UiT skal bidra til løsninger på klima- og miljøutfordringene. Et universitet nord i Norden skal balansere sosiale, økonomiske og økologiske hensyn, og utdanne kommende generasjoner etter disse prinsippene. Bærekraft skal være en naturlig del av alt vi gjør. UiT skal bidra i det globale arbeidet med FNs bærekraftmål.
Studenter og ansatte skal sammen utvikle en bærekraftig hverdagspraksis på våre studiesteder. UiT har et spesielt ansvar for bærekraftig utvikling i Arktis. Vi utdanner dagens og fremtidens generasjoner for å skape gode liv for et mangfold av mennesker i Arktis og i verden.
Ambisjoner for bærekraftarbeidet ved UiT de neste årene er:
- utvikle og dele kunnskap om bærekraftige løsninger gjennom forskning, undervisning, innovasjon og formidling.
- utvide samarbeidet om bærekraftige løsninger i Arktis med våre samarbeidspartnere.
- sørge for at bærekraft er en integrert del av alt det vi gjør.
Forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid
UiT forsker på natur, samfunn, teknologi, miljø, kultur, mennesket og samspillet mellom disse. Fra dette ståstedet jobber vi med hav, rom, klimaendringer og ressursutnyttelse, helse og økonomi, urfolk, befolkningsendring, politikk og samhandling i nord. Vi skal bygge på innsikt fra fagområdene våre for å bidra til utviklingen i nord.
UiT skal være internasjonalt ledende på kunnskap og kompetanse om og for Arktis og nordområdene.
Forskningsgrupper/sentre
UiT har en lang rekke forskningsgrupper og sentre der alle har elementer av bærekraft i sin forskning.
Aktuelle grupper/sentre
- iC3 – Centre for ice, Cryosphere, Carbon and Climate - forsker på hvordan smeltingen av isbreer og iskapper påvirker miljøet
- Senter for hav og arktis - jobber med bærekraft i havnæringene
- Arctic Center for Sustainable Energy (ARC) - fokuserer på klimadelen av bærekraftarbeidet
- Arctic Sustainability Lab - EU, NFR og Framsenterprojects, contributions to the Arctic Council and IPBES
- Arktisk senter for velferds- og funksjonshemmingsforskning - fokuserer på den sosiale delen av bærekraft
- Artful Dementia - fokuserer på det kulturelle aspektet ved bærekraft
- SAMINOR - fokuserer på bærekraft i et helse- og urfolksperspektiv
Tiltak
Tiltak | Status | Kommentar |
FKU 1: Åpen vitenskap:
|
Igangsatt |
UiT har en nettportal for publisering og Open Access (åpen tilgang). Portalen skal gi forskere og studenter ved UiT informasjon om viktige krav og støttetjenester for publisering og åpen tilgang. UiTs målsetting er å bidra til forskningsbasert kunnskap i samfunnet og at alle vitenskapelige artikler skal gjøres tilgjengelige i åpne publiseringskanaler eller vitenarkiver. |
FKU 2: Tverrfaglig kunnskap om klima- og miljøutfordringer:
|
Under planlegging | |
FKU 3: Redusere klima- og miljøavtrykket til forskningsinfrastrukturen:
|
Under planlegging | |
FKU 4: Redusere klima- og miljøavtrykk gjennom forskerrollen og forskningsaktiviteten:
|
Under planlegging |
Ledere, ansatte og studenter trenger økt bevissthet om forskningsprosessens påvirkning på kloden. Fra 2023 vil instituttene få tilgang til klimaregnskap for sin egen enhet, slik at de blir bevisste og tar ansvar for egne valg. I EU er blitt vanlig å etisk evaluere forskningsaktivitetens fotavtrykk fra bl.a. forskningstokt og reiseaktivitet til møter: |
FKU 5: Utvikle et mer bærekraftig Arktis:
|
Under planlegging | |
FKU 6: Styrke samarbeid i UoH-sektoren for å oppnå bærekraftsmålene:
|
Igangsatt | |
FKU 7: Styrke interdisiplinær urbefolkningsmetodikk: Inkludere lokal kunnskap og urbefolkningskunnskap i forskning og i utformingen av nye bærekraftige og transformative løsninger. |
Under planlegging | |
FKU 8: Styrke samarbeidet mellom forskning og næringsliv innen bærekraft:
|
Under planlegging | Vi skal sette bærekraftig innovasjon på agendaen sammen med ungdom, næringsliv og offentlig sektor. Et eksempel på et tiltak er Ærekraftkonferansen. |
Bærekraftstipend for masterstudenter
UiT Norges arktiske universitet lyser ut tre stipender på 20.000 kroner til masterstudenter ved UiT som ønsker å skrive sin masteroppgave knyttet til bærekraft.
