Studiet gir klinisk kompetanse og autorisasjon som klinisk ernæringsfysiolog. Tittelen klinisk ernæringsfysiolog er i Norge en beskyttet yrkestittel.

I de to kliniske emnene i første studieår får studentene fordype seg i klinisk ernæringsbehandling ved forskjellige sykdomsdiagnoser og sammensatte lidelser. Fagansatte ved Ernæringssenteret og de øvrige kliniske miljøene ved Universitetssykehuset i Nord-Norge er sentrale i denne undervisningen. I første studieår inngår også epidemiologi, statistikk og forskningsmetode, samt forberedelse til det selvstendige arbeidet med masteroppgaven.

I andre studieår er mesteparten av tiden satt av til heltidsarbeid med masteroppgaven, samt til seks uker sammenhengende praksis på sykehus.

Kunnskaper:

• Kan bruke kunnskaper innen anatomi, fysiologi, basalmedisinske fag og epidemiologi til å beskrive og analysere forekomst, diagnose og patologi ved ernæringsrelaterte sykdommer
• Har avansert kunnskap innenfor stegene i ernæringsbehandlingsprosessen, herunder kartlegging, diagnose, intervensjon og oppfølging, den tilhørende modellen og terminologien
• Har avansert kunnskap om medisinsk ernæringsbehandling ved komplekse ernæringsrelaterte problemstillinger og kritisk sykdom
• Har inngående kunnskap om ansvar og oppgaver som klinisk ernæringsfysiologer har, inklusive sentrale bestemmelser i relevante lover og forskrifter
• Har avansert kunnskap om sentrale forskningsdesign i ernæringsvitenskap og medisin, samt sentrale metoder for statistisk analyse

Ferdigheter:

• Kan anvende den fagspesifikke prosessen for systematisk planlegging, gjennomføring, monitorering, evaluering og dokumentasjon av kunnskapsbasert ernæringsbehandling til barn og voksne
• Kan kartlegge en pasients ernæringsstatus basert på informasjon om pasientens bakgrunn, matinntak, antropometriske mål, kliniske og biokjemiske målinger, tolke innsamlet informasjon og stille en ernæringsdose
• Kan analysere og forholde seg kritisk til metoder for ernæringskartlegging
• Kan vurdere behov og gi tilpasset ernæringsbehandling til barn og voksne pasienter med ernæringsproblemer relatert til næringsinntak, klinisk tilstand og psykososiale forhold
• Kan monitorere, evaluere, dokumentere og kommunisere effekt av ernæringsbehandling og oppfølging, både til pasienten selv, pårørende, helsepersonell, og ved behov andre relevante aktører
• Kan velge ut og anvende relevante konsultasjonsteknikker i samtale med pasienter og pårørende
• Kan utvikle og lede undervisningsopplegg tilpasset ulike målgrupper
• Kan formulere en vitenskapelig problemstilling, sammenstille og drøfte litteratur som belyser denne, samt argumentere for en konklusjon underbygd av vitenskapelige funn
• Kan planlegge og gjennomføre et selvstendig, avgrenset forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med forskningsetiske normer

Generell kompetanse:

• Kan anvende sine avanserte kunnskaper og ferdigheter til å gjennomføre ernæringsbehandling, forebygging, undervisning og forskning i primær- og spesialisthelsetjenesten, både innenfor somatikk og psykiatri
• Kan formidle resultater fra prosjekt- og forskningsarbeid, skriftlig og muntlig
• Kan undervise om kosthold og ernæring til pasienter, kollegaer, andre faggrupper og publikum i ulike kliniske og forebyggende situasjoner på en vitenskapelig måte tilpasset aktuell målgruppe
• Kan reflektere over egen fagkompetanse og opptre i samsvar med etiske normer i klinisk praksis og i forskningsarbeid
• Kan samhandle tverrprofesjonelt for å bidra til et koordinert, helhetlig, sammenhengende tjenestetilbud
• Kan analysere eksisterende overordnede ernæringsfaglige problemstillinger på ulike nivåer innen helse- og omsorgssektoren og samfunnet for øvrig
• Kan vedlikeholde og utvikle sin kompetanse over tid og bidra til kunnskapsutvikling innen ernæringsfaget
• Kan bruke sin fagkompetanse til å utvikle og forbedre ernæringsrutiner i arbeid på ulike nivå

Studiet gir grunnlag for selvstendig arbeid som klinisk ernæringsfysiolog. Kliniske ernæringsfysiologer kan jobbe innen en rekke ulike sektorer; i primærhelsetjeneste, sykehus, kommune, privat sektor, forvaltning, utdanning, opplysningskontor, pasientorganisasjoner, næringsmiddelindustri, forskning og selvstendig virksomhet.

