Nyhetsarkiv

Se for deg en bakterie som kan utvikle forsvarsvåpen mot medisinene våre og som også kan dele disse våpnene med andre bakteriearter. Møt superbakterien Klebsiella pneumoniae

Siden penicillin ble oppdaget for nesten 100 år siden har antibiotika reddet utallige liv fra tidligere dødelige bakterieinfeksjoner. Samtidig har bakteriene utviklet en rekke ulike mekanismer for å motstå effektene av antibiotika, noe som har gjort at dagens behandling stadig blir mindre effektiv. 

Disse såkalte antibiotikaresistente bakteriene utgjør en stor trussel mot helsevesenet, spesielt i sykehusmiljøer der sårbare pasienter har høy risiko for å få infeksjoner.

Globalt døde over 1,1 millioner mennesker av slike infeksjoner i 2021. I Norge er situasjonen heldigvis ikke like alvorlig, men resistensen øker også her. Men hvordan havner egentlig disse farlige bakteriene på sykehuset?

Les hele saken på nettsidene til Forskersonen

Utviklingen av nye antibiotika dekker ikke dagens behov, og er fullstendig utilstrekkelig for å dekke behovet vi vet kommer. For å stille forberedt må vi få fart på forskningen og tenke nytt om antibiotikamarkedet.

Bakterier og andre mikroorganismer utvikler uunngåelig sin evne til å tolerere antibiotika. Antibiotikaresistens, eller antimikrobiell resistens (AMR), er et raskt økende globalt problem som allerede i 2019 forårsaket over en million dødsfall, mer enn både malaria og HIV.

Nylig ble det estimert at 39 millioner kan dø på grunn av AMR i perioden 2025-2050. I Norge har vi til nå hovedsakelig konsentrert oss om god overvåkning og restriktiv bruk av antibiotika. Det er vel og bra, men ikke i nærheten av godt nok for å håndtere krisen vi vet kommer.

Les hele kronikken på dagensmedisin.no

Forskere ved Universitetet i Oslo har vært med på å utvikle en ny metode, som gir oversikt over flere antibiotikaresistente bakterier samtidig - ikke bare en av gangen. Det kan være et viktig steg for å hindre spredning av alvorlige infeksjoner på sykehus.

Bakterier finnes vanligvis både inni og på kroppen uten å forårsake skade. Dette kaller vi kolonisering. Men hvis potensielt farlige bakteriestammer kommer inn i blodstrømmen vår på grunn av at immunforsvaret vårt er svekket, så kan de forårsake alvorlige og livstruende infeksjoner hvis de ikke kan behandles effektivt med antibiotika.

Noen av disse bakteriene er i tillegg motstandsdyktige eller resistente mot antibiotika, og det er en ekstra utfordring for helsepersonell. Infeksjoner forårsaket av slike bakterier er et stort problem på sykehus rundt om i verden, og disse behandlingsresistente bakteriene er forventet å forårsake flere dødsfall enn kreft innen 2050.

Med utgangspunkt i bakterieprøver fra Italia har forskere nå utviklet en ny teknikk for å analysere bakterienes genmateriale, slik at de kan spore spredningen av flere superbakterier samtidig, for eksempel på et sykehus. Dette er kjent som en «pan-patogen dyp sekvenseringstilnærming» og kan gi oss data om genomet til bakteriene like raskt som sykehus kan behandle bakterieprøvene.

En raskere og dypere analyse av bakteriene hos pasienter kan dermed bidra til å forebygge og håndtere vanlige sykehusinfeksjoner raskere og mer effektivt enn noen gang tidligere. 

Har manglet et effektivt sporingssystem

I løpet av de siste 15 årene har overvåkning av genmaterialet til bakteriene blitt et kraftig og viktig verktøy for å spore utviklingen av sykdomsfremkallende bakterier og virus. Det har gitt oss viktige innsikter for å hjelpe til med å håndtere og kontrollere spredningen av sykdom. 

