Masterstudiet i kunsthistorie handler om billedkunst, arkitektur, kunsthåndverk og andre visuelle medier. Studiet gir innsikt i kunsthistoriefagets metoder, historie og utvikling med fokus på europeisk og amerikansk materiale. Samtidig vektlegges tilknytningen til nordområdene, til samisk og annen urfolkskunst. Kunsthistorie behandler kunst historisk, estetisk og tematisk, og legger vekt på kritisk refleksjon. Studiet kan tas både på heltid og deltid.
Telephone: 77660793
Svein Aamold
Professor emeritus kunstvitenskap
Elin Kristine Haugdal
Professor kunsthistorie. Studieprogramleder kunsthistorie. Forskningsgruppeleder Worlding Northern Art (WONA)
Hege Olaussen
Universitetslektor kunstvitenskap
Ingeborg Høvik
Førsteamanuensis kunsthistorie
Masterstudiet gir deg erfaringer med forskning på kunstverk og med kunsthistoriske problemstillinger. Du vil oppøve evner og ferdigheter til å foreta egne analyser og tolkningsarbeid. Målet er spesialkunnskap om et avgrenset utvalg kunstverk, solid forståelse for kunsthistoriens begreper, samt gode innsikter i fagets teorier og metoder i så vel historiske som samtidige kontekster.
Sentralt i studiet er fagområdets forståelsesformer, dets grunnleggende begreper om kunst, kunstner og verk, forholdet til språk, tekst og kommunikasjon, samt spørsmål om vitenskapelighet og vitenskapelig metode. Typisk for kunsthistorien er også tverrfaglige diskurser. Masterstudiet knytter gjerne an til fagområder som litteratur, historie, kulturhistorie, urfolksstudier, antropologi, religion, arkeologi, filosofi eller sosiologi.
Masterstudiet i kunsthistorie består av en mastergradsoppgave (60 stp), obligatoriske emner knyttet til kunsthistoriens begrepsapparat, metode og teori, historie og tekster (30 stp), og selvvalgt emner (30 stp). I første semester utvikler du ditt eget prosjekt for masteroppgaven, og får samtidig delta i en pågående forskningsprosess (10 stp). Din egen prosjektskisse kan du skrive individuelt eller i samarbeid med en eller to andre mastergradsstudenter etter avtale med faglærere. I andre semester får du muligheten til å fordype deg innenfor et avgrenset område av kunsthistorien (KVI-3220, 20 stp). I tillegg har du ett valgfritt emne på 3000-nivå (10 stp). Studiene dette semesteret kan også gjennomføres utenlands hos en av våre samarbeidspartnere eller ved et annet fagområde ved UiT.
Masteroppgaven:
Masteroppgaven er et selvstendig vitenskapelig arbeid med et begrenset tema innenfor kunsthistorie. Gjennom aktiv deltagelse i oppgaveseminarer vil du få trening i utveksling av tekstkritikk og drøfting av faglige problemstillinger. Du lærer å bruke fagets begreper og metoder og å utvikle tolkninger av empirisk eller teoretisk materiale i skriftlig form. Masteroppgavens tema velges i samråd med en faglærer, og du vil få individuell veiledning under veis.
Mastergradsoppgaven må leveres inn innen 15. mai for evaluering i vårsemesteret og innen 1. november for evaluering i høstsemesteret.