Opptak til masterprogrammet er regulert etter forskrift om opptak til studier ved UiT, § 12.

Opptakskravet er:

• Bachelorgrad eller tilsvarende med minimum 120 studiepoeng fordypning i ernæring. Fordypningen må inkludere ernæring og helse, praksis i helseinstitusjon, kommunikasjon og epidemiologi, samt mikrobiologi, cellebiologi, molekylærbiologi, biokjemi, humanfysiologi, anatomi, patologi, immunologi og farmakologi.
• Gjennomsnittskarakter C (2,5) eller bedre. Karaktersnittet regnes fra hele bachelorgraden.

Følgende studieprogrammer er forhåndsgodkjent for opptak til masterprogrammet:

• Bachelorgrad i ernæring fra UiT
• Bachelorgrad i ernæring fra UiB

Søkere med utdanning fra utlandet eller andre norske institusjoner må dokumentere at de har fordypning tilsvarende bachelor fra UiT eller UiB. Disse søkerne kan ta kontakt med institutt for samfunnsmedisin for mer informasjon om hvilken tilleggsutdanning som eventuelt må dokumenteres.

Antall studieplasser: 15

Søkere som får tilbud om plass på studiet må ved studiestart legge fram gyldig politiattest, jfr. Forskrift om opptak til høyere utdanning § 6-1 og Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 5-4. Politiattesten inneholder opplysninger om personen er oppført i politiregistrene.

De ulike emnene på masterprogrammet i klinisk ernæring bruker en rekke ulike lærings- og undervisningsmetoder: forelesninger, ulike typer gruppearbeid, laboratorieøvelser, kjøkkenlab, datalab, mentorgruppemøter, praksis, e-læring, selvstudie og skriftlige og muntlige presentasjoner.

Solid vitenskapelig kompetanse som klinisk ernæringsfysiolog krever en evne til systematisk, kunnskapsbasert tankegang og kritisk analyse av informasjon. Dette blir ivaretatt i det langsgående emnet, kalt VITERN, som går gjennom hele studiet. Det langsgående emnet profesjonell kompetanse i ernæring (PROFERN) har til hensikt å legge grunnlaget for nødvendig profesjonell kompetanse som klinisk ernæringsfysiolog. PROFERN omhandler kliniske og etiske problemstillinger av relevanse for utdanningen og yrkesutøvelse. Det er mulig å oppholde seg ved en utenlands institusjon når man skriver masteroppgave.

Eksamens- og vurderingsmetodene er utdypet under beskrivelsen av hvert emne. Der finner man også en oversikt over arbeidskravene på de ulike emnene. Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen. Til vanlig er sluttevalueringen en skriftlig eksamen, med vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått. Masteroppgaven har vurderingsutrykk A-F, der F er stryk.

1 året: Det er lagt inn to uker praksis i løpet av første studieår.

2 året: Det er lagt inn seks uker sammenhengende, klinisk praksisperiode som kan passe inn der det er mest hensiktsmessig med tanke på arbeidet med masteroppgaven (i løpet av september-februar). Studentene skal ha klinisk praksis for å kunne innhente et bredt erfaringsgrunnlag, samt få mengdetrening i fagspesifikke ferdigheter.

Norsk

Med mastergrad i klinisk ernæring har man mulighet til å søke om opptak til doktorgradsprogram.

Master i klinisk ernæring er et nyopprettet program fra og med 2019 og det arbeides med å opprette utvekslingsavtaler, jfr. UiTs krav om utvekslingsavtaler på alle studieprogram. For mer informasjon om utveksling, bruk kontaktpersonene på denne siden.