Vernepleiestudiet er på 180 studiepoeng, og gjennomføres enten som et treårig heltidsstudium eller som et samlingsbasert deltidsstudium over fire år. Studieprogrammet består av 15 emner, 50 stp. er praksisstudier og 130 stp. er teoristudier.

Vernepleieutdanningen er en kunnskapsbasert og praksisrettet helse- og sosialfaglig profesjonsutdanning som kvalifiserer for utøvelse av helse-, omsorgs- og velferdstjenester i et livsløpsperspektiv.

Utdanningen gir kompetanse til å samarbeide med personer som har behov for tjenester, pårørende, andre tjenesteytende og aktører for å fremme deltakelse, inkludering, demokrati og likeverd.

Forskrift om nasjonal retningslinje for vernepleieutdanning (2019), §3 innholder detaljerte læringsmål innenfor kompetanseområdene:

• Profesjon, etikk og samarbeid
• Miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering
• Helsefremming og helsehjelp
• Inkludering, deltakelse og rettigheter
• Kritisk tenkning, kunnskapsbasert praksis og innovasjon

Fullført utdanning danner grunnlag for å søke offentlig autorisasjon som helsepersonell.

Etter endt studium og oppnådd grad skal kandidaten ha følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Kandidaten:

• kan gjøre rede for vernepleieyrket som profesjon, samt reflektere over vernepleierens samfunnsansvar med særskilt fokus på likeverd, inkludering, demokrati og deltakelse
• kan gjøre rede for, og drøfte, ulike former for kommunikasjon, samhandling og samarbeid, samt hvordan tilrettelegge for å skape og vedlikeholde gode relasjoner
• kan gjøre rede for, begrunne og foreslå ulike former for miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering
• kan forklare og diskutere sammenhenger mellom helse, funksjonshemming og funksjonsnedsettelse i et individ-,samfunns- og livsløpsperspektiv
• kan gjøre rede for sentrale juridiske og samfunnsmessige strukturer, forvaltningen, samt det politiske beslutningssystem
• kan gjøre rede for sentrale forskningsmetoder, samt kriterier for vurdering av vitenskapelig kvalitet

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan anvende ulike former for kommunikasjon i samhandling med tjenestemottaker, pårørende og andre aktuelle samarbeidspartnere
• kan anvende faglig kunnskap for å initiere og bidra til tverrfaglig, tverrprofesjonell og tverrsektoriell samhandling
• kan anvende og vurdere anerkjente metoder i kartleggings- og utredningsarbeid for å identifisere tjeneste mottakerens mål og behov som grunnlag for tiltak
• kan anvende faglig kunnskap som bidrar til god folkehelse og deltakelse gjennom helsefremming og sykdomsforebygging i et livsløpsperspektiv
• kan anvende oppdatert kunnskap om juridiske, organisatoriske og samfunnsmessige forhold i tjenesteutøvelsen for å sikre deltakelse, inkludering, likeverd og faglig forsvarlig tilbud til tjenestemottakerne
• kan anvende faglig kunnskap, relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeider og vitenskapelige metoder som grunnlag for å belyse praktiske og teoretiske problemstillinger, og treffe begrunnede valg

Generell kompetanse

Kandidaten:

• kan møte andre mennesker med empati og respekt ut fra et perspektiv om likeverd, demokrati og deltakelse uavhengig av funsksjonsevne, alder, kjønn, etnisitet, kultur, livssyn og seksuell orientering
• kan redegjøre for relvante faglige og etiske problemstillinger i vernepleierens yrkesutøvelse, og identifisere, reflektere over og håndtere disse gjennom anvendelse av faglig skjønn
• kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og evaluere forsvarlig helsehjelp i samarbeid med tjenestemottakere og andre profesjoner med utgangspunkt i respekten for den enkeltes forutsetninger, vedighet og behov
• kan utøve koordinert, sammenhengende og kunskapsbasert miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering. Dette med utgangspunkt i tjenestemottakers ønsker, verdier, behov, forutsetninger, bakgrunn og utgangspunkt
• kan formidle faglige synspunkter og erfaringsbasert kunnskap knyttet til ulike gruppers rettigheter, for å bidra til deres selvbestemmelse og likeverdige samfunnsdeltakelse
• kan planlegge og gjennomføre nytenkning og tjenesteinnovasjon for å bidra til systematiske og kvalitetsforberedene arbeidsprosesser i samarbeid med tjenestemottakere, pårørende, andre tjenesteytere og aktører

