Religionsvitenskap er et historisk og sammenlignende fag. Det vil si at religioner studeres i sine sosiale og kulturelle kontekster som komplekse og foranderlige uttrykk. Målet er å forstå både allmenne trekk og det særegne ved spesifikke religioner. Masteren gir deg bred kompetanse i religionshistorie, og religionsvitenskapelig teori og metode, samt spesialisert kompetanse innenfor de temaene du velger å studere i din masteroppgave.

Studiet består av de obligatoriske emnene Prosjektplanlegging (20 studiepoeng) og Masteroppgave (60 studiepoeng), samt valgemner (40 studiepoeng).

Tre av valgemnene, Fordypning i religionsvitenskap foredrag, mappe og essay, gir deg mulighet til å skreddersy tema og pensum i samråd med faglærer. Det er lagt opp til varierte undervisningsformer, skrivelab, samarbeid og tett oppfølgning av hver student. Det resterende valgemnet på 10 studiepoeng kan velges, i samråd med de fagansatte, blant andre samfunnsvitenskapelige eller humanistiske støtteemner på 3000-nivå, enten fra et universitet her hjemme eller fra et utenlandsk universitet, hvor du har vært på utveksling.

For ytterligere detaljer om masterprogrammet, se studieplan.

Etter bestått studieprogram har kandidaten følgende læringsutbytte:

Kunnskaper
Kandidaten

- har tilegnet seg avansert kunnskap innen det religionsvitenskapelige fagfeltet

- har inngående kunnskap om fagets teoretiske og metodiske tilnærminger

- kan anvende religionsvitenskapelig kunnskap på nye områder og analysere faglige problemstillinger

Ferdigheter
Kandidaten

- behersker etablerte faglige redskap med sikte på forståelse og analyse av religioner i deres kulturelle og samfunnsmessige sammenhenger

- kan under veiledning utvikle en forskningsplan og selvstendig gjennomføre teoretiske og empiriske analyser basert på eget eller foreliggende materiale

- viser en selvstendig og kritisk holdning til religionshistorisk kildemateriale og religionsvitenskapelige fremstillinger

Generell kompetanse
Kandidaten

- kan jobbe selvstendig med en religionsvitenskapelig problemstilling og gjennomføre mindre forskningsoppgaver

- kan vurdere metodiske og teoretiske forutsetninger for religionsvitenskapelige undersøkelser og formidle resultater av egen og andres forskning

- kan formidle forskningsresultat i en vitenskapelig tilfredsstillende form

Studiet i religionsvitenskap kvalifiserer for jobber innen forskning, museumsvirksomhet, og i yrker som krever kjennskap til flerkulturelle forhold, for eksempel i internasjonale organisasjoner, utviklingsarbeid, massemedia, administrasjon og undervisning.

Søkere må, i tillegg til generell studiekompetanse, ha bachelorgrad, cand. mag.-grad, annen grad eller yrkesutdanning av minimum 3 års omfang, eller utdanning som iht. §3-5 i UH-loven er godkjent som jevngod med de nevnte grader eller yrkesutdanning.

Fordypning: Bachelorgraden må ha en faglig fordypning på minimum 80 studiepoeng i religionsvitenskap. Det kreves at minimum 30 studiepoeng av fordypningen er på 2000-nivå (påbyggingsnivå). Det stilles et faglig minstekrav for opptak på karakteren C (2,5). Karakteren beregnes som et vektet gjennomsnitt av alle emner som inngår i opptaksgrunnlaget. Emner med vurderingsuttrykk "bestått" blir ikke inkludert i beregningen.

Opptak til masterprogrammet er regulert etter Forskrift om opptak til Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet.

Studiet er åpnet. Alle kvalifiserte søkere vil få tilbud om studieplass.

Undervisningen gis i form av forelesninger, seminarer og veiledning. Gjennom de ulike undervisningsformene får studentene mulighet til å studere faget på forskjellige måter. Undervisningsform og omfang er nærmere beskrevet i de enkelte emnebeskrivelsene.

Eksamen varierer mellom hjemmeoppgaver over selvvalgt eller gitt tekst og muntlig eksamen.

Noen emner har obligatoriske arbeidskrav som må være avlagt og godkjent før endelig eksamen i emnet kan leveres. Eksamensform og arbeidskrav er nærmere presentert i de enkelte emnebeskrivelser.

For vurdering av eksamen benyttes det en karakterskala med fem trinn fra A-E, der A er beste karakter, E er dårligst og F er ikke bestått. Kontinuasjonseksamen vil bli gitt ved karakteren F, og er nærmere beskrevet i de enkelte emnebeskrivelser.

Undervisnings- og eksamensspråk er for de fleste emner norsk.
Noen emner kan ha engelsk som undervisningsspråk og valgfritt norsk eller engelsk som eksamensspråk. Enkelte forelesninger kan også i de øvrige emner bli holdt på engelsk.

Oppnådd mastergrad kvalifiserer til å søke opptak til ph.d.-utdanning.

For å bli tatt opp ved UiT, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL), blir det stilt krav om et karaktersnitt på B (eller tilsvarende) på mastergraden.

Delstudier i utlandet gjør deg ekstra attraktiv på arbeidsmarkedet. Utenlandsopphold gir deg bedre språkkunnskaper, unike opplevelser og internasjonale erfaringer.

Du kan få innpasset emner fra utenlandske universiteter som valgemner i mastergraden. Vi anbefaler et utvekslingsopphold i 2. semester (vår) med eventuell forlengelse i 3. semester (høst).

Religionsvitenskap har egne utvekslingsavtaler, som anbefales at du benytter. Vi tar forbehold om hvilke emner det utenlandske universitetet kan tilby. Før utreise må du ha en forhåndsgodkjenning, det vil si at faglærer hjelper deg å velge emner som skal godkjennes som en del av studiet. Endelig godkjenning ved UiT søkes med dokumentasjon på bestått eksamen i de anbefalte emnene i utlandet.

For oppdatert oversikt over hvilke universiteter religionsvitenskap har avtale med, se "Studiesteder du kan utveksel til" i nedtrykksmenyen for mer informasjon.

Det kan være mulig å benytte seg av andre utvekslingsavtaler ved UiT. UiT og HSL-fakultetet har flere åpne avtaler med universiteter verden rundt.

Søknadsfrist for utveksling i vårsemesteret er 1. september/høstsemesteret 1. februar. For nærmere informasjon om søknadsprosessen, stipendmuligheter m.m. se Studentutveksling.