Ph.d.-programmet i helsevitenskapelige fag er en organisert forskerutdanning og består av et selvstendig forskningsarbeid med en doktorgradsavhandling (150 stp.) og opplæringsdel (30 stp.) I normeringer for avhandlingen er prøveforelesning og disputas inkludert.

Studiet er normert til tre år. Ved pliktarbeid tas studie over fire år. Det er mulig å ta studiet på deltid, og det stilles da krav til at minst 50 % av arbeidstiden skal benyttes til ph.d.-studiet.

Ph.d.-programmet har følgende oppbygging:

• HEL-8900 Ph.d.-avhandling i helsevitenskap (150 stp.)
• Opplæringsdel (30 stp.)
• Opplæringsdel:

Emner i opplæringsdelen skal være på doktorgradsnivå, og skal blant annet omfatte opplæring i vitenskapsteori, etikk og formidling. Opplæringsdelen er på 30 stp., og minst 20 stp. bør avlegges etter opptak.

Element i opplæringsdelen bør ikke være eldre enn to år ved avtaleperiodens start. Unntak gjelder kandidater med bestått forskerlinjen, og som har godkjent opplæringsdel som en del av forskerlinjen.

Obligatoriske emner (10 stp.):

HEL-8040 Theory of science, research ethics and research design (7 stp.)

HEL-8045 Innovasjon og allmennrettet og forskningskommunikasjon (3 stp.)

Emner i forsøksdyrlære er obligatorisk for kandidater med forskningsprosjekt hvor bruk av forsøksdyr inngår. Emnet kan inngå i opplæringsdelens valgfrie elementer, forutsatt at emnet tas på ph.d.-nivå.

For kandidater som skal utføre forskning i laboratorium er det obligatorisk å gjennomføre relevante HMS-kurs ved UiT. Kandidat skal i samråd med veileder komme frem til hvilke kurs som er relevant. HMS-kurs skal gi kandidaten kunnskaper og ferdigheter knyttet til sikkerhetsrutiner, slikt at forskningsarbeidet kan gjennomføres på en forsvarlig måte i samsvar med gjeldende lovverk og UiTs reglement.

Ph.d.-programmet i helsevitenskapelige fag er en organisert forskerutdanning og består av et selvstendig forskningsarbeid med en doktorgradsavhandling (150 stp.) og opplæringsdel (30 stp.) I normeringer for avhandlingen er prøveforelesning og disputas inkludert.

Studiet er normert til tre år. Ved pliktarbeid tas studie over fire år. Det er mulig å ta studiet på deltid, og det stilles da krav til at minst 50 % av arbeidstiden skal benyttes til ph.d.-studiet.

Ph.d.-programmet har følgende oppbygging:

• HEL-8900 Ph.d.-avhandling i helsevitenskap (150 stp.)
• Opplæringsdel (30 stp.)

Opplæringsdel:

Emner i opplæringsdelen skal være på doktorgradsnivå, og skal blant annet omfatte opplæring i vitenskapsteori, etikk og formidling. Opplæringsdelen er på 30 stp., og minst 20 stp. bør avlegges etter opptak.

Element i opplæringsdelen bør ikke være eldre enn to år ved avtaleperiodens start. Unntak gjelder kandidater med bestått forskerlinjen, og som har godkjent opplæringsdel som en del av forskerlinjen.

Obligatoriske emner (10 stp.):

• HEL-8040 Theory of science, research ethics and research design (7 stp.)
• HEL-8045 Innovasjon og allmennrettet og forskningskommunikasjon (3 stp.)

Emner i forsøksdyrlære er obligatorisk for kandidater med forskningsprosjekt hvor bruk av forsøksdyr inngår. Emnet kan inngå i opplæringsdelens valgfrie elementer, forutsatt at emnet tas på ph.d.-nivå.

Valgfrie elementer (20 stp.):

• Ph.d.-emner fra UiT eller andre gradsgivende utdanningsinstitusjoner i Norge eller utland. Maksimalt 5 stp. i opplæringsdelen kan være generiske («transferable skills») ph.d.-emner.
• Spesialpensum kan godkjennes forutsatt tilfredsstillende emnebeskrivelse i tråd med UiTs kvalitetssystem for utdanning. Søknad om spesialpensum utarbeides av veileder.
• Kurs tatt ved en norsk eller utenlandsk forskerskole.
• Vitenskapelig formidling – maksimalt 2 stp.
• Populærvitenskapelige fremstillinger – maksimalt 2 stp.:

Etter bestått studieprogram har kandidaten følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Kandidaten kan:

