Følelsen av å stå i takknemlighetsgjeld er ofte en ambivalent erfaring. På den ene siden kan det å motta en uventet gave, tjeneste eller oppmerksomhet av noen vi setter pris på gi oss en varm følelse av takknemlighet som medfører et genuint ønske om å gjengjelde. Dette trenger ikke være problematisk, men kan oppleves som en naturlig del av å være takknemlig. Som mange filosofer har påpekt, er dette også en erfaring som kan skape og opprettholde bånd mellom mennesker, til tross for - eller kanskje på grunn av - takknemlighetsgjeldens transaksjonelle natur. På den andre siden kan den sosiale forventningen om gjengjeldelse i noen tilfeller oppleves så sterk at den overskygger hele takknemligheten, og ikke minst den opprinnelige "vennlige gesten." Takknemlighetsgjeld kan faktisk oppleves som et fengsel. Dette fengselet er ekstra vanskelig å komme seg ut fra fordi takknemlighetens moral står så sterkt i samfunnet: Hvem vil vel risikere å framstå som utakknemlig?
For å gjøre saken mer komplisert, er risikoen for å framstå utakknemlig ikke likt fordelt i samfunnet. Minoritetsgrupper og marginaliserte befolkningsgrupper - kvinner, arbeidere, innvandrere, trygdemottakere, seksuelle minoriteter og kjønnsminoriteter, for å nevne noen - har historisk sett mye lavere terskel for å bli stemplet som utakknemlige. Ofte er det som står på spill i disse tilfellene uenighet om hvorvidt det noen har "fått" - stemmerett, statsborgerskap, kjønnsnøytrale toaletter, kjønnsnøytral ekteskapslov - er en slags gave, noe ekstra som man egentlig ikke bør forvente seg - eller rett og slett en rettighet som bør kunne tas for gitt. Man kan gå så langt som å si at kampen for rettigheter i den sosiale sfæren ofte tar form som nettopp en kamp for retten til å være utakknemlig. Som Einar Gerhardsen sa: «Ingen skal lenger måtte stå med lua i handa». Hva innebærer dette, om ikke en dyp protest mot tanken om at arbeiderne "bør være takknemlige for det de får"?
I dette foredraget og samtalen som følger tar Kaja Jenssen Rathe opp spørsmål knyttet til takknemlighetgjeldens dype ambivalens. Hva er forholdet mellom takknemlighet og gjeld? Mellom takknemlighet og rettigheter? Hva betyr det egentlig å skylde noen noe? Når går takknemlighetsgjeld fra å være uproblematisk til å være problematisk, urettferdig eller illegitim? Hvordan kan takknemlighetsgjeld noen ganger bidra til å opprettholde eller legitimere ulikhet?
Kaja Jenssen Rathe er stipendiat i filosofi ved UiT. Hun jobber med takknemlighetsgjeld og innvandring, fenomenologi og feministisk filosofi.