Har du et relevant fag- eller svennebrev fra det yrkesfaglige utdanningsprogrammet teknikk og industriell produksjon, og lurer på om du kan bli ingeniør innenfor maskin? Hos oss kan du ta et bacheloringeniørstudium på tre år gjennom opptak via y-vei. Din yrkesfaglige bakgrunn gjør at du allerede vet mye om hvilken rolle industriell teknologi spiller i utvikling av samfunnet vårt. Med både et fagbrev og en ingeniørutdanning i lomma, er du svært ettertraktet i arbeidsmarkedet!
Lær hvordan de BESTE produktene lages på en SMART måte. Bli med å påvirke fremtidens teknologiske løsninger.
Maskin ingeniør er en av de bredeste ingeniørdisiplinene – som designer, utvikler, bygger og tester. De håndterer alt som beveger seg, fra komponenter til maskiner til menneskekroppen. Arbeidet til maskiningeniører spiller en avgjørende rolle i å forme teknologien og infrastrukturen som driver vår moderne verden.
Som maskiningeniør kan du utvikle nye miljøvennlige og smarte teknologiske produkter. Du kan i tillegg utvikle bærekraftige produksjonsmetoder og tjenester.
Dette studiet har krav om obligatorisk oppmøte ved studiestart. For søknad om fritak, les her.Arlene Hall
Studieleder for altermative opptaksveier (Y-vei, Tresemester, Forkurs) og fellesemner bachelor
Øyvind Søraas
Universitetslektor
Industrien i inn- og utland har et stort behov for ingeniører som forstår hvordan mekanisk utstyr fungerer, hvordan maskiner og utstyr reguleres og styres, og hvordan det vedlikeholdes. Du vil i løpet av studiet lære om hvordan mekanismer, maskiner og prosesser er beregnet og konstruert. Du vil også lære moderne materialer og produksjonsmetoder. Som maskiningeniør er det viktig å samarbeide med andre profesjoner. Derfor er det også lagt vekt på at du får innføring i prosjektplanlegging, kvalitetsstyring og vedlikeholdsplanlegging. Du vil lære å arbeide både selvstendig og i gruppe, i tillegg til kommunikasjon i prosjekt.
Studiet vil gi også deg innsikt i hvordan utvikle, beregne og tegne nye produkt, og hvordan du kan bruke matematikk, mekanikk og data til å beregne prosesser, komponenter, konstruksjoner og maskiner. Vi gir deg også en innføringer i hvordan man kan integrere motorer, sensorer og elektronikk til å styre maskiner og prosesser.
For å gi deg en god bredde i utdanningen undervises det innen områder som:
- Materialers egenskaper og hvordan de brukes og bearbeides
- Mekanikk, beregning og konstruksjon
- 3D modellering og visualisering
- Strømning av væsker og hydrauliske systemer
- Reguleringsteknikk og mekatronikk
- Produktutviklingsmetodikk og design
- Energikilder, fornybar energi og utstyr som benyttes
- Vedlikehold av maskiner og utstyr
- Avanserte produksjons og sammenføyningsmetoder
- Produksjonsplanlegging og logistikk
- Kvalitetsplanlegging og styring
- Planlegging og gjennomføring av prosjekt
Etter bestått studieprogram har kandidaten følgende læringsutbytte:
Læringsutbyttebeskrivelse for Studieretning
Bachelor i Ingeniørfag – Maskin ved UiT Narvik
En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i maskiningeniørfag skal ha læringsutbytte iht. generell læringsutbyttebeskrivelse for Maskin (GEN).
For studieretning Maskin ved UiT, Narvik er det i tillegg gjort noen presiseringer.
Kunnskap
Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen konstruksjon og produksjon, materialer og bred kunnskap innen helhetlig system- og produktutvikling. Kandidaten har kunnskap som bidrar til videreutdanning innen relevant mastergrad.
Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap og relevante samfunns- og økonomifag, og hvordan disse integreres i system- og produktutvikling, konstruksjon og design.
Kandidaten har kunnskap om fagets historie, utvikling og ingeniørens rolle i samfunnet. Kandidaten har kunnskap om konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.
Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid, relevant metodikk og arbeidsmåte innen eget fagfelt.
Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom
informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.
Ferdigheter
Kandidaten kan anvende kunnskap i matematikk, fysikk, kjemi og teknologiske emner for å formulere, spesifisere, planlegge og løse generelle problemer innen konstruksjon og produksjon på en velbegrunnet og systematisk måte.
Kandidaten behersker relevant utviklingsmetodikk, og kunne anvende programmer for modellering, simulering, regulering og overvåkning, og kunne realisere løsninger og systemer.
