Anbefalinger

Helse og omsorg

Disse anbefalingene går til alle nivå i helse- og omsorgssektoren, med særlig vekt på helsesykepleiere og andre i førstelinjetjenesten, fastleger, psykologer og andre som jobber med helsehjelp for samisk ungdom, andre i relevant spesialisthelsetjeneste, voldtekts- og overgrepsmottak, ansatte i psykiatrisk helsetjeneste, m.m.

• Det er helt avgjørende at helse- og omsorgssektoren har kunnskap og kompetanse om samisk språk og kultur for å kunne tilby likeverdige helsetjenester til samisk ungdom. Helsetjenestene til den samiske ungdomsbefolkningen må ta høyde for samisk kultur, morsmål, bosted, (lokal)historie og levesett. Helsetjenestene må samtidig være oppmerksomme på at samisk ungdom kan ha ulike behov, fordi de ikke er en homogen gruppe, men har ulike morsmål, kulturer og bosteder (land og by). Derfor vil én type tilpasning av helsetjenestene ikke være svaret på alle utfordringene samisk ungdom kan ha. I områder der samisk ungdom bor i majoritetsposisjon, vil det være naturlig å ha en annen type tilbud enn i områder der samisk ungdom bor i minoritetsposisjon.

• Depresjon og angst, identitetsproblemer, minoritetsstress og ensomhet er vanlige problemer blant samisk ungdom, som søker hjelp for sine psykiske helseproblemer. Samisk ungdom kan bære med seg sorg etter tap av språk, kulturarv og kunnskaper. Disse historiske traumene kan påvirke dem i møte med helsevesenet. Ensomhet er en risikofaktor for psykisk uhelse, særlig for samisk ungdom som bor i områder hvor samer blir marginalisert. Psykiske helseplager knyttet til egen samisk identitet, selvfølelse og det «å være god nok same» er problematikk som mange unge samer sliter med. Det er viktig å styrke samisk ungdoms selvfølelse og selvtillit i tilknytning til egen etnisitet for at gruppen skal ivareta god psykisk helse.

• Anerkjennelse for sin samiske identitet og bakgrunn er svært viktig for å ha en god psykisk helse. Samisk ungdom sier at det er viktig å bli både språklig og kulturelt forstått i terapirommet, det forutsetter et helsevesen med god kompetanse om samisk språk og kultur. Dette vil sikre høyest mulig helsestandard.

• Det kan se ut til at samiske jenter/kvinner har lettere for å snakke om sine psykiske helseplager. Flere av helsepersonene sier at samiske jenter oftere søker hjelp enn samiske gutter. Det kan se ut som det er en høyere barriere blant samiske gutter for å spørre om hjelp for psykiske helseplager. Det bør derfor vurderes å iverksettes tiltak for å nå samiske gutter i større grad i helsetjenestene.

• Mange samiske ungdommer opplever mobbing og etnisk diskriminering. Forskning har vist at mobbing og etnisk diskriminering er den kulturelle faktoren som sterkest bidrar til angst og depresjonsvansker hos samisk ungdom. Helsepersonell må ha kunnskap om hvordan faktorer som individuell- og strukturell diskriminering og rasisme påvirker folkehelsen til den samiske ungdomsbefolkningen.

• Helsepersonell som arbeider med samisk ungdom, må ha god kulturforståelse for å kunne gi et likeverdig helsetilbud. Forskning viser at samisk ungdom foretrekker å bruke morsmålet sitt i møtet med helsevesenet.

• Helsepersonell må styrke sin innsats for å forebygge, avverge og etterforske vold og overgrep mot den samiske voldsutsatte.

• Selvmord og selvmordstanker er et alvorlig folkehelseproblem, særlig blant unge samiske gutter/menn. Selvmordstanker og selvmord blant samer er ikke alltid knyttet til psykiske lidelser, men kan heller være knyttet til sosiale og kontekstuelle problemer. Selvmordsforebygging blant samisk ungdom må ha et urfolksperspektiv.

• Fjernkonsultasjon i både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten bør brukes mer effektivt i områder der samisk ungdom bor i minoritetsposisjon. Kompetansebygging blant helsepersonell om samisk helse må settes i system innenfor utdanning av helsepersonell samt opplæring i kommuner og på sykehus. Dette for å benytte samisk helsepersonell mye mer effektivt enn vi gjør i dag. Bruk av mer fjernkonsultasjon vil passe det samiske samfunnet godt.

