Verdens største nyrefunksjonsmåling

Den største og mest nøyaktige måling av nyrefunksjon i den generelle befolkning er foretatt i Tromsø som ledd i Tromsøundersøkelsen.
Published: 26.07.12 00:00 Updated: 30.07.15 13:51

Ingunn Bendiksen (tekst og foto)

Toralf Melsom har gjennomført nyrefunksjonsmåling på 1627 personer, og ønsker å gjenta målingen om fem til seks år – på de samme personene.
Foto: Ingunn Bendiksen

I sin doktoravhandling ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT, har Toralf Melsom, sammen med Forskningsposten ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), satt Tromsø på verdenskartet.

– Ved hjelp av data fra Tromsøundersøkelsen (Tromsø 6) gjorde vi det største studiet i verden med hensyn til en nøyaktig måling av nyrefunksjon i den generelle befolkingen. Ett av funnene i undersøkelsen var at forhøyet blodsukker er forbundet med funksjonsforstyrrelsen hyperfiltrasjon i nyrene, forteller Melsom, som for tiden jobber som assistentlege ved Medisinsk klinikk ved UNN.

Hyperfiltrasjon er et kjent fenomen hos personer med diabetes, men det har ikke vært gjennomført så grundige undersøkelser i en normalbefolkning tidligere.

– Hyperfiltrasjon antas å være et forstadium til kronisk nyresykdom, legger Melsom til.

Kronisk nyresykdom er vanlig og rammer cirka 10 prosent av befolkningen. I siste instans fører dette til kronisk nyresvikt som medfører livslang dialyse eller nyretransplantasjon.

– I tillegg er det allerede godt dokumentert at nedsatt nyrefunksjon samt kronisk nyresykdom også fører til økt risiko for hjerte- og karsykdommer, sier Melsom.

Les også: Åpner for flere kvinnelige donorer

Hvor ligger nyrene?

Nyrene er et par bønneformede organer som
befinner seg på hver sin side av ryggsøylen.
De er på størrelse med en knyttneve.

Den venstre nyren er litt større enn den høyre,
fordi leveren krever mer plass på høyre side.
For å finne nyrene kan du sette hendene dine
på hoftene, og la dem skli opp til du kjenner
de nederste ribbeina. Sett tommelfingeren i
ryggen. Nyrene er omtrent der tommelfingeren
din treffer.

Takket være nyrene kan vi spise mat, medisiner,
vitaminer, tilskudd og ta til oss væske uten at vi
trenger å bekymre oss for at giftige biprodukter
skal bygge seg opp til skadelige nivå.

Kilde: nhi.no

Fysisk trening beskytter

Tall fra årsmeldingen for Stiftelsen Organdonasjon for 2011 viser at antall organdonasjoner økte med 25 prosent fra 2010 til 2011.

Melsom forklarer at forekomsten av nyreerstattende behandling i vestlige land økte med ca. 5-8 prosent i året fra 1997 til 2006.

– Men selv om cirka 10 prosent av befolkningen har kronisk nyresykdom, er det bare under 1 prosent som har behov for dialyse, sier Melsom.

Han og Forskningsposten ved UNN gjorde en tverrsnittsundersøkelse som gir et innblikk i situasjonen og befolkningen der og da. Hele 1627 personer i alderen 50 til 60 år, uten kjent sukkersyke eller hjertesykdom, deltok i tverrsnittsundersøkelsen.

– Ett av flere viktige funn i denne undersøkelsen er at vi så en sammenheng mellom funksjonsforstyrrelsen hyperfiltrasjon og lett forhøyet blodsukker samt røyking, sier Melsom.

Ifølge ham forekommer lett forhøyet blodsukker hos cirka 30 prosent av den voksne befolkningen, og dette er et forstadium til sukkersyke.

– Fysisk trening ser også ut til å virke beskyttende mot hyperfiltrasjon, men for at treningen skal ha ønsket effekt må man trolig trene slik at man blir tungpustet og svett. Det kan også se ut som om denne fysiske aktiviteten er spesielt viktig for menn, sier Melsom.

– I avhandlingen nevner du også sukkerholdig drikke samt høyt proteininntak. Kan dette også bidra til hyperfiltrasjon?

