksisstudier 

a) Generelt om vurdering 

I tillegg til vurderingssamtaler skal studenten ha kontinuerlig muntlig veiledning fra praksisveileder. Veiledning, vurdering og godkjenning av studentenes kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse skjer på grunnlag av læringsutbyttebeskrivelsene i emnebeskrivelsene, studentens individuelle målsetning, logger og veiledningssamtaler.

Vurderingsverktøy

Lærerveileder kan bruke verktøy for å vurdere studentenes kompetanse i spesialsykepleiefaget. Verktøyet hjelper lærerveileder å danne grunnlag for faglig diskusjon mellom student, praksisveileder og lærerveileder. Verktøyet hjelper å vurdere studenten systematisk gjennom 5 spesialsykepleiefaglige områder.

Vurderingsområdene er kommunikasjon og undervisning (kulepkt 4, mm.), sykepleieprosessen i gjeldende spesialsykepleiefelt (punkt 1, 2, 3,), undersøkelser og behandling, arbeidsledelse (pkt 1,2 ,3,6) og samarbeid og profesjonell holdning (kulepkt 2,3,4,5): 

• Planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid-(Sykepleieprosessen-arbeidsledelse) 
• Ta ansvar for eget arbeid og egen læring- (Både sykepleieprosess, profesjonell holdning) 
• Utvise faglig skjønn i sine handlingsvalg og i sin fagutøvelse (profesjonell holdning) 
• Vise innlevelse og respekt i møte med pasienter og pårørende – (Kommunikasjon og profesjonell holdning) 
• Utvikle refleksjon og kritiske holdninger til eget arbeid (profesjonell holdning) 
• Samhandling med kollegaer (Kommunikasjon/undervisning/arbeidsledelse) 

Ved midt- og sluttvurdering:

Etter at student har presentert sin selvvurdering og hatt en faglig dialog med praksisveileder og lærerveileder, skal praksisveileder først konkludere med en anbefaling om bestått/ikke bestått. 

I praksisemner har lærerveileder ansvar for å fatte endelig vedtak om bestått/ikke bestått. Under vurderingssamtalen har lærerveileder ansvar for å skrive et kort sammendrag som underskrives av student og praksisveileder.

Vurderingskriterier varsel og ikke bestått 

Antall praksisforsøk og varsel i forbindelse med fare for å ikke bestå praksis reguleres av Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet.

Det blir i hovedsak undervist på norsk. Samisk språk kan benyttes der alle forstår samisk. Andre skandinaviske språk og engelsk kan benyttes.

Eksamensspråket er norsk. Studenter kan søke om å få oppgavesett og/eller besvare eksamen på et annet språk enn det som er fastsatt i emnebeskrivelsen Se for øvrig Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Tromsø-Norges arktiske universitet § 20.