Farmasi - bachelor

Duration: 3 year

Farmasi - bachelor

Duration: 3 År

Campus
Tromsø
Application deadline
15. april
Søking og opptak
How to apply?

Kunne du tenke deg å jobbe med mennesker og finne ut hvordan medisiner kan brukes til å forebygge og behandle sykdommer? Synes du det er spennende med labarbeid og er glad i realfag? Da er en bachelor i farmasi ved UiT i Tromsø noe for deg! I løpet av studiet lærer du å fremstille legemidler på laboratoriet, hvordan de fungerer i kroppen og hvordan de brukes til å behandle pasienter. Praksis i apotek gir deg trening i kommunikasjon og sikrer at du er rustet til arbeidslivet. Som farmasøyt er du ettertraktet på jobbmarkedet og har gode lønnsbetingelser.

Dette studiet har krav om obligatorisk oppmøte ved studiestart. For søknad om fritak, les her.
Questions about the study

Célia Nilssen

kontorsjef


På studiet får du innsikt i:

  • Hvordan legemidler virker på kroppen
  • Hvordan du framstiller legemidler
  • Hvilke systemer for kvalitetssikring og kontroll som brukes
  • Hvordan vi kan bruke legemidler til å skape best mulig helse på individ- og samfunnsnivå

Første studieår:

I ditt første år på farmasistudiet lærer du hva en farmasøyt gjør og hvilke arbeidsoppgaver du kan møte som farmasøyt. Du får innblikk i hvilken rolle farmasøytene har i helsevesenet, og får samarbeide med studenter på andre helseutdanninger. Du får innsikt i sammenhengen mellom hvordan molekyler er bygd opp og hvordan de fungerer. Du lærer om menneskekroppens oppbygning og funksjon, fra de minste byggesteinene i kroppens celler til de ulike organene og deres samspill. Du får både teoretisk undervisning og praktisk undervisning på laboratorium.

Andre studieår:

Fra andre studieår blir det et større fokus på rene farmasiemner. Du lærer om legemidlenes molekylstruktur og hvordan de virker i kroppen. Du får god innsikt i de vanligste og farligste sykdommene og hvordan de behandles med medisiner. Du får innføring i hvordan vi kan bruke statistikk til å undersøke legemiddelbruken i samfunnet og hvordan legemiddelbruk påvirker folkehelsen. I løpet av året lærer du hvordan ulike medisiner lages, og skal selv lage medisiner på lab. For eksempel lærer du å lage salver, kapsler og miksturer.

Tredje studieår:

Dette året går du enda dypere ned i de temaene du har fått kunnskap om de to første årene. Du lærer moderne analysemetoder for hvordan vi kvalitetssikrer produksjonen av legemidler, og for måling av konsentrasjonen av legemidler i kroppen og i naturen. Du lærer å lage mer avanserte typer legemidler (for eksempel tabletter og sterile legemidler) og du lærer hvilken betydning legemiddelets form har for virkningen i kroppen (for eksempel tablett vs. sprøyte).

På vårsemesteret skal du ut i praksis på apotek for å trene på å jobbe som farmasøyt. Under praksisoppholdet skal du ta i bruk alt det du har lært på studiet og får trent på kommunikasjon og veiledning. Du opparbeider deg ferdigheter i å gi faglige vurderinger av legemidlers effekt og bivirkninger i lys av din nå brede kunnskap om helse og sykdom.

Etter bestått studieprogram har du følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Du...

  • har bred kunnskap om helsevesenets oppbygning, ansvarsfordeling, samhandling og legemidlers betydning i helsetjeneste og samfunn
  • har inngående kunnskap om sentrale virkestoffers opprinnelse, og deres fysikalske, kjemiske og farmakologiske egenskaper
  • har bred kunnskap om kroppens oppbygning, funksjon og sykdomsutvikling
  • har bred kunnskap om legemidlers virkning, bivirkning og bruk i sykdomsforebygging og -behandling med farmakologi, farmakoterapi og farmakoepidemiologi som sentrale fag
  • har bred kunnskap om sammensetning og fremstilling av sentrale legemiddelformer, samt deres fysikalske, kjemiske og biofarmasøytiske egenskaper
  • har bred kunnskap om kvalitetskrav, -sikring og -kontroll av legemidler samt legemiddelrelaterte produkter og tjenester
  • har kunnskap om sentrale legemiddelanalytiske metoder
  • har kunnskap om menneskers livsløp og faktorer som bidrar til god helse og egenomsorg
  • har kunnskap om hvordan bruk av veterinære legemidler kan bidra til god dyrehelse og mattrygghet
  • har kunnskap om farmasiens historie, tradisjon, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Du...

