UiT-skip er viktig for Norge i Arktis, slår Stortinget fast
Stortinget er bekymret for at Norge vil mangle et skip for forskning og høyere utdanning i arktiske havområder, når forsknings- og undervisningsskipet Helmer Hanssen legger til kai for siste gang.
Forskning og høyere utdanning er et av de viktigste områdene for norsk aktivitet og nærvær på Svalbard. Det slo regjeringen fast da den i juni la fram stortingsmeldingen om den norske forvaltningen av Svalbard. Nå har utenriks- og forsvarskomiteen behandlet denne meldingen.
Et stort flertall i komiteen presiserer at Norge trenger moderne og tilgjengelige fartøy for forskning og undervisning, og løfter fram UiT Norges arktiske universitet sitt skip FF Helmer Hanssen som en viktig ressurs for Norge i havområdene rundt Svalbard og i Barentshavet.
I en kommentar til saken sier utenriks- og forsvarskomiteen at FF Helmer Hanssen er i bruk til forskning og høyere utdanning i arktiske havområder omtrent 300 døgn i året, av både UiT og andre nasjonale og internasjonale forsknings- og forvaltningsinstitusjoner.
Bekymret stortingsrepresentant
FF Helmer Hanssen ble bygd i 1988, og har senere blitt reparert og modernisert flere ganger. Nå har FF Helmer Hanssen passert sin forventede levetid med god margin, og rundt 2030 er det helt slutt. Det bekymrer Stortinget.
– Dette er en sak jeg har diskutert mye med UiT, og jeg er glad for at Stortinget nå er oppmerksom på at Norge snart vil mangle en viktig ressurs for forskning og høyere utdanning i arktiske havområder. Det finnes andre viktige forskningsskip i Norge, men ingen kan fylle FF Helmer Hanssens dobbeltrolle. I tillegg til å være et godt forskningsskip, er den et klasserom for 400 studenter hvert år. Her får en ny generasjon kunnskap som det rett og slett ikke er mulig å tilegne seg i et varmt auditorium på land. Dette må vi ta inn over oss, i en ny geopolitisk situasjon og en akselererende klima- og naturkrise, sier Nils-Ole Foshaug.
Han er stortingsrepresentant fra Troms (Ap) og sitter i Stortingets utenriks- og forsvarskomité.
– Vi har en plan
Bekymret er også Jørgen Berge, dekan ved UiTs fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi.
– En nasjon som lever av og ved havet, trenger å utdanne flere som kan forvalte havet forsvarlig, sier Berge.
Han jobber derfor sammen med NTNU og Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) om et nytt fartøy, med arbeidstittelen flytende, arktisk campus.
– Denne planen tar høyde for at vi har hatt ikke én, men flere, teknologiske revolusjoner siden 1988. En ny flytende arktisk campus legger til rette for å samle data fra satellitter i rommet like effektivt som trålen i havet. Dette gjør det mulig å kartlegge våre enorme havområder i en helt annen skala enn på dagens fartøy, sier Berge.
Kan fremme energiomstilling på Svalbard
Fartøyet som UiT, NTNU og UNIS planlegger, skal være utslippsfritt og basere seg på grønt drivstoff. Det kan bli viktig når befolkning og næringsliv på Svalbard i framtiden skal få strøm og varme fra en annen energikilde enn kull.
– Den flytende, arktiske campusen skal ha hjemmehavn i Longyearbyen. Da vil vi bli en viktig og stor kunde av grønn energi på Svalbard, slik at den nye energiløsningen kan komme raskere og bli mer lønnsom, sier Berge.