Kandidaten kan arbeide i relevante fysiske og digitale laboratorier og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid.
Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, eksperimenter og simuleringer, samt analysere, tolke og bruke fremkomne data, både selvstendig og i team.
Kandidaten kan finne, vurdere og utnytte teknisk viten på en kritisk måte innen sitt område, og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig.
Innen sin fordypning skal kandidaten kunne bidra til nytenkning, innovasjon, kvalitetsstyring og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger.
Generell kompetanse
Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, sikkerhetsmessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter produksjonsløsninger og kan reflektere over disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
Kandidaten kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.
Kandidaten kan handtere kjemikalier forskriftsmessig og benytte HMS-datablad. Kandidaten kan delta i faglige diskusjoner, har respekt og åpenhet for andre fagområder og bidra i tverrfaglig arbeid.
Kandidaten kan identifisere og vurdere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer (som anvender IKT).
Kandidaten skal ha kjennskap til grunnleggende sikkerhetsmekanismer i aktuelle IKT-løsninger
Kandidaten skal ha kjennskap til gjeldende lover og regelverk for lagring av personopplysninger
Kandidaten skal ha kunnskap om typiske sårbarheter i IKT-løsninger og hvordan avdekke slike
Som ferdig utdannet ingeniør i Maskin har du tilegnet deg en allsidig bakgrunn innen maskinrelaterte fagområder, og du har derfor mange muligheter for utfordrende og spennende stillinger i yrkeslivet. Du finner utøvende ingeniører med slik bakgrunn som produktutviklere, konstruktører, produksjonsplanleggere, QA-ingeniører, vedlikeholdsingeniører, laboratorieingeniører, innkjøpere, selgere, konsulenter, takstmenn, mellomledere og toppledere innen ulike virksomheter og bransjer.
Eksemplene er mange: Oljeselskaper, boreselskaper, servicebedrifter, ingeniørselskaper, byggeverksteder, vedlikeholdsbedrifter, rederier, mekanisk industri, næringsmiddelindustri, skipsindustri, bergverksindustri, prosessindustri, kraftproduserende industri, kommuner, statlige direktorater/etater, forsvaret, konsulentfirmaer, importører av mekanisk utstyr, konsulentfirma m.v.
Det tas forbehold om at denne tabellvisningen viser korrekt oppbygging av studiet. Tabellen viser kun obligatoriske emner. Se gjeldende studieplan i pdf-format for tilgjengelige valgemner i 5. semester og utfyllende beskrivelser.
Godkjent og relevant fag- eller svennebrev fra det yrkesfaglige utdanningsprogrammet teknikk og industriell produksjon, dvs. bestått Vg1 og Vg2, og minimum 2 års læretid i bedrift. Fag- eller svennebrev som bygger på 'Særløp', 'vekslingsmodellen' eller 'praksiskandidat' kan også godkjennes.
Søkere som har fag-/svenneprøve tatt i skole må i tillegg dokumenter minimum 12 mndrs praksis etter avlagt fagprøve.
Opptak til Y-vei Maskin krever yrkesfaglig utdanning og relevante FAGBREV
Fagprøven må være tatt i Reform 94 eller Kunnskapsløftet. Søkere med fagbrev før Reform 94 eller utenlandsk fagbrev må dokumentere tilstrekkelig kompetanse for at det skal bli foretatt en individuell vurdering av realkompetanse.
Søkere rangeres først etter karakterpoeng fra VG1 og VG2. Videre gis det følgende tilleggspoeng:
- 3 tilleggspoeng for «bestått meget godt» på fag/svennebrev»
- 2 tilleggspoeng for kvinnelige søkere
Det kan gis betinget tilbud, gitt fullført fagbrev innen fristen for semesterregistrering.
Oppstart: Det er obligatorisk oppmøte for Y-veistudenter tre uker før ordinær studiestart.
Med relevant yrkesfag som utgangspunkt, y-vei, gir vi ut i fra en formal- og realkompetansevurdering y-vei søkere fritak for til sammen 3 emner/fag (30 studiepoeng) fra fagpakken til a-vei studiet. 20 studiepoeng er fritak for helt grunnleggende programemner, og 10 studiepoeng fra pakken av valgemner. Denne reduserte studiebelastningen fra a-vei programmet, bruker vi til å gi y-vei studentene en innføring i det de mangler av grunnleggende matematikk, fysikk og norsk i form av to spesielle y-vei emner (teknisk realfag og teknisk språkføring) med henholdsvis 20 og 10 studiepoeng fordelt over 1. og 2. semester.
