Første vitenskapelige bok om hundekjøring
Forskning viser at hundekjørere føler stor lidenskap til sin idrett. Kvinner scorer ekstra høyt på lidenskapsbarometeret.
Boka omhandler historiske og sosiale perspektiver, etikk og dyrevelferd, og hundekjøring som idrett. Innen idrett har forskerne sett på både fysiologiske og psykologiske effekter på hundekjørere som for eksempel måloppnåelse og lidenskap.
Forskningen tyder på at kvinner føler mer glede, verdi og vitalitet enn menn, og de har en mer harmonisk lidenskap til idretten sin.
Fysisk slit
– Vi er tre forskere fra Idrettshøgskolen ved UiT som har bidratt i denne boka: Andi Weydahl og Tor Oskar Thomassen i tillegg til meg, forteller redaktør av boka Rune Waaler.
– Vi har med tre fysiologiske artikler i boka som handler om hundekjøreren - i forhold til dehydrering, søvn-problemer, og fysiske krav under lange løp, forteller Waaler.
Jeg er idrettsfysiolog og synes det var en god ide å få mer innsikt i hvordan kroppen til en deltaker i Finnmarksløpet ble belastet, forteller Andi Weydahl, professor ved Idrettshøgskolen.
Hun forteller at hundekjørere og handlere ved Finnmarksløpet 2006, 2007 og 2008 fikk forespørsel om å delta i prosjektet. Fysisk form, i form av maksimalt oksygenopptak, ble testet 2-3 dager før løpet startet. Under løpet hadde deltakerne på seg pulsklokker for å registrere hjertefrekvens, og gav urinprøver til forskerne. Søvnmønster ble også studert med aktivitetsmålere. En av grunnene til at forskerne ville studere dette var blant annet for å kunne gi gode råd til deltakerne, slik at de kan prestere bedre.
Det viser seg at det fysiske slitet er sammensatt. Oksygenopptaket er forhøyet under løpet, mange av deltakerne blir dehydrerte og mange sliter med søvnmangel også i etterkant av løpet.
Utifra resultatene til Weydahl og kollega Giovanna Calogiuri, så kan det se ut som om kvinnene har bedre evner for å holde seg hydrerte gjennom løpet. En mann var til og med dehydrert før han startet Finnmarksløpet!
Les også: Finnmarksløpet slår Tour de France!
Mental tilfredsstillelse
Selv om hundekjørerne må gjennom et fysisk og mentalt slit, både under trening og selvfølgelig under selve løpet, så virker det som om de mentale gevinstene veier opp for strevet. Naturopplevelsene og tilknyttingen til hundene er selvfølgelig viktige aspekter for de som driver med dette.
Hundekjørere bruker mer en 40 timer i uka på trening og stell av hunder, mange av disse gjør det ved siden av sin egentlige jobb. Dette krever at de som driver med dette er svært motiverte!
En av grunnene til at hundekjørerne driver med dette er at det harde arbeidet som legges ned gir en følelse av å dekke psykologiske, grunnleggende behov som vi mennesker har: Autonomi eller en følelse av selvbestemmelse, en følelse av mestring og kompetanse, samt en viss sosial tilhørighet i møte med andre hundekjørere.
– Press og innsats er en del av indre motivasjon, sammen med glede og verdi. Altså fravær av press, høy glede, høy verdi og stor innsats i forbindelse med hundekjøring gir en indre motivasjon, forteller Waaler.
Hundekjørerne føler høy vitalitet, noe som handler om å føle seg levende og full av livsmot og energi ved hundekjøring. Også her ser man forskjeller mellom kjønnene.
Vi ser at kvinnene scorer noe høyere enn mennene både på glede ved hundekjøring og den verdien de mener at hundekjøring har for de, sier Waaler.
Forskeren forteller at på de to andre variablene i indre motivasjon, press og innsats, var det mindre forskjeller mellom kjønnene.
– Dataene viser altså forskjeller mellom kjønnene, men altså ikke sterke nok forskjeller til å hevde at kvinnene er mer indre motivert for hundekjøring enn menn, men dette er noe som vi ønsker å forske videre på, forteller Waaler.
Harmoni eller besettelse
For å drive med langdistanse hundekjøring så trenger man en viss dose med lidenskap. Lidenskap kan kategoriseres på to måter. Harmonisk lidenskap er den som ikke går utover andre aspekter av livet, jobb, familie osv. Man føler glede av å drive med aktiviteten, man har indre motivasjon og man føler seg fri til å velge å drive med idretten sin. Mens besettende lidenskap er slik at man føler mer indre eller ytre press til å drive med aktiviteten som man verdsetter, man klarer ikke motstå følelsen man får av å drive med aktiviteten, eller man gjør det mer for å bli akseptert i en eller annen setting.
Blant hundekjørere så føler de fleste en harmonisk lidenskap til idretten sin.
Tor-Oskar Thomassen og Rune Waaler har samlet inn data fra fotball og fra terrengsykling, for å sammenligne lidenskap mellom idretter.
Forskningen viser at hundekjørere scorer veldig høyt. Høyere på harmonisk enn på besettende lidenskap. Det ser ut som hundekjørere føler mer harmonisk lidenskap enn både fotballspillere og syklister.
– Hundekjørere har en sterk lidenskap for det de gjør, og dermed velger de å bruke så mye tid og ressurser på sporten – år etter år – slik at det blir en livsstil eller en livstilpasning, mener Rune Waaler.
Kvinner vinner
Når det gjelder lidenskap, så finner forskerne små, men tydelige forskjeller mellom kjønnene.
– Mennene scorer rett og slett litt høyere en kvinnene på besettende lidenskap, mens kvinnene er høyere på harmonisk lidenskap, sier Waaler.
Det kan virke som kvinner er mer i harmoni med sin lidenskap og blir ikke så besatt at det går ut over andre aspekter av livet.
Hvorfor disse forskjellene? Det er ikke lett å vite. Kanskje er kvinner og menn forskjellige? Kanskje vi har målt feil?
– En hundekjører vi snakket med sa at menn lettere kunne låse seg inn i hundekjørerverden og bli der, og ikke se andre perspektiver i livet. Mens kvinner lettere kunne se andre perspektiver, som egne barn, jobb og venner, forteller forskeren.
Kanskje er disse små forskjellene mellom kvinner og menn med på å gi damene fordeler i Finnmarksløpet? Kvinner har faktisk vunnet Finnmarksløpet halvparten av de siste 10 årene, både i den kortere distansen 500km og den lange distansen som nå er 1200km.
I år går startskuddet til det prestisjetunge løpet på selveste Kvinnedagen, 8.mars.
Kvinnelige utøvere utkonkurrerer jevnlig menn i denne idretten. Denne boka kan brukes som et fundament for videre forskning på strategi og motivasjon innen idretten, sett utifra et kjønnsperspektiv, sier professor i idrettssosiologi Kolbjørn Rafoss.
Mangfoldig prosjekt
– Dette er først og fremst et flerfaglig/institusjonelt dugnadsprosjekt der 13 ulike forfattere har bidratt, mange knyttet til forskningsgruppen vår Friluftsliv og naturbasert turisme, forteller Rune Waaler.
Sammen har forskerne skrevet 12 vitenskapelige artikler som blir til denne antologien eller boka om hundekjøring. Waaler har vært redaktør for boka sammen med kollega fra Nord Universitet, Knut Skjesol.
Forskerne håper at boka kan bidra til videre forskning og undervisning innen fagfeltet hundekjøring, som er et forskningsfelt under utvikling der det fortsatt er manglende kunnskap.
