Statsvitenskap tar for seg politikk i alle sine former og på alle nivå: internasjonalt, nasjonalt, regionalt og kommunalt. Dette åpner for stor spennvidde, med politisk samhandling, makt, demokrati og organisasjon som sentrale tema. Gjennom emnene og masteroppgaven får studentene mulighet til å spesialisere seg i en av statsvitenskapens subdisipliner, internasjonal politikk, offentlig politikk, komparativ politikk eller politisk teori, samt fordype seg i et nærmere avgrenset forskningsområde. Mastergradsprogrammet vil også gi studentene innsikt i statsvitenskapelig metode og forskningsetikk og dessuten søke å skape forståelse for de forskjellige metoders styrker og svakheter i forhold til subdisipliner og forskningsprosjekter.

Mastergradsprogrammet i statsvitenskap består av fagspesifikke emner og en masteroppgave. Opplæringsdelen inneholder 30 studiepoeng obligatoriske emner og 40 studiepoeng valgfrie emner. De obligatoriske emnene skal sikre et godt faglig og metodisk grunnlag for arbeidet med masteroppgaven. Valgemnene gir studentene mulighet til å velge et fagområde som de ønsker å fordype eller spesialisere seg i, bl.a. med henblikk på masteroppgaven. Emner fra andre institutter / utdanningsinstitusjoner kan, etter søknad, godkjennes som valgfrie emner.

Masteroppgaven har et omfang på 50 studiepoeng. Oppgaven gjennomføres som et enkelt forskningsprosjekt og kan enten være en drøfting av en problemstilling på grunnlag av studier av relevant litteratur, eller en analyse av et tema med utgangspunkt i innsamlede data. Hovedvekten av arbeidet skal gjøres i 3. og 4. semester.

For infomasjon om emner se "Oppbygging av studiet".

Etter bestått studieprogram skal kandidatene ha følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Kandidaten har kunnskap om:

• politikkens ulike uttrykksformer på den nasjonale og den internasjonale arena, i avansert forstand, og spesialisert innsikt innenfor et avgrenset politikkområde

• hvordan analysere avanserte problemstillinger innenfor fagområdet statsvitenskap, med utgangspunkt i statsvitenskapens historie og fagtradisjoner

• aktuelle fagdebatter innen statsvitenskapen nasjonalt og internasjonalt

• hvordan tilegne seg og anvende kunnskap på nye områder innenfor faget

• statsvitenskapens teorier og metoder på høyere nivå, inkludert forskningsetikk

Ferdigheter

Kandidaten kan:

• formulere selvstendige resonnementer innenfor det statsvitenskapelige fagområdet og knytte disse til arbeid med praktisk og teoretisk problemløsning

• bruke fagets metoder innenfor prosjekter og til utviklingsarbeid

• reflektere bredt rundt egen faglig praksis

• reflektere kritisk i forhold til ulike informasjonskilder og anvendelsen av disse

• gjennomføre et avgrenset veiledet forskningsprosjekt i tråd med forskningsetiske normer

Kompetanse

Kandidaten kan:

• analysere relevante fag-, yrkes-, og forskningsetiske problemstillinger

• anvende kunnskaper, forståelse og ferdigheter til nytenkning og innovasjon

• formidle eget selvstendig arbeid og kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner med ulike publikum

• forstå den samfunnsmessige relevansen av statsvitenskap som fag og betydningen av utdanningen

Studiet vil være relevant for jobber innen offentlig forvaltning og privat næringsliv, i nasjonale og internasjonale organisasjoner, for undervisning, og for formidling og informasjonsarbeid eksempelvis innenfor media.

Opptak til masterprogrammet er regulert etter Forskrift om opptak til studier ved UiT.

Bachelorgrad og faglig fordypning:

Søkere må, i tillegg til generell studiekompetanse, ha bachelorgrad, cand. mag.-grad, annen grad eller yrkesutdanning av minimum 3 års omfang, eller utdanning som iht. §3-5 i UH-loven er godkjent som jevngod med de nevnte grader eller yrkesutdanning.

Graden må ha en faglig fordypning på minimum 90 studiepoeng innenfor statsvitenskap. Fordypningen må inneha en progresjon der minimum 30 studiepoeng er på 2000-nivå (påbygningsnivå) eller tilsvarende. Se bachelorprogram i statsvitenskap.

Gjennomsnittskarakter C (2,5) eller bedre:

Karakteren beregnes som et vektet gjennomsnitt av alle emnene som inngår i opptaksgrunnlaget (hele graden/180 studiepoeng). Emner med vurderingsuttrykk «bestått» blir ikke inkludert i beregningen. Studenter fra andre læresteder søker opptak på et tilsvarende grunnlag.

Antall studieplasser:

Studiet er åpnet. Alle kvalifiserte søkere vil få tilbud om studieplass.

Undervisningen består av forelesninger, seminarer og veiledning. Forelesningene gis av instituttets ansatte, av ansatte fra andre institutter der det er formålstjenlig, og i noen grad av forelesere fra andre institusjoner. Undervisningsform og omfang er nærmere beskrevet i de enkelte emnebeskrivelsene.

Eksamen og vurdering
I hovedsak vil følgende eksamensformer benyttes:

• hjemme-eksamen med oppgitt tema
• hjemme-eksamen med selvvalgt tema
• skriftlig skoleeksamen
• muntlig eksamen

Eksamensformene er valgt for å prøve studentene i forskjellige typer kunnskap, både relatert til gjengivelse og beskrivelse av teoretiske perspektiver og begreper, og til refleksjon og anvendelse av disse perspektivene på faglige og praktiske problemstillinger. Videre gir det studentene mulighet til å utvikle sin skriftlige og muntlige kompetanse, og til å fremstille sin kunnskap på ulike måter. Mens skoleeksamen er valgt for å kontrollere at studentene har tilegnet seg oversikt og breddekunnskap i emnet, brukes hjemmeeksamen for å teste evnen til faglig fordypning i en problemstilling og til å besvare slike problemstillinger på en selvstendig måte. Muntlig eksamen benyttes på enkelte emner for å prøve studentenes evne til muntlig fremstilling og til å reflektere over en gitt problemstilling i direkte dialog med en samtalepartner. Muntlig eksamen kan også brukes til å teste breddekunnskap i det aktuelle emnet og for å utdype og supplere skriftlige besvarelser. Noen emner har arbeidskrav som må være avlagt og godkjent før endelig eksamen i emnet kan leveres.

Eksamen vurderes med bokstavkarakterer (A-F) der F er stryk. Kontinuasjonseksamen omtales særskilt i de enkelte emnebeskrivelser.

Evaluering av studiet

Studieprogrammet blir evaluert årlig. Emnene som inngår i studieprogrammet blir evaluert minimum en gang i løpet av programperioden. I emneevalueringen inngår både student- og faglærerevaluering.

Språket er hovedsakelig norsk, med engelsk for en del valgfrie emner. Masteroppgaven skrives på norsk eller annet skandinavisk språk. Det kan søkes instituttet om å få skrive masteroppgaven på engelsk.

Mastergraden kvalifiserer for søknad om opptak til doktorgradsstudiet i statsvitenskap.

Delstudier i utlandet gjør deg ekstra attraktiv på arbeidsmarkedet!
Utenlandsopphold gir deg bedre språkkunnskaper, unike opplevelser og internasjonale erfaringer.

For nærmere informasjon om utveksling/utenlandsopphold, informasjon om søknadsprosessen, frister, stipendmuligheter osv, se her: Studentutveksling