• Utdanningsinstitusjonene som utdanner helse- og omsorgspersonell må ta et større ansvar for at utdanningene gir studentene kunnskap om samisk språk og kultur, slik at samisk ungdom i fremtiden får likeverdige helse- og omsorgstjenester.

Skole og oppvekst

Disse anbefalingene retter seg mot oppvekst- og utdanningssektoren, andre nasjonale og lokale myndigheter, samt ansatte i grunnskolen og videregående opplæring.

• Det er viktig at skolen og lærerne har tilstrekkelig kompetanse til å møte samiske elever på en måte som anerkjenner deres samiske identitet og kultur.

• Det er viktig at det tilrettelegges for god samisk språkopplæring i skolen utenfor de samiske kjerneområdene.

• Ansatte i oppvekst- og utdanningssektoren bør få større bevissthet om individuell og strukturell diskriminering av samisk ungdom. Dette inkluderer bevissthet rundt at samisk ungdom kan være særlig utsatt for etnisk diskriminering.

• Det må igangsettes og synliggjøres skoletiltak for toleranse og mot individuell og strukturell diskriminering av samer. Denne rapporten tyder på at utdanningssektoren mangler kunnskap om rasisme og diskriminering om den samiske minoriteten, og at en vedvarende usynliggjøring av problematikken kan få alvorlige konsekvenser.

• Det bør etableres kultursensitive antimobbeprogrammer som fanger opp individuellog strukturell diskriminering av samisk ungdom. Disse programmene må iverksetter tiltak som tar bort grunnlaget for de fordommene og holdningene som ligger under diskriminerende adferd og samehetsen i samfunnet.

• Risikoen for ensomhet er større for samisk ungdom som opplever diskriminering eller marginalisering. Det er viktig at disse ungdommene føler seg inkludert og ivaretatt på skolen.

Organisasjoner

Disse anbefalingene går til det offentlige, private, ideelle organisasjoner, frivilligheten, idretten og kultur som har samisk ungdom som medlemmer.

• Organisasjoner, idretten og kultur bør arbeide aktivt for å motarbeide stereotypier, fordommer og alle former for diskriminering og samehets som samisk ungdom opplever. Dette innebærer nulltoleranse for rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer på arrangementer og i offentlig kommunikasjon, inkludert på internett.

Media og aktører i offentligheten

Disse anbefalingene går til  media og aktører i offentligheten. 

• Det er behov for flere rollemodeller i offentligheten med samisk bakgrunn.

• Det må gjøres et systematisk arbeid for å motvirke samehets og hatytringer på internett.

• Media må løfte frem saker som angår det samiske, skape konstruktiv debattskikk. Slik at flere samiske ungdommer ønsker å delta i samfunnsdebattene.

• Unngå at påstander som virker støtende og trakasserende for samer som folkegruppe er en del av mediehverdagen.

• Formidle et mangfold av erfaringer om samisk ungdom, og hjelpe til å løfte frem ressurser og ulike stemmer.

Aktører med ansvar for likestilling og diskriminering

Disse anbefalingene går til aktører for likestilling og diskriminering. 

• Få samisk ungdom melder fra om diskriminering til myndighetene. Det må settes inn tiltak som gjør at samisk ungdom tar kontakt med Likestilling- og diskrimineringsombudet når de trenger hjelp med spørsmål som omhandler diskriminering og samehets.

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet som er fagdirektoratet for likestilling og ikke-diskriminering, bør ta initiativ til å arbeid aktivt for å motvirke diskriminering og samehets blant samisk barn, ungdom og unge voksne.

• Helsedirektoratet bør ta initiativ til å arbeid aktivt for å motvirke diskriminering og samehets blant samisk barn, ungdom og unge voksne. Diskriminering kan gi alvorlige konsekvenser for samisk unges livskvalitet og helse. Et bredt anlagt diskrimineringsvern vil kunne styrke folkehelsearbeidet, og være et viktig bidrag for å redusere sosiale ulikheter i helse for denne gruppen.