høst 2025
VID-6082 MatematikkMOOC - Matematikk for lærere 1 1-10., Emne 1 - 15 stp

Emnetype

EVU-emne.

Opptakskrav

Søknadsfristen er 1. mars hos Utdanningsdirektoratet (for stipend- og vikarordning). Søknad må også registreres på EVU-web ved UiT. Frist 15. april.

Emnet tilbys med forbehold om tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere.


Innhold

Utforsking, resonnering og argumentasjon kjennetegner matematikkfaget, det er også viktige aspekter ved matematikklæring. Dette er sentrale områder i LK - 20 gjennom for eksempel arbeidet med de ulike kjerneelementene og dybdelæringsprosesser. Innholdet i studiet vil vektlegge og gjenspeile dette.

I dette emnet vil det jobbes med å få undervisningskunnskap knyttet til de tre hovedtemaene Læring og undervisning, Fra heltall til brøk og desimaltall og Teknologi i matematikkfaget.

Innenfor Læring og undervisning vil emnet omhandle undervisningskunnskap, læringssamtalen, undervisningsdesign (RME) og åpne opplegg. Her vil vi se nærmere på hvordan man kan utforme og reflektere over undervisning i matematikk. Det vil være naturlig å komme inn på de ulike kjerneelementene i matematikk, og hvordan du som lærer kan legge til rette for gode dybdelæringsprosesser i arbeidet med matematikkfaget.

Fra heltall til brøk og desimaltall er et emne som inkluderer arbeid med tall på ulike måter. En solid forståelse av tall og posisjonssystemet vil kunne legge et grunnlag for elevenes arbeid med brøk og desimaltall.

Teknologi i matematikkfaget handler om hvordan man kan legge til rette for læring av matematikk ved hjelp av teknologi, spesielt vil arbeid med programmering og koding være sentralt her.


Hva lærer du

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:

Kunnskaper og forståelse:

Studenten skal ha:

  • kunnskap om matematikkdidaktisk forskning med relevans for utvikling av undervisningskunnskap i matematikk og elevers læring
  • kunnskap om kommunikasjon i matematikk, samt hvor viktig kjennskap til elevenes kontekst er for utvikling av undervisningen.
  • kunnskap om tilrettelegging for elevers tallforståelse og oppbygning av posisjonssystemet.
  • forståelse av fleksible og standardiserte algoritmer for de fire regneartene
  • forståelse for brøk, desimaltall og prosent, og sammenhenger mellom disse, samt kunne legge til rette for elevers læring av brøk som begrep og regning med brøk
  • kunnskap om å bruke teknologi til å legge til rette for læring i matematikk.

Ferdigheter:

Studenten skal kunne:

  • formidle spesialkunnskap innen et utvalgt matematikkdidaktisk og/eller emnets matematikkfaglig temaer relevant for det trinnet studenten arbeider på.
  • bidra i lokalt læreplanarbeid
  • Kan bruke varierte undervisningsformer forankret i teori og egen erfaring, herunder valg, vurdering og utforming av oppgaver og aktiviteter. Særlig fokus har realistisk matematikkundervisning (RME) og bruk av åpne opplegg.
  • Kan vurdere og reflektere over egen praksis og bruke dette til å planlegge videre undervisning
  • Kan formidle spesialkunnskap innenfor tall, brøk og desimaltall
  • Kan formidle spesialkunnskap innenfor matematikk ved hjelp av digitale verktøy.

Kompetanse:

Studenten skal ha kompetanse i å:

  • delta og bidra til lokalt utviklingsarbeid knyttet til matematikkundervisning
  • bruke den matematiske kunnskapen sin til å vurdere hva som er matematisk holdbart og ikke i samtale med elever, i diskusjoner i klasserommet og i vurdering av lærebøker
  • benytte sin didaktiske kompetanse til å lede og innlede matematiske samtaler som legger til rette for økt læring
  • bruke sin matematiske kunnskap til å vurdere hva som er sentralt i et pensum, og tilpasse undervisningen ut fra dette
  • forebygge misoppfatninger knyttet til regning med brøk og desimaltall
  • bruke kunnskapen sin om elevenes tenking til å tilpasse undervisningen til den enkelte eleven, og til å ta tak i kjente problem og misoppfatninger
  • bruke kunnskapen sin om undervisning i matematikk til å legge opp til en fornuftig rekkefølge og progresjon, og være i stand til å lage matematisk holdbare eksempler og konkretiseringer
  • bruke kunnskapen sin om læreplaner til å vurdere lærebøker og egen undervisning

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Undervisning

I undervisningen vil det bli benyttet ulike og varierte arbeidsformer, med stor grad av studentaktivitet. Arbeidsformene vil blant annet omfatte studie av pensumlitteratur og introduksjonsvideoer, besvarelse av arbeidskrav, diskusjoner i kollokviegrupper på videomøter, digitale tester og praksisoppdrag. På studiet vil det legges vekt på at studentene skal delta aktivt i diskusjoner i videomøtene og nettforum.

Opplegget vil bli tilpasset til studentenes behov og hvilket trinn de arbeider på i skolen. Ved oppstart vil det være mulig å velge tilholdssted 1.- 7 eller 5.- 10. Både pensum, tema, undervisnings- og praksisoppgaver vil bli knyttet til dette aktuelle valget. Dette omfatter også sammensetning i studie-/kollokviegruppene.


Timeplan

Eksamen

Vurderingsform: Varighet: Karakterskala:
Hjemmeeksamen 1 Semester A–E, stryk F

Obligatoriske arbeidskrav:

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan framstille seg til eksamen:

3 mindre arbeidskrav Godkjent – ikke godkjent
To større arbeidskrav Godkjent – ikke godkjent
3 quizer Godkjent – ikke godkjent
80 % deltakelse i videomøter Godkjent – ikke godkjent
UiTs samleside om eksamen

More info about the coursework requirements

Mindre arbeidskrav består av ulike typer arbeid som skal innleveres, som tekster til hverandrevurdering, innlegg i diskusjoner eller quizer.

I de større arbeidskravene skal studentene vise tilegnet kunnskap gjennom kurset. Dette er tekstinnleveringer som innleveres for veiledning.


Re-sit examination

Det arrangeres kontinuasjonseksamen for studenter som ikke har bestått siste ordinære eksamen i emnet.
  • Earlier years and semesters for this topic