SAMINOR 1

       

Helse- og levekårsundersøkelsen SAMINOR 1 ble gjennomført i 2003–2004 som et samarbeid mellom Senter for samisk helseforskning (SSHF) ved Institutt for samfunnsmedisin, UiT Norges arktiske universitet og Statens helseundersøkelser, som etter hvert ble innlemmet i Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI). SAMINOR 1-undersøkelsen ble utført parallelt med en regional helseundersøkelse (TROFINN) utført i regi av Nasjonalt folkehelseinstitutt.  

Deltakelse

Antall deltakere det refereres til her er de som har deltatt på minst ett spørreskjema og/eller på den kliniske undersøkelsen og som ikke har reservert seg mot at opplysningene kan brukes til medisinsk forskning.

Gjennomføring av studien

Da undersøkelsen startet i Nesseby, ble først et 2-siders spørreskjema (0-skjema) utarbeidet av SSHF sendt ut til utvalgte aldersgrupper sammen med et invitasjonsbrev og en informasjonsbrosjyre. De inviterte kunne velge om de kun ville delta med dette spørreskjemaet, eller om de ønsket å delta i helseundersøkelsen. Skjemaet ble returnert til Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø. De som ønsket å delta i den kliniske undersøkelsen, fikk senere en invitasjon hvor tid og sted var angitt. Invitasjonen ble sendt ut sammen med et 3-siders spørreskjema (hovedskjema) som Nasjonalt folkehelseinstitutt sto bak (nordsamisk versjon av hovedskjema). Dette spørreskjemaet ble levert til personalet ved frammøte til helseundersøkelsen. Undersøkelsen foregikk på to helsebusser som var stasjonert ett eller flere steder i kommunen. Etter at den kliniske delen av helseundersøkelsen var gjort, ble deltakerne bedt om å fylle ut et 4-siders tilleggsskjema (nordsamisk versjon av tilleggsskjema, engelsk oversettelse av tilleggsskjema) fra SSHF og returnere dette til Universitetet i Tromsø. Studiedesignet ble endret etter at fire kommuner i Finnmark (Nesseby, Tana, Karasjok og Kautokeino) hadde deltatt. Bakgrunnen for endring av design var lav deltakelse på den kliniske undersøkelsen. I de påfølgende områdene ble alle invitert direkte til klinisk undersøkelse. Det første 2-siders skjemaet fra SSHF, det såkalte 0-skjemaet, ble hektet på det kliniske skjemaet fra FHI, slik at de inviterte mottok et 5 siders spørreskjema (på nordsamisk versjon, engelsk oversettelse) som de leverte ved frammøte. 

Påminnelser

• I de fire første kommunene ble det sendt ut påminnelser til de som ikke hadde svart på 0-skjemaet, for å øke responsen før invitasjon til helseundersøkelsen ble sendt.
• I Finnmark og Troms ble det gjennomført en oppsamlingsrunde hvor bussene returnerte til kommunen etter 2–3 måneder. De som ikke hadde møtt fram i første runde, fikk en påminnelse med ny time til oppsamlingsrunden.
• I områdene i Nordland og Nord- og Sør-Trøndelag, ble det ikke gjennomført oppsamlingsrunder.
• En påminnelse ble sendt til alle som ikke returnerte tilleggsskjema som ble utdelt etter klinisk helseundersøkelse.
• I de fire første kommunene (Nesseby, Tana, Karasjok og Kautokeino) var frammøtet så lavt etter første runde, at det ble besluttet å invitere alle til klinisk undersøkelse i oppsamlingsrunden, uavhengig av om de hadde besvart 0-skjemaet eller ikke. Dette førte til at mange møtte til klinisk undersøkelse uten at de noensinne hadde besvart 0-skjemaet. I 2006 ble derfor de som ikke hadde besvart 0-skjemaet kontaktet på nytt og språk-/etnisitetsopplysninger ble innhentet.

For en nærmere beskrivelse av SAMINOR 1, se artikkel:

Lund E, Melhus M, Hansen KL, Nystad T, Broderstad AR, Selmer R, Lund-Larsen PG. Population Based Study of Health and Living Conditions in Areas with both Sami and Norwegian populations-The SAMINOR Study. Int J Circumpolar Health 2007; 66(2): 113–128.