Prosjektbeskrivelsen må handle om tematikk knyttet til bærekraft, gjerne knyttet til UiTs samarbeidsavtale med Bellona eller andre relevante temaer.
Kriterier:
Studenten må sende inn en prosjektskisse over sitt masterprosjekt og legge ved en anbefaling fra veileder.
Prosjektskissen gir en beskrivelse av forskningsdesignen med metode, teori og problemstilling, samt at den må inneholde en milepælsplan og et budsjett, på maks 5 sider.
- Prosjektet bidrar til kritisk tenking rundt bærekraftspørsmål
- Prosjektet er originalt og nyskapende
- Prosjektet er feltnært og utføres i Nord-Norge
- Prosjektet er gjerne tverrdisiplinært
Prosjektskissen skal også beskrive en tilhørende formidlingshendelse på en relevant arena eller kronikk i dagspressen, gjerne skrevet sammen med samarbeidspartner som formidler funnene fra prosjektet.
Stipendet tildeles når feltarbeid skal påbegynnes.
Søknadsfrist:
17/1- 2025
Sendes til: andrea.schneider@uit.no
Vurderingskomité: Viserektor Rikke Gürgens Gjærum og klima- og miljørådgiver Andrea Schneider
Utdanning
Ved UiT kan over 16.500 studenter velge mellom over 200 studiemuligheter, på 11 ulike studiesteder i tillegg til nettstudier.
Her finner du alle studietilbudene til UiT.
UiT tar med strategien Eallju – Drivkraft i nord et fremtidsansvar og rigger forskningen og utdanningsprogrammene for en bærekraftig fremtid. Dette er et mulighetsrom for ansatte og studenter å øke sin kompetanse i forhold til dagens sosiale og økologiske problemer og bli bedre i stand til å få frem og delta i diskusjoner angående disse uenighets- og usikkerhetsområdene, samt søke å fremme et videre spekter av løsninger for dem.
Som et universitet er et av vårt aller viktigste bidrag til en bærekraftig utvikling av samfunnet at vi utdanner kandidater som skal være med å bygge samfunnet. Alle våre studier har elementer av bærekraft i seg som kan knyttes til ett eller flere av FNs 17 bærekraftsmål.
FNs mål for bærekraftig utvikling er De forente nasjoners (FN) felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. De består av 17 hovedmål og her kan du se status for de enkelte målene i Norge og internasjonalt.