Likevel, mens noen sykehus i dag tester for antibiotikaresistente bakterier når pasientene kommer til sykehuset, så finnes det ikke et system som effektivt sporer alle multiresistente bakterier gjennom et helt sykehus. Med de metodene som er i bruk i dag dyrker man bare én enkelt bakteriestamme i én prøve om gangen. Deretter blir det gjort en analyse av hele genmaterialet (helgenomsekvensering) for alle bakteriestammene separat.

Dette er en arbeidsintensiv prosess som lett kan ta flere dager og bare gir et delvis øyeblikksbilde av alle klinisk relevante bakterier i én prøve. 

Sporer opp alle superbakteriene

Den nye metoden ble utviklet og testet av forskere fra Universitetet i Oslo, Wellcome Sanger Institute i England, Fondazione IRCCS Policlinico San Matteo i Italia og flere andre samarbeidspartnere. Den er en ny type dybdeanalyse (dyp sekvensering) av bakteriefloraen i en prøve. Denne analysen fanger opp alle de vanlige infeksjonsbakteriene i et sykehus på én gang.

Med denne metoden «sveiper» forskerne opp alle bakterieartene fra ei prøveskål i laboratoriet, før de bruker sine egne nyutviklede bioinformatikk-algoritmer som de har installert i programmene mSWEEP og mGEMS for å finne ut hvilke bakterier det er snakk om i prøven. Deretter skiller algoritmene ut de ulike bakterieslektene og undergruppene av bakterier fra hverandre.

Forskerne forklarer at denne dyp-sekvenseringen av genmateriale gir en langt bedre oversikt over alt som finnes i prøvene, i motsetning til de gamle metodene som er basert på stikkprøver fra prøveskålen. Stikkprøvene gir gode resultater for enkeltbakterier, men de finner ikke hele bakteriefloraen, noe som er en viktig del av smittesporingen.

Den nye metoden er beskrevet i en ny studie som ble publisert i det anerkjente tidsskriftet Lancet Microbe tirsdag 21. august: https://www.thelancet.com/journals/lanmic/article/PIIS2666-5247(24)00113-7/fulltext#secsectitle0010 

Intensivpasienter kolonisert av resistente bakterier

Det internasjonale forskerteamet tok prøver fra 256 pasienter på et italiensk sykehus under den første bølgen av COVID-19-pandemien i 2020. De undersøkte bakterier fra tarmen, fra de øvre luftveiene og fra lungene hos pasienter på både intensivavdelinger og vanlige avdelinger. Forskerne kunne da se hvilken type bakterier pasientene hadde, inkludert eventuelle velkjente antibiotikaresistente og sykdomsfremkallende bakterier.

De 2,418 DNA-prøvene forskerne undersøkte ga utslag på 52 bakterierarter. Hele 66 prosent eller to tredeler av disse var bakteriestammer som utgjør syv av de vanligste sykdomsfremkallende bakteriene som vi finner på sykehus. 

Forskerne fant ut at pasienter på de italienske intensivavdelingene var kolonisert av minst én bakterie med potensiale til å forårsake alvorlig sykdom, og at klinisk viktige resistensgener var til stede i bakterieprøvene hos minst 40 prosent av disse pasientene.

De oppdaget også at hver intensivpasient som ble testet i studien var kolonisert av minst én slik antibiotikaresistent bakterie, mens flertallet av pasientene var kolonisert av flere slike superbakterier samtidig.

Mulighet for bedre infeksjonskontroll

Teamet kartla spredningen av sykehusbakterier over en 5-ukers prøvetakingsperiode. Det gjorde det mulig for dem å forutsi hvilke bakterier som mest sannsynlig ville dukke opp i infeksjoner som pasientene hadde fått mens de var på sykehuset. 

Forskerne mener at deres tilnærming kan integreres med eksisterende kliniske overvåkningssystemer på sykehus. Ettersom motstandsdyktighet eller resistens mot antibiotika er et utbredt problem på sykehus og i andre kliniske situasjoner, så kan det nye analysesystemet identifisere, spore og begrense spredningen av flere vanlige multiresistente bakterier samtidig.