– Dette er ikke noe vi har studert spesielt i denne undersøkelsen, men annen forskning tyder på at sukkerholdig drikke, tilsatt sukker i form av fruktose, er ugunstig for nyrene. En del studier tyder også på at et høyt proteininntak, slik som i lavkarbo- og høyproteindietter, kan være direkte skadelig for personer med kronisk nyresykdom. Både sukkerholdig drikke og slike dietter ser ut til å føre til hyperfiltrasjon i nyrene, slår legen fast.

Les avhandlingen til Melsom her

Ny oppfølgingsstudie

Melsom forklarer at hyperfiltrasjon er det motsatte av nyresvikt og innebærer at nyrene har en unormal høy renseevne.

– Ved nyresvikt er filtrasjonen, eller nyrenes evne til å rense blodet, for lav, og blodet blir ikke godt nok renset. Hyperfiltrasjon er det motsatte av nyresvikt, og det høres derfor ikke ut som noe negativt. Men nyrene går faktisk på høygir, og dette kan være skadelig over tid, forklarer Melsom.

Konsekvensene av hyperfiltrasjon over tid er imidlertid ikke godt nok undersøkt.

– Det finnes ingen gode befolkningsstudier av fenomenet hyperfiltrasjon fra tidligere. For måten det hittil har vært vanlig å måle nyrefunksjonen på, er ved å måle kreatinin i blodet. Det gir unøyaktige svar. I vår undersøkelse har vi derfor brukt en annen og nøyaktig metode som heter «iohexol-clearance». Dette er kontrastvæske som injiseres i blodbanen, skilles ut i nyrene og gjør oss i stand til å lese nyrenes eksakte funksjon ut fra en blodprøve av personen. Denne metoden er tidligere ikke brukt i et så stort omfang som nå – noe som er en sensasjon i seg selv, sier Melsom.

Symptomer på nyresvikt

De som rammes av nyresykdommer,
har ofte få symptomer tidlig i forløpet.
Tidlige tegn kan være tretthet og kløe.
Symptomer som kan komme i senere
faser, er forandringer i urin - både farge,
mengde og tilstedeværelse av blod
og/eller protein i urinen. Kvalme, oppkast
og tap av appetitt, hevelser i hender og
føtter, svekkelse, slapphet, mørkere hud
og muskelkramper er andre symptomer
som kommer sent.
Det er mulig å leve med bare én nyre.
Men uten nyrefunksjon kan ikke bein,
muskler eller hjerne fungere lenger,
og vi dør.

Nyrene vil fortsette å jobbe
frem til de har tapt 75-80 prosent av
funksjonen.
Når 85-90 prosent av nyrefunksjonen har
gått tapt, foreligger det nyresvikt i sluttfasen.
Da anbefales nyredialyse - en prosess der
man forsøker å etterligne det arbeidet nyrene
skal gjøre.

Kilde: nhi.no

Til tross for interessante funn, slår Melsom fast at det er behov for en oppfølgingsstudie.

– Vi trenger en slik studie for å kunne si noe mer konkret om hvilken betydning de funnene vi har gjort vil ha på sikt for utvikling av nyre- eller hjertesykdom. For øyeblikket kan vi ikke si at det er en direkte årsakssammenheng mellom hyperfiltrasjon og kronisk nyresykdom, men dette håper vi å få kartlagt i en oppfølgingsstudie.

Han håper at de samme personene som deltok på undersøkelsen vil stille opp igjen.

– Det er viktig for oss å gjøre de samme undersøkelsene på de samme personene enda en gang. Ved å gjenta dette etter fem til seks år, vil vi kunne være i stand til å se nærmere på utviklingen av nyre- og hjertesykdom over tid – noe som er hovedmålet med studien, forklarer Melsom.

Han ønsker også å takke Tromsøs befolkning som stilte opp.

– Vi kunne ikke utført denne viktige undersøkelsen uten deres hjelp. Mange brukte en hel arbeidsdag på oss, og jeg er svært takknemlig. Forhåpentligvis vil de aller fleste stille opp igjen, og kanskje kan vi sammen få til enda en unik undersøkelse i verdenssammenheng, sier en smilende Toralf Melsom.

Published: 26.07.12 00:00 Updated: 30.07.15 13:51