Bakgrunn

Mange og store spørsmål melder seg i takt med at endringsraten øker. Hva vil de mange konsekvensene være for økosystemer, politiske relasjoner, potensiell ressursutnyttelse, miljø og samfunn – lokalt, regionalt og globalt? Økt tilgjengelighet motiverer interesse fra kommersielle og politiske aktører, noe som forsterker behovet for en ansvarlig forvaltning, norsk tilstedeværelse og styring, samt internasjonalt samarbeid. I sum peker disse erkjennelsene på behovet for og nødvendigheten av en omfattende nasjonal forskningsinnsats, fordelt over flere år, slik at vi sammen kan sikre en oppdatert og kunnskapsbasert bruk av Polhavet.

Polhavet 2050 vil demonstrere og forsterke norsk tilstedeværelse i Arktis, styrke prosjektpartnernes nasjonale og internasjonale posisjon som en viktig leverandør av kunnskap og teknologi og bidra til å realisere forpliktelsen vår til å forvalte og beskytte dette unike miljøet. Videre vil Polhavet 2050 bruke Svalbard som et naturlig springbrett for forskningsaktivitet i Polhavet, og med det sikre norsk tilstedeværelse på Svalbard. Polhavet 2050 er et norsk forskningsprogram, men vil være et brohode for en internasjonalt koordinert forskningsinnsats i Arktis. Her er det særlig naturlig å tenke på det kommende Internasjonale Polaråret 2032–33.

Les mer om planen for programmet og finansieringen her!

Visjon og ambisjon

Vår visjon er ett bærekraftig forvaltet polhav. For å bidra til at denne visjonen skal bli en realitet, er vår ambisjon at Norge etablerer Polhavet 2050 som et tiårig nasjonalt program. Programmet skal sette rammene for en ledende og overordnet internasjonal forskningsinnsats for det kommende Internasjonale Polaråret i 2032–33.

Misjon

Å forstå Polhavet som et system; fra havbunnen, gjennom vannsøyle og sjøis, til lufta og atmosfæren over, hvordan dette systemet nå endrer seg med global oppvarming og hvilke konsekvenser og muligheter disse endringene gir – lokalt, regionalt og globalt. Polhavet 2050 skal gi et grunnlag for en bærekraftig forvaltning og samfunnsøkonomisk utvikling og fremme internasjonalt samarbeid i dette området.

Polhavet 2050 er et landsdekkende konsortium bestående av 18 universiteter og forskningsinstitusjoner. De pågående klimaendringene i Polhavet og deres innflytelse på miljømessig, industriell og politisk utvikling kan best håndteres gjennom ett stort nasjonalt initiativ som går ut over tids- og finansieringsrammen til mer tradisjonelle forskningsprosjekter. Polhavet 2050 bygger på to tidligere finansierte nasjonale programmer; Arven etter Nansen, som retter seg mot Barentshavet, og GoNorth som primært arbeider med havbunnskartlegging i nordlige havområder. Polhavet 2050 er utformet som et nasjonalt landslag i tråd med både den norske regjeringens Nordområdemelding, Svalbardmelding, Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–32, og NFRs evalueringsrapport om norsk polarforskning. Samtidig vil Polhavet 2050 utformes slik at det inkluderer vesentlige elementer som skal finansieres gjennom konkurransebaserte utlysninger fra NFR. Det nasjonale konsortiet styres av en eiergruppe bestående av instituttledere fra alle deltakende institusjoner, et styre med representanter fra syv av disse, og en arbeidsgruppe med representanter fra alle institusjonene. Målsetningen er å sikre finansiering for et tiårig program med oppstart i januar 2026.

Vitenskapelig plan   

Polhavet 2050 er organisert langs fem tverrfaglige forskningsakser og ett overordnet syntesetema. Hver akse vil ha en leder og tre nestledere som representerer ulike institusjoner og forskningssfelt.

Akse 1: Globale pådrag og tilbakekoblinger. Zoomer ut. Målsetning: Forstå samspillet mellom globale endringer, dynamikk, prosesser og de pågående naturlige og politiske endringene i Arktis.