Det vil legge til rette for bedre smittesporing og bedre smittevern, og dermed mindre spredning av antibiotikaresistente bakterier. 

«Vår studie er et eksempel på hvordan vi kan bruke kraften i fagområdet genomikk til å skaffe oss et fullstendig bilde av antibiotikaresistente bakterier på intensivavdelinger og andre steder på sykehus. Antibiotikaresistente bakterier utvikler seg og sprer seg raskt, og derfor må våre sporingsmetoder holde tritt med dem. Å kjenne gensekvenseringen av alle bakteriene i en prøve gir et mer komplett bilde av bakteriemangfoldet som blir funnet i et område. Det er avgjørende for å kunne forutsi infeksjonsrisikoen.»

Dr. Harry Thorpe, førsteforfatter fra Universitetet i Oslo og gjestearbeider ved Wellcome Sanger Institute

«Med vår proof of concept-studie kan denne tilnærmingen nå trygt brukes i fremtidig forskning for å fange hele bredden av høyrisiko-bakterier i et område. Metoden kan forhåpentligvis også brukes av sykehus for å hjelpe til med å spore og begrense spredningen av behandlingsresistente bakterier.»

Professor Jukka Corander, medhovedforfatter fra Universitetet i Oslo og Wellcome Sanger Institute  

«I løpet av studien innså vi at analysen vår oppdaget at en pasient var infisert av to svært like stammer av en enkelt art antibiotikaresistente bakterier. Disse to stammene var så like at vanlige diagnostiske metoder ikke klarte å skille dem, mens med vår metode kunne vi spore tilstedeværelsen av begge bakteriene over tid. Dette kan være avgjørende i diagnostikk, ettersom små genomiske forskjeller kan føre til viktige fenotypiske variasjoner, for eksempel i smittsomhet eller antibiotikaresistens.»

Davide Sassera, medhovedforfatter, førsteamanuensis ved University of Pavia og forsker ved Fondazione IRCCS Policlinico San Matteo 

"Antibiotikaresistente infeksjoner er et pågående problem på sykehus, og selv om helsepersonell jobber hardt for å minimere disse så mye som mulig er det vanskelig å bekjempe noe du ikke kan se fullt ut. Integrering av denne tilnærmingen kan bidra til å utvikle og forbedre retningslinjer for vurdering og håndtering av risikoen for behandlingsresistente infeksjoner for alle pasienter på et sykehus, spesielt de på intensivavdelinger."

Professor Nicholas Thomson, medhovedforfatter fra Wellcome Sanger Institute

Kontaktinformasjon

Dr. Harry Thorpe
Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
harry.thorpe@medisin.uio.no
https://www.med.uio.no/imb/personer/vit/hathorp/

Vitenskapelig referanse

1. Thorpe, M, Pesonen, M, Corbella, et al. (2024) Pan-pathogen deep sequencing of nosocomial bacterial pathogens during the early COVID-19 pandemic, spring 2020: A prospective cohort study. Lancet Microbe: https://www.thelancet.com/journals/lanmic/article/PIIS2666-5247(24)00113-7/fulltext#secsectitle0010 

Finansiering

Forskningen ble finansiert av Trond Mohn-stiftelsen, Norges forskningsråd, Det europeiske forskningsrådet, Academy of Finland (Flagship-programmet), og Wellcome Sanger Institute i England.

Forskning viser at antibiotikaresistente bakteriestammer som er vanlige i Norge, Storbritannia og USA ikke har fått fotfeste i Pakistan, til tross for utbredt bruk av antibiotika i denne regionen.
 

 

Professor Jukka Corander ved Institutt for medisinke basalfag ved UiO, er prosjektleder for et internasjonalt forskerteam, som kan vise til de overraskende resultatene.

E. coli-bakterien (Escherichia coli) er en av de viktigste årsakene til dødelige infeksjoner over hele verden. De fleste stammer av E. coli er ufarlige og finnes naturlig i tarmen vår, men hvis du har et svekket immunforsvar og bakterien kommer inn i blodstrømmen din, kan den forårsake infeksjoner. Noen milde og forbigående, andre livstruende.