  • kan innhente legemiddelinformasjon og foreslå løsninger på teoretiske og praktiske farmasifaglige utfordringer basert på kritisk vurdering og logisk argumentasjon
  • kan anvende systemer for kvalitetssikring av legemidler, legemiddelrelaterte produkter og tjenester og kan vurdere risiko for uønskede legemiddelrelaterte hendelser og kunne følge disse opp systematisk.
  • har grunnleggende ferdigheter innen fremstilling av sterile og ikke-sterile legemidler
  • kan ekspedere resepter, identifisere og håndtere legemiddelrelaterte problemer, gi legemiddelinformasjon og veiledning samt tilrettelegge for brukermedvirkning på en måte som sikrer riktig legemiddelbruk
  • kan anvende faglige kunnskaper i samhandling med helsepersonell, myndigheter og allmenheten for å bidra til utvikling av god folkehelse i vårt multikulturelle samfunn
  • kan anvende, vedlikeholde og tilegne seg ny kunnskap og foreta faglige vurderinger, avgjørelser og handlinger i tråd med kunnskapsbasert praksis

Generell kompetanse

Du...

  • kan formidle sin farmasøytiske kunnskap med faglig trygghet, både skriftlig og muntlig, til alle aktuelle grupper
  • kan aktivt bidra til utvikling av farmasien og farmasøytens rolle i samfunnet
  • har innsikt i og kan identifisere, reflektere over og håndtere etiske problemstillinger i farmasøytisk yrkesutøvelse, viser respekt for brukere av farmasøytiske tjenester og gir veiledning som ivaretar brukernes integritet og rettigheter
  • kan delta i tverrfaglig samarbeid til det beste for legemiddelbrukeren samt samhandle og kommunisere med samarbeidspartnere og brukere av farmasøytiske tjenester
  • har kjennskap til lokale og globale helse- og miljøutfordringer
  • har innsikt i betydningen av vitenskapelig dokumentasjon, kan innhente og sammenfatte slik dokumentasjon og skille mellom dokumenterte og udokumenterte påstander
  • kan anvende relasjons-, kommunikasjons- og veiledningskompetanse for å forstå, samhandle med og veilede brukere, pasienter, pårørende, studenter og helsepersonell som er i lærings-, mestrings- eller endringsprosesser, herunder kunne motivere og bidra til samvalg av løsninger og egenomsorg
  • kjenner til nytenkning innen relevante fagfelt og behersker enkle verktøy som benyttes i innovasjon og entreprenørskap

Med en bachelorgrad i farmasi kan du søke autorisasjon som helsepersonell og få yrkestittelen reseptarfarmasøyt. Reseptarfarmasøyter har selvstendig rett til å kontrollere og utlevere legemidler etter resept.

De aller fleste reseptarfarmasøyter har sitt daglige virke i apoteksektoren, men det finnes også jobbmuligheter i andre sektorer.

Reseptarfarmasøyter kan jobbe:

  • I apotek/sykehusapotek
  • På sykehus- og forskingslaboratorium
  • I grossistfirma
  • I offentlig forvaltning og virksomhet, som for eksempel Legemiddelverket.
  • I hjelpeorganisasjoner som for eksempel Leger Uten Grenser og Farmasøyter uten Grenser.
  • Innen utdanning (videregående/yrkesfag eller bachelorutdanning)

Det er stor etterspørsel etter farmasøyter, spesielt i apotek. Lønnsbetingelsene er gode.

Les mer om yrket reseptarfarmasøyt i UiTs yrkeskatalog.

Generell studiekompetanse + Matematikk R1 (S1+S2) + Kjemi 1. I tillegg kreves enten Kjemi 2 eller Biologi 1 eller Fysikk 1.

Søkere over 25 år som ikke dekker de formelle opptakskravene kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse. Søknadsfristen er 1. mars for søkere med realkompetanse. For nærmere informasjon om krav til realkompetanse, se Opptak til studier på bakgrunn av realkompetanse.

Antall studieplasser: 50

Det er en forutsetning at du behersker norsk godt nok til at du gjør deg forstått både skriftlig og muntlig.

Studiet er adgangsregulert.

Kvoter
Det er regionskvote på minst 50 % for søkere med nordnorsk tilknytning, og 50 % kvote for søkere med førstegangsvitnemål innenfor regionskvoten. Det er også kvote på inntil to studieplasser for søkere med samisk tilknytning. For nærmere informasjon om dette, se Samordna opptak.

