Rita Johansen & Bente Sundsvold, 23.september 2021

«Å dra på alk-tol-mark» har de færreste hørt om, og det finnes ingen intuitiv fortolkning uten å ha kjennskap til praksisen.  Skrevet på skrivemaskin med slitt fargebånd; med korrektur for hånd og maskin, begynner også å bli en raritet.  Her er litt digital hjelp:

«Han fortalte om å dra på alk-tol-mark. Når alkungene skal i sjøen for første gang, hender det ofte at de ikke når sjøen, men faller i bakken eller fjæra. På Mostad har det vært tradisjon å hjelpe alkungene på sjøen. Det gjaldt å spring fort til for å få så mange som mulig på sjøen. Ravnen var nemlig etter alkungene.  Den kom «som et jetfly», fortalte Sørheim. Folk kunne skremme den med løsskudd. Før i tiden kunne han huske at de brukte å smelle papirposer når de så ravnen komme. Smellet var nok til å skremme den.  Det dro folk fra Røssnesvågen og Sørland til Mostad en eller et par kvelder i august for å dra på alk-tol-mark. På Mostad kokte de kaffe og hadde nesten en liten fest.» (Sjøfuglprosjektet NA188/11.5)

Slike skatter finnes i dette arkivet.  Sjøfuglfangsten var for lengst blitt ulovlig, og slik «styggedom» pratet man neppe høyt om.  Denne lille snutten forteller at jakt og fangst på alke også innehar omsorg for tola, alkeungene.  Bestanden skulle forvaltes, og fellesskap ble pleid.  En fantastisk kombinasjon!

Det er mer i vente.  I august gjorde vi det første dypdykket i arkivmaterialet på Vega. Den lokale partnergruppa ledet av Rita Johansen, Stiftelsen Vegaøyan verdensarv, og Bente Sundsvold, prosjektleder FUGLAN VEIT, startet arbeidet med å forberede vårens verksteder på Vega hvor fortellinger fra Sjøfuglarkivet skal møte sine publikum og skape nye fellesskap.  Kunstner og fuglevokter Vibeke Steinsholm er engasjert for å utvikle fire små utstillinger basert på arkivmaterialet som skal inspirere til refleksjon og vekke minner hos deltakerne i fortellerverksted. FUGLAN VEIT samarbeider også med et universitet på Newfoundland hvor kunstneren Pam Hall har utviklet et oppslagsverk for lokal kunnskap:  https://encyclopediaoflocalknowledge.com/ Vi lar oss inspirere av hennes arbeid i planleggingen av fortellerworkshopen. Kanskje kan vi også ende med et nordnorsk oppslagsverk for lokal sjøfuglkunnskap? Tiden vil vise.

På Vega diskuterte vi også hvordan vi skal forankre prosjektet hos dagens fuglevoktere og etterkommere av de som ble intervjuet på 70-tallet. Vi har etablert en prosjektgruppe med deltakere fra Vegaøyan, Brønnøyområdet og Træna. Etter hvert vil vi også få inn en deltaker fra Røst. Dette er øyer som Vegaøyan verdensarvstiftelse har samarbeidet med i utviklingsprosjekter tidligere og som er godt representert i Sjøfuglarkivet. Det regionale samarbeidet vil også kunne bidra til å se mulighetene i mangfoldet av sjøfuglpraksiser som bygger på lokal variasjon både i økologi og kultur.