Tiltak
Tiltak | Status | Kommentar |
U 1: Innlemme bærekraftskompetanse, transformasjon og internasjonalisering i UiTs studieportefølje | Under planlegging | UiTs studietilbud skal ha en bærekraftsprofil og alle studentene våre skal tilegne seg bærekraftskompetanse. |
U 2: Tilrettelegge for at studenter kan ta emner i bærekraftstematikk uavhengig av studieprogram | Under planlegging | Sikre mer tverrfaglighet og gi kompetanse til å arbeide med komplekse problemer. |
U 3: Inkorporere temaet bærekraft i pedagogisk basiskompetansekurs og krav i pedagogisk mappe | Til vurdering | |
U 4: Øremerke midler for utvikling av undervisnings- og vurderingsformer som gir studenter bærekraftkompetanse | Igangsatt | Program for utdanningskvalitet skal lyses ut årlig. |
U 5: Sørge for at alle bachelor- og masterstudenter kan jobbe med relevante problemstillinger fra næringsliv og offentlig sektor | Igangsatt | Videreutvikle https://uit.no/samarbeidsportalen og utvikle samskaping med bedrifter eller offentlig sektor. |
U 6: Gi vitenskapelig ansatte kurs i studentaktive metoder og generiske ferdigheter, såkalte 21st Century Skills | Til vurdering | Samarbeid mellom Result og fakultetene. |
U 7: Vurdere muligheten for å gi ansatte nettkurs i samisk og kvensk språk og kultur | Til vurdering | Bidra til at UiT ansatte får kunnskap om samisk og kvensk kultur og språk. |
U 8: Etablere samarbeid med UN Global Compact og studieprogrammene på campusene | Igangsatt | Utvikle et årshjul for kommunikasjon mellom de faglige enhetene og UN Global Compact for å øke bærekraftssamarbeidet mellom bedrifter og studenter. |
U 9: Videreutvikle institusjonelt samarbeid med Ungt entreprenørskap | Igangsatt | Koble på fagmiljøer som trenger et innovasjonsløft. |
U 10: Styrke samarbeidet med lokalt samfunnsliv om læringsarenaer utenfor universitetet | Til vurdering | Anvende gode arenaer rundt UiTs ulike studiesteder der studenter kan lære om bærekraft, samisk kultur, økologisk matproduksjon i nord m.m. |
U 11: Bistå nordnorsk næringsliv med kompetanse innen bærekraftig økonomi | Til vurdering | Utvikle moduler sammen med næringslivet. |
Innovasjon
Innovasjon og kommersialisering henger tett sammen med en bærekraftig samfunnsutvikling. Det er viktig at forskning ved UiT skal komme til samfunnsnytte. For å få til dette skal UiT:
- Bygge kultur og motivasjon for innovasjon og kritisk tenking gjennom forskning, undervisning, bruk av nye møteplasser og samhandlingsformer.
- Befeste UiT som et samhandlende universitet for næringsliv, offentlig sektor og frivillige organisasjoner.
- Øke antall patenter som lisensieres til bedrifter og antall nyetableringer som skjer på bakgrunn av ideer fra UiTs fagmiljøer.
Tiltak
Tiltak | Status | Kommentar |
I 1: Utvikle krav til hvordan innovasjonsdelen av UIT Talent kan bidra til FNs bærekraftmål | Under planlegging | Forskningsrådets Veiledning til FNs bærekraftsmål relatert til Innovasjonsprosjketer kan benyttes som et utgangspunkt. |
I 2: Sørge for at tiltakene i Handlingsplan for innovasjon og entreprenørskap (2023-2030) er i tråd med prinsipper for ansvarlig forskning og innovasjon | Under planlegging |
Ansvarlig forskning og innovasjon som metode (RRI - Responsible Research and Innovation) Les mer på Forskningsrådet sine nettsider. |
I 3: Samkjøre denne handlingsplanen med UiTs handlingsplan for innovasjon og entreprenørskap (2023-2030) | Under planlegging | |
I 4: Øke kompetansen om mulighetene som åpne data gir for bruk av resultater | Under planlegging | Åpen innovasjon |
I 5: Stimulere til studentdrevet innovasjon for et mer bærekraftig samfunn gjennom å videreutvikle konseptet «Arctic Green office» | Under planlegging | Samarbeide med studentene med å utvikle et arktisk flercampuskonsept etter inspirasjon fra UiO studentens Grønne kontor: https://www.uio.no/om/klima-miljo/gront-kontor/ |
Miljøledelse
I tillegg til å bidra til økt bærekraft gjennom forskning, utdanning og innovasjon – så skal UiT som institusjon redusere sitt eget klimaavtrykk med 55 prosent innen 2030, sammenlignet med 2022.
