Pågående forskningsprosjekter under Saminor

SSHF har blodprøver som inneholder genmateriale (såkalte SST-koagel-prøver) fra SAMINOR 1 og SAMINOR 2 lagret i biobanken ved UiT Norges arktiske universitet. Det er usikkert om DNA-kvaliteten til disse prøvene er tilfredsstillende. Derfor ønsker vi å gjøre en kvalitetstest av DNAet ekstrahert fra 10 prøver fra SAMINOR 1 og 10 prøver fra SAMINOR 2, totalt 20 prøver. Prøvene som vil bli brukt i dette prosjektet mangler utfylt spørreskjema og kan derfor ikke brukes i epidemiologiske studier. Individene som har avlevert prøvene, har samtykket til at biologisk materiale kan brukes til forskning. HUNT forskningssenter i Levanger skal undersøke kvaliteten og kvantiteten av DNAet. Etter at analysene er utført, vil prøvematerialet bli destruert. Resultatene fra kvalitetssjekken vil være avgjørende for hvordan prøvene kan brukes i fremtiden.

Selvmordsraten i arktiske områder er høy. Den er særlig høy blant noen urfolksgrupper, spesielt blant unge menn i alderen 15 til 24 år. Forekomsten av selvmordstanker, selvmordsforsøk og selvskading har ikke tidligere blitt undersøkt på en systematisk måte blant samer og nordmenn i Nord-Norge. Denne studien baserer seg på data fra SAMINOR 2 trinn 1, spørreskjemaundersøkelsen. Formålet med studien er å undersøke: 1) hvor stor andel av befolkninga i Nord-Norge som er etterlatt etter selvmord. 2) hvor stor andel det er som rapporterer selvmordsatferd (selvmordstanker og -forsøk) og selvskading, blant voksne i Nord-Norge. Vi vil undersøke som det er forskjeller knyttet til kjønn, alder, etnisitet og kulturell kontekst, og om det er forskjeller mellom kjønn- og aldersgrupper med hensyn til metode for selvmordsforsøk, intensjon om å ta sitt eget liv, kontakt med helsevesenet, samt hvorvidt de var beruset (alkohol/narkotika) ved selvmordsforsøket.

Både norske og internasjonale studier har vist at personlig tro, religiøs tilhørighet og deltakelse i religiøse aktiviteter ofte er assosiert med bedre kroppslig og mental helse. Det er også studier som viser at noen former for religiøs tro og menighetsstrukturer kan være assosiert med økt grad av angst og depresjon. Voksne læstadianere har rapportert dårligere helse sammenlignet med andre religiøse grupper. Det mangler kunnskap om de positive og negative effektene religion har på helse i Nord-Norge, justert for samisk/ikke-samisk etnisitet. NordTRO er et forskningsprosjekt basert på data fra SAMINOR 2, del 1 – spørreskjemaundersøkelsen. Prosjektet har til hensikt å undersøke hvordan religiøs bakgrunn og/eller egen religiøs identitet påvirker helserelatert atferd, selvmordsatferd og bruk av helsetjenester i en multietnisk voksenpopulasjon i Nord-Norge.

Det er kjent at vold har en negativ påvirkning på flere helseutfall. De overordnede målene med denne studien er å få mer kunnskap om sammenhengen mellom helseplager og det å ha blitt utsatt for vold og overgrep blant samiske og ikke-samisk befolkning. Videre vil prosjektet frembringe kunnskap om psykososial helse blant samer og ikke-samer som bor i rurale og urbane områder. Prosjektet vil bruke data både fra SAMINOR 2 – spørreskjemaundersøkelsen og ‘Fra bygd til by’. Ved å innhente opplysninger fra Reseptregisteret, vil vi se på om samer og ikke-samer mottar ulik behandling for psykiske helseplager og for kroniske smerter.

Inflammasjon er resultatet av kroppens reaksjon på fysisk og psykososialt stress. Forskning har vist at det er en sammenheng mellom inflammasjon og fedme. I tillegg kan lavgradig inflammasjon føre til symptomer på depresjon og atferd som kan resultere i vektøkning. Inflammasjon kan altså både være årsak til, og resultat av, depresjon og fedme. Nivåene av C-reaktivt protein (CRP) og ferritin i blodet kan brukes som indikatorer for inflammasjon i kroppen. Både mental helse og fedme ser ut til å fordele seg ulikt i samisk og ikke-samisk populasjon. Hensikten med dette prosjektet er å undersøke sammenhengen mellom inflammasjon, depresjon og fedme for personer med og uten metabolsk syndrom (en ansamling risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og diabetes type 2), blant samer og ikke-samer bosatt i de samme områdene. Vi ønsker også å undersøke om disse sammenhengene er ulike på tvers av kjønn og etnisitet. Vi vil bruke data fra SAMINOR 1 og SAMINOR 2 del 2 – den kliniske undersøkelsen.