Det blir også stadig mer utfordrende for helsepersonell å behandle E. coli-infeksjoner, fordi det har blitt mer vanlig at antibiotika ikke biter på bakteriene. De har blitt resistente. I Storbritannia er det nå over 40 prosent av blodforgiftninger med E. coli-bakterier som ikke kan behandles med viktige antibiotika.

Nå viser en ny forskningstudie at situasjonen ikke er like urovekkende i den pakistanske provinsen Punjab, til tross for at det blir brukt mye antibiotika i dette området. Stammer av antibiotikaresistente E. coli som vi sliter med i Vesten har heldigvis ikke klart å få fotfeste i Pakistan, selv om omfattende antibiotikabruk også der gjør bakteriene mer motstandsdyktige mot medisinene.

Studien ble finansiert av Trond Mohn forskningsstiftelse, Universitetet i Helsinki, Sigrid Jusélius Stiftelse, Wellcome Sanger Trust, og Finlands forskningsråd.

Les hele saken på nettsidene til Universitetet i Oslo

AMR BRIDGE-nytt: Når bakterien oppdager skader på arvestoffet, sender den ut et SOS-signal som gjør at forsvaret prioriteres.

– Bakteriene går i full alarm-modus, forteller NTNU-stipendiat Olaug Elisabeth Torheim Bergum.

Se for deg at du har fått en lei halsbetennelse. Du er syk, det gjør vondt, og et besøk hos legen gjør det klart at smertene skyldes en bakterieinfeksjon.  Så får du resept på antibiotika, som etter kort tid tar knekken på halsondet. Du blir glad og fornøyd – men hvordan oppleves dette fra bakterienes side?

– Når vi behandler bakterier med antibiotika, påfører vi dem skader. Disse skadene kan være mye forskjellig, men ofte er det snakk om skader på arvestoffet, på DNAet. Slike skader aktiverer en SOS-respons i bakterien, sier Bergum ved Institutt for klinisk og molekylær medisin.

Les hele saken på gemini.no - Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF

Ny forskning fra Universitetet i Bergen viser at hurtigtesting av pasienter i akuttmottaket kan gi bedre og mer målrettet behandling av samfunnservervet lungebetennelse. På verdensbasis er dette en av de vanligste årsakene til sykehusinnleggelser og dødsfall.

Lungebetennelse er en infeksjon i lungene, vanligvis forårsaket av virus eller bakterier. Samfunnservervet lungebetennelse er lungebetennelse som oppstår utenfor helseinstitusjoner og er en av de vanligste smittsomme sykdommene, og en viktig årsak til dødelighet og sykelighet globalt. En studie publisert i JAMA Network viser at rask molekylær testing for pasienter innlagt med mistenkt samfunnservervet lungebetennelse forkorter svartiden og forbedrer av behandlingen.

Studien, med tittelen "Diagnostic Stewardship in Community-Acquired Pneumonia with syndromic molecular testing: A Randomized Clinical Trial" markerer et viktig fremskritt i håndteringen av en av de vanligste årsakene til sykehusinnleggelser og dødsfall over hele verden. 

Raskere diagnostikk, mer målrettet antibiotikabruk

Den randomiserte studien, gjennomført ved akuttmottaket på Haukeland universitetssykehus (HUS), sammenlignet effekten av å bruke en syndromisk PCR-basert panel for rask testing mot standard behandlingsprosedyrer. Studien viste at pasientene som ble randomisert til hurtig molekylær testing, hadde tre ganger større sjanse for å få målrettet behandling. Det var også en betydelig reduksjon i tiden til målrettet behandling. 

Studien bidrar til en bedre forståelse av hvordan hurtig diagnostikk kan forbedre håndteringen av infeksjoner som lungebetennelse, potensielt føre til mer effektiv bruk av antibiotika og bedre pasientutfall. Resultatene antyder at hurtig molekylær testing, sammen med kliniske beslutningsstøtteverktøy og antibiotikastyringsprogram, kan redusere unødvendig antibiotikabruk og forbedre pasientutfall. 

