Vi blir i stadig større grad avhengig av digitale nettbaserte tjenester, både til hverdagslige gjøremål som å ta bussen og handle mat, til samfunnskritiske funksjoner innen matproduksjon, politi, bank og helse. Samtidig opplever vi et stadig økende og mer komplekst trusselbilde med målrettede angrep mot både IT infrastruktur og privatpersoner. Sabotasje av tjenester, industrispionasjene og identitetstyveri kan ha store negative konsekvenser for de involverte.
Kunnskap om hvordan vi bygger sikre digitale tjenester som er motstandsdyktig for datainnbrudd og tilrettelegger for korrekt behandling av sensitiv informasjon er derfor helt nødvendig i alle samfunnssektorer. Det er helt nødvendig for både bruk, utvikling, og vedlikehold av datamaskinsystemer og teknologi.
Jan Fuglesteg
Studierådgiver
På dette studiet lærer du om hvordan sikre datasystemer og teknologi skal designes og bygges fra bunnen av. Du vil få erfaring med forskjellige typer digitale angrep og forskjellige forsvarsmekanismer, samt avanserte mekanismer for å sikre korrekt behandling av sensitiv data.
I tillegg til datasikkerhet, er god kunnskap om programmering, algoritmer, nettverk og kryptografi sentralt i dette studiet. Studiet er kreativt med design og gjennomføring av systemer for programvare, og utvikling av fremgangsmåter for løsning av oppgaver.
Du lærer også om hvordan man beskytter deg og samfunnet mot digitale angrep og organisert digital kriminalitet. Digital spionasje og sabotasje er også et økende problem, så kunnskap om digital sikkerhet er ettertraktet globalt.
Studiet inneholder en kombinasjon av programmering, realfag, og teknologiske fag. Du trenger ingen forkunnskaper i data eller programmering. Studiet gir deg mulighet til å velge egne fag, og du har mulighet for å reise på utveksling.
Cybersikkerhet er en studieretning i Informatikk, sivilingeniør - master. Det tilbys også studieretninger i Datamaskinsystemer og Medisinsk informatikk.
Studiet tar for seg både teoretiske og praktiske aspektene med fagfeltet cybersikkerhet med fokus på programvare for internettbaserte systemer og tjenester. Du lærer om de forskjellige utfordringene og hva slags tiltak, verktøy og protokoller som brukes for å løse disse.
Studiet tar opp grunnleggende sikkerhetsmekanismer for autentisering, tilgangskontroll, kryptografi og informasjonsflytkontroll; samt forskjellige angrepstyper og hvordan utføre risikoanalyser. Du lærer også om programmering, algoritmer, databaser, og nettverkskommunikasjon. I tillegg får du kunnskap om de matematiske og statistiske prinsipper som ligger til grunn for de forskjellige mekanismene. Du lærer å planlegge og gjennomføre eksperimenter og tolke informasjon, hvordan jobbe selvstendig med et viktig problem over lengre tid og hvordan du deler resultatene dine på en god måte.
Studiet viser deg hvordan faget informatikk har utviklet seg og blitt brukt i samspill med fremskritt i teknologi, økonomi og samfunn. Du vil forstå viktigheten av å være profesjonell og ha ansvar, og hvilke aktuelle etiske problemstillinger som er tilknyttet informasjonsteknologi slik som ytringsfrihet, personvern og åpenhet.
Med en sivilingeniørgrad i informatikk er du godt rustet for framtidas utfordringer. Cybersikkerhet blir mer og mer etterspurt i dagens samfunn. Utdanningen gir en stor valgfrihet i karriere og arbeidsmarked. De fleste av våre studenter har jobbtilbud før de er ferdig med utdannelsen. Studiet gjør deg svært attraktiv for næringslivet, og du får gode muligheter for en godt betalt og spennende jobb, både i og utenfor Norge.
Informatikere innen cybersikkerhet kan jobbe i firma og organisasjoner som behandler sensitive opplysninger. Dette kan for eksempel være personopplysninger eller opplysninger som er kritiske for bedriften. Du kan også jobbe innen nasjonal sikkerhet gjennom Politiet eller Forsvaret.
Informatikere jobber i firma som for eksempel DIPS, Norsk Helsenett, Helse Nord IKT, UNN, Dualog, Kongsberg Satellite Services (KSAT), Sopra Steria, Kongsberg Spacetec, NRK, Facebook, Google, Microsoft, BEKK, Norges Råfisklag, Sintef, NSE, Norut, IBM, og HP.