Politiattest

Får du tilbud om studieplass må du legge fram to politiattester, slik de er beskrevet i helse- og omsorgstjenesteloven § 5-4 og legemiddelloven § 30a.

I søknaden til politiet må du legge ved opptaksbrevet ditt.

Undervisningsformer:

Undervisningen foregår som forelesninger, seminar, gruppearbeid og laboratoriearbeid. I siste semester skal du ut i et fire måneders praksisopphold i apotek.

Arbeidskrav og deltakelse/tilstedeværelse:

Alle emnene har obligatoriske arbeidskrav som må være oppfylte/godkjente før man får ta eksamen. I emnebeskrivelsene vil det fremgå hva som er arbeidskrav i hvert enkelt emne.

Som hovedregel er all gruppe- og seminarundervisning obligatorisk. Det betyr at det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse (minimum 80% oppmøte). Laboratoriekurs krever både 100 % oppmøte på alle laboratorieøvelsene og godkjente journaler.

Andre arbeidskrav kan være innlevering av skriftlige oppgaver, muntlige presentasjoner og godkjent praksisopphold.

Godkjente arbeidskrav er gyldige i 9 påfølgende semester.

Gjennom studiet blir det lagt stor vekt på kommunikasjon, formidling og aktiv deltakelse fra studentenes side.

Arbeidsomfang:

Du må forvente å jobbe med studiene ca 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanfestet undervisning og selvstudium.

Eksamen:

Eksamen varierer fra emne til emne, og foregår som skriftlige skoleeksamener, hjemmeoppgaver, muntlige eksamener og praktiske eksamener.

Krav til studieprogresjon:

  • Det er krav om at KJE-1001 må være bestått før man får ta eksamen FAR-1302.
  • Det er krav om at alle emner på første studieår må være bestått før man kan gå videre på andre studieår.
  • Det er krav om at alle emner til og med femte semester er bestått før man får gå ut i apotekpraksis i sjette semester, med unntak av FAR-2401.

Det gjøres ikke unntak fra disse bestemmelsene.

Siste semester skal du ut i et fire måneders praksisopphold i apotek. Praksisplassene befinner seg over hele Norge. I løpet av praksisoppholdet skal du gjennomføre obligatoriske oppgaver og får tett oppfølging fra instituttet.

Du har mulighet til å søke om særplass, som innvilges etter gitte kriterier.

Norsk

Med en fullført bachelorgrad i farmasi kan du søke opptak til master i farmasi.

UiT har også andre relevante helsemastere, blant annet:

Master in Public Health

Erfaringsbasert master i velferdsendring

Det jobbes med å etablere utvekslingsmuligheter.

Bilde av Flaten, Gøril Eide
Flaten, Gøril Eide
Professor i forskningsgruppen for Drug Transport and Delivery
Ingvild-Mikkola.jpg
Mikkola, Ingvild
Professor i Molekylærbiologi
Bilde av Isaksson, Johan Mattias
Isaksson, Johan Mattias
Førsteamanuensis
Bilde av Mjelle, Janne Erikke
Mjelle, Janne Erikke
Førstelektor/ Programkoordinator
bilde-GForsdahl.jpg
Forsdahl, Guro
Professor, Instituttleder
Bilde av Holsæter, Ann Mari
Holsæter, Ann Mari
Førsteamanuensis
Bilde av Fredheim, Elizabeth G Aarag
Fredheim, Elizabeth G Aarag
Førsteamanuensis
Kristian-svendsen.jpg
Svendsen, Kristian
Førsteamanuensis, Farmakoepidemiologi
Bilde av Hemmingsen, Lisa Myrseth
Hemmingsen, Lisa Myrseth
Førsteamanuensis
Siri-Forsdahl
Forsdahl, Siri
Førstelektor
Bilde av Jøraholmen, May Wenche
Jøraholmen, May Wenche
Førsteamanuensis
Bilde av Fagerli, Marie
Fagerli, Marie
Praksiskoordinator
Terje
Vasskog, Terje
Førsteamanuensis
Elin_Lehnbom.jpg
Lehnbom, Elin C.
Førsteamanuensis i klinisk faramsi
Bilde av Småbrekke, Lars
Småbrekke, Lars
Professor. Forskningsgruppeleder. Samfunnsfarmasi.
Bilde-OMSeternes.jpg
Seternes, Ole Morten
Gruppeleder for forskningsgruppen Cellesignalering og målrettet terapi
Fotograf Tromsø_DSC_9215 (667x800).jpg
Waaseth, Marit
Professor i farmakoepidemiologi og samfunnsfarmasi