– Denne studien viser at rask molekylær testing kan hjelpe leger med å ta hurtigere behandlingsbeslutninger, noe som potensielt kan forbedre utfallene for pasienter med samfunnservervet lungebetennelse, sier overlege og forsker Dagfinn Markussen.

Studien er finansiert av Norges forskningsråd (NFR) og Trond Mohn Stiftelse. 

Etter å ha analysert 5000 E. coli-infeksjoner fra Norge og Storbritannia i perioden 2001-2017 er resultatene entydige. Det er en klar årsakssammenheng mellom bruk av antibiotikatypen cephalosporiner og økt forekomst av den multiresistente E. coli-klonen ST131-C2.

I 2005 viste forskere for aller første gang at bruk av én type antibiotika sammenfalt med forekomsten av alvorlige bakterieinfeksjoner som var resistente mot den samme antibiotikaen. 

Rapporten omfattet data fra 26 europeiske land over en seksårsperiode og fikk mye oppmerksomhet, fordi den la frem en hypotese om at bruk av antibiotika driver frem økt bærerskap av antibiotikaresistente bakterier i befolkningen. 

- Nå har vi for første gang bekreftet denne hypotesen. Det er en klar sammenheng mellom antibiotikabruk og økningen av de resistente variantene av bakterier i en befolkning, forklarer professor Jukka Corander som har ledet den nye studien.

Ny, bedre og billigere DNA-teknologi

På den tiden da Goossens og de andre forfatterne på 2005-studien gjorde disse funnene var bakteriegenomikken enda på vuggestadiet. Da var det bare åtte år siden den første bakterien fikk hele sin arvemasse kartlagt av vitenskapen.

Siden da har teknologien bak DNA-sekvensering gjort enorme fremskritt, og vi kan nå gjøre kartleggingen av et bakteriegenom mye raskere og rimeligere. Tidligere kunne dette ta både måneder og år og koste enorme pengesummer.

Den teknologiske utviklingen, kombinert med data fra to verdensledende nasjonale overvåkingssystemer for resistens hos mikrober, har gitt forskere ved Universitetet i Oslo, UiT Norges arktiske universitet, University of Cambridge og Sanger Institute i Cambridge muligheten til å gjøre stordataanalyser for å undersøke årsakssammenhengen mellom antibiotikabruk og antibiotikaresistens. 

16 år med data 

Forskerne lagde denne gangen to parallelle datasett med blodforgiftninger med E. coli-bakterier i løpet av nesten to tiår. Ett for England i perioden 2001-2017, og ett for Norge mellom 2002 og 2017. 

Tilsammen har Corander og kollegene DNA-sekvensert mer enn 5000 tilfeller av blodforgiftninger for å få en mest mulig detaljert oversikt over den genetiske variasjonen og antibiotikaresistensen hos både de engelske og de norske E. coli-variantene. 

- Gjennom å sammenlikne resultatene av DNA-analysene med frekvensen av antibiotikabruk i de to landene, kunne vi for første gang fastslå hvilke typer antibiotika som er spesielt viktig for framveksten av spesifikke coli-varianter med antibiotikaresistens. 

Ved hjelp av omfattende datasimuleringer kunne forskerne undersøke hvordan ulike nivåer av cephalosporin-bruk henger sammen med hvor stor fremgang en bakterievariant har i befolkningen.

- Vår konklusjon er at mer utstrakt bruk av antibiotikatypen cephalosporiner i England enn i Norge har ført til høyere forekomst av infeksjoner av den multiresistente coli-varianten ST131-C2 i det engelske samfunnet. Denne varianten er en bekymring for infeksjonsmedisin fordi den er multiresistent og at den er betydelig mer virulent og forårsaker flere infeksjoner enn andre varianter, som vi viste nylig i en annen studie. 

