Emnetype

Emnet er forbeholdt studenter med studierett på studieprogrammene Bachelor i ingeniørfag - Prosessteknologi Y-vei og Bachelor i ingeniørfag - Automasjon Y-vei.

Emnet kan ikke tas som enkeltemne.

Innhold

I matematikkdelen av emnet inngår regnetrening i stort omfang, og innholdet omfatter hovedområdene geometri, algebra, vektorregning, funksjoner, integrasjon, differensialligninger og sannsynlighetsregning.

I fysikkdelen av emnet inngår hovedområdene måleenheter og beregninger, rettlinjet bevegelse, Newtons lover, bevaringslover for energi og bevegelsesmengde, statikk, enkel atomteori, mekanikk i væsker og gasser, termofysikk, elektrisitetslære, lys og bølger.

Det vektlegges å vise hvordan matematikken anvendes i fysikkdelen av emnet. 

Hva lærer du

Med bestått eksamen/vurdering i faget skal kandidaten ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

MATEMATIKK

Kunnskap

• Kandidaten har grunnleggende kunnskap om matematikk som fundament for dagens teknologiske samfunn.
• Kandidaten har kunnskap om matematiske tema som er grunnleggende for teknologiske fag.
• Kandidaten kjenner til fagets sentrale metoder og kan definere og forklare de viktigste begrepene geometri, algebra, funksjoner og differensialligninger
• Kandidaten kjenner til fagets sentrale metoder relatert til kombinatorikk og sannsynlighetsregning og kan definere og forklare disse.
• Kandidaten har grunnleggende kunnskap om bruk av digitale verktøy til beregninger og visualisering.

Ferdigheter

• Kandidaten har regneferdigheter til å løse problemer innenfor algebra og det generelle grunnlaget i matematikk til å kunne fortsette på ingeniørutdanning
• Kandidaten kan løse problemer innenfor hovedområdene geometri, algebra, funksjoner, differensialligninger og sannsynlighetsregning.
• Kandidaten kan anvende regneferdigheter i matematikk på problemstillinger fra fysikk.
• Kandidaten kan uttrykke seg presist ved bruk av matematisk notasjon.

Generell kompetanse

• Kandidaten har evne til abstrakt tenkning og forståelse for hvordan logisk og analytisk tankegang benyttes innen matematikkfaget.
• Kandidaten kan reflektere over mulige anvendelsesområder for de ulike hovedområdene i emnet.
• Kandidaten kan kommunisere med andre om realfaglige problemstillinger ved å benytte seg av matematiske begreper og størrelser 

FYSIKK

Kunnskap

• Kandidaten kjenner til fagets metode og dens anvendelse i realfag
• Kandidaten kan definere og forklare de viktigste begrepene fra mekanikk, termofysikk og elektrisitetslære og redegjøre for enkel atomteori og elektromagnetisk stråling
• Kandidaten kjenner til energibegrepet og kan bruke det i fysiske problemstillinger
• Kandidaten har kunnskap om hvilke krav som stilles til forsøk.

Ferdigheter

• Kandidaten kan regne på kraft og bevegelse i to dimensjoner og på termofysiske problemstillinger.
• Kandidaten kan regne med størrelser og enheter i SI systemet, og behersker omregning mellom enheter.
• Kandidaten kan tegne koplingsskjema og gjøre beregninger på enkle elektriske kretser.
• Kandidaten kan identifisere variabler som forekommer i idealiserte modeller med fysiske størrelser i virkeligheten.
• Kandidaten kan gjennomføre forsøksarbeid på en kvalifisert og sikker måte, gjøre målinger, tolke resultatene og skrive rapport.

Generell kompetanse

• Kandidaten kan gjøre greie for prinsipper for naturvitenskapelig tenking.
• Kandidaten kan kommunisere med andre om realfaglige problemstillinger ved å benytte seg av fysiske begreper og størrelser.
• Kandidaten forstår sammenhengen mellom fysikk og kjemi, og teknologiske anvendelser.
• Kandidaten forstår fysikkfagets ambisjoner om å lage kvantitative modeller av naturens fenomener.

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisning

Emnet går over 2 semestre (1. semester høst, 2. semester vår).

Undervisningen er en kombinasjon av forelesninger og øvingstimer.

Totalt 260 undervisningstimer

Ordinær deleksamen 1 tilbys kun i høstsemesteret, mens ordinær deleksamen 2 tilbys kun i vårsemesteret.

Pensum