Det gjør vi gjennom konkrete tiltak som energieffektivisering av bygg, vi stiller klima- og miljøkrav ved innkjøp, reduserer noe av reisevirksomheten vår og vi samarbeider med Samskipnaden om tiltak for grønnere studentvelferd.
Tiltak
Transport
Tiltak | Status | Kommentar |
T 1: Redusere tilgjengelig parkeringsareal |
Igangsatt |
Det største potensialet for reduksjon er ved Campus Tromsø. I første fase er deler av parkeringsarealet stengt av og midlertidig tatt i bruk til andre formål (snødeponi, skøytebane). I andre fase skal det utarbeides plan for opparbeiding av permanente park- og grøntarealer i Breivika. |
T 2: Innføre avgiftsparkering og bruke midlene på bærekraftstiltak |
Igangsatt |
Høsten 2023 ble det innført avgiftsparkering ved UiT i Narvik. I 2023/2024 innføres tilsvarende i Alta. Det vil da være avgiftsparkering ved fire av UiT studiesteder. Vi vil vurdere om det skal være ulik pris for studenter og ansatte. Parkeringsinntekter går til bærekraftstiltak på campusene. I 2024 vurderer UiT å utvikle kriterier og enkel søknadsprosedyre for å få midler til grønne tiltak. |
T 3: Utskifting av UiTs bilpark fra fossil til elektrisk |
Til vurdering |
85 prosent av bilparken til UiT vil være fossilfri innen 2025 med dagens utskiftingstakt. Tiltaket følges kontinuerlig opp ved nye utskiftinger. BEA bør få overordnet ansvar for alle UiTs biler, det vil si avklare behov og administrere kjøpene. |
T 4: Benytte elektriske testfly i forskning og pilotutdanning |
Til vurdering |
UiT skal høste erfaringer med bruk av testfly som er kjøpt inn. UiT har gjennomført anskaffelser av el-fly. |
T 5: Starte utskifting av fartøyflåten fra fossil til hybrid/elektrisk |
Igangsatt |
Et nytt kystfartøy ble tatt i bruk i 2023. Det har utstyr som reduserer NOx-utslippene med 97–99 prosent, sammenlignet med tidligere fartøy. Erstatningsfartøy for Helmer Hansen planlegges med hybrid/elektrisk teknologi. |
T 6: Gjøre campuser mer tilgjengelig for myke trafikanter gjennom
|
Igangsatt |
Planlegges i samarbeid med vertskommuner og Statsbygg. Campusområdene skal primært være trygge og gode å oppholde seg på for myke trafikanter. Den omvendte transportpyramiden skal legge føringer for arealbruken på områdene. Campusområdene skal være universelt utformet både innendørs og utendørs, slik at de kan brukes av så mange mennesker som mulig, på en likeverdig måte. Hensikten er å oppnå like muligheter til samfunnsdeltakelse og motvirke diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Vi skal også vurdere hvordan overskuddsvarme fra bygg og kjøling av datautstyr kan benyttes til gatevarme om vinteren. |
T 7: Forbedre kollektivtilbudet til og fra UiTs campuser |
Under planlegging |
Planlegges i samarbeid med vertskommuner og ev. kommersielle aktører. |
T 8: Etablere ladestasjoner på alle campuser |
Igangsatt |
På campus i Breivika og i Harstad er det bygd ut ladestasjoner. Det er et mål at alle campuser skal tilby ladestasjon for bil. |
T 9: Etablere og tilpasse sykkelparkeringer |
Igangsatt |
Ved Campus i Breivika og Harstad er det etablert sykkelparkeringsplasser der sykkelen parkeres under tak i egne låsbare sykkelskur. Det må årlig vurderes hvordan disse fungerer og slik at vi sikrer gode tilpasninger i tråd med brukernes behov. Alle campuser ved UiT skal tilby sikker parkering for el-sykler under tak. I neste fase vil derfor Narvik og Alta prioriteres. Ved renovering eller ombygging skal vi tilrettelegge for garderober el.l. i nærliggende bygg. |
