SAMINOR 1


SAMINOR 1 er den første helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting.

English flag icon    Samisk flaggikon   

 

Helse- og levekårsundersøkelsen SAMINOR 1 ble gjennomført i 2003–2004 som et samarbeid mellom Senter for samisk helseforskning (SSHF) ved Institutt for samfunnsmedisin, UiT Norges arktiske universitet og Statens helseundersøkelser, som etter hvert ble innlemmet i Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI). SAMINOR 1-undersøkelsen ble utført parallelt med en regional helseundersøkelse (TROFINN) utført i regi av Nasjonalt folkehelseinstitutt.  

Kommuner som ble invitert til å delta

  • Finnmark: 

Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Tana, Nesseby, Lebesby, Alta, Loppa og Kvalsund.

  • Troms:

Kåfjord, Kvænangen, Storfjord, Lyngen, Skånland og Lavangen

  • Nordland:

Tysfjord, Evenes, Hattfjelldal (kretsen Hattfjelldal), Grane (kretsen Majavatn), Narvik (kretsen Vassdalen) 

  • Nord-Trøndelag:

Røyrvik og deler av Namsskogan (Trones og Furuly) og Snåsa (Vinje)

  • Sør-Trøndelag:

Deler av Røros kommune (Brekken)

 

Utenom Alta kommune hadde alle kommunene færre enn 4 000 innbyggere. 

SAMINOR kart over kommuner

 

 

Deltakelse

Antall deltakere det refereres til her er de som har deltatt på minst ett spørreskjema og/eller på den kliniske undersøkelsen og som ikke har reservert seg mot at opplysningene kan brukes til medisinsk forskning.

 

 

Menn

Kvinner

Totalt

Alder

Antall inviterte

Antall deltakere

%

Antall inviterte

Antall deltakere

%

Antall inviterte

Antall deltakere

%

30

427

125

29,3

409

202

49,4

836

327

39,1

36-39

1 646

710

43,1

1 546

870

56,3

3 192

1 580

49,5

40-44

1 948

971

49,8

1 788

1 158

64,8

3 736

2 129

57,0

45-49

1 997

1 124

56,3

1 823

1 207

66,2

3 820

2 331

31,0

50-54

2 135

1 259

59,0

1 809

1 305

72,1

3 944

2 564

65,0

55-59

2 073

1 274

61,5

1 722

1 225

71,1

3 795

2 499

65,8

60-64

1 484

957

64,5

1 311

946

72,2

2 795

1 903

68,1

65-69

1 158

747

64,5

1 177

792

67,3

2 335

1 539

65,9

70-74

1 026

589

57,4

1 058

654

61,8

2 084

1 243

59,6

75-79

647

354

54,7

803

396

49,3

1 450

750

51,7

Totalt

14 541

8 110

55,8

13 446

8,755

65,1

27 987

16 865

60,3

 

Gjennomføring av studien

Da undersøkelsen startet i Nesseby, ble først et 2-siders spørreskjema (0-skjema) utarbeidet av SSHF sendt ut til utvalgte aldersgrupper sammen med et invitasjonsbrev og en informasjonsbrosjyre. De inviterte kunne velge om de kun ville delta med dette spørreskjemaet, eller om de ønsket å delta i helseundersøkelsen. Skjemaet ble returnert til Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø. De som ønsket å delta i den kliniske undersøkelsen, fikk senere en invitasjon hvor tid og sted var angitt. Invitasjonen ble sendt ut sammen med et 3-siders spørreskjema (hovedskjema) som Nasjonalt folkehelseinstitutt sto bak (nordsamisk versjon av hovedskjema). Dette spørreskjemaet ble levert til personalet ved frammøte til helseundersøkelsen. Undersøkelsen foregikk på to helsebusser som var stasjonert ett eller flere steder i kommunen. Etter at den kliniske delen av helseundersøkelsen var gjort, ble deltakerne bedt om å fylle ut et 4-siders tilleggsskjema (nordsamisk versjon av tilleggsskjema, engelsk oversettelse av tilleggsskjema) fra SSHF og returnere dette til Universitetet i Tromsø. Studiedesignet ble endret etter at fire kommuner i Finnmark (Nesseby, Tana, Karasjok og Kautokeino) hadde deltatt. Bakgrunnen for endring av design var lav deltakelse på den kliniske undersøkelsen. I de påfølgende områdene ble alle invitert direkte til klinisk undersøkelse. Det første 2-siders skjemaet fra SSHF, det såkalte 0-skjemaet, ble hektet på det kliniske skjemaet fra FHI, slik at de inviterte mottok et 5 siders spørreskjema (på nordsamisk versjonengelsk oversettelse) som de leverte ved frammøte. 

Påminnelser

  • I de fire første kommunene ble det sendt ut påminnelser til de som ikke hadde svart på 0-skjemaet, for å øke responsen før invitasjon til helseundersøkelsen ble sendt.
  • I Finnmark og Troms ble det gjennomført en oppsamlingsrunde hvor bussene returnerte til kommunen etter 2–3 måneder. De som ikke hadde møtt fram i første runde, fikk en påminnelse med ny time til oppsamlingsrunden.
  • I områdene i Nordland og Nord- og Sør-Trøndelag, ble det ikke gjennomført oppsamlingsrunder.
  • En påminnelse ble sendt til alle som ikke returnerte tilleggsskjema som ble utdelt etter klinisk helseundersøkelse.
  • I de fire første kommunene (Nesseby, Tana, Karasjok og Kautokeino) var frammøtet så lavt etter første runde, at det ble besluttet å invitere alle til klinisk undersøkelse i oppsamlingsrunden, uavhengig av om de hadde besvart 0-skjemaet eller ikke. Dette førte til at mange møtte til klinisk undersøkelse uten at de noensinne hadde besvart 0-skjemaet. I 2006 ble derfor de som ikke hadde besvart 0-skjemaet kontaktet på nytt og språk-/etnisitetsopplysninger ble innhentet.

 

For en nærmere beskrivelse av SAMINOR 1, se artikkel:

Lund E, Melhus M, Hansen KL, Nystad T, Broderstad AR, Selmer R, Lund-Larsen PG. Population Based Study of Health and Living Conditions in Areas with both Sami and Norwegian populations-The SAMINOR Study. Int J Circumpolar Health 2007; 66(2): 113–128.