Akse 2: Et polhav i endring. Zoomer inn. Målsetning: Utforske Polhavet og hvordan det forvaltes, forstå hvordan det endrer seg, projisere sansynlig utvikling på tidskalaer fra en sesong til langt inn i neste århundre, forstå konsekvensene for framtidige regionale forvaltningsbehov.

Akse 3: Brå endringer og ekstreme hendelser. Forberede seg på overraskelser. Målsetning: Karakterisere brå endringer og ekstreme hendelser i naturlige og politiske systemer med relevans for Polhavet – deres sannsynlighet, konsekvenser og mulige reversibilitet; gi innsikt i mulige avbøtende tiltak og tilpasningsstrategier.

Akse 4: Mennesker og et blått polhav. Muligheter og konsekvenser. Målsetning: Vurdere mulig framtidig menneskelig aktivitet, risikoer og press på økosystemet. Gi veiledning og vitenskapsbaserte råd som muliggjør bærekraftig bruk og trygge operasjoner.

Akse 5: Fremskritt innen modellering og observasjon. Innovasjon for framtiden. Målsetning: Utnytte fremskritt innen observasjon og modellering for å forbedre vår evne til å forstå, overvåke og forutsi Polhavets system, og legge til rette for implementering av digitale tvillinger for brukerspesifikke applikasjoner.

Syntese: Polhavets veier. Handlingsrettet kunnskap. Målsetning: Utvikle politisk relevante scenarier for framtidens polhav, og implementere kunnskapen generert innen Polhavet 2050.

Ressursbehov

Polhavet 2050 har et ressursbehov på minimum 1 milliard NOK i ny finansiering for perioden 2026–35. Dette kommer i tillegg til egenbidrag fra de 18 partnerinstitusjonene. For å oppfylle den norske regjeringens ambisjon for polarforskning, må en vesentlig del av den nye finansieringen gis som en langsiktig basisfinansiering for ett stort, integrert og tverrfaglig
prosjekt. Polhavet 2050 vil være den nasjonale motoren og drivkraften for forskning i, rundt og om det sentrale Polhavet. Ytterligere finansiering bør tildeles gjennom Norges forskningsråd i konkurransebaserte åpne utlysninger, i tråd med ambisjonene og forskningsstrategien til Polhavet 2050. Det forventes også at betydelig mer finansiering vil være tilgjengelig for prosjektmålene gjennom vanlige nordiske og europeiske finansieringsmekanismer, samt gjennom samarbeid med initiativer i andre land. 

De 18 institusjonene har blitt enige om følgende prinsipper:

• Alle egeninnsatsbidrag skal ha en innretning som kommer helheten til gode.
• Partnerinstitusjoner som besitter stor nasjonal infrastruktur som er essensiell for gjennomføringen av programmet (eksempelvis fartøy/tokttid) forventes å legge til rette for at dette tilgjengeliggjøres for å sikre initiativets gjennomføringsevne. 
• Forholdet mellom egeninnsats og driftsmidler fra en framtidig finansiering må stå i en rimelig balanse, men det legges ikke til grunn en forventning om et 1:1-forhold.
• Det settes ikke som krav at alle institusjoner må bidra med egeninnsats i form av direkte driftsmidler.  
• Konkurranseutsatte midler gjennom utlysinger skal være en del av finansieringsmodellen. Det vil sikre et langsiktig prosjekt en mer tidsriktig og aktuell forskningsprofil og legge til rette for at alle institusjonene kan bidra innenfor de rammene som forskningsplanen gir.

Internasjonalt samarbeid   

Programmet har et geografisk søkelys på den eurasiske delen av Polhavet nord for Svalbard, men er utformet for å legge til rette for et sterkt internasjonalt pan-arktisk samarbeid. Å forstå Polhavet som ett sammenhengende hav er kun mulig ved å inkludere data, modeller og kunnskap som dekker hele Polhavet og omkringliggende sokkelhav. Polhavet 2050 vil bidra til
FNs tiår for havforskning for bærekraftig utvikling og utgjøre kjernen i den norske forskningsinnsatsen under det kommende Internasjonale Polaråret 2032–33. Et internasjonalt vitenskapelig råd vil sikre at Polhavet 2050 samarbeider med andre nasjoner, ikke-statlige organisasjoner og industri for å ivareta et helhetlig og inkluderende perspektiv.