Formålet med prosjektet er å bruke en etablert modell til å estimere maksimalt oksygenopptak hos deltakere i SAMINOR 1. Estimatet baserer seg på enkle mål som høyde, alder, kroppsvekt og selvrapportert fysisk aktivitet. Data fra SAMINOR 1 vil bli koblet sammen med opplysninger fra Dødsårsaksregisteret og Statistisk sentralbyrå. Det planlegges publisert to vitenskapelige artikler: I artikkel 1 skal vi estimere maksimalt oksygenopptak og undersøke sammenhengen mellom estimert maksimalt oksygenopptak og opphopning av kardiovaskulære risikofaktorer. I artikkel 2 skal vi undersøke sammenhengen mellom estimert maksimalt oksygenopptak og kardiovaskulær- og total dødelighet mellom 2003/2004 og 2021. Maksimalt oksygenopptak er et viktig og robust mål for nåværende og framtidig helse. Normalverdier for menn og kvinner i ulike aldersgrupper er etablert. Direkte kliniske undersøkelser av maksimalt oksygenopptak er komplisert og i begrenset klinisk bruk, derfor er det utarbeidet enklere modeller for estimering av maksimalt oksygenopptak. Gjennom prosjektet vil vi utvide bruken av estimatet til også å gjelde den samiske befolkningen, samt undersøke hvilken verdi prediksjon av maksimalt oksygenopptak har for framtidig helse hos deltakere fra SAMINOR 1.

Tidligere forskning har vist at vold i barndommen har sammenheng med psykiske og somatisk sykdommer. Det er derimot mindre kjent om emosjonell vold i barndom øker helsetjenesteforbruk i voksen alder. Tidligere studier indikerer at urfolk i større grad enn majoritetsbefolkningen bruker spesialisthelsetjenester. I Norge har vi lite informasjon om helsetjenestebruk i spesialisthelsetjenesten i vår populasjon. Vi ønsker derfor å undersøke om en eventuell sammenheng mellom emosjonell vold i barndom og spesialisthelsetjenestebruk er ulik blant samer og ikke-samer. For å undersøke denne sammenhengen skal vi bruke data fra befolkningsundersøkelsen SAMINOR 2 – en spørreundersøkelse fra 2012 der innbyggere fra 25 kommuner i Nord- og Midt-Norge med samisk og ikke-samisk bakgrunn ble invitert til å delta. Spørreskjemaet inkluderer mange ulike spørsmål, som både omhandler sosioøkonomiske og demografiske spørsmål, helserelaterte spørsmål og spørsmål om sosiale forhold. I denne studien vil vi bruke deltakernes svar om etnisitet, vold og ulik helsetjenestebruk. Totalt har 11 600 deltakere besvart spørreskjemaet. I tillegg til å undersøke om det er etniske forskjeller i bruk i spesialisthelsetjenester, ønsker vi også å undersøke om sammenhengen er ulik mellom bruk av somatisk og psykiatrisk spesialisthelsetjeneste.

Det har lenge vært et stort fokus på miljøgifter i tradisjonsmat. Formålet med studien er å frembringe god og solid dokumentasjon på nivåene av organiske miljøgifter (POPs) i kjøtt og andre spiselige produkter fra rein, samt nivåer av næringsstoffer og POPs i blodet til mennesker som konsumerer store mengder reinkjøtt og andre produkter fra rein. Dette gjøres ved å analysere prøver av rein fra forskjellige reinbeitedistrikter i Midt- og Nord-Norge. Data fra SAMINOR vil bli brukt til å undersøke inntak av reinkjøtt og andre produkter fra rein i områder med både samer og ikke-samer. Blodprøver fra deltakere med høyt konsum av rein vil bli analysert for miljøgifter (POPs og tungmetaller), samt næringsstoffer (mineraler, fettsyrer, vitamin B12 og vitamin E).

Spiseforstyrrelser er assosiert med et forstyrret kroppsbilde eller forstyrret spise- og/eller kostholds-relatert atferd. Faktorer som påvirker denne tilstanden, henger sammen med sosiale og kulturelle forhold og kan arte seg forskjellig i vestlige og ikke-vestlige kulturer. Hva som anses som et attraktiv utseende kan for eksempel være ulikt i ulike kulturelle konktester. Det er gjort lite forskning på dette i ikke-vestlige kulturer. Denne studien benytter data fra SAMINOR 2 del 2 – den kliniske undersøkelsen (alder 40–79, 6004 deltakere). Formålet med studien er å undersøke spiseforstyrrelser og fornøydhet med egen kropp og vekt blant samer og ikke-samer i de samme geografiske områdene. Studien skal se på 1) spiseproblemer i relasjon til vekt, slanking og fornøydhet med egen vekt og 2) sammenhengen mellom det ideelle kroppsbilde og deltakernes eget kroppsbilde, vekt og fornøydhet med vekt. Vi vil også undersøke hvordan dette påvirkes av fysisk aktivitet, mentale helseproblemer, sosioøkonomisk status og etnisitet.