Blodig kvinneopprør inspirert av Ibsen
![]() |
| - Ibsen inspirerer og provoserer fortsatt. For bare noen år siden ble en arrestasjon i Zimbabwe satt i sammenheng med at «Et dukkehjem» ble satt opp i Malawi for å tematisere korrupsjon, sier Lisbeth Pettersen Wærp, Ibsenforsker og professor ved Institutt for kultur og litteratur, UiT Norges arktiske universitet. Foto: Stig Brøndbo |
- «Et dukkehjem» har mye sprengstoff i seg også den dag i dag, men jeg kjenner ikke til at konsekvensene har blitt så fatale andre steder som ved dette universitetet. Det er nok mange som har måttet tåle mye smerte etter å ha blitt inspirert av stykket, og for bare noen år siden ble en arrestasjon i Zimbabwe satt i sammenheng med at «Et dukkehjem» ble satt opp i Malawi for å tematisere korrupsjon, sier Lisbeth Pettersen Wærp, Ibsenforsker og professor ved Institutt for kultur og litteratur, UiT Norges arktiske universitet.
4500 ganger
Da dramaet ble gitt ut i 1879, ble det stor oppstandelse. Stykket er en bitende kritikk av kjønnsroller og forteller historien om Nora som forlater mann og barn for å kunne bli et helt menneske.
- Sammen med «En folkefiende» har «Et dukkehjem» inspirert kvinner og menn over hele verden til å engasjere seg i eget liv og i det som skjer rundt dem, sier UiT-forskeren. «Et dukkehjem» har vært satt opp på teaterscener mer enn 4500 ganger verden rundt, og spilles i dag bokstavelig talt fra New Zealand til New York.
Dramatisk historie
![]() |
| - Ibsens tekster har mye sprengstoff i seg også i dag, mener UiT-professor Lisbeth P Wærp. Foto: Stig Brøndbo |
Den dramatiske historien om hva som skjedde ved Peking Women’s High Normal University på 1920-tallet, er skrevet av den kinesiske Ibsenforskeren Sun Jian og publisert i forskningstidsskriftet Nordlit. Tidsskriftet gis ut av Institutt for kultur og litteratur ved UiT Norges arktiske universitet, og har i sin 34. utgave tittelen «Ibsen and World Drama(s)».
Ved Peking-universitetet var det unge kvinner som hadde alle rollene i teateroppsetningen. Ifølge kritikkene var ikke forestillingen i seg selv spesielt velspilt, men budskapet fra scenen fikk en voldsom gjennomslagskraft og ble starten på en helt ny type kvinnelige, kinesiske forfatterskap. Det inspirerte også til patriotisme og en streben etter frihet – og endte med at flere av studentene ble drept under en demonstrasjon mot krig og menn med makt.
- I dag står Ibsens forfatterskap sterkere i skolen i Kina enn i Norge, og «Nora» er et kjent begrep blant kinesere flest, sier UiT-forskeren.
Dukkehjem om HIV
![]() |
| Henrik Ibsens «Et dukkehjem» har vært satt opp på teaterscener mer enn 4500 ganger verden rundt. |
I forskningstidskriftet er det tatt med 46 internasjonale Ibsenartikler, skrevet av Ibsenforskere, kunstnere og teater- og filmregissører fra hele verden. I en av artiklene forteller den amerikanske filmregissøren og kunstneren Richard Newton om hvordan han på 80-tallet flyttet scenografien i «Et dukkehjem» ut på en parkeringsplass i LA og gjorde dramaet til en fortelling om homofile, transvestitter, HIV og aids.
- Oppsetningen til Newton – «The Former Miss Barstow with every Tom, Dick and Harry in a doll’s house» ligger tilgjengelig på youtube, og er et godt eksempel hvor tidløs Ibsens forfatterskap er, sier Lisbeth Pettersen Wærp.
Forandret forfatterskap
I en annen Nordlit-artikkel forteller den verdensberømte forfatteren og samfunnsdebattanten Nuruddin Farah hvordan «Et dukkehjem» endret hans forfatterskap og inspirerte ham som ung mann til å skrive sin debutroman «From a Crooked Rib».
- Farah har blitt nominert til Nobelprisen i litteratur flere ganger – og får den nok til slutt. Han oppdaget Ibsen 90 år etter at «Et dukkehjem» ble skrevet, og Ibsen blir stadig oppdaget av nye generasjoner verden over. Som Ibsenforsker er det spennende å se hvordan forskjellige land, kulturer og generasjoner igjen og igjen gjør Ibsen aktuell på ulike måter, sier Lisbeth Pettersen Wærp.
Ibsen-konferanse
![]() |
| Sluttscenen hvor Nora forlater sin mann var i sin samtid så kontroversiell at Ibsen måtte skrive en ny slutt til en tysk teateroppsetning av stykket. |
Artiklene som er samlet i Nordlit nr. 34 er basert på arbeider som ble presentert under «The XIIIth International Ibsen Conference» ved UiT Norges arktiske universitet i 2012. Den neste, og fjortende internasjonale Ibsenkonferansen, tar for seg Ibsen og makt og holdes ved University of Oxford i 2016.