T 10: Redusere reiser |
Igangsatt | UiT skal redusere antallet arbeidsreiser og gjøre helhetlige vurderinger ved behov for reiser. Dette er nedfelt i UiTs retningslinjer for reiser: https://cp.compendia.no/uit/medarbeiderhandbok/1113220
Tenketank for bærekraft skal komme med innspill og revidere policyen i 2024. Hvis ansatte ønsker å redusere klimaavtrykket ytterligere, for eksempel ved å bruke et fremkomstmiddel som tar lengre tid, skal arbeidsgiver tilrettelegge for dette UiT kan ta ut statistikk fra klimaregnskapet, for eksempel på forskergruppe- og individnivå. Personalledere har ansvar for å prioritere reiser og redusere klimaavtrykket til UiT. Retningslinjene skal gjøres kjent og forpliktende i hele organisasjonen. |
Bygg og energi
Tiltak | Status | Kommentar |
B 1: Oppgradere til LED-lys i bygningene våre |
Igangsatt |
Mange armaturer er rehabilitert og konvertert til LED, og utskifting pågår fremdeles. Tiltaket følges videre opp i renoveringsplanen som er under utarbeidelse. |
B 2: Styrke miljøkompetansen i byggforvaltningen og andre deler av administrasjonen |
Igangsatt |
Det opprettes egne stillinger på BEA innenfor fagområdet. |
B 3: Arealeffektivisering og fortetting i eksisterende bygg |
Igangsatt |
Det foregår flere prosesser knyttet til dette. Det største enkeltprosjektet er renovering av Universitetsbiblioteket og endringer i arealbruken i Breivika. |
B 4: Renovere eksisterende bygningsmasse framfor å bygge nye bygg |
Igangsatt |
En langsiktig vedlikeholdsplan er under utarbeidelse og skal legges fram for universitetsstyret i 2024. |
B 5: Utfasing av gamle og lite energivennlige ventilasjonsanlegg |
Til vudering |
Vurderes som ledd i vedlikeholdsplanen som er under utarbeidelse. |
B 6: Økt bruk av varmepumpeteknologi i bygningene våre |
Til vurdering |
Vurderes som ledd i renoveringsplanen som er under utarbeidelse. Vurderes også fortløpende og etableres der det er hensiktsmessig. |
B 7: Bygge ut egen energiproduksjon (solcelleanlegg m.m.) |
Til vurdering |
Egen energiproduksjon er ikke et mål i seg selv, men vurderes som del av en helhetsløsning for det enkelte bygg. Tiltaket vurderes i sammenheng med renoveringsplanen. |
B 8: Effektivisering av oppvarming |
Til vurdering |
Kun utvalgte lokaler skal varmes opp i helger, ferier og på kveldstid. |
B 9: Begrense datakvote |
Til vurdering |
Vurdere hvor stor datakvote hver ansatt skal få, for å redusere klimaavtrykket. |
B 10: Innføre gode rutiner for behandling, sletting og arkivering av data |
Til vurdering |
Hver enkelt ansatt og student kan bidra til å redusere det digitale fotavtrykket ved å innføre gode rutiner for behandling, sletting og arkivering av data. Informasjon om hvordan de gjør dette, må formidles til de ansatte. I tillegg er det nødvendig med større digitale rengjøringer innimellom. Da går ansatte igjennom filsystemet/e-poster og sletter unødvendig informasjon. |
B 11: Fossilfrie byggeplasser |
Til vurdering |
Vurdere krav om fossilfrie byggeplasser ved graving, utbygging og renovering. |
B 12: Utnytte overskuddsvarme |
Til vurdering |
UiTs bygg har mye overskuddsvarme fra kjøling av bygg og datautstyr som i dag slippes rett ut i luften. Vi skal vurdere hvordan varmen kan utnyttes bedre til for eksempel snøsmelting/gatevarme. |
Avfall
Tiltak | Status | Kommentar |
A 1: Ikke bruke engangsprodukter |
Igangsatt |
