Nothing about us without us

Prosjektet har som hensikt å undersøke hvordan innleide arbeidstakere med ulike funksjonsnedsettelser ved IVP tenker om deres arbeidserfaringer fra UiT med hensyn til opplevelse av likeverd, kommunikasjon og reell arbeidsinkludering? Vi vil også studere hvordan kolleger, studenter, eksterne samarbeidspartnere og ledere opplever det å arbeide sammen med personer med en funksjonsnedsettelse med hensyn til likeverd, kommunikasjon og reell arbeidsinkludering. 

Teoretisk bakteppe

Til tross for at mange personer med utviklingshemming ønsker å jobbe er bare 25 prosent i alderen 15-66 år i jobb (NOU 2016:17). Personer med utviklingshemming er en av de mest segregerte gruppene på arbeidsmarkedet. Yrkesandelen er en mye lavere andel enn blant personer med funksjonsnedsettelser generelt (44%), og blant befolkningen generelt (74%) (ibid.). De fleste som har en jobb, er ansatt i tiltaket ‘varig tilrettelagt arbeid’ (VTA), og av disse jobber 90 prosent på skjermede arbeidsplasser (Wendelborg m.fl. 2017). Svært få voksne med utviklingshemming deltar i arbeidsrettede tiltak som har til formål å få personer over i ordinært arbeidsliv. Mange flere med en utviklingshemming kunne altså ha jobbet både i skjermede og ordinære virksomheter (Proba 2016, NOU 2016: 17). Norge ratifiserte i 2013 FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser som slår fast at «/…/ mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til arbeid på lik linje med andre» (NOU 2016: 17, s. 73). Rettighetsutvalget, som ble nedsatt av regjeringen høsten 2014 for å foreslå tiltak for å bedre rettighetssituasjonen for personer med utviklingshemming i Norge, konkluderte med at personer med utviklingshemming er lite inkludert i ordinært arbeidsliv, og arbeidsinkludering ble anbefalt som et av åtte løft for å fremme utviklingshemmedes rettigheter (NOU 2016: 17).

Ut fra en relasjonell forståelse av funksjonshemming kan manglende arbeidsinkludering blant utviklingshemmede ses som et resultat av gapet mellom de krav som arbeidslivet stiller, og de forutsetninger den enkelte har (Tøssebro 2010). Personer med utviklingshemming er særlig sårbare i forhold til det å skulle innfri kravene som arbeidslivet stiller. Viktige forklaringer på lav deltakelse i ordinært arbeid blant personer med utviklingshemming som forskning har pekt på er lave forventninger og manglende opplæring i videregående skole, dårlige overganger fra skole til ordinært arbeid, nesten automatisk innvilgelse av uføretrygd og manglende arbeidsevnevurdering hos Nav (Wendelborg m.fl. 2017, Reinertsen 2015).

Det er to aspekter ved arbeidsinkludering vi ønsker å undersøke: a. Hvordan opplever innleide arbeidstakere med ulike funksjonsnedsettelser ved IVP at deres arbeidserfaringer fra UiT har påvirket livene deres, med hensyn til opplevelse av likeverd, kommunikasjon og reell arbeidsinkludering? b. Hvordan opplever kolleger, studenter, eksterne samarbeidspartnere og ledere det å arbeide sammen med personer med en funksjonsnedsettelse med hensyn til likeverd, kommunikasjon og reell arbeidsinkludering?

Prosjektet vil kunne bidra til synliggjøring av kjønns- og mangfoldsperspektiver i forskning og undervisning ved IVP og våre informanter i prosjektet vil kunne bli rollemodeller for å styrke mangfoldsperspektiver ved UiT som helhet.

Prosjektet har som hensikt å undersøke hvordan innleide arbeidstakere med ulike funksjonsnedsettelser ved IVP tenker om deres arbeidserfaringer fra UiT med hensyn til opplevelse av likeverd, kommunikasjon og reell arbeidsinkludering? Prosjektet vil også undersøke hvordan kolleger, studenter, eksterne samarbeidspartnere og ledere opplever det å arbeide sammen med personer med funksjonsnedsettelser med hensyn til likeverd, kommunikasjon og reell arbeidsinkludering.

Finansiering: