Bakgrunn
Avgjørende spørsmål melder seg i takt med at endringsra-ten øker. Hva vil de mange konsekvensene være for økosystemer, politiske relasjoner, mulig ressursutnyttelse, og for miljø og samfunn – lokalt, regionalt og globalt? Økt tilgjengelighet til Polhavet øker interessen fra kommersielle og politiske aktører. Andre arktiske stater og stater med interesse i Arktis, vil mest sannsynlig tilpasse og endre sin sivile og militære aktivitet som en følge av de drastiske klimaendringene i regionen. Dette forsterker behovet for oppdatert kunnskap, norsk tilstedeværelse og et sterkt internasjonalt samarbeid. I sum peker disse erkjennelsene på nødvendigheten av en ekstraordinær nasjonal forskningsinnsats.
Polhavet 2050 samler bredden og ekspertisen i det norske forskningsmiljøet i ett felles tverrfaglig forskningsprogram. Polhavet 2050 vil fremskaffe grunnleggende og anvendbar kunnskap samt fremtidsprognoser som det er, og vil være et presserende behov for. Dette tiårige programmet vil legge til rette for utvikling og implementering av en kunnskaps-basert forvaltning av det nye blå Polhavet. Denne nasjonale
forskningsinnsatsen vil demonstrere og forsterke norsk tilstedeværelse i Arktis, styrke vår internasjonale posisjon som en sentral leverandør av kunnskap og teknologi. Det vil også bidra til å realisere de forpliktelsene Norge har for å forvalte og beskytte dette unike miljøet. Polhavet 2050 vil dra veksel på Svalbard som et naturlig springbrett for forskningsaktivitet i Polhavet, og med det bidra til økt aktivitet på Svalbard. Polhavet 2050 er et norsk forskningsprogram, men vil samtidig være en naturlig plattform for en internasjonalt koordinert forskningsinnsats i Arktis i forbindelse med det kommende Internasjonale Polaråret 2032–2033.
Visjon og ambisjon
Vår visjon er et bærekraftig forvaltet Polhav i en periode med omfattende utfordringer og endringer. For at denne visjonen skal bli en realitet, er ambisjon at Norge etablerer Polhavet 2050 som et tiårig nasjonalt forsknings-
program. Programmet vil sette rammene for en ledende og overordnet internasjonal forskningsinnsats for det kommende Internasjonale Polaråret i 2032–2033.
Misjon
Å forstå Polhavet som et koblet system; fra havbunnen, gjennom vannsøyle og sjøis, til lufta og atmosfæren
over, hvordan dette systemet nå endrer seg med global oppvarming og hvilke konsekvenser og muligheter disse
endringene gir – lokalt, regionalt og globalt. Polhavet 2050 skal danne grunnlaget for en bærekraftig forvaltning og samfunnsøkonomisk utvikling, samt styrke og fremme internasjonalt samarbeid.
Polhavet 2050 favner et landsdekkende konsortium bestående av 18 universiteter og forskningsinstitusjoner. De
pågående klimaendringene i Polhavet og deres innflytelse på miljømessig, industriell og politisk utvikling kan best håndteres gjennom ett stort nasjonalt initiativ som går ut over tids- og finansieringsrammen til mer tradisjonelle forskningsprosjekter. Polhavet 2050 bygger på to nasjonale programmer – Arven etter Nansen som rettet seg mot Barentshavet, og GoNorth som bl.a. har arbeidet med havbunnskartlegging
og systemøkologiske studier i nordlige havområder. Erfaringer fra disse samlende prosjektene gjør at Polhavet 2050 er utformet som et nasjonalt landslag i tråd med både den norske regjeringens Nordområdemelding, Svalbardmelding, Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032, og NFRs evalueringsrapport om norsk polarforskning. Det nasjonale konsortiet styres av en eiergruppe bestående av institusjonsledere fra alle deltakende institusjoner, et styre med representanter fra syv av disse, og en arbeidsgruppe med representanter fra alle institusjonene. Målsetningen er å sikre finansiering for et tiårig program med oppstart i januar 2026.
