Spesialundersøkelsen, Tromsø 4

Spesialundersøkelsen førte med seg et betydelig økt samarbeid med de kliniske avdelingene på Regionsykehuset i Tromsø (nå Universitetssykehuset i Nord-Norge, UNN).

Undersøkelsen ble tilbudt alle i Tromsø som var i aldersgruppen 55-74 år, et utvalg på 5-10% av de som var i alderen 25-54 og 75-84 år, samt alle menn under 55 år som hadde tatt del i familieintervensjonsprosjektet.

Undersøkelsens innhold
Det var en egen informasjonsbrosjyre for spesialundersøkelsen. Spesialundersøkelsen besto bl.a. av måling av midje- og hofteomkrets, undersøkelse med ultralyd av halspulsåren (a. carotis), hovedpulsåren (aorta) og ekkokardiografi av hjertet, 12-avlednings EKG, beintetthetsmåling og en rekke nye blodprøver (slik som insulin og pro-insulin, glykosylert hemoglobin, fruktosamin, kalsium, PTH, fibrinogen) og urinprøve (3 dagers morgenurin for analyse av bl.a. protein og kreatinin). Alle medikamentene som personene brukte ble også registrert.

I tillegg fikk et tilfeldig utvalg av kvinner i alderen 25-35 år samt alle kvinner i alderen 50-54 år tilbud om å få målt beintettheten, men disse kvinnene ble ikke tilbudt ultralyd-undersøkelsen.

Deltagelse i spesialundersøkelsen, 1994-95

Alder	Inviterte menn	Inviterte kvinner	Møtte menn	Møtte kvinner	% menn	% kvinner
25-29	134	190	56	93	41,8	49,0
30-34	96	201	49	124	51,0	61,7
35-39	125	145	75	94	60,0	64,8
40-44	100	109	62	85	62,0	78,0
45-49	296	116	230	100	77,7	86,2
50-54	290	1434	228	1072	78,6	74,8
55-59	1068	1015	809	863	75,8	85,0
60-64	900	850	714	713	79,3	83,9
65-69	807	965	624	779	77,3	80,7
70-74	732	821	516	599	70,5	73,0
75-79	44	53	29	31	65,9	58,5
80-84	14	37	5	15	35,7	40,5
TOTALT	4606	5936	3397	4568	73,8	77,0

Tabellen over inkluderer også 1485 kvinner som bare ble innkalt til beintetthets-undersøkelse. I alt møtte altså 76 % av den del av befolkningen i Tromsø som var målgruppen (se over). Hvis man ikke regner med de personene som hadde flyttet eller døde før undersøkelsen, møtte 78% opp.

Hva fant vi?
Spesialundersøkelsen ble utgangspunkt for en rekke doktorgrader. Temaene inkluderer brudd og beinskjørhet, ekkokardiografi og åreforkalking i halspulsåren (carotis) (både åreveggens tykkelse (intima-media-tykkelse) og større synlige forandringer (plakk). Resultatene bekrefter at åreforkalking i halspulsåren øker dødeligheten betydelig, men tyder også på at ikke alle typer plakk er like farlige. Et vedvarende forhøyet blodsukkernivå (målt ved et forhøyet glykosylert hemoglobin, HbA1c) blant personer uten diabetes var bare er knyttet til den antatt minst farlige typen plakk. Det ble også gjennomført metodologiske arbeider, blant annet innen forskningen rundt beinskjørhet (Osteoporosis Int, 1999).