UiT skal unngå engangsprodukter så langt det er mulig. Unntaket er lovpålagte engangsprodukter. I ny avtale for catering legges det opp til leie av bestikk foran bruk av engangsbestikk. Maten skal i minst mulig grad pakkes inn i plast. UiT skal slutte å benytte engangskopper og fat til interne arrangementer. |
A 2: Samarbeide med Samskipnaden om å fjerne plast og engangsprodukter, og selge mer kortreist og sesongbasert mat |
Til vurdering |
Oppfordre ansatte og studenter til å ta med egen kopp ved kjøp av kaffe/te. Endre meny og sørge for lokale leverandører til kantinene. Bidra til mer mangfold og mindre strømlinjeformede kantiner ved UiT. |
A 3: Overføre avis- og tidsskriftabonnementer fra papir til elektroniske utgaver |
Igangsatt |
Ved UiT kan man lese aviser og tidsskrift her: https://uit.no/ub/ressurser/e-aviser Dette må gjøres kjent for alle ansatte. Enkelte lokale aviser inngår ikke. Dette må følges opp videre. |
A 4: Endre UiTs egen produktkatalog og velge bærekraftige gaver til ansatte, gjester, foredragsholdere og andre |
Til vurdering |
UiT har ikke en avtale for kjøp av profilprodukter og gaver til ansatte, gjester, foredragsholdere og andre. Vi må derfor vurdere om det skal utarbeides felles retningslinjer og avtaler for kjøp av bærekraftige gaver. |
A 5: Etablere praktiske ordninger for å unngå kassering av møbler og annet utstyr som skal skiftes |
Igangsatt |
Det skal etableres et eget team som får ansvar for dette. Møbler og datautstyr skal gjenbrukes ved UiT eller selges på auksjon. Det skal etableres et felles system for dette. Budsjett for kontorinventar skal sentraliseres til BEA. Det gir større handlingsrom for gjenbruk. Nye statlige rammeavtaler vil også sikre gjenbruk, reparasjon og mulighet for videresalg. |
A 6: Etablere gjenbrukskrok |
Til vurdering |
På alle studiestedene bør muligheten for en «gjenbrukskrok» vurderes. Dyrtiden er særlig krevende for studentene våre, og det er derfor populært å gjenbruke og reparere brukte møbler ol. |
Naturmangfold
Tiltak | Status | Kommentar |
N 1: Øke andelen grøntarealer |
Igangsatt |
Tiltaket er igangsatt i forbindelse med reduksjon av parkeringsarealet i Breivika (se ovenfor). Det langsiktige arbeidet må følges opp i planer for alle studiestedene våre. |
N 2: Kartlegge det biologiske mangfoldet på arealene våre |
Under planlegging |
Oppfølging av tiltaket skal inn i avtale med ny anleggsgartner. |
N 3: Fremme biodiversitet på arealene våre gjennom beplantning og pollinering |
Under planlegging |
Oppfølging av tiltaket skal inn i avtale med ny anleggsgartner. |
N 4: Fjerne fremmede arter og systematisk bruke lokalt verdifulle og norskdyrkede planter på arealene våre |
Igangsatt |
Dette gjøres allerede ved UiT i Tromsø og vil fortsatt bli gjort i samarbeid med drift og Botanisk hage. Oppfølging av tiltaket skal også inn i avtale med ny anleggsgartner. Utvikle tilsvarende tiltak for de andre studiestedene. |
N 5: Innføre arealnøytralitet: UiT skal være arealnøytral, det vil si at all ny bygging i utgangspunktet skal skje på allerede bygde arealer |
Igangsatt |
I planleggingen av nytt universitetsmuseum er dette tatt hensyn til. Dersom naturområder må bygges ned, skal et tilsvarende areal restaureres tilbake til natur et annet sted. |
Andre tiltak
Tiltak | Status | Kommentar |
AT 1: Innføre et dekkende og detaljert klimaregnskap |
Igangsatt |
Det er inngått avtale med Asplan Viak, som leverer programvaren Klimakost. Første regnskapsår er 2022. BOTT-universitetene jobber i 2023–24 med å utvikle en felles modell for klimaregnskap. |