Vitenskapelig plan
Den vitenskapelige aktiviteten i Polhavet 2050 vil flytte forskningsfronten om miljø- og naturtilstanden i dette området, kartlegge de store endringene som nå er underveis og modellere fremtidige klimaendringer for Polhavet. Vi vil kartlegge og klargjøre hvordan dette muliggjør økt menneskelig tilstedeværelse og aktivitet, hvilke risikoer dette innebærer, og i hvilken grad eksisterende forvaltningsregimer bør forbedres. Et hovedmål er å tydeliggjøre konsekvensene av ikke bare klimaendringer, men også av beslutninger som vil gjelde bruk av området for aktiviteter som shipping, fiskeri og ressursutvinning, og dermed skaffe kunnskap som samfunnet kan agere på. Til dette vil vi gjennomføre omfattende feltaktivitet med FF Kronprins Haakon og andre fartøy, teste
og ta i bruk banebrytende teknologi for autonom og satellittbasert datainnsamling, samt KI-teknologi og avanserte modeller, så som den norske jordsystemmodellen NorESM og den norske klimavarslingsmodellen NorCPM.
Polhavet 2050 vil organisere aktiviteten i seks tverrfaglige forskningstemaer (RT). Hver RT vil ha en leder og tre nestledere som representerer ulike institusjoner og forskningssfelt.
RT 1: Polhavet i verden. Zoomer ut. Målsetning: Forstå samspillet mellom globale endringer, dynamikk, prosesser og de pågående naturlige og politiske endringene i Arktis.
RT 2: Et polhav i endring. Zoomer inn. Målsetning: Utforske Polhavet og hvordan det forvaltes, forstå hvordan det endrer seg, projisere sansynlig utvikling på tidskalaer fra en sesong til langt inn i neste århundre, forstå konsekvensene for framtidige regionale forvaltningsbehov.
RT 3: Brå endringer og ekstreme hendelser. Forberede seg på overraskelser. Målsetning: Karakterisere brå endringer og ekstreme hendelser i naturlige og politiske systemer med relevans for Polhavet – deres sannsynlighet, konsekvenser og mulige reversibilitet; gi innsikt i mulige avbøtende tiltak og tilpasningsstrategier.
RT 4: Mennesker og et blått polhav. Muligheter og konsekvenser. Målsetning: Vurdere mulig framtidig menneskelig aktivitet, risikoer og press på økosystemet. Gi veiledning og vitenskapsbaserte råd som muliggjør bærekraftig bruk og trygge operasjoner.
RT 5: Fremskritt innen modellering og observasjon. Innovasjon for framtiden. Målsetning: Utnytte fremskritt innen observasjon og modellering for å forbedre vår evne til å forstå, overvåke og forutsi Polhavets system, og legge til rette for implementering av digitale tvillinger for brukerspesifikke applikasjoner.
RT 6: Polhavets veier. Handlingsrettet kunnskap. Målsetning: Utvikle politisk relevante scenarier for framtidens polhav, og tilgjengeliggjøre kunnskapen frembrakt av Polhavet 2050. RT6 utvikler scenarier for framtidens Polhav under ulike klima- og forvaltningsregimer. Hvilke konsekvenser vil ulike politiske beslutninger ha? RT6 vil være med på å styre de vitenskapelige
prioriteringene som vil måtte gjøres i løpet av et prosjekt med en slik varighet (10 år) gjennom å identifisere de faktorene som fører til størst usikkerhet i de ulike scenariene.
Internasjonalt samarbeid
Polhavet 2050 er et unikt forskningsprogram, både nasjonalt og internasjonalt, ved at det omfatter spørsmål og
ambisjoner innen naturvitenskap, humaniora, teknologi, geopolitikk og juss. Programmet dekker alt fra havbunn i
dyphavet til øvre atmosfære, og fra geopolitiske realiteter til grunnleggende klimaforskning. Polhavet 2050 har et geografisk søkelys på den eurasiske delen av Polhavet nord for Svalbard, men er utformet for å legge til rette for et sterkt internasjonalt pan-arktisk samarbeid. Å forstå Polhavet som ett sammenhengende hav er kun mulig ved å inkludere data, modeller og kunnskap som dekker hele Polhavet og omkringliggende sokkelhav.
Spekteret i de fagområdene som dekkes av Polhavet 2050, samt det faktum at det vil være et tiårig program med en langsiktig kjernefinansiering, åpner opp for et bredt internasjonalt samarbeid mot både institusjoner, nasjoner og ikke minst store internasjonale initiativer. Polhavet 2050 vil bidra til FNs tiår for havforskning for bærekraftig utvikling og Synoptic Arctic Survey (SAS2030), og vil i tillegg utgjøre kjernen i den norske forskningsinnsatsen i Arktis under det kommende Internasjonale Polaråret 2032–2033 (IPY). Et internasjonalt vitenskapelig råd med representanter fra de mest sentrale aktørene i Arktis vil sikre at Polhavet 2050 samarbeider med andre nasjoner, ikke-statlige organisasjoner og industri for å ivareta et helhetlig og inkluderende perspektiv.
