Masterstudiet er et tverrfaglig studium som skal bidra til å høyne kompetansen innenfor fagfeltet. Studiet skal gi kompetanse i å utforme, iverksette og evaluere helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak innenfor feltet psykisk helsearbeid. Sentralt i studiet er kunnskap om hvordan psykiske helse og lidelser kan forstås ut fra forskning, teori og erfaringer og hvordan dette kommer til uttrykk i ulike flerkulturelle kontekster. Studentene skal utvikle kunnskap og ferdigheter som er nødvendig for å kunne utøve god personsentrert behandling og omsorg, samt bidra til bedre livskvalitet for mennesker med psykiske problemer og lidelser og deres pårørende. Sentralt i studiet er også utvikling og gjennomføring av forbedrings- og utviklingsarbeid i nært samarbeid med brukere, pasienter, pårørende, det sosiale nettverket, samt med andre fagpersoner i og utenfor helsevesenet. Bruk av helseteknologi for å optimalisere tjenester vektlegges i studiet.

Gjennom studiet skal du utvikle dine kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse relatert til følgende:

• forståelse og respekt for mennesker som har psykiske lidelser, deres livserfaring og livssituasjon, og kunnskap om hvordan psykisk helse påvirker livskvalitet for person, pårørende, nettverk og samfunn.
• kunnskap om psykisk helse og psykiske lidelser i et biologisk, sosialt, historisk og flerkulturelt perspektiv.
• forebygging, behandling og rehabilitering med fokus på personens og nettverkets ressurser og behov for helsetjenester.
• ansvarsområdene til tverrfaglige faggrupper i spesialisthelsetjenesten og kommunal helse- og omsorgstjeneste.
• nasjonale retningslinjer og lovverk om bruker, pasienters og pårørendes rettigheter
• fagområdets vitenskapsteori, etikk og metoder.
• relevant teori og forskningsbasert kunnskap for å forstå og utforme relevante tiltak i eget arbeid. Samarbeid med andre fagpersoner, pasienter/brukere og pårørende.
• forskningsmetoder for å gjennomføre evaluering av tiltak.
• formidling av erfarings- og forskningsbasert kunnskap til fagfeltet på en vitenskapelig anerkjent måte.
• relevante tilnærminger og metoder, herunder relevant helseteknologi til opplæring og støtte for pasient/bruker og pårørende. Dette med hensyn til fremming av mestringsferdigheter i kommunikasjon og problemløsing.
• faglig skjønn og personlig kompetanse med bakgrunn i avansert kunnskap, praksiserfaringer og etikk. Videre hvordan dette kommer til uttrykk i møte og relasjon med personen med psykiske lidelser og dennes pårørende og nettverk.
• relevante faglige og etiske problemstillinger, og hvordan disse analyseres og kommuniseres til fagområdet og allmenheten.
• gjennomføring av omfattende selvstendig arbeid på etisk og vitenskapelig forsvarlig måte, som viser spesialisert innsikt i et avgrenset område i psykisk helsearbeid.
• nytenkning og forbedringsarbeid innenfor utøvelse og utvikling av psykisk helsearbeid. Avansert kunnskap og forståelse for å fremme integrering av psykisk helse som en likeverdig del av folkehelsearbeidet.

Fullført masterutdanning kvalifiserer for og gir spesialisert kompetanse innen forebygging, behandling og rehabilitering i psykisk helsearbeid. Studiet gir kompetanse og kvalifiserer til å initiere, gjennomføre og evaluere faglige utviklingsprosjekter og for deltakelse i forskningsprosjekter. Studiet kvalifiserer for avansert klinisk yrkesutøvelse, faglig ledelse og fagutviklingsstillinger i helsevesenet, undervisningsstillinger ved høgskoler og universitet og for opptak til Ph.d.-programmet i helsevitenskap.

