Nyhetsarkiv

Jon Petter Stoor tildelt prisfra Uppsala universitets Umeå-stiftelse i 2024!

Prissummen er på 176.674 svenske kroner og Umeå universitet skriver at Stoor tildeles prisen ”for sin fremragende forskning på samisk helse, psykisk helse og selvmordsforebygging. Gjennom samarbeid med den samiske befolkningen har Stoor blant annet identifisert sentrale faktorer for samisk helse som kulturell kontinuitet, språk og historiske traumer. Studiene hans har ikke bare bidratt til akademisk forskning, men også påvirket politikk og etikk innen samisk helse. ”

 –Jeg ble utrolig glad og beæret! Det er selvfølgelig mye penger, men fremfor alt føles det som en fin anerkjennelse for arbeidet mitt. Det gleder meg spesielt at begrunnelsen belyser sammenhengen mellom samisk helse og språk, kultur og historie. Å synliggjøre helserisiko er selvsagt avgjørende, men like viktig er det å synliggjøre det som gjør at vi har det bra – og det er viktig og styrkende for det samiske samfunnet å høre om samiske helsefaktorer. Akkurat nå jobber jeg blant annet med å synliggjøre samiske språkkunnskaper som en faktor for god psykisk helse samer. Revitaliseringen av det samiske samfunnet på svensk side av Sápmi har fortsatt en lang vei å gå, men slik kunnskap er en viktig byggestein og jeg er veldig glad for at det setter pris på, sier Stoor Selv. 

I tillegg til stillingen ved Umeå universitet, jobber også Stoor som forsker her hos Senter for samisk helseforskning. Han avla blant annet sin doktorgrad her som kan leses her.

Senter for samisk helseforskning har deltatt på NUNAMED 2022, en Grønlandsmedisinsk konferanse der man setter fokus på Grønlandsk og arktisk helse.

På konferansen delte forskere og institusjoner funn fra nyere forskning, og presenterte pågående forskningsprosjekt om Grønlandsk og arktisk helse. Mange lignende utfordringer i regionen, med mange forskjellige tilnærminger gjør konferansen svært spennende og lærerikt.

Senteret presenterte tre postere, var medarrangør av en workshop og senterleder Ann Ragnhild Broderstad avsluttet konferansen som hovedtaler med å presentere SAMINOR 3 undersøkelsen.

Posterne handlet blant annet om intervjustudien som gjøres i forkant av SAMINOR 3 undersøkelsen for å avdekke hva vi bør spørre om i undersøkelsen. Susanna Siri presenterte en poster fra hennes doktorgradsavhandling der hun har sammenlignet risikoen for hjerte- og karsykdommer mellom samer og ikke-samer. Den siste posteren var om COVID-19 prosjektet der vi undersøker hvordan pandemien har påvirket det samiske samfunnet.

Arktisk samarbeid om COVID-19

Under Nunamed konferansen kunne den internasjonale arbeidsgruppen i «Arctic community perspectives on COVID-19 and public health: A Multi-Site Case Study» endelig møtes igjen.

Perspektiver på COVID-19 er et sirkumpolart forskningsprosjekt som gjennomføres i Nunavut, Alaska, Grønland, Island, Norge, Sverige og Finland. På konferansen i Grønland presenterte flere prosjektledere i de forskjellige foreløpige resultater fra de ulike landene. Den samiske delen av prosjektet gjennomføres i Norge, Sverige og Finland.

I Norge har Senter for samisk helseforskning undersøkt hvordan samiske kommuner og institusjoner har taklet pandemien og smittevernstiltakene. I tillegg er det gjort individuelle intervjuer på samme tema. Undersøkelsen er gjort med spørreskjemaer og/eller intervjuer med enkeltpersoner, kommuner i det samiske språkforvaltingsområdet, noen byer, samiske institusjoner, Sametinget og Helse Nord. Vi har også gjennomgått samiske og norske media sin dekning av samiske perspektiver relatert til koronapandemien.

Rapporten fra prosjektet skal etter planen bli klar i løpet av første del av 2023. 

Prosjektet ble også presentert på et kurs for arktiske doktorgradsstudenter, som eksempel på hvordan ulike datainnsamlingsmetoder kan brukes parallelt i forskningsprosjekter.

Befolkningsundersøkelsen i Grønland, SAMINORS søsterundersøkelse

Befolkningsundersøgelsen i Grønland er søsterundersøkelsen til SAMINOR. Det gjennomføres av Statens institutt for folkesundhet i Danmark og har pågått siden 1993. Under NUNAMED fikk vi treffe blant annet med prosjektlederen for undersøkelsen og noen av de som jobber med undersøkelsen knyttet til Steno Centeret i Danmark. Vi fikk snakket om hvordan de jobber med datainnsamlingen, hvilke prøver de tar og hva slags utstyr de bruker i datainnsamlingen.

Etiske retningslinjer

Hva skal det forskes på, og hvem skal få nytte av den forskningen som utføres? Dette er noen av spørsmålene som ble diskutert under NUNAMED konferansen i Grønland. I Grønland  jobber man nå med å lage etiske retningslinjer for forskning og forskningssamarbeid med Grønlands universitet Ilisimatusarfik. Vi fikk delta på tidlige diskusjoner om forskning på Grønland og hva de etiske retningslinjene bør si noe om.

På Norsk side av Sápmi har Senter for samisk helseforskning vært med i arbeidet med de etiske retningslinjene ved helseforskning på den samiske befolkningen, som i dag er vedtatt av Sametinget. Det er mange like problemstillinger når det gjelder forskning og urfolk, samtidig som det også er mange spesifikke utfordringer i Grønland og Sápmi. Derfor er det svært spennende å se hvordan det jobbes med retningslinjene ved Grønland universitet og følge med på hva som blir resultatet.

Her kan du lese om etiske retningslinjer ved helseforskning på den samiske befolkningen. 

Den tredje SAMINOR-undersøkelsen er under full planlegging.  Blant annet skal det avgjøres hva det skal spørres om i spørreskjemaene.

I forrige uke var Senter for samisk helseforskning samlet i Narvik for å jobbe med spørsmålene som skal være med spørreskjemaet knyttet til den tredje SAMINOR-undersøkelsen.

Det er opprettet flere arbeidsgrupper som jobber med spørsmål om hvert sitt tema. For eksempel hjerte- og karsykdommer, mental helse, diskriminering, vold og helsetjenesteforskning.

I den tredje SAMINOR-undersøkelsen ønsker vi også å legge vekt på hvordan historiske traumer har påvirket befolkningen og hvordan den eldre delen av befolkningen har det.

Et viktig poeng med SAMINOR-undersøkelsen er å involvere befolkningen i utformingen av undersøkelsen. Det gjør vi ved å intervjue enkeltpersoner og grupper om hvilke temaer som er viktig å ta med i et spørreskjema, og vi har referansegrupper fra ulike områder som deltar planlegging, gjennomføring og til slutt publisering. 

Les mer om brukermedvirkning og det innovative forskningsdesignet i SAMINOR 3.

SAMINOR og Senter for samisk helseforskning deltar på Arendalsuka 15.–19.august!

Senter for samisk helseforskning pakker med bøker og brosjyrer om SAMINOR og drar ned til Arendalsuka. Der skal vi blant annet møte Helse og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet, som er viktige støttespillere for oss.

En av de viktigste sakene skal diskuteres er den tredje runden av befolkningsundersøkelsen SAMINOR og hvordan den kan gjennomføres på best mulig måte. Undersøkelsen er nå i planleggingsfasen og skal etter planen gjennomføres mellom 2023 og 2025.

Senteret har også en stand under Arendalsuka. Der serverer vi kaffe, tørkakjøtt, og litt statistikk og forskningsfunn om helsa til den samiske befolkningen.

Hvis du er i området, kom gjerne innom oss på Strandgaten 159!

Gunnhild Skjold og Iselin Caroline Finn, Senter for samisk helseforskning

 

9. mai deltok vi på seminaret Effects of the COVID-19 pandemic on the European Arctic and Indigenous Health i Umeå. Der presenterte vi vårt prosjekt Perspektiv på covid-19 i samiske samfunn i Noreg.

Målet med prosjektet vårt er å få meir informasjon om korleis den samiske befolkninga i Noreg har opplevd og takla pandemien og smittevernstiltaka, og om samiske kommunar har innført andre reglar og strategiar for å handtere pandemien. Datainnsamlinga er i gang, og planen er å gi ut ein rapport om prosjektet mot slutten av året.

På seminaret fekk vi også høyre om effektar av covid-19 i Sverige, Finland og Russland, i tillegg til ein panelsamtale om arktisk og samisk helse. Seminaret blei strøymt, og dokker kan sjå opptak på nett.

Les meir:

• Artikkel frå Umeå Universitet om seminaret
• Video frå seminaret
• Nettsida for covid-19-prosjektet vårt

Iselin C. Finn, Egil Thomassen og Susanna R.A. Siri, Senter for samisk helseforskning

Vi var så heldig og fikk besøke HALDI-studien og teamet som jobber med å samle inn helseinformasjon i Jokkmokk kommune i Sverige. HALDI-studien er en helse- og levekårsundersøkelse hvor alle som er over 18 år og bor i Jokkmokk kommune, er invitert til å delta. Deltakerne svarer på flere spørreskjemaer, får målt blodtrykk, høyde og vekt og det blir tatt blodprøver av alle. HALDI-studien har som mål å kartlegge helsa til befolkningen i Nord-Sverige hvor en stor del av den samiske befolkningen bor. HALDI-Jokkmokk er en pilotstudie, og det er ønske om å gjennomfør samme studie i flere kommuner i Nord-Sverige. Studien er designet etter mal fra SAMINOR-undersøkelsen og Senter for samisk helseforskning samarbeider tett med HALDI-studien.  

Det er førsteamanuensis Per Axelsson og førsteamanuensis/dr.med Christina Storm Mienna, leder for Várdduo samiske senter ved Umeå Universitet, som har tatt initiativ og gjennomfører studien. De har rekruttert lege og helsearbeidere i kommunen og gjennomføre den praktiske delen av innsamlingen sammen med helsearbeiderne fra Jokkmokk. I tillegg hadde de med seg Katarina Nägga, som er forsker og spesialist innen geriatri og demens. Katarina Nägga testet både den fysiske og kognitive helsa til alle deltakere over 65 år. Vi fikk være med på den kognitive undersøkelsen som foregikk på et enerom. En fra forskningsteamet spurte deltakeren både om å sette sammen ulike alfabet- og tall kombinasjoner, testet hukommelsen og test om deltakeren gjenkjente ulike figurer og ord.

Det var en fin gjeng med masse energi, og noen i teamet hadde allerede fått tilnavnet HALDI-gubben av lokalbefolkningen. HALDI er akronym for Health and Living conditions in Sápmi, men háldi er også et samisk ord som betegner de «usynlige» eller skytsånder, enten de er i naturen, i naturelementer eller opptrer som underjordiske.

HALDI-studien er del av et større prosjekt der første del består av fokusgruppeintervjuer. I alt er det gjort 11 fokusgruppeintervjuer på ulike steder i Sverige med deltakere som hadde samisk bakgrunn høsten 2018 og våren 2019. Fokusgruppeintervjuene ble gjort for å finne ut hva befolkningen selv syntes en helseundersøkelse skulle handle om og for å tilpasse spørreskjemaene til en samisk kontekst.    

Per Axelsson og Christina Storm Mienna har bodd i Jokkmokk fra midten av februar, og i uka før påske pakker de ned stasjonen på Vårdcentral i Jokkmokk kommune. De er veldig fornøyde med gjennomføringen. Oppmøteprosenten har vært svært bra på tross av covid-19 pandemien som la noen restriksjoner ved oppstart. Vi takker HALDI-studien for at vi fikk komme på besøk.  

