Med buss gjennom 50 kommuner for å finne svar på folks helsetilstand

En av Norges største helse- og levekårsundersøkelser er i gang. SAMINOR 3 skal gi kunnskap om helsa til den samiske og kvenske befolkningen.

Seks kvinner posere foran en buss. Det står SAMINOR på bussen.
RULLENDE STASJON: Feltmedarbeiderne i SAMINOR 3 startet i høst i Røros. Undersøkelsen er en av de viktigste kildene til kunnskap om helse og levekår blant den nordnorske befolkningen. Photo: Ánte Siri / UiT
Portrettbilde av Siri, Ánte
Siri, Ánte ante.siri@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Published: 07.02.24 11:15 Updated: 20.02.24 12:49
Health Om UiT Indigenous people

Her kan du lese saken på nordsamisk.

Har du sett en blå og hvit buss som det står SAMINOR på? En av Norges største helse- og levekårsundersøkelser ruller nemlig nå gjennom kommuner i Trøndelag.

I to og et halvt år skal undersøkelsen besøke 50 kommuner i fra Innlandet i sør til Finnmark i nord.  Datainnsamlingen startet i oktober sist høst i Røros, og har fram til nå vært innom ti kommuner.  Bare i Trøndelag er det invitert inn omtrent 12 000 deltakere. Totalt vil 80 000 personer fra Innlandet, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark inviteres til å bidra.

Det har vært utelukkende positive tilbakemeldinger. Alle deltakerne så langt har vært svært fornøyd med å få en enkel helsesjekk og folk ser verdien av å bidra til forskning som kan føre til bedre folkehelse i fremtiden.

Et av de ubesvarte spørsmålene er hvorvidt fornorskningen har påvirket minoriteters helse negativt. Undersøkelsen fikk gjennom årets statsbudsjett 20 millioner kroner.

Økende deltakelse i Trøndelag 

Deltakertallet for SAMINOR har vært litt varierende i kommunene som er besøkt, men etter hvert som undersøkelsen har blitt mer kjent i områdene har det kommet flere og flere deltakere. I de siste kommunene som SAMINOR har besøkt har det blitt satt rekord etter rekord.

– I Lierne nådde vi en topp på 42% deltakelse. Snåsa kommune nådde også nesten opp til samme prosent, men manglet bare 16 deltakere. Til gjengjeld satte de rekord med 66 personer som kom innom feltstasjonen på en dag. Vanligvis får vi rundt 40-45 besøkende hver dag forteller Broderstad.

Feltarbeiderne blogger underveis, og her kan man lese hva som skjer. For eksempel melder de om lang kø på en lørdag i Steinkjer.

UNDERSØKELSE: Bente Sundt gjennomfører en spirometri-undersøkelse. Gjennom å blåse så hardt hun kan og gjennom det kan man se hvordan lungekapasiteten. Foto: Ánte Siri / UiT

Kritisk mangel på kunnskap

I dag er det en mangel på informasjon om demografiske, økonomiske og helseforhold i Sápmi. I de nordiske landene registreres nemlig ikke etnisitet i registre som brukes til statistikk. Det gjør at det er stor kunnskapsmangel om flere forhold i den samiske befolkningen blant annet om helse.

– Mangelen på informasjon om samiske samfunn hindrer beslutningstaking i saker som involverer det samiske folket og samfunnet. Vi kan ikke gjette oss fram basert på fortellinger fra enkeltpersoner. Hvordan skal vi kunne skape målrettede tiltak uten informasjon, spør Broderstad.

SAMINOR er unik i sitt slag og er den eneste store befolkningsundersøkelsen som er designet for å undersøke helsa til den samiske og kvenske befolkningen.

– I dag er SAMINOR-undersøkelsen den eneste muligheten vi har til i få statistikk om helsa til den samiske og kvenske befolkningen. Vi har valgt å starte opp i Røros fordi vi har minst kunnskap om den sørsamiske befolkningen, sier Broderstad.

 NRK har lagd en stor reportasje om undersøkelsen. Den kan du lese her: Hvordan påvirker fornorskningen oss i dag?

OM SAMINOR

SAMINOR er en rekke lokale helse- og levekårsundersøkelser. Undersøkelsene startet i 2003 og gjennomføres ca. hvert tiende år i områder med samisk, norsk og kvensk befolkning. Nå gjennomføres undersøkelsen for tredje gang i utvalgte kommuner i Innlandet, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. 

80.000 inviterte deltakere fra 50 kommuner gjør SAMINOR 3 til en av Norges største helse og levekårsundersøkelser. 

Undersøkelsen består av et spørreskjema og en enkel helsejekk for deltakerne, og samler inn data om kroppslig og mental helse, sykdommer og plager, levekår, aktivitet, klima og mange andre ting. 

Informasjonen som samles inn kan brukes til å forske på for eksempel diabetes, hjertekarsykdommer, tannhelse, kosthold, fysisk aktivitet og helsetjenestetilbud.  

Det er Senter for samisk helseforskning som gjennomfører undersøkelsen. Det er et eksternfinansiert senter ved Institutt for samfunnsmedisin ved UiT Norges arktiske universitet.

Siri, Ánte ante.siri@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Published: 07.02.24 11:15 Updated: 20.02.24 12:49
Health Om UiT Indigenous people