Homers Iliaden regnes som det første europeiske diktverket. Det ble nedtegnet om lag 750 før vår tidsregning, og har blitt kontinuerlig lest og kommentert siden da.
Iliaden handler om krig, nærmere bestemt en krig som ble ført av en felles hellensk hær mot byen Troja. Vi møter brutalitet, død, lidelse og frykt – frykt ikke bare for en umiddelbar død, men også for å bli erobret, voldtatt og dehumanisert.
Er det slik at Iliaden skjønnmaler krig? Råskapen skildres detaljert og usminket, men tekstens fremstilling av krig er ikke entydig. Og verket handler ikke bare om krig, men også om verdien av fred og hva krigen frarøver partene i krigen.
De krigende partene er stort sett nådeløse mot hverandre. Men for Homer er trojanernes lidelser ikke mindre viktige enn grekernes, og ofrenes perspektiv har en sentral plass.
Litteraturviteren Nortrop Frye har sagt følgende om Iliaden: Med Iliaden kommer det et upartisk element inn i dikternes visjon om menneskelivet. Uten dette elementet er diktning bare et instrument for ulike gruppers mål og propaganda. Dette har gitt Iliaden en autoritet verket aldri har mistet.
Spørsmålet som stilles er om Iliaden angår oss i dag. Kan dette verket gi oss perspektiver på krig og lidelse som det er verdt å ta med seg i en refleksjon over temaet?
Lørdagens innleder er Roar Anfinsen, pensjonert førsteamanuensis i filosofi ved UiT – Norges arktiske universitet