Med en bachelor i vernepleie får du kompetanse innen både helse- og sosialfaglig arbeid. Det er et bredt spekter av spennende og varierte yrkesmuligheter for mange ulike brukergrupper. Å jobbe som vernepleier er spesielt knyttet opp mot personer med funksjonsnedsettelse, men en kan også finne mange vernepleiere i:

• Barnehage
• Barnevern
• Eldreomsorg
• Flyktningearbeid
• Habiliterings- /rehabiliteringstjenesten
• Hjemmetjenesten
• Kommunale/statlige kompetansesentre
• Miljøterapautisk arbeid
• NAV
• Oppsøkende ungdomsarbeid
• Psykiatrien
• Psykisk helsearbeid
• Rusomsorg
• Skole
• Sykehjem

Etter fullført bachelorgrad kan du søke om autorisasjon som vernepleier. Det er stort behov for vernepleierens kompetanse.

Du kan lese mer om vernepleieryrket på nettsidene til FO Fellesorganisasjonen for vernepleiere, sosionomer og barnevenspedagoger og i UiTs yrkeskatalog.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Realkompetansesøkere må dokumentere følgende:

Søkeren må ha relevant yrkeserfaring i minimum 5 år omregnet til heltid. Inntil 2 av disse årene kan erstattes av:

• Militær-/siviltjeneste (førstegangstjeneste), inntil ett år
• Relevant utdanning fra videregående skole, folkehøgskole eller tilsvarende
• Relevant ulønnet arbeid (tillitsverv, organisasjonsarbeid, politiker)
• Omsorgsarbeid for egne barn kan telle inntil ett år

For vernepleie regnes følgende som relevant yrkeserfaring og utdanning:

• Arbeid innen helse-, sosial-, omsorg-, barnehage og undervisningssektor eller lignende der søker har arbeidet med pasienter, klienter, barn eller elever under kyndig veiledning
• Skoler med relevant linje/fag i forhold til utdanningen, for eksempel helse- og sosialfag

Videre gjelder følgende faglige krav:

• Norsk fra Vg2 (videregående kurs I fra Reform -94)
• Engelsk fra Vg1 (grunnkurs fra Reform -94)
• Matematikk fra Vg1 (grunnkurs fra Reform -94)
• Naturfag fra Vg1 (grunnkurs fra Reform -94)

For nærmere informasjon om krav til realkompetanse, se Opptak til studier på realkompetanse

Søkere som tas opp på studiet må legge fram politiattest jf. Universitets- og høyskoleloven § 4-9 andre ledd, jf. helse- og omsorgsloven § 5-4.

Studiet er adgangsregulert.

Kvoter

Det er regionskvote på minst 60 % for søkere med nordnorsk tilknytning, og 50 % kvote for søkere med førstegangsvitnemål innenfor regionskvoten. Det er også kvote på inntil to studieplasser for søkere med samisk språkkompetanse (1 i kvote for førstegangsvitnemål og 1 plass i ordinær kvote). For mer informasjon, se Samordna opptak.

Undervisning

Deltidsstudiet i vernepleie er samlingsbasert, og gjennomføres over 4 år/8 semester, det vil si 75% studieprogresjon. Som deltidsstudent forventes en å arbeide 30 timer i uken med studiet. Samlingene vil legges til Tromsø og Harstad, i tillegg til noen digitale samlinger. Samlingene er på 1-2 uker. Antall samlinger per semester vil variere. I semestre hvor det gjennomføres praksisstudier vil det være få, eller ingen, samlinger utover praksis, mens det i ordinære semestre vil være 3-6 samlinger per semester.

Studiet anvender varierte arbeids- og undervisningsformer for å stimulere studentene til å integrere teori og praksis, slik at de oppnår forventet læringsutbytte.

Vernepleieutdanningen ved UiT Norges arktiske universitet har som overordnet mål å utdanne reflekterte praktikere. For å nå dette målet legges det vekt på å bruke ulik metodikk som for eksempel casestudier, ulike former for prosjektarbeid, ferdighetstrening og undervisningsteknologi. Felles for disse er at studentaktivitetene settes i fokus. Det anvendes også tradisjonelle arbeidsformer som forelesninger og selvstudier.

For at studentene skal oppøve evne til faglig samarbeid, respekt og forståelse for hverandre er arbeid i grupper en sentral arbeidsform.