AT 2: Vurdere å levere data til https://www.timeshighereducation.com/impactrankings |
Til vurdering |
Utvikle UiT gjennom systematiske målinger. Målet er å redusere klimaavtrykk og bidra til at Norge er et lavutslippssamfunn i 2050. |
AT 3: Søke sertifisering som Miljøfyrtårn |
Til vurdering |
Tiltaket kan igangsettes i 2024 i forbindelse med utvikling av klimaregnskapet. |
AT 4: Signere10 prinsipper om grønne innkjøp i regi av prosjektet Skift |
Til vurdering |
UiTs samarbeidspartner Skift næringslivets klimaledere har initiert et opprop om 10 prinsipper for grønne innkjøp. Det er en veileder og et nettverk, og ved å signere viser man at virksomheten følger prinsippene. Flere av prinsippene er allerede ivaretatt på en god måte ved UiT. Det er imidlertid uklart hvilke forpliktelser det eventuelt medfører å signere prinsippene. Dette må derfor undersøkes og vurderes nærmere. |
AT 5: Vurdere å etablere et bygg med parkering, verksted og utlån av sykkel, ski og annet utstyr i samarbeid med Samskipnaden |
Til vurdering |
Undersøke hvordan UiT og Samskipnaden kan samarbeid om utlån. |
AT 6: Utvikle samarbeid med Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) |
Igangsatt |
LUP er en pådriver for at statlige og kommunale virksomheter skal skape innovasjon gjennom sine anskaffelser. Et eventuelt partnerskap forutsetter en ressurs som kan jobbe med tematikken på tvers av UiT. Det legges fram et notat for rektor hvor han blir bedt om å avgjøre dette. |
AT 7: Samarbeide med Samskipnaden om rimeligere sunn og miljøvennlig mat i kantinene |
Til vurdering |
Mattilbudet bør ses i sammenheng med nye kostholdsråd som hensyntar både helse og miljø. Se på muligheten for å kunne tilby flere økologiske produkter. |
AT 8: Forebygge utenforskap |
Til vurdering |
En institusjon som UiT har mange oppgaver som kan tilpasses ulike arbeidstakere og den enkeltes kapasitet. Vi skal legge til rette for mer arbeidstrening, og bruke erfaringer fra samarbeidet mellom INKO og vernepleie i Harstad. |
AT 9: Bygge ned barrierer for studenter og ansatte med nedsatt funksjonsevne |
Til vurdering |
Vi skal undersøke forholdene for studenter og ansatte med nedsatt funksjonsevne ved UiT og sette inn nødvendige tiltak: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringa-vil-inkorporere-crpd-i-norsk-lov/id2931738/ |
Formidling
UiT jobber aktivt for å formidle banebrytende kunnskaps- og metodeutvikling som muliggjør arbeid med komplekse problemstillinger og bærekraftige løsninger.
UiT skal kjennetegnes av evnen til kritisk tenkning, idéforsprang og at vi våger å utfordre etablerte praksiser. Dette for å sikre at ny kunnskap kommer samfunnet til gode og dermed bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling.
UiT skal bidra i til innovativ formidling, en opplyst samfunnsdebatt og verne om akademisk ytringsfrihet. Vi skal styrke et mangfold av ulike røster og kritiske perspektiv i henhold til UiTs kommunikasjonsplattform.
Du kan få flere tips til god kommunikasjon på nettsidene til UiT.
Podcast-serie
UiT har en egen podcast-serie om bærekraft, der våre egne eksperter utfordres: Podcast – Faktisk Bærekraft
Korte, informative filmer om forskning ved UiT Norges arktiske universitet. Se, og bli opplyst!
Tiltak
Tiltak | Status | Kommentar |
F 1: Organisering:
|
Til vurdering | Sørge for helhetlig bærekraftstenkning ved hele UiT.