Anbefaler nasjonale overvåkingssystemer

Studien illustrerer hvor viktig det er med nasjonale overvåkingssystemer for antibiotikaresistens. Ved hjelp av analyser av representativt datamateriale over en årrekke er det mulig å trekke entydige konklusjoner om de ulike faktorenes betydning for utviklingen av antibiotikaresistens.

- Når vi kombinerer bakterieprøver fra ulike overvåkingssystemer med avansert statistikk og den nyeste teknologien for DNA-analyser, så kan forskningen bidra med viktig forståelse i kampen mot antibiotikaresistens, slår Jukka Corander fast.

Om studien

Forskerne har tatt utgangspunkt i mer enn 5000 E .coli-prøver fra nasjonale overvåkingssystemer i Norge (NORM – Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober) fra 2002-2017, og i Storbritannia (British Society for Antimicrobial Chemotherapy, BSAC) fra 2012-2017, kombinert med publiserte data fra Storbritannia i perioden 2001-2011.

Arbeidet har inkludert forskere fra Universitetet i Oslo, UiT Norges arktiske universitet, Turku universitetssykehus, Ninewells Hospital and Medical School i Skottland, Universitetssykehuset Nord-Norge, Imperial College London, University of Birmingham, og University of Cambridge.

Arbeidet ble finansiert av den norske Trond Mohn stiftelsen gjennom AMR BATTALION-prosjektet, Marie Sklodowska-Curie Actions og Det europeiske forskningsrådet (ERC). Genomsekvenseringen ble gjort ved Wellcome Sanger Institute i Storbritannia.

Kontaktinformasjon

Professor Jukka Corander
jukka.corander@medisin.uio.no

Vitenskapelig referanse

«Modulation of multidrug-resistant clone success in Escherichia coli populations: a longitudinal, multi-country, genomic and antibiotic usage cohort study»

https://www.thelancet.com/journals/lanmic/article/PIIS2666-5247(23)00292-6/fulltext

Ved NTNU har man nå en lovende kandidat for antibiotika mot resistente gule stafylokokker. Bak funnet ligger metodikk som kan bli viktig i kampen mot antibiotika-resistens.

– Antibiotika-resistens er et stort problem. Å kunne bidra til å løse det er veldig kjekt, sier stipendiat Amanda Holstad Singleton.

Hun er førsteforfatter på en studie som viser hvordan to nye stoffer i kombinasjon effektivt dreper antibiotikaresistente gule stafylokokker (MRSA).

Stoffene er utviklet på NTNU og kan bli et helt nytt antibiotikum, effektivt mot en bred gruppe bakterier.

– En ting er at vi har utviklet nye antibiotika-kandidater, som i kombinasjon viser seg å tolereres godt av menneskelige celler. Men like viktig er det at vi har utviklet en teknologi for å studere hvordan antibiotikumet virker inne i bakteriecellene, sier Singleton.

Les hele saken på Gemini.no - Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF

En ny studie viser at det er mye antibiotikaresistent Klebsiella på sykehus, mens omfanget er mye mindre utenfor sykehusene.

Det verdensomspennende problemet med antibiotikaresistens hos bakterier er forventet å gi de mest alvorlige konsekvensene i utviklingsland. Det er også i disse landene vi har de dårligste vitenskapelige dataene på utbredelsen av antibiotikaresistente bakterier.

For å bøte på problemet samlet forskere ved Universitetet i Oslo i 2019 og 2020 inn prøver fra pasienter på sykehuset, fra miljøet ellers og fra dyr i og rundt Ghanas tredje største by Tamale. Formålet var å undersøke omfanget av antibiotikaresistens hos Klebsiella og få bedre data rundt problemet med antibiotikaresistens i disse bakterieartene i det afrikanske landet.

Ikke-resistent Klebsiella vinner utenfor sykehus

Prøvene som forskerne samlet inn viste at en stor andel av Klebsiella-stammene som ble funnet på sykehuset i Tamale hadde mekanismer som gjorde dem resistente mot antibiotika.