• Bachelorgrad eller annen 3-årig høgskole- eller universitetsutdanning i helse- eller sosialfag, for eksempel sykepleie, ergoterapi, radiograf, fysioterapi, vernepleie, sosionom eller fysioterapi
• Minimum ett års relevant praksis

Følgende generelle opptakskrav gjelder:

• Søkere må ha oppnådd bachelorgrad, cand.mag.-grad, annen grad eller utdanningsløp av minimum tre års omfang eller utdanning som i henhold til § 3-4 i lov om universiteter og høyskoler er godkjent som jevngod med de nevnte grader eller utdanningsløp.
• Søkere med eldre utdanning av minimum tre års omfang, må ha en utdanning som gir uttelling for 180 studiepoeng.
• Søkere med eldre utdanning som gir uttelling for mindre enn 180 studiepoeng, kan tas opp dersom de har tilstrekkelig med relevant videreutdanning.
• Det stilles krav om fordypning i fag, emne eller emnegruppe av minimum 80 studiepoengs omfang eller integrert utdanning av minimum 120 studiepoengs omfang innenfor fagområdet for mastergradsstudiet: fordypning i fag, emne eller emnegruppe av minimum 80 studiepoengs omfang innenfor fagområdet for mastergraden eller integrert yrkesrettet utdanning av minimum 120 studiepoengs omfang innenfor fagområdet for mastergraden

Søkere som ønsker innpass for tidligere utdanning må søke ordinært opptak til studiet. Søknad om innpass utformes og behandles etter at studenten er tildelt studieplass.

Kvalifiserte søkere rangeres i tråd med forskrift om opptak til studier

Opptakskravene gjelder også for opptak til emnene HEL-3163, HEL-3164 og HEL-3165 når de tas som enkelt emner.

Politiattest legges fram senest ved studiestart. Attesten skal ikke være eldre enn tre måneder, jf. Kapittel 6 i forskrift om opptak til høyere utdanning.

Poenggrenser ved tidligere opptak:

2022: 2,6

Studiet er organisert som et deltidsstudium over tre år (seks semestre), samlingsbasert med mulighet for desentralisering.

Normen for studentenes arbeidsomfang følger anbefalingene fra Universitets- og høgskolerådet (2010), hvor det er beregnet cirka 260 timers arbeidsinnsats per 10 studiepoeng.

Læringsformene består av forelesninger, gruppearbeid, seminarer, individuell og gruppeveiledning, prosjekt, ferdighetstrening og praksisstudier. Det legges særlig vekt på studentaktive læringsformer. Det vil være avsatt tid til veiledning innen hvert emne i forhold til utvikling av egen kompetanse, faglig og personlig vekst. Studiet tilrettelegges både ved tilstedeværelse på utdanningsinstitusjonens praksissteder, og ved bruk av fleksible, nettbaserte metoder (informasjons- og læringsverktøy) og video/Skype konferanser.

Undervisningen fokuserer på å forstå sammenhengen mellom praktisk utøvelse og teoretiske perspektiver står sentralt. Undervisningen bygger derfor på relevant teori, forskning og erfaringskunnskap innen fagområdet. Studentene kan anvende problemstillinger fra egen praksis i ulike arbeidskrav og eksamener gjennom studiet.

For å nå læringsmålene stilles det krav til at studentene er aktive og tar medansvar for egen og medstudenters faglige utvikling. Det er obligatorisk oppmøte på all timeplanfestet aktivitet. Studenter med fravær har ikke krav på særskilt tilrettelagt opplegg. Studenten kan bli bedt om å dokumentere at vedkommende har tilegnet seg nødvendig læring gjennom skriftlig tekst eller muntlig fremlegg/dialog med lærer(e) i etterkant av fravæet.

Praksisstudiet gjennomføres i kommunal helse- og omsorgstjeneste eller i spesialist-helsetjenesten. Praksisstudiene kan også gjennomføres andre steder etter gjeldende avtaler med IHO/UiT.

Målet med praksisstudiene er fordypning i kunnskap og forståelse av fagutøvelsen knyttet til master i psykisk helsearbeid.

Faglig skjønn er et sentralt element i studentenes observasjon, forståelse og tilnærming i yrkesutøvelsen. Praksisstudiene veiledes av praksisveiledere fra praksisstedet i samarbeid med faglærere fra UiT og skal være gjennomført i en gitt tidsperiode.

Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. Eksamensspråk er norsk, med mulighet for å skrive på svensk, dansk eller engelsk etter nærmere avtale.