vår 2024
GEO-2014 Løsmasseskred og skråningsstabilitet - 10 stp

Emnetype

Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Emnet er forbeholdt studenter på bachelorprogrammet i geologi og 5-årig integrert master EKM som valgfritt emne.

Innhold

Emnet vil gi en introduksjon til geoteknikk, og spesielt skråningsstabilitet og løsmasseskred. I tillegg til et overordnet blikk på mekanikken bak løsmasseskred, undervises hands-on problemstillinger relatert til skred som geoteknikere og geologer kan komme borti i arbeidslivet. Norsk regelverk og kartlegging, med fokus på kvikkleire-skred, vil være tema. Innledningsvis gis en innføring i forskjellige jordarter med klassifisering. En målsetning for kurset er å formidle forståelse av mekanikken bak løsmasseskred (jordskred). Dette er styrt i stor grad av tyngdekraften og likevekt, helt enkelt oppsummert. Dermed er det satt forelesninger for å gå igjennom Newtons lover og statikk. Det er vist hvordan statisk kraft- og momentlikevekt kan brukes for å beregne geoteknisk skråningsstabilitet. Spenningsforhold i jord er tema, og det er vist hvordan dette kan anvendes for å beregne jordas skjærfasthet (styrke) vha. Mohr-Coulomb-modellen. Denne bakgrunnen vil bidra til å forstå mekanismene bak løsmasseskred, hvorfor noe ansees som trygt, hvorfor det andre steder er fare for skred, og ikke minst hva man kan gjøre for å forhindre at skred løsner (fysisk sikring). Grunnforholdene varierer ofte stort fra et sted til et annet. Et av vårt viktigste redskap for å finne god input til skråningsstabilitet-beregninger er den geotekniske boreriggen. Resultatene vi får fra boreriggen og hvilke svar dette gir - og ikke gir - diskuteres. De vanligste felt- og laboratorieundersøkelsene og tolkning av resultater er tema. I arbeidslivet må geologen og geoteknikeren forholde seg til hvilke krav som styrer prosjektene man jobber med. Dermed vil det avslutningsvis i kurset bli gitt oversikt over det viktigste regelverket knyttet til skredvurderinger med fokus på kvikkleireskredkartlegging.

Recommended prerequisites

FYS-0001 Brukerkurs i fysikk, GEO-1001 Innføring i geologi

Hva lærer du

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten har:

  • kunnskap om dannelsen av ulike landformer og avsetninger og hvordan disse bidrar til skråningsstabilitet.
  • oversikt over typiske geotekniske problemstillinger, med fokus på skred.
  • kunnskap om hvilke krefter som påvirker stabiliteten til en skråning.
  • en overordnet kjennskap til hvordan jordas motstand (styrke) kan mobiliseres, og kunne beskrive denne vha. Mohr-Coulomb-modellen.
  • Kjennskap til jordas permeabilitet (gjennomtrengelighet) og hvordan dette påvirker drenert og udrenert jordoppførsel.
  • innblikk i de vanligste feltundersøkelsene, instrumentering i felt og de vanligste laboratorieundersøkelsene.
  • Innblikk i hvordan infiltrasjon påvirker jorda og utløsing av nedbørsutløste skred.
  • kunnskap om hvilke sikringstiltak som kan brukes til å forbedre skråningsstabilitet.
  • kjennskap til norsk regelverk knyttet til naturfarer.
  • innblikk i hva faregrad-, konsekvens- og risikoklasse innebærer for en kvikkleiresone.
  • kunnskap om mulige konsekvenser av geofarer og håndtering av risiko og katastrofale hendelser.

Ferdigheter

Studenten kan

  • skille en jordart fra en annen vha. kornstørrelse og kornfordeling (blokk til leire).
  • beskrive de vanligste material-parametere som kjennetegner jordarter og ha et forhold til hva som er «fornuftige» verdier.
  • regne ut kraft ut fra et objekts masse til bruk i enkle statiske beregninger.
  • regne ut spenninger ut fra kraft og areal.
  • forskjellen på og regne ut poretrykk, effektiv- og totalspenning.
  • regne ut styrken til jorda vha. Mohr-coulomb-modellen og sikkerhetsfaktor.
  • foreslå tiltak for å bedre skråningsstabiliteten, og forstå hvordan dette konseptuelt påvirker situasjonen med bakgrunn i Newtons lover.
  • Bruke internett for å finne relevant informasjon om et gitt områdes grunnforhold og topografi, samt eventuelt eksisterende grunnundersøkelser og kvikkleiresoner.
  • De viktigste kravene som gjelder for utbygging i områder med kvikkleire.
  • Foreslå utbredelse og faregradsklassifisering av en kvikkleire-faresone når studenten får en viss bakgrunnsinformasjon (noen grunnundersøkelser, topografi ol.).

Generell kompetanse

Studenten har

  • evne til å anvende et presist fagspråk til å beskrive og diskutere skred og skredsikring både muntlig og skriftlig.
  • innsikt i å erkjenne, vurdere og kommunisere menneskenes rolle i, vår innvirkning på og konsekvensene av geofarer.
  • evne til å fungere individuelt og i samarbeid, og etisk korrekt sammen med fagfeller.

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk.

Undervisning

Emnet gis som en serie av forelesninger og øvelser, totalt til rundt 50-60 timer. Dette er kombinert med selvstudium og gruppearbeid.

Timeplan

Eksamen

Vurderingsform: Dato: Vekting: Varighet: Karakterskala:
Hjemmeeksamen 11.03.2024 09:00 (Utlevering)
15.03.2024 14:00 (Innlevering)
6/10 1 Uker A–E, stryk F
Skriftlig skoleeksamen 03.05.2024 09:00
4/10 4 Timer A–E, stryk F

Obligatoriske arbeidskrav:

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan framstille seg til eksamen:

Refleksjonsnotater Godkjent – ikke godkjent
UiTs samleside om eksamen

More info about the coursework requirements

Følgende krav må være oppfylt og godkjent for å kunne gå opp til eksamen:

  • 3 refleksjonsnotater

Re-sit examination

Det gis ikke kontinuasjonsadgang for studenter som ikke har bestått siste ordinære arrangerte eksamen i emnet
  • Earlier years and semesters for this topic