I studiet inngår tre obligatoriske praksisperioder. Det vil også være obligatorisk oppmøte og deltakelse på en del læringsaktiviteter. Hva som er obligatorisk, og hvilke krav som stilles til oppmøte og deltakelse framgår av de enkelte emneplanene. Studentene må beregne å ha full permisjon fra eventuell jobb i praksisperiodene.

Eksamen

Eksamen og vurdering er regulert i henhold til Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet. Hensikten med vurdering er av pedagogisk og kvalitetsmessig karakter, og vurdering vektlegger prøving og sluttresultat. Vurdering er en viktig del av undervisnings- og læreprosessen i løpet av studiet. Vurdering skal også sikre at den enkelte student har utviklet kompetanse i henhold til læringsmålene for studiet.

Vurderingsformene omfatter både praktiske, muntlige og skriftlige eksamener. Vurderingene gjennomføres både i gruppe og indviduelt, som hjemmeeksamener og som skoleeksamener. Vurderingsformene er valgt med bakgrunn av læringsutbyttebeskrivelsene i hvert enkelt emne. Emnene vurderes enten med bokstavkarakterer A-F, eller til bestått/ikke bestått.

I emnenplanene redegjøres det for de konkrete arbeids-, undervisnings- og vurderingsformer knyttet til det aktuelle emnet. Det framgår også av emneplanene hvilke emner som må være bestått for å kunne gå videre i studiet.

Studiet har tre praksisperioder - én i hvert studieår.

Praksis 1 – Kommunikasjon og relasjoner i praksis. Varer i 9 uker. Aktuelle praksissteder kan være: boliger, dagsenter, avlastning, og andre tjenester for personer med utviklingshemming, vekstbedrifter, skole og barnehage.

Praksis 2 – (Re)habilitering, helsearbeid og miljøterapi i praksis. Varer i 9 uker. Aktuelle praksissteder kan være: sykehjem, hjemmesykepleie og omsorgsleiligheter med heldøgns omsorg.

Praksis 3 – Velferdsendring i praksis. Varer i 12 uker. Aktuelle praksissteder kan være: tjenester innen rus og psykiatri, skole og barnehage, vekstbedrifter, flyktningetjenester og mottak, barne- og ungdomstjenester, samt tjenester for personer med utviklingshemming eller nedsatt funksjonsevne.

Studenter må påregne å få praksis andre steder enn i nærheten av eget bosted. Praksisperiodene gjennomføres i våre avtalekommuner i Nord-Norge. Praksis ved eget hjemsted kan være mulig dersom hjemsted er i en avtalekommune, men det kan ikke garanteres. Tildeling av praksisplasser gjøres via instituttet og den enkelte student har ikke anledning til å skaffe praksisplass selv. Studentene må beregne å ha full permisjon fra eventuell jobb i praksisperiodene.

For mer informasjon om praksis på vernepleiestudiet, se nettsiden for praksis.

Du kan søke om å få gjennomføre praksis 3 i utlandet - les mer om dette under Utveksling.

Norsk

Fullført bachelorutdanning i vernepleie kvalifiserer til opptak ved ulike mastergradutdanninger og videreutdanninger, både i inn- og utland.Blant annet Master i velferdsendring som tilbys ved UiT, Harstad.

Aktuelle fagområder for videreutdanning, er blant annet: miljøarbeid, veiledning, psykisk helse, rehabilitering, rus, folkehelse, pedagogikk/spesialpedagogikk, sosialt arbeid, administrasjon og ledelse.

Vil du oppleve en annen kultur og et annet språk? Frister det å tilegne seg verdifull kunnskap og erfaring som du ikke vil få hjemme? Ved å reise på utveksling vil du få nye perspektiver, bli en mer attraktiv arbeidstaker og lære å bli mer selvstendig.

På vernepleie, deltid kan du søke om å få dra på utvekslingsopphold i syvende semester.

Ønsker du å reise ut, er det lurt å begynne planleggingen i god tid. Informasjon om søknadsfrist, søknadsprosessen og stipendmuligheter finner du på universitetets sider om utveksling. Trenger du mer informasjon om utveksling/utenlandsopphold, ta kontakt med internasjonal koordinator.

For oppdatert oversikt over hvilke universiteter studieprogrammet i vernepleie har avtale med, vises det til UiT´s nettsider om internasjonalisering. Du kan også ta kontakt med internasjonal koordinator.