Vurdere om et mulig partnerskap i Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) organisatorisk bør ligge under den sentrale klima- og miljørådgiveren. Innkjøp har allerede etablert en bærekraftsgruppe som UiT kan dra mer nytte av fremover. Gruppen skal samle og videreformidle relevant informasjon og kunnskap om bærekraft til UiTs innkjøpsmiljø. |
F 2: Ivareta nordnorsk kulturhistorie på en bærekraftig måte | Igangsatt |
Universitetsmuseet skal sikre en god og bærekraftig forvaltning av samlingene. Se |
F 3: Samle formidlingen av UiTs bærekraftaktivitet på nettsiden https://uit.no/baerekraft. | Igangsatt |
Presentere UiTs forskning, formidling og studietilbud innen klima, miljø og bærekraft for søkere, studenter, ansatte og andre interesserte. |
F 4: Merke nyhetssaker på nettsidene med emneknagg knyttet til bærekraft | Til vurdering | Koble relevante nyhetssaker om bærekraft til bærekraftnettsiden og synliggjøre SDG. |
F 5: Produsere podkastserien Faktisk Bærekraft | Igangsatt | Løfte fram eksisterende og nye bærekraftideer i offentligheten. Hvert fakultet bidrar med forskere. |
F 6: Øke antallet UiT-forskere i nasjonale media der bærekraft debatteres | Under planlegging | Målet er at UiT skal delta mer i samfunnsdebatten om bærekraft. Vi skal bli mer synlige og bidra enda mer til samfunnsutviklingen. |
F 7: Utvikle bærevettregler | Under planlegging | Lage et sett «bærekraft-leveregler» som inspirasjon til studenter, ansatte og allmennheten. Tema skal vi hente fra UiTs forskning og formidle i sosiale medier, gjennom flyers ol. |
F 8: Videreutvikle skolebesøk for å formidle kunnskap og innovasjon knyttet til klima, miljø og bærekraft |
Til vurdering | |
F 9: Utvikle bærekraftige arbeidsmiljøer | Igangsatt |
Oppfordre til diskusjoner på alle fagenheter om hvordan ansatte får organisere arbeidstiden sin, ivaretar helse og gode liv i akademia. Dette løftes inn på rektors ledersamling, på lederprogrammet og forskningslederkurs. |
F 10: Utvikle dialogarenaer som setter bærekraft på dagsorden | Til vurdering |
Bruke etablerte fora som Lørdagsuniversitet, #FerdigSnakka ol. Skape dialog på tvers av fag gjennom å bruke kolleger fra andre fagmiljø til å holde foredrag om bærekraft, både internt på UiT og for gjester. Utvikle mer samarbeid mellom UiT og pensjonistuniversitet/senioruniversitet. |
Lenker / ressurser
- «UiT og bærekraftsmålene» (PDF) – en rapport om UiTs bidrag for å nå bærekraftsmålene gjennom utdanning, forskning, innovasjon, drift og formidling
- Handlingsplan for bærekraft 2024-2030 (PDF)
- Reisepolicy UiT
- Klimaregnskap UiT 2022
- Klimarapport UiT 2023
Rammeverk og lenker:
- Universitets og høgskoleloven
- FN: Bærekraftmålene
- FN: Rapport 2023, Sustainable Development Report 2023 - Implementing the SDG Stimulus
- Kimapanelet
- Naturpanelet
- Regjeringen: Om bærekraftmålene
- Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023 – 2032:
- Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne
- Miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft
- Høy kvalitet og tilgjengelighet i forskning og høyere utdanning.
- Høy kvalitet i utdanning og forskning
- Bærekraftig samfunnsutvikling, velferd og innovasjon
- God tilgang til utdanning, forskning og kompetanse i hele landet
- Den nasjonale bærekraftkomiteen
- UHRs bærekraftarbeid
- Samskipnadens miljøpolicy
- SSB Nasjonale indikatorer bærekraft
- EUs taksonomi
- Veiledning fra Forskningsrådet over hvordan å adressere bærekraftsmålene (Bærekraft og Innovasjonsprosjekt i næringslivet)
- Klimapartnere Troms