høst 2022
TEK-0002 Matematikk og fysikk for Y-vei - 0 stp

Emnetype

Emnet er forbeholdt studenter med studierett på studieprogrammene Bachelor i ingeniørfag - Prosessteknologi Y-vei og Bachelor i ingeniørfag - Automasjon Y-vei.

Emnet kan ikke tas som enkeltemne.


Innhold

I matematikkdelen av emnet inngår regnetrening i stort omfang, og innholdet omfatter hovedområdene geometri, algebra, vektorregning, funksjoner, integrasjon, differensialligninger og sannsynlighetsregning.

I fysikkdelen av emnet inngår hovedområdene måleenheter og beregninger, rettlinjet bevegelse, Newtons lover, bevaringslover for energi og bevegelsesmengde, statikk, enkel atomteori, mekanikk i væsker og gasser, termofysikk, elektrisitetslære, lys og bølger.

Det vektlegges å vise hvordan matematikken anvendes i fysikkdelen av emnet. 


Hva lærer du

Med bestått eksamen/vurdering i faget skal kandidaten ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

MATEMATIKK

Kunnskap

  • Kandidaten har grunnleggende kunnskap om matematikk som fundament for dagens teknologiske samfunn.
  • Kandidaten har kunnskap om matematiske tema som er grunnleggende for teknologiske fag.
  • Kandidaten kjenner til fagets sentrale metoder og kan definere og forklare de viktigste begrepene geometri, algebra, funksjoner og differensialligninger
  • Kandidaten kjenner til fagets sentrale metoder relatert til kombinatorikk og sannsynlighetsregning og kan definere og forklare disse.
  • Kandidaten har grunnleggende kunnskap om bruk av digitale verktøy til beregninger og visualisering.

Ferdigheter

  • Kandidaten har regneferdigheter til å løse problemer innenfor algebra og det generelle grunnlaget i matematikk til å kunne fortsette på ingeniørutdanning
  • Kandidaten kan løse problemer innenfor hovedområdene geometri, algebra, funksjoner, differensialligninger og sannsynlighetsregning.
  • Kandidaten kan anvende regneferdigheter i matematikk på problemstillinger fra fysikk.
  • Kandidaten kan uttrykke seg presist ved bruk av matematisk notasjon.

Generell kompetanse

  • Kandidaten har evne til abstrakt tenkning og forståelse for hvordan logisk og analytisk tankegang benyttes innen matematikkfaget.
  • Kandidaten kan reflektere over mulige anvendelsesområder for de ulike hovedområdene i emnet.
  • Kandidaten kan kommunisere med andre om realfaglige problemstillinger ved å benytte seg av matematiske begreper og størrelser 

FYSIKK

Kunnskap

  • Kandidaten kjenner til fagets metode og dens anvendelse i realfag
  • Kandidaten kan definere og forklare de viktigste begrepene fra mekanikk, termofysikk og elektrisitetslære og redegjøre for enkel atomteori og elektromagnetisk stråling
  • Kandidaten kjenner til energibegrepet og kan bruke det i fysiske problemstillinger
  • Kandidaten har kunnskap om hvilke krav som stilles til forsøk.

Ferdigheter

  • Kandidaten kan regne på kraft og bevegelse i to dimensjoner og på termofysiske problemstillinger.
  • Kandidaten kan regne med størrelser og enheter i SI systemet, og behersker omregning mellom enheter.
  • Kandidaten kan tegne koplingsskjema og gjøre beregninger på enkle elektriske kretser.
  • Kandidaten kan identifisere variabler som forekommer i idealiserte modeller med fysiske størrelser i virkeligheten.
  • Kandidaten kan gjennomføre forsøksarbeid på en kvalifisert og sikker måte, gjøre målinger, tolke resultatene og skrive rapport.

Generell kompetanse

  • Kandidaten kan gjøre greie for prinsipper for naturvitenskapelig tenking.
  • Kandidaten kan kommunisere med andre om realfaglige problemstillinger ved å benytte seg av fysiske begreper og størrelser.
  • Kandidaten forstår sammenhengen mellom fysikk og kjemi, og teknologiske anvendelser.
  • Kandidaten forstår fysikkfagets ambisjoner om å lage kvantitative modeller av naturens fenomener.

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Undervisning

Emnet går over 2 semestre (1. semester høst, 2. semester vår).

Undervisningen er en kombinasjon av forelesninger og øvingstimer.

Totalt 260 undervisningstimer

Ordinær deleksamen 1 tilbys kun i høstsemesteret, mens ordinær deleksamen 2 tilbys kun i vårsemesteret.


Eksamen

Vurderingsform: Dato: Vekting: Varighet: Karakterskala:
Skriftlig skoleeksamen 06.12.2022 09:00
4/10 4 Timer A–E, stryk F
Skriftlig skoleeksamen 6/10 5 Timer A–E, stryk F
UiTs samleside om eksamen

More info about the coursework requirements

Det er inntil 5 obligatoriske arbeidskrav i høstsemesteret. For å få adgang til deleksamen 1 må minst 4 av disse være godkjent.

Det er inntil 6 obligatoriske arbeidskrav i vårsemesteret. For å få adgang til deleksamen 2 må minst 4 av disse være godkjent.


Re-sit examination

Det gis bokstavkarakterer på en skala fra A til F, der F er ikke-bestått. Ved karakter F tilbys det kontinuasjonseksamen påfølgende semester. Studenten trenger ikke å ta beståtte deler på nytt, men kan ta kontinuasjonseksamen i den eller de delene som han/hun stryker på.

Info about the weighting of parts of the examination

Vurderingen består av 2 deleksamener

  • Deleksamen 1 er en skriftlig 4 timers skoleeksamen i høstsemesteret. Denne teller 40 % av sluttkarakter
  • Deleksamen 2 er en skriftlig 5 timers skoleeksamen i vårsemesteret. Denne teller 60 % av sluttkarakter

Adgang til deleksamen 2 (vår) forutsetter at deleksamen 1 (høst) er bestått. 


  • Earlier years and semesters for this topic