Opptakskravet er generell studiekompetanse eller realkompetanse, samt følgende spesielle opptakskrav:
Matematikk R1 (S1 + S2) og Matematikk R2 og Fysikk 1
Studiet er adgangsregulert
Antall studieplasser i 2024: 20.
Tidligere poenggrenser:
- Hovedopptak 2023: Ordinær kvote: Alle. Førstegangsvitnemål: Alle
- Hovedopptak 2022: Ordinær kvote: Alle. Førstegangsvitnemål: Alle
- Hovedopptak 2021: Ordinær kvote: Alle. Førstegangsvitnemål: Alle
Mangler du generell studiekompetanse og/eller matematikk R1 og R2, og fysikk 1?
For ingeniør- og sivilingeniørstudier finnes det flere alternative opptaksveier for å kvalifisere til opptak. Les mer om de ulike opptaksveiene, (forkurs, realfagskurs, Y-vei og 3-semester) og finn opptaket som passer dine kvalifikasjoner.
Innpassing
Søkere som har relevant høyere utdanning fra tidligere kan søke om innpassing av emner, som etter faglig vurdering kan erstatte emner i studiet og brukes som en del av graden. En individuell utdanningsplan for resten av studietiden utarbeides. Du søker da opptak gjennom Samordna opptak og leverer søknad om innpassing etter at du er tatt inn som student på studieprogrammet.
Studiehverdagen består av forelesninger, gruppearbeid og lab. I forelesninger gjennomgås teori og faglige tema. I gruppearbeidet er studentene aktive gjennom løsning av oppgaver og diskusjon rundt problemstillinger. Fagene kan også ha laboratorieøvelser, pc-lab eller feltkurs.
I hvert fag det en muntlig eller skriftlig eksamen, ofte i kombinasjon med hjemmeeksamen, prosjektoppgave eller laboratorierapport. I mange av fagene, spesielt i starten av studiet, kreves obligatoriske oppgaver (arbeidskrav) godkjent for tilgang til eksamen. Eksamensordningen er nærmere beskrevet for hvert enkelt fag i studieprogrammet.
Studiet avsluttes med en masteroppgave. I prosjektarbeid og i masteroppgaver gis individuell veiledning fra instituttets vitenskapelig ansatte. Masteroppgaven kan etter avtale også gjennomføres i, eller i samarbeid med, en bedrift.
I studiet inngår minst 6 uker relevant arbeidspraksis, som kan gi nyttig lærdom og gjøre deg bedre rustet for arbeidsmarkedet.
Studiet er et norskspråklig studieprogram. Det innebærer at både undervisning og eksamensoppgaver gis på norsk.
Enkelte fag vil være engelskspråklige. Undervisning, pensumlitteratur og eksamensoppgaver vil her bli gitt på engelsk, men studenten kan velge å besvare eksamen på enten engelsk eller norsk/skandinavisk.
Pensumlitteraturen for de aller fleste fag er på engelsk.
Med en fullført mastergrad i informatikk er du kvalifisert til ph.d.-studium i realfag (informatikk), under forutsetning av at du kan dokumentere tilstrekkelig potensial for forskning og minimum ha et snitt på C eller bedre på mastergraden og på relevante fag i bachelorgraden.
IT og techbransjen er internasjonal. Ved å dra på utveksling under studiene får du kjennskap til nye kulturer, språk og andre levemåter. Internasjonal erfaring og kompetanse er svært verdifullt, både for deg og for næringslivet. Institutt for informatikk oppfordrer alle våre studenter til å reise på utveksling. Vi hjelper til med både søknadsprosess og tilrettelegging for fag i studieplanen. Et utenlandsopphold ser både attraktivt ut på CVen og kan gi deg kunnskap og spisskompetanse i ditt fagfelt.
Eksempler på relevante utvekslingsavtaler er Technical University of Munich og Free University Amsterdam. UiT har også utvekslingsavtaler med mange universiteter i utlandet. For mer info om utveksling, se her.
Institute | Country |
---|---|
Fachhochschule Flensburg | Tyskland |
Polytechnic University of Valencia | Spania |
Champollion National University Institute | Frankrike |
Technical University of Munich | Tyskland |
CESI Graduate School of Engineering | Frankrike |
University of Milan-Bicocca | Italia |
University of Nantes | Frankrike |
University of Otago | New Zealand |
Grenoble Institute of Technology | Frankrike |
Fachhochschule Furtwangen - Hochschule für Technik und Wirtschaft | Tyskland |
Free University Amsterdam | Nederland |