Margrethe Kreutz’ historie

Ei samisk kvinne blir vist fram på verdensutstilling i Paris i 1889. Hun kommer fra de sørsamiske bygdene i grenseområdet mellom Trøndelag og Jämtland, og blir i månedsvis beglodd av det mondene publikum i den franske hovedstaden. Det var vel ei krenkende og uverdig forestilling?

Historien om Margrethe Kreutz er langt mer nyansert enn som så. Hun er bare én av en hel gruppe samer som reiste til utstillingene i Paris 1889 og Chicago 1893. De tok seg jobb ved verdensutstillingene og viste fram sin tradisjonelle livsstil om dagen, men bodde på moderne hoteller om natta. Jobben var ganske bra betalt, og Margrethe tjente nok til å sette opp sitt eget småbruk da hun kom hjem. I tillegg var samenes leir svært populær blant de besøkende. “Samene gjør større lykke enn hottentottene”, rapporterte en avis fra Paris.

 

Cathrine Baglo prøver en kopi av Margrethe Kreutz' lue. (Foto: June Åsheim, Tromsø Museum)

 

I 2012 tok Cathrine Baglo sin doktorgrad med et arbeid om samer på utstilling. Baglo valgte nettopp Margrethe Kreutz som et godt eksempel på de samene som reiste ut for å bli vist fram, og rundt Margrethes historie har Tromsø Museum laga ei vandreutstilling. Den er spesielt produsert for museer som har begrensa visningsplass, men er likevel svært innholdsrik; Her er Margrethes livshistorie i tekst og bilder, naturligvis, men også en installasjon som lar oss se henne “på utstilling”, en serie moderne kunstfoto som kommenterer hennes liv, samt kopier av to samiske luer som vi vet Margrethe hadde. Luene kan de besøkende prøve på og se seg selv i speilet – hva om nettopp jeg var en samisk kvinne på utstilling?

 

Vandreutstillinga “Margrethe Kreutz’ historie “ er ikke vanskelig å montere eller bruke. Den er lett å transportere og kommer med katalog på fire språk; norsk, engelsk, nordsamisk og sørsamisk.

 

 

Utstillinga montert på Saemien Sijte i Snåsa. (Foto: Susanne Lyngman.)

 

INNHOLD

Databrikke/minnepenn med billedspill om Margrethe Kreutz (16 minutter).

Et sirkelrundt kart til å legge på gulvet (140cm i diameter). Kartet viser steder og år som hadde betydning i Margrethe Kreutz’ liv. Over kartet henger et foto av Margrethe som gammel, trykket på gjennomsiktig glassplate.

To luer; en rapte-tjohpe og en tjurrie-tjohpe, med opphengsknagger, en veggtekst i A4-format og et speil til å montere på veggen, slik at de besøkende kan prøve luene på.

To skilt av pleksiglass med utstillingas tittel, ett på norsk og ett på sørsamisk.

Fem kunstfotografier av Elin Andreassen, trykket på fotolerret. Fire av dem måler 1,0 x1,0 meter, det femte måler 1,5 x1,0m.

 

EMBALLASJE

Transportkasse av «flight case»-typen. Kassen måler 160 x60 x 68cm (lengde x bredde x høyde), har bærehåndtak på kortendene og kan trilles på fire fastmonterte hjul. Hjulene er låsbare.

 

 

KATALOG

Til utstillinga er det laga en 50-siders katalog i heldig lommeformat. Den finnes i fire versjoner, på norsk, engelsk, nordsamisk og sørsamisk. Katalogen koster kr 10,- (eks. mva.) i innkjøp, og anbefalt utsalgspris er 20 kroner.

Utstillinga sendes i en praktisk transportkasse på hjul.    (Foto: PHN, Tromsø Museum)

 

MER BAKGRUNN OG KILDER

Ny forskning viser at Margrethe Kreuz var en av de mange, hittil ukjente kvinnene som deltok på det samiske landsmøtet i Trondheim i 1917.

Cathrine Baglo arbeider videre med temaet, og det vil komme noen artikler om Margrethe Kreutz som vi vil legge lenker til her etterhvert.

Baglo ble også intervjuet om samer på utstilling i Riksarkivets serie "I en sofa på arkivet" i 2016.

 

Kopi av tjurrie-tjohpe, en luetype vi vet Margrete hadde. (Foto: Susanne Lyngman)

 

BESTILLING

Utstillinga kan bestilles fra Tromsø Museum – Universitetsmuseet.

Leieprisen er kr. 10.000,- per måned.