Tromsø arktisk-alpine botaniske hage

‘Store steiner og små planter’ er stikkordet for det meste av Hagen. I stedet for parklandskap har Hagen store steinhauger som etterligner naturen med dens planter i Arktis og til fjells. Steinblokkene er hentet med lav- og mosedekke slik at de ser naturlige ut. De må være store slik at de kan brukes som byggesteiner.

Og like viktig: Med haugene får vi varme sørskråninger - der vi dyrker planter fra Sør-Afrika, Chile og Tyrkia – i kontrast mot nordvendte og kjølige skråninger bare 10 m unna på motsatt side av haugen.  Der står det snøleieplanter fra Svalbard.

Ikke bare Hagen, men hele Tromsø-området virker eksotisk på en tilreisende en vakker sommerdag og ei lys natt med midnattssol. Til tross for lyset, så ligger ikke Tromsø i Arktis. Klimaet her gir boreal bjørkeskog opp til ca. 400 m høyde, takket være de varme havstrømmene.

Byen har oftest ca. 7 mnd. med snødekke, noe som er perfekt for de fleste fjellplantene. En kjølig og gjerne fuktig sommer (døgnsnitt-temperaturen er 11,9 ^oC i juli) er også en fordel. For svært mange av artene vi dyrker er Tromsø i faktisk i varmeste laget!

Mange av samlingene har et imponerende planteutvalg som man nok ellers må lete lenge etter. Arktis-samlinga vil være et kjerneområde rundt det høyeste steinlandskapet i Hagen. Himalaya og Sør-Amerika er også store samlinger, og Hagen har faktisk en egen Afrika-samling der plantene overlever en Tromsø-vinter ute.

Vår! Sildrearten Saxifraga lowndesii fra Nepal er oftest den første som blomstrer i Hagen.  Foto: Arve Elvebakk.

Sommer! Himmelvalmuesøster (Meconopsis ‘Lingholm’), en karakterplante i Hagen fra siste del av juni. Foto: Arve Elvebakk.

Høst! En hageform av søte (Gentiana ‘Silken Skies’) en septemberdag med rimfrost. Foto: Martin Hjaman.

Martin Hajman Seinhøst! Augustnøkleblom (Primula florindae) i sprutsonen nært fossen i Hagen etter første nattefrosten i okt. 2007. Foto: Martin Hajman.

Tromsø arktisk-alpine botanisk hage er åpen hele året, har ingen gjerder eller porter og har gratis inngang.

Blomstersesongen starter vanligvis de første dagene i mai mens det ennå er godt med snø i søkkene i Hagen. Da er det rødsildre (Saxifraga oppositifolia) og mange slektninger som dominerer, pluss gule puteplanter (i slekta rublom/Draba), kubjeller (Pulsatilla) og ulike liljeplanter.

Blomstringen fortsetter helt til snøen kommer, oftest ut i oktober. Noen blå søte-arter fortsetter å blomstre selv etter 1-2 uker med snø i oktober. Høsten bringer også mange fine farger, f. eks. hvite og rosa bær i kontrast til rødt bladverk hos mange buskaktige rognearter (Sorbus).

Egentlig så er de nye steinlandskapene i kombinasjon med eviggrønne busker vakker å besøke selv midt på vinteren. Men er det mye snø må du ta med ski. Det gjorde vi 8. april 2013 med nesten 1,5 m snø på flatmark. Se videoen  På ski i Botanisk hage 

SAMLINGENE

Hagen har 25 tema-samlinger, inkludert en nylig påbegynt peonsamling. Mange av samlingene har et imponerende planteutvalg som man nok ellers må lete lenge etter.

Arktis-samlinga vil være et kjerneområde rundt det høyeste steinlandskapet i Hagen. Himalaya og Sør-Amerika er også store samlinger, og Hagen har faktisk en egen Afrika-samling der plantene overlever en Tromsø-vinter ute.

Noen samlinger er definert systematisk etter plantefamilier, og de med sildrer  (Saxifraga), primula og søterot (Gentiana) er veldig innholdsrike.

 Ovenfor den røde driftsbygninga har vi en stor ‘Nord-norsk tradisjonshage’ med nesten 700 planteinnsamlinger fra gamle hager i landsdelen. Klikk deg inn på beskrivelser av de enkelte plantesamlingene.