Elkraftteknikk, ingeniør - bachelor (y-vei)

Duration: 3 År

Elkraftteknikk, ingeniør - bachelor (y-vei)

Duration: 3 År

Campus
Narvik
Application deadline
20. april
Søking og opptak
How to apply?

Har du et relevant fag- eller svennebrev fra det yrkesfaglige utdanningsprogrammet elektrofag, og luer på om du kan bli ingeniør innenfor elkraftteknikk? Hos oss kan du ta et bacheloringeniørstudium på tre år gjennom opptak via y-vei.

Elkraft er et bredt fagområde som dekker produksjon, distribusjon og bruk av elektrisk energi. Studiet har fokus på bærekraftig produksjon av elektrisitet fra både store og små produsenter, utvikling av smarte distribusjons- og fordelingsnett, og riktig bruk av elektrisk energi.

En bachelorgrad i elkraftteknikk gir spennende jobbmuligheter. Med samfunnets fokus på fornybar energi vil denne kompetansen bli etterspurt i alle bransjer og i alle landsdeler. Din yrkesfaglige bakgrunn gjør at du allerede vet mye om hvilken rolle elektroteknologi spiller i utvikling av samfunnet vårt. Med både et fagbrev og en ingeniørutdanning i lomma, er du svært ettertraktet i dette arbeidsmarkedet!

Questions about the study
E-post: studie-ivt@hjelp.uit.no

Pankratov, Alexander

Universitetslektor

  • Telephone: +4776966281
  • Campus: Narvik

Arlene Hall

Studieleder for altermative opptaksveier (Y-vei, Tresemester, Forkurs) og fellesemner bachelor

  • Telephone: +4776966143
  • Campus: Narvik

Information about semester start


Elektrisk energi er helt avgjørende for at et moderne samfunn skal fungere, og det blir stadig større fokus på fornybar energi og miljøvennlig transport. Et godt planlagt og intelligent strømnett er helt sentralt for å lykkes med å utnytte samspill mellom fornybare energikilder som vannkraft, solkraft og vindkraft. Det samme er tilfellet for å øke andelen av elektrisk transport ved biler, skip og fly.

Studiet følger opp erkjennelsen av at fossile energikilder skal erstattes med fornybare. I tillegg til vannkraften vil vind- og solenergi omdannet til elektrisitet bli fremtiden. Noe av elektrisiteten skal inn i store elektriske overførings- og distribusjonsnettsystemer. Utviklingen går likevel i retning av at mye av kraftproduksjon vil skje der kraften brukes.

Studiet legger derfor stor vekt på drift og vedlikehold av nettsystemene og vannkraftverkene. Dessuten prosjektering og drift av vind- og solkraftanlegg, der de tradisjonelle forbrukerne også blir kraftprodusenter. Herunder kommer lokale nett (microgrid) med smarthusteknologi som kan kjøres uavhengig av tilkopling til distribusjonsnettet.

Det legges også stor vekt på markedsmekanismer som påvirker produksjon, overføring, fordeling og bruk av kraften til fellesskapets beste, det gjelder både på engros- og sluttbrukernivå.

Studiet baseres i stor grad på et felles europeisk lov- og regelverk med EUs fornybardirektivet og elektrisitetsdirektivet som underliggende. Derav EUs 20-20-20 mål.

Mye av undervisningen i 2. og 3. studieår er casebasert og tar utgangspunkt i erfaringer fra kraftbransjen slik at studentene skal kjenne seg igjen og være en ressurs for utviklingen når de kommer ut som ingeniører.

En bachelorgrad i elkraftsystemer gir spennende jobbmuligheter i flere bransjer som har stort behov for kompetanse.

Se nærmere beskrivelse av læringsutbytte i siste versjon av studieplanen.

Som ingeniør i elkraftteknikk kan du jobbe med planlegging og drift av alle typer elforsyningsanlegg, planlegging og drift av elektriske anlegg i industri på land og sjø, samt offentlige og private bygninger, eller med utvikling, planlegging og oppfølging av produksjon og salg av elektrisk utstyr.