 

For mer informasjon om HALDI-studien, undersøk sidene

• https://www.umu.se/forskning/projekt/haldi--halsa-och-levnadsvilkor-i-sapmi-sverige-/ 
• Rapport fra den kvalitative delen av HALDI-studie, finner du her: http://umu.diva-portal.org/smash/record.jsf?language=en&pid=diva2%3A1605310&dswid=-1771

I dag feirer vi kvenfolkets dag.

Det nordligste Norge har gjennom generasjoner vært område for tre stammers møte hvor samer, nordmenn og kvener/finskættede har levd side om side, med sine kulturer, språk og levesett. 

Helse- og levekårsundersøkelsen SAMINOR er en av de viktigste kildene til kunnskap om helse og levekår i befolkningen i dette området. Også fylkeshelseundersøkelsene i Troms og Finnmark og i Nordland kartla helsa til kvensk befolkning.

SAMINOR 1 og 2 inkluderte få kvenske bosettingsområder. For å få bedre og mer omfattende kunnskap om helse og levekår i den fleretniske befolkningen i Nord- og Midt-Norge, er det nødvendig med et større og mer representativt datamateriale. Derfor utvides det geografiske området og antall kommuner i SAMINOR 3. Dette vil gi et bedre datagrunnlag om kvensk befolkning.

Et utvalg resultater fra SAMINOR 1 og 2:

• Generelt har deltakerne i SAMINOR god helse og gode levekår
• Andelen som oppfatter sin helse som dårlig eller ikke helt god er litt høyere blant samer og kvener enn blant andre bosatt i de samme områdene
• Diabetesforekomsten er høy uansett etnisk bakgrunn, men varierer mellom regioner
• Kroniske magesmerter og plager etter inntak av melk er vanligst blant samer, men også vanlig blant kvener
• En stor andel samer rapporterer at de har blitt utsatt for diskriminering og mobbing. Kvener er også utsatt for mer mobbing og etnisk diskriminering enn nordmenn, men i mindre grad enn samer. Etnisk bakgrunn oppgis som den vanligste formen for diskriminering.

Muutamppii resultaattii:

• Ylheisesti SAMINOR:in osanottaajiila oon hyvä tervheys ja hyvät elämänolot.
• Määrä, joka tykkää ette oma tervheys oon huono tahi ei aivan hyvä, oon pikkusen isompi saamelaisilla ja kvääniilä verratunna muihin assuujhiin samoissa aloissa.
• Diabetestä löyttyy sama paljon kaikissa etnisissä roikissa, mutta se vaihettellee regiuuniitten välilä.
• Krooniset vattakivut ja vaivat jälkhiin ko oon juotu maittoo, oon tavalissiin saamelaisile, mutta kans kvääniile.
• Iso osa saamelaisista sannoo ette oon kokenu vähättellyy ja kiusailuu. Kväänit kojethaan enämpi kiusailuu ja etnistä vähättelyy ko norjalaiset, mutta vähemän ko saamelaiset. Ihmiset sanothaan ette heitä vähätelhään tavalisesti heän etnisen tavustan tähen.

Gratulerer med kvenfolkets dag! Paljon onnee kväänikansan päiväle!

Hilsen alle oss i Senter for samisk helseforskning

Buorit juovllat ja buorre oðða jahki

Lahkoe jåvlh jih buerie orre jaepie

Buorre javla ja buorre ådå jahke

God jul og godt nyttår

Merry Christmas and a Happy New Year

Onsdag 13. oktober disputerte Vilde Lehne Michalsen for ph.d.-graden i helsevitenskap med avhandlinga Metabolic syndrome, obesity and ethnicity—The SAMINOR Study.