Undervisning kan skje på ulike måter avhengig av emne. Både den tradisjonelle forelesningsmodellen, så vel som varianter av «omvendt klasserom» brukes.
I en tradisjonell forelesningsmodell vil lærer forelese i timeplanfestede timer. En andel av de timeplanfestede timene vil likevel være øvingstimer, hvor studentene jobber med lab oppgaver, oppgaver som inngår i arbeidskrav, eller oppgaver som inngår i en vurdering. Emneansvarlig og eventuelt studentassistenter vil være til stede.
Studentens læring skjer gjennom forberedelse og etter- bearbeidelse av forelest stoff, jobbing med frivillige oppgaver, obligatoriske arbeidskrav, karaktersetting av oppgaver, eventuelle feltøvelser, samarbeid med andre studenter i grupper, praktiske laboratorieøvinger (mange av disse er obligatoriske), selvevalueringer og en betydelig andel selvstudie.
Omvendt klasserom går ut på at forelesningen flyttes ut av klasserommet, og gjøres om til en forberedende del som studenten selv har ansvar for. Forberedelse består i at studenten ser innspilte videoer, i tillegg til at det er henvist til lærebok, notater og lenker til aktuelt stoff.
Timene på skolen brukes til gjennomgang av spesifikke tema, og hovedsakelig til arbeid med oppgaver av tilsvarende det som er nevnt ovenfor.
Omvendt klasserom modellen kan være kjørt som en «hybrid modell», hvor deler av emnet kjøres i en forelesningsmodell, andre deler i en omvendt klasserom modell.
Studentens læring i en omvendt klasserom modell er mye sammenfallende med forelesningsmodellen slik den praktiseres på fakultetet (undervisning og øvingstimer), men studenten har et større ansvar for å tilegne seg forkunnskapene som skal til for å kunne jobbe med oppgaver.
For nettstudentene vil det meste av forelesninger være tilgjengelig som «live» forelesninger eller studioinnspilte lyd / videoinnspillinger. Disse innspillingene vil også inntil emnet er avviklet være tilgjengelige som opptak for senere avspilling. Vi tar forbehold om at nasjonale lovbestemmelser og føringer kan legge restriksjoner på bruk av opptak.
Vurderingsformer
Det kan benyttes ulike vurderingsformer i de forskjellige emnene. I tillegg kan noen emner ha arbeidskrav. Arbeidskravene må være godkjent for at studenten skal kunne ta eksamen.
Måten studenten blir vurdert på kan være eksempelvis
- Skriftlig eksamen (papir / penn eller digital)
- Muntlig eksamen
- Gruppeeksamen
- Mappevurdering
- etc.
Nettstudenter kan tillates å ta eksamen på eksternt lærested, men dette krever innsending av formell søknad til eksamenskontoret på IVT-fakultetet. Prosedyrer for dette finnes på websidene til fakultetet.
Selv om digital eksamen er innført på fakultetet, er det begrenset adgang til å kunne ta digital eksamen utenfor campus Narvik; - studenter må dermed påregne å komme til campus Narvik for å kunne ta digitale eksamener
Studiet legger opp til at det skal være mulig å gjennomføre en praksisperiode i studietiden. Denne perioden vil være sommeren mellom 4. og 5. semester, alternativt i oppstarten av 5. semester. Praksisperioden vil være et valgemne.
Norsk
Studentene har mulighet til å gå videre på flere masterstudier ved UiT i Narvik.
Dette gjelder: Industriell Teknologi og Ingeniørdesign.
Ett krav for å gå videre, er bestått Matematikk 3/Fysikk 2. Studentene kan også gå på masterstudier ved andre høgskoler/univeriteter i Norge, bl.a. NTNU i Trondheim.
UiT i Narvik har kontakt med flere utenlandske høgskoler og universiteter, og flere av våre tidligere studenter har påholdt seg i perioder ved slike utdanningsinstitusjoner.
Campus hjelper til med å legge slike opphold til rette for interesserte studenter, slik at disse utenlandsoppholdene kan inngå som en del av utdanningen.
Institute | Country |
---|---|
Blekinge Institute of Technology | Sverige |
Umeå University | Sverige |
Karlsruhe Institute of Technology | Tyskland |
Riga Technical University | Latvia |
Luleå University of Technology | Sverige |
Technical University of Munich | Tyskland |
Linköping University | Sverige |
Karlstad University | Sverige |
University of Southern Denmark | Danmark |
Aarhus University | Danmark |
Vilnius Gediminas Technological University | Litauen |
Uppsala University | Sverige |
Mälardalen University | Sverige |