Med sterkt økende fokus på utvikling av bærekraftig og fornybar energiproduksjon vil elektrisk energi vil få en sentral rolle innenfor mange nye energikrevende områder i samfunnet vårt. Vi ser det innenfor transport, på land, sjø og i lufta, som ett spennende utviklingsområde. Elkraftingeniøren vil ha en sentral rolle i framtidens fornybare energisamfunn.

Godkjent og relevant fag- eller svennebrev fra det yrkesfaglige utdanningsprogrammet elektrofag, dvs. bestått Vg1 og Vg2, og minimum 2 års læretid i bedrift. Fag- eller svennebrev som bygger på 'Særløp', 'vekslingsmodellen' eller 'praksiskandidat' kan også godkjennes.

Søkere som har fag-/svenneprøve tatt i skole, må i tillegg dokumenter minimum 12 måneders praksis etter avlagt fagprøve.

Opptak til Y-vei Elkraftteknikk krever yrkesfaglig utdanning og relevante FAGBREV

Fagprøven må være tatt etter Reform 94 eller Kunnskapsløftet. Søkere med fagbrev før Reform 94 eller utenlandsk fagbrev må dokumentere tilstrekkelig kompetanse for at det skal bli foretatt en individuell vurdering av realkompetanse.

Søkere rangeres først etter karakterpoeng fra VG1 og VG2. Videre gis det følgende tilleggspoeng:

- 3 tilleggspoeng for «meget godt» på fag/svennebrev»
- 2 tilleggspoeng for kvinnelige søkere

Fagprøven må være bestått og endelig vitnemål må være lastet opp før studieplass kan tilbys. Det kan gis betinget tilbud, gitt at fagprøven bestås innen fristen for semesterregistrering.

Oppstart: Det er obligatorisk oppmøte for Y-veistudenter tre uker før ordinær studiestart.

Oppstart: Det er obligatorisk oppmøte for Y-veistudenter i uke 29/2021 - dvs. tre uker før ordinær studiestart.

Med relevant yrkesfag som utgangspunkt, y-vei, gir vi ut i fra en formal- og realkompetansevurdering y-vei søkere fritak for til sammen 3 emner/fag (30 studiepoeng) fra fagpakken til a-vei studiet. 20 studiepoeng er fritak for helt grunnleggende programemner, og 10 studiepoeng fra pakken av valgemner. Denne reduserte studiebelastningen fra a-vei programmet, bruker vi til å gi y-vei studentene en innføring i det de mangler av grunnleggende matematikk, fysikk og norsk i form av to spesielle y-vei emner (teknisk realfag og teknisk språkføring) med henholdsvis 20 og 10 studiepoeng fordelt over 1. og 2. semester.

Arbeidsformer
Krav til å kunne starte med arbeidet på den avsluttende Hovedoppgaven (20sp i 6.semester) er at en har har bestått minst 105sp av 120sp etter andre studieår (etter at kontinuasjonsperioden høsten 2.studieår er passert).

Herav må alle grunnleggende emner og emner av spesifikk betydning for gjennomføring av hovedoppgaven være bestått.

Vurderingsformer

Det benyttes ulike vurderingsformer i de ulike emnene, alt etter hva emneansvarlig velger. I de fleste emnene benyttes skriftlig individuell eksamen som hovedvurderingsform. I tillegg til skriftlig individuell eksamen arrangeres ofte obligatoriske øvinger/prosjekter (individuelle eller i gruppe) som en del av den endelig karakteren.

Enkelte emner benytter mappevurdering og enkelte emner er rene prosjekter hvor karakter fastsettes etter sluttrapporten med eventuell presentasjon. Nærmere informasjon om de enkelte emners vurderingsform finnes i emnebeskrivelsene.

Norsk

Etter endt bachelorutdanning kan det bygges videre på utdanningen med en toårig masterutdanning, enten ved UiT i Narvik eller ved andre universitet eller høgskoler.

En påbygning innen økonomi og ledelse eller videreutdanning i Datateknikk ved UiT i Narvik er også mulig.

Studiestedet har kontakt med flere utenlandske høgskoler og universiteter, og flere av våre tidligere studenter har oppholdt seg i perioder ved slike utdanningsinstitusjoner.

Studiestedet hjelper til med å legge slike opphold til rette for interesserte studenter, slik at disse utenlandsoppholdene kan inngå som en del av utdanningen ved UiT i Narvik.