• kritisk vurdere hvilke vitenskapelige metoder og forskningsdesign som er egnet til å besvare ulike problemstillinger innen helsevitenskap
• vurdere og analysere vitenskapsteoretiske problemstillinger i egen og andres forskning
• kritisk analysere metodologisk og faglig kvalitet av eksisterende kunnskap i sitt spesifikke fagområde
• vurdere behov for forskning og innovasjon i eget fagområde
• gjenkjenne og analysere etiske problemstillinger i forskning
• vurdere nytteverdi og hensiktsmessighet i bruk av ulike formidlingskanaler og formidlingsmetoder

Ferdigheter

Kandidaten kan:

• kritisk reflektere og begrunne valg av forskningsmetode i et helsevitenskapelig forskningsprosjekt
• velge, begrunne og diskutere nye problemstillinger i eget forskningsområde
• skape og utvikle prosjekter i tråd med forskningsetiske krav og retningslinjer (bl.a. Helseforskningsloven)
• designe, gjennomføre og lede et forskningsprosjekt på høyt internasjonalt nivå
• vurdere og anvende ulike formidlingskanaler for eget forskningsprosjekt og fagområde

Generell kompetanse

Kandidaten:

• er innovativ og nyskapende innenfor eget fagområde
• bidrar aktivt i nettverk innen sitt fagområde nasjonalt og internasjonalt
• er en aktiv bidragsyter i samfunnsdebatten innen sitt fagområde nasjonalt og internasjonalt
• kommuniserer og diskuterer reflektert problemstillinger innen helsevitenskapelige fag

En ph.d.-grad i helsevitenskapelig fag kvalifiserer for en rekke jobber både innenfor og utenfor akademia der det trengs kandidater som:

• er i kunnskapsfronten innenfor sitt fagområde
• behersker vitenskapsteori og vitenskapelige metoder
• kan bidra til utvikling av ny kunnskap, teorier, metoder, fortolkninger eller dokumentasjonsformer
• kan skaffe seg oversikt over og analysere et problemområde
• kan formulere problemstillinger for, planlegge og gjennomføre forskning eller utviklingsarbeid
• kan håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis
• kan formidle kunnskap fra sitt fagområde til samfunnet og delta i faglige debatter
• kan vurdere behovet for, ta initiativet til og drive innovasjon.

For opptak til ph.d.-programmet i helsevitenskapelige fag stilles følgende krav:

• Kandidaten må ha fullført femårig norsk mastergrad, norsk høyere grads profesjonsutdanning eller tilsvarende utdanningen som fakultetet har vurdert likeverdig med disse. Kandidater med utenlandsk høyere utdanning skal vurderes i tråd med universitets- og høyskoleloven (uhl.) § 3-5, tredje ledd.
• Kandidaten må ha karakteren C eller bedre på masteroppgaven og som snitt på mastergraden.
• Utenlandske kandidater må dokumentere engelskkunnskaper som tilfredsstiller kravene til norsk generell studiekompetanse.
• Kandidaten må ha tilfredsstillende finansiering av studiet, som hovedregel lønn på nivå med lønns- og driftsmidler, infrastruktur og indirekte kostnader for ei stipendiatstilling. For kandidater med bestått forskerlinje kan krav til finansiering unntaksvis og i særskilte tilfeller fravikes. Forutsetning for et slikt unntak er at kandidaten er nær ferdigstillelse av sitt doktorgradsarbeid.

Se mer på uit.no/phd

Undervisningsformer for emner i opplæringsdelen kan bestå av forelesninger, seminarer og/eller veiledning på skriftlig eller muntlige fremlegg. Undervisningsform og omfang er nærmere beskrevet i de enkelte emnebeskrivelsene.

For avhandlingen består undervisningsformen i hovedsak av veiledning med oppnevnt hoved- og biveileder(e).

Midtveis i studieløpet skal kandidatens progresjon evalueres. Midtveisevalueringen arrangeres som et seminar hvor student og veileder møter en evalueringskomite bestående av to vitenskapelig ansatte med doktorgrad eller tilsvarende. Gjennomført midtveisevaluering er et obligatorisk arbeidskrav for å kunne avlevere ph.d.-avhandlingen, med mindre studenten er tatt opp på et avkortet ph.d.-løp.

Lærings- og vurderingsformer står nærmere beskrevet i HEL-8900 ph.d.-avhandling i helsevitenskap.

Undervisningsspråket for ph.d.-emner i opplæringsdelen er norsk/nordisk og/eller engelsk.

Avhandlingen (kappen inkludert) skal ha et enhetlig språk. Dette bør som hovedregel være engelsk. Norsk eller et annet nordisk språk kan aksepteres. Valg av språk skal tydeliggjøres i opptakssøknaden og godkjennes av opptakskomiteen.

Studieprogrammet gjør bruk av følgende ordninger for internasjonalisering:

• Engelskspråklig undervisning og pensumlitteratur
• Innpassing av internasjonal konferansedeltakelse med studiepoeng i opplæringsdelen
• Internasjonalt ph.d.-studentmiljø (ToDoS)
• Internasjonale utvekslingsavtaler og samarbeidsavtaler