høst 2023
KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi - 10 stp

Emnetype

Emnet kan tas som enkeltemne.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse + Matematikk R1 (eller Matematikk S1 og S2) og ett av følgende krav:

Matematikk R2 eller Fysikk 1+2 eller Kjemi 1+2 eller Biologi 1+2 eller Informasjonsteknologi 1+2 eller Geofag 1+2 eller Teknologi og forskningslære 1+2.

Anbefalte forkunnskaper: Kjemi 1, da KJE-1001 bygger på dette + Matematikk R1 og R2

Søknadskode 9197 enkeltemner i realfag.


Studiepoengreduksjon

Du vil få en reduksjon i antall studiepoeng (som oppgitt under), dersom du avlegger eksamen i dette emnet og har bestått følgende emne(r) fra før av:

K-100 Generell kjemi 10 stp
FSK-1001KJ Innføring i fiskerifag: Kjemidel 8 stp
KJE-6101 Innføring i kjemi for lærere 8 stp

Innhold

Kjemi studerer oppbygning, egenskaper og reaksjoner til kjemiske forbindelser og er en essensiell del av biologi, medisin, materialvitenskap og vår forståelse av miljø. Emnet gir en grundig innføring i sentrale kjemiske begreper og danner grunnlaget for videre studier i kjemi og andre emner som krever kjemi. Følgende tema blir gjennomgått:

  • Atomer og molekyler
  • Støkiometri og reaksjonsligninger
  • Gassers egenskaper
  • Energi og kjemisk termodynamikk
  • Kvanteteori, elektronstruktur og kjemisk periodisitet
  • Kjemisk binding og molekylform
  • Intermolekylære krefter og fasetilstander
  • Kjemisk kinetikk og likevekt
  • Syrer og baser, titrering og buffere
  • Løselighet og løselighetsprodukt
  • Redokskjemi og elektrokjemi

Hva lærer du

Etter kurset kan studenten

Kunnskap

  • kjenne igjen løsningsreaksjoner, fellingsreaksjoner, syre-basereaksjoner og redoksreaksjoner
  • forklare dannelse av kovalente bindinger ut fra orbitaloverlapp og rangere kovalente bindinger etter bindingsstyrke, bindingslengde og bindingspolaritet
  • identifisere intermolekylære krefter mellom enkle forbindelser i løsninger og i biomolekyler
  • kjenne igjen sterke og svake syrer og baser og forutsi om saltløsninger blir sur, nøytral eller basisk
  • forklare hva en buffer er, hvordan de lages, hvordan de fungerer og hvordan syre-baseindikatorer fungerer

Ferdigheter

  • bestemme om et salt er løselig i vann og om to løsninger gir utfelling ved blanding
  • bestemme oksidasjonstall på forbindelser, bestemme om en reaksjon er en redoksreaksjon og avgjøre om en redoksreaksjon er spontan
  • identifisere oksidasjonsmiddel og reduksjonsmiddel i en redoksreaksjon
  • skrive og balansere reaksjonsligninger for kjemiske reaksjoner og utføre støkiometriske beregninger
  • tegne formen på s-, p- og d-orbitaler og bestemme kvantetall for orbitaler og elektroner
  • skrive elektronkonfigurasjon til atomer og ioner
  • rangere grunnstoff etter kjemiske og fysiske egenskaper som atomstørrelse, ioniseringsenergi og elektronegativitet ut fra trender i periodesystemet
  • rangere ioner etter økende ionestørrelse og salter etter økende gitterenergi ut fra ioneladning og ionestørrelse
  • forutsi form på molekyler og fleratomiske ioner, bestemme vinkler for typiske molekylformer og hybridiseringer og bestemme om et molekyl eller fleratomisk ion har et dipolmoment ut fra bindingspolaritet og molekylform
  • tegne strukturformel, Lewisstruktur og tredimensjonal molekylform for enkle molekyler og fleratomiske ioner
  • rangere molekyler etter økende kokepunkt ut fra type og styrke av intermolekylære krefter
  • tegne hydrogenbindinger i enkle molekyler og biomolekyler
  • sette opp og regne med hastighetslover, uttrykk for reaksjonshastighet og ulike likevektsuttrykk
  • finne reaksjonsorden og hastighetskonstanten for en reaksjon fra tabeller og figurer
  • regne med integrerte hastighetslover for nullte-, første- og andre-ordens reaksjoner og mer halveringstid for første-ordens reaksjoner
  • avgjøre om en reaksjon er i likevekt og forutsi effekten av ulike påvirkninger på likevekten
  • rangere syrer og baser etter økende styrke
  • utføre beregninger med pH for ulike systemer som syre-baselikevekter og buffere
  • forutsi og beregne entalpi- og entropiendringer for fysiske prosesser og kjemiske reaksjoner
  • utføre beregninger med likevektskonstanten, Gibbs frie energi og cellepotensiale og sammenheng mellom disse
  • utføre beregninger ved hjelp av fysikalsk-kjemiske lover og ligninger som ideellgassloven og Arrhenius' ligning
  • tegne og hente informasjon ut fra figurer som beskriver kjemiske reaksjoner og fysiske prosesser som oppvarmingskurver og titreringskurver

Generell kompetanse

  • formidle faglige begrep og teorier både skriftlig og muntlig

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisnings- og eksamensspråk er norsk. Pensumlitteratur er hovedsakelig på engelsk.

Undervisning

Emnet og eksamen går kun på høsten. Omfang av undervisning:

  • Fellesundervisning: 2 timer i uka (14 uker)
  • Seminarundervisning: 2 timer i uka (14 uker)

Laboratoriekurs: 3 øvelser à 8 timer


Eksamen

Vurderingsform: Dato: Varighet: Karakterskala:
Skriftlig skoleeksamen 14.12.2023 09:00
3 Timer A–E, stryk F

Obligatoriske arbeidskrav:

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan framstille seg til eksamen:

Godkjent laboratoriekurs Godkjent – ikke godkjent
Obligatorisk oppmøte seminarundervisning Godkjent – ikke godkjent
Obligatoriske tester Godkjent – ikke godkjent
UiTs samleside om eksamen

More info about the coursework requirements

Arbeidskrav består av:

  • Godkjent laboratoriekurs inklusivt sikkerhetsopplæring, 3 labøvelser og 3 labrapporter.
  • Oppmøte og aktiv deltagelse på minst 10 av 14 seminarer.
  • Bestått alle digitale mestringsprøver og innleveringer på Canvas inneværende semester.

Studenter kan bruke godkjente arbeidskrav 1 og 2 fra tidligere år. Dette gjelder ikke arbeidskrav 3, som må gjennomføres i det aktuelle semesteret.


Re-sit examination

Studenter som ikke har bestått siste ordinære eksamen (F) tilbys kontinuasjonseksamen tidlig i påfølgende semester.
  • Earlier years and semesters for this topic