Vil ikke gresset vokse like bra på enga, om man taler norsk eller samisk? Holder det ikke med at samene må kjøpe den jord som fra gammelt av har vært deres egen? Dette tankevekkende spørsmålet stilte Isak Saba i 1906; som en reaksjon på lovkravet om norsk språk for å kunne kjøpe jord fra staten. Minst like lenge har retten til land og vann i Sápmi vært drøftet, bl.a. om rettigheter og forvaltning. Dette er også tema for GoSápmi-prosjektets 1. hovedkonferanse.
GoSápmi-prosjektets overordnede mål er nettopp å analysere og utrede modeller for forvaltning av land og vann i de tradisjonelle samiske områdene i Norge – med blikk på å komme fram til forslag for forbedringer der det er grunnlag for det.
Konferanse i om urfolks deltakelse i forvaltning av land og naturressurser med S. James Anaya og Mattias Åháren m.fl. Det internasjonale samfunnet har derfor framforhandlet avtaler som ivaretar urfolks rett til deltakelse og selvstyre. Dette er avtaler Norge har sluttet seg til, og gjennom flere tiår arbeidet for å implementere. Reindriftsloven, Finnmarksloven og forslagene til henholdsvis Hålogalandslov og ny fjellov er eksempler på dette. GoSápmi-prosjektet vil undersøke hvor vellykket dette har vært, der det settes søkelys på hvordan det rettslige rammeverket fungerer, og om det er rom for forbedringer. Prosjektet her nærmere beskrevet her. I den forbindelse har tidl. FNs spesialrapportør og professor ved Universitetet i Colorado og ved UiT (II), S. James Anaya, gjort en vurdering av forvaltningsordningen for Finnmark. Han vil, sammen med professor Mattias Åhrén, presentere sine funn og vurderingene i konferansens hovedforedrag: The Finnmark Estate's management of natural resources; its compliance with international law on indigenous peoples' right to self-determination and self-governance - tentative observations. Program, mer opplysning og påmelding mm finnes her.