Vilde Lehne Michalsen har studert tilstanden metabolsk syndrom blant samiske og ikke-samiske deltakere i SAMINOR 1 og 2. Metabolsk syndrom er en samlebetegnelse for flere risikofaktorer for diabetes og hjerte-karsykdommer. Metabolsk syndrom defineres ved at man har ugunstige verdier av tre eller flere av følgende risikofaktorer: triglyserider, blodsukker, HDL-kolesterol, midjeomkrets og blodtrykk. Vilde viste at forekomsten av metabolsk syndrom er høy i denne befolkninga, og at den har økt i perioden fra 2003–2004 til 2012–2014. Hovedårsaken til dette er at midjeomkretsen har økt betydelig. Personer med metabolsk syndrom har større sjanse for å dø av hjerte-karsykdom, men det er ingenting som tyder på at samer er mer utsatt for å få metabolsk syndrom eller å dø av hjerte-karsykdom enn andre.

Innledningsvis holdt Vilde en imponerende prøveforelesning med oppgitt tittel “The role of socio-economic status in ethnic inequalities in health: decoding the complex interplay between ethnicity and socio-economic status”.

Vi gratulerer Vilde med doktorgraden, som er den 10. doktorgraden som baserer seg på data fra SAMINOR. Lykke til med framtidig forskning!

Mandag 8. februar 2021 disputerte Susanna Ragnhild Andersdatter Siri for ph.d.-graden i helsevitenskap med avhandlinga:

Cardiovascular risk factors and incidence of acute myocardial infarction and cerebral stroke in Sami and non-Sami populations — The SAMINOR Study.

Susannas Siris doktorgrad er nummer 15 fra Senter for samisk helseforskning og den 9. som har benyttet data fra SAMINOR. Disputasen foregikk halvdigitalt, med noen få tilhørere i salen. Dagen ble også historisk da professor Torbjørn Wisløff ledet disputasen både på samisk og norsk på vegne av Det helsevitenskapelige fakultet.

Vi gratulerer Susanna og veilederne med et viktig bidrag til kunnskapen om hjerte- og karsykdommer i samisk og ikke-samisk befolkning i nord! Susanna fortsetter nå hos Senter for samisk helseforskning hvor hun skal delta i planlegging og gjennomføring av SAMINOR 3.

 

Vi gratulerer Jon Petter Anders Stoor som torsdag 17. desember 2020 disputerte for ph.d.-graden i helsevitenskap med avhandlinga:

Suicide among Sámi – Cultural meanings of suicide and interventions for suicide prevention in Nordic parts of Sápmi.

Senter for samisk helseforskning er glade for at Petter nå går inn i ei 20 % stilling ved senteret og ser fram til videre samarbeid.

Boka Vold i nære relasjoner i et mangfoldig Norge er nylig kommet ut på forlaget Cappelen Damm Akademisk. Formålet med boka er å samle ny forskningsbasert kunnskap som belyser vold i nære relasjoner i et mangfoldsperspektiv. Boka består av til sammen ni kapitler der ulike forskere dokumenterer og analyserer hvordan vold i nære relasjoner kan variere i art og omfang langs – og i samspill mellom – ulike sosiale dimensjoner, som klasse, etnisitet, kjønn, kjønnsidentitet og seksuell orientering. Hele boka er åpent tilgjengelig på nett.

Anja Bredal ved NOVA, Oslo Met – Storbyuniversitetet, Helga Eggebø ved Nordlandsforskning og Astrid Eriksen ved Senter for samisk helseforskning, UiT Norges arktiske universitet og Oslo Met – Storbyuniversitetet er redaktører for boka. I tillegg til å være redaktør, har Astrid Eriksen bidratt med kapittelet Omfang av vold og seksuelle overgrep blant samer og ikke-samer. Astrid har siden 2013 forsket på vold og overgrep i samiske bosettingsområder basert på data fra SAMINOR 2 – spørreskjemaundersøkelsen som ble gjennomført i 2012. Hun tok sin doktorgrad på temaet i 2017 og har fra januar 2020 vært ansatt som postdoktor ved Senter for Samisk helseforskning.

Vi gratulerer Astrid og medforfatterne med ei viktig bok.