Kunnskaper:
Du har
- inngående forståelse av kunsthistorisk teori, metode og begrepsapparat
- forståelse og kunnskaper om kunsthistoriefagets historie, utvikling og dets samspill med tilgrensende fagområder
- avanserte kunnskaper om et avgrenset område innenfor kunsthistorien
- innsikt i forskning og erfaring fra et større prosjektarbeid med relevans for høyere stillinger innenfor kunst- og kulturfeltet, og som kvalifiserer for videre forskning
Ferdigheter:
Du kan
- benytte begreper, metoder og teorier i kunsthistoriske analyser på en selvstendig måte
- dokumentere og formidle kunst, arkitektur, utstillinger, prosjekter og lignende, også in situ
- utvikle og gjennomføre et selvstendig, avgrenset prosjektarbeid med utgangspunkt i relevant teori og metode og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
- bidra konstruktivt i faglig utviklingsarbeid og ta i bruk kunstvitenskapelig innsikt på nye områder
Generell kompetanse:
Du kan
- beherske akademiske krav til språk, etterrettelighet og forskningsetikk
- gjennomføre et nytt, større prosjektarbeid individuelt eller i gruppe
- formidle et større kunsthistorisk forskningsarbeid til allmennheten så vel skriftlig som muntlig, og delta i den allmenne debatten der den berører eget fagområde
Med fullført mastergrad i kunsthistorie er du kvalifisert til å arbeide med kunstformidling eller andre oppgaver i museer eller gallerier, i undervisning, kulturminneforvaltning, kulturadministrasjon, forlagsvirksomhet og reiseliv, eller du kan gå videre innen forskning.
10 stp. | 10 stp. | 10 stp. | ||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1. sem. (høst) | KVI-3123 Kunstens teori og historiografi - 20 stp. | KVI-3110 Ditt prosjekt og forskningsprosessen - 10 stp. | ||||||||||||||||||||||||||||
2. sem. (vår) | ||||||||||||||||||||||||||||||
3. sem. (høst) | KVI-3900 Mastergradsoppgave i kunsthistorie - 60 stp. | |||||||||||||||||||||||||||||
4. sem. (vår) |
I 2. semester skal man ta enten KVI-3220 Selvvalgt fordypning (20 stp) og HIF-3211 Arktiske motiver (10 stp) eller utveksling.
For mer informasjon se studieplan.
Bachelorgrad og faglig fordypning:
Opptakskravet til master i kunsthistorie er fullført bachelorgrad eller tilsvarende. Graden må ha en faglig fordypning på minimum 80 studiepoeng i kunsthistorie.
Gjennomsnittskarakter C (2,5) eller bedre:
Karakteren beregnes som et vektet gjennomsnitt av alle emnene som inngår i opptaksgrunnlaget. Emner med vurderingsuttrykk 'bestått' blir ikke inkludert i beregningen.
Studenter med cand.mag.-grad må ha mellomfag med en snittkarakter på 2,7 eller bedre i faget som danner grunnlag for opptak.
Alle kvalifiserte søkere får opptak.
Opptak til masterutdanninger er regulert av forskrift om opptak til UiT §§ 12-16.
Undervisnings-, arbeids- og evalueringsformer tar utgangspunkt i det enkelte emnets karakter og innhold. Det gis bokstavkarakterer (A-F) eller bestått/ikke bestått. Se det enkelte emne for mer informasjon.
Norsk.
Noe av pensumlitteraturen og undervisning i emnene er på engelsk.
Oppnådd mastergrad kvalifiserer til å søke opptak til ph.d.-utdanning.
Delstudier i utlandet gjør deg ekstra attraktiv på arbeidsmarkedet i en stadig mer globalisert verden. Utenlandsopphold gir deg bedre språkkunnskaper, unike opplevelser og internasjonale erfaringer.Det vil også utvide din personlige og faglige horisont.
Du kan få innpasset emner fra utenlandske universiteter som valgemner i mastergraden. Utenlandsopphold må godkjennes av instituttet før du reiser. Endelig godkjenning ved UiT søkes med dokumentasjon på bestått eksamen i de anbefalte emnene i utlandet.
Master i kunsthistorie tilrettelegger for utveksling i 2. semester.
Blant UiTs mange utvekslingsavtaler har Kunsthistorie egne avtaler med disse:
- Københavns Universitet, Danmark
- Universitetet i Freiburg, Tyskland
- Det norske institutt i Roma, Italia
- Det norske institutt i Aten, Hellas
Søknadsfrist for utveksling i vårsemesteret: 1. september. Se denne nettsiden for mer informasjon om utveksling.