Bærekraftsrapportering og bærekraftig virksomhetsstyring

I tråd med Paris-avtalen, har nesten alle land blitt enige om å holde økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen til godt under 2 grader i forhold til førindustrielt nivå. For å oppfylle denne avtalen, må det globale samfunnet gjøre en omstilling til en lavutslippsøkonomi. Dette vil kreve store offentlige og private investeringer. Et av målene for Paris-avtalen er dermed å dreie kapitalflyten i en mer bærekraftig retning. Dette medfører at investorer og långivere trenger mer relevant og pålitelig informasjon om virksomheters klima- og miljøpåvirkning. For å svare på denne oppfordringen, har EU innført Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) i 2023 som innebærer omfattende og vidtrekkende endringer i kravene til bærekraftsrapportering for næringslivet. CSRD skaper derfor et sett med utfordringer, muligheter og økt ansvarlighet for dagens virksomheter i Nord-Norge. For å utvikle konkurransekraften og utviklingen av næringslivet i regionen er det dermed et stort behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget for bærekraftig verdiskapning for bedrifter. 

Dette gir tre store utfordringer for nordnorsk næringsliv:

For det første, introduksjonen av CSRD medfører at rapporteringspliktige foretak i Norge sjudobles. Det innebærer at veldig mange selskaper som aldri tidligere har utviklet bærekraftsrapporter vil nå være pålagt å gjøre det. Dette vil føre til at regnskapsførere vil møte på nye utfordringer når de nå skal rapportere i henhold til CSRD. Her kan fokuset være på utviklingen av bærekraftsrapporter og mulige innfallsvinkler kan være å se på likheter og forskjeller mellom rapporteringskravene i henhold til CSRD og tradisjonell regnskapsmessig behandling.  

For det andre, CSRD krever at bærekraftsrapporteringen skal gjelde hele foretakets verdikjede. Dermed vil små- og mellomstore foretak, som i utgangspunktet ikke er rapporteringspliktige, likevel måtte tilgjengeliggjøre bærekraftsinformasjon. Dette fordi banker og forsikringsselskaper vil etterspørre bærekraftsinformasjon, samt at små- og mellomstore foretak ofte er leverandører, og dermed i verdikjeden, til rapporteringspliktige foretak. Her kan fokuset være på hvordan små- og mellomstore foretak kan utvikle systemer og verktøy for best mulig å kunne tilgjengeliggjøre bærekraftsinformasjon. 

For det tredje, CSRD krever at selskaper skal rapportere etter prinsippet om dobbel vesentlighet. Selskapene må dermed rapportere hvilken påvirkning foretakets virksomhet har på bærekraftsforhold og hvordan endrete bærekraftsforhold påvirker foretakets mulighet for langsiktig verdiskapning. I tillegg skal foretakene fastsette et utgangspunkt og fremtidige mål og rapportere fremgangen mot disse målene. I denne retningen kan man se på hvordan bærekraftsrapporter blir anvendt og innarbeidet i selskapets strategier og virksomhetsstyring for å oppnå målet om å bli et mer bærekraftig foretak på sikt.