To vinnere av årets Árdnapris
Katharina Andersen Bewalitz og Sofie Pernille Nilsen Fossli fra lektorutdanninga ved UiT deler årets Árdnapris. Árdnaprisen for 2022 tildeles denne gangen to kandidater som har arbeidet med tema som henger sammen.
Og prisene ble delt ut under et arrangement på Riddu Riđđu-festivalen i Manndalen i Kåfjord i dag, lørdag 16.juli.
Katharina Andersen Bewalitz tildeles prisen for oppgaven «Å ta språklig mangfold nord»: En studie av lærerens bruk av læremidler i undervisning om samiske tema i norskfaget.
Katharina takket for prisen og sa hun var både stolt og ydmyk. Hun rettet en spesiell takk til sin veileder. Hun sa samisk er viktig språk og en del av hvordan man kan motvirke rasisme i samfunnet. Hun mente vi ikke skal slå oss til ro med at vi har nok kompetanse, vi må ha mer kunnskap og mer kompetanse, vi må sørge for at flere får ta etterutdanning.
Rikt empirisk materiale
Juryen kommenterer at begge oppgavene er velskrevne og bygger på et rikt empirisk materiale som er godt behandla og overbevisende diskutert. Temaet – samisk tematikk og språk i skolen – er særs relevant, skriver juryen og legger til at dette er blitt tydelig i etterkant av den nye læreplanen for skolen som har medført nye krav og forpliktelser til skoler og lærere. I den siste tida har dette også kommet fram gjennom både mediesaker og seminarer, der både samiske tema og samiske språk er blitt aktualisert og satt på dagsorden, skriver juryen.
Sett fra ulike vinkler
«I sine oppgaver har Bewalitz og Fossli utforsket undervisning om samisk tematikk i norskfaget fra ulike perspektiver. Mens Bewalitz har sett nærmere på norsklæreres erfaringer og refleksjoner på området, har Fossli studert det samme fra elevperspektivet. Dette gir en interessant helhet. Oppgavene bygger på ulik empiri fra ulike skoler, men har samtidig tematiske og metodiske fellestrekk som gjør at de sett i sammenheng utfyller hverandre og dermed frambringer ny og viktig kunnskap om undervisning om urfolkstematikk både for samiske og ikke-samiske elever. I nominasjonen heter det at «studiene understreker norskfagets betydning for å nå ut til alle elever i norsk skole med kunnskap om samisk språk, kultur og samfunnsliv, og dette inngår i den overordna målsettinga med å dekolonisere og indigenisere opplæringa».»
Tradisjonelle lærebøker passer ikke
Begge oppgavene bygger på empiri som er samlet inn på steder i Nord-Norge med nærhet til kommuner innenfor forvaltningsområdet for samiske språk. Med dette som bakteppe viser begge oppgavene at de tradisjonelle lærebøkene ikke passer, fordi de ikke går i dybden på tematikken. Lærerne i Bewalitz’ studie har på sin side over år utviklet en undervisningspraksis der de bruker ulike læringsressurser i tilnærmingen til samisk tematikk. Elevene i Fosslis studie anerkjenner lærerne innsats for å ta opp samiske tema, men etterspør samtidig en undervisningspraksis som skaper mulighet til dybdelæring. Samlet sett viser Bewalitz og Fossli at det er et gap mellom lærernes praksis og hvordan elevene oppfatter undervisninga.
Rosende omtale for kunsthistorie
Juryen gir ellers rosende omtale til Ragnhild Gressnes, master i kunsthistorie, for masteroppgaven Mulighetsrom i Joar Nangos praksiser. Oppgaven tar for seg fire sentrale kunstprosjekter av den samiske arkitekten og kunstneren Joar Nango fra perioden fra 2011 til 2022. Gressnes forklarer viktige aspekter ved hans kunstneriske praksis, og oppgaven kan slik bidra til å skape større forståelse og interesse for de samiske og urfolksrelaterte spørsmålene som samtidskunsten reiser, heter det i juryens uttalelse.
Juryen har bestått av førsteamanuensis Matthew Magnani, Institutt for samfunnsvitenskap, universitetslektor Velina Ninkova, Senter for samiske studier, og instituttleder Torjer A. Olsen, Senter for samiske studier.