På den andre siden er det positivt at forskerne fant få Klebsiella pneumoniae-bakterier med multiresistens mot antibiotika utenfor sykehusmiljøet, altså i samfunnet ellers og hos dyr. Det betyr at de resistente bakteriene ikke klarer seg like bra i konkurransen mot ikke-resistente Klebsiella, fordi seleksjonstrykket fra antibiotika uteblir.

Dermed vil ikke de antibiotikaresistente variantene spre seg like godt mellom ulike miljøer.

- Studien påviser styrken hos helgenom-sekvensering og avanserte analysemetoder som den eneste veien til å finne hvordan bakterier klarer seg i ulike økologiske miljøer, og for å finne ut hvilke konsekvenser menneskelig aktivitet har på spredningen av disse bakteriene.

 Jukka Corander, professor ved Universitetet i Oslo

Ghana og Italia genetisk like

Prøvene ble analysert både gjennom hvor mottakelige de var for antibiotika, og ved analyser av hele genmaterialet til bakteriene (helgenom-sekvensering). Prøvesvarene ble også sammenliknet med data fra befolkningsundersøkelser i Pavia i Italia og fra Tromsø i Nord-Norge.

I alt ble 573 Klebsiella-prøver DNA-sekvensert, og 370 av disse viste seg å være versting-varianten Klebsiella pneumoniae som er en hyppig årsak til sykehusinfeksjoner. Den kan forårsake alvorlig sykdom blant annet hos eldre og svake pasienter.

Sammenlikninger med data fra Italia og Norge viste videre at hvert land hadde mest av sine egne varianter i sirkulasjon i samfunnet, mens Klebsiella-variantene fra sykehusene i Ghana og Italia hadde stor genetisk overlapp.

Analysene viste også at antibiotikaresistens var mer utbredt i det afrikanske og i det sør-europeiske prøvematerialet enn i det norske.

Studien ble finansiert av det europeiske forskningsrådet, det finske forskningsrådet, Trond Mohn stiftelse gjennom deres nasjonale forskningsprogram på antibiotikaresistens, og The Wellcome Trust i England.

Vitenskapelig referanse

“Population Structure and Antimicrobial Resistance Among Klebsiella Isolates Sampled from Human, Animal, and Environmental Sources in Ghana: A Cross-Sectional Genomic One Health Study»
(The Lancet Microbe)

Kontaktinformasjon

• Jessica Kate Calland, post doc ved Universitetet i Oslo
• Jukka Corander, professor ved Universitetet i Oslo

Én-helse (One Health)

Én-helse, eller One Health, er en tilnærming for å lage og gjennomføre programmer, politikk, lovgivning og forskning der flere sektorer kommuniserer og jobber sammen for å oppnå bedre folkehelse.

Bekjempelse av nye helsetrusler, matbårne sykdommer, sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker (zoonoser) og antibiotikaresistens er alle sentrale arbeidsområder i Én-helse.

https://www.fhi.no/sm/smitte-fra-mat-vann-dyr/artikler/en-helse/

Målrettede angrep på E. coli-bakteriens beskyttende kapsel kan bidra til å forebygge og behandle alvorlige infeksjoner i blodet, viser ny studie.

E. coli-bakterien har en ytre, beskyttende kapsel. Det er denne som er ansvarlig for at bakterien kan føre til sykdom. En ny studie publisert i Nature Communications viser hvordan målrettet behandling mot det beskyttende skallet kan bidra til å behandle infeksjoner i kroppen vår.

Les hele saken på nettsidene til Universitetet i Oslo

Forekomsten av antibiotikaresistens her i Norge er fortsatt lav, og salget av antibiotika til landdyr er på sitt laveste nivå på 300 år.

Det viser tall for 2022 fra Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM). 

– Den lave forekomsten av antibiotikaresistens i Norge skyldes lavt forbruk av antibiotika, et fordelaktig forbruksmønster og effektive tiltak mot spredning av resistente bakterier, sier Gunnar Skov Simonsen, som leder NORM. Han er tilknyttet Universitetetssykehuset i Nord-Norge og FHI. 

Antibiotikaresistens hos dyr i Norge er heller ikke et stort problem, viser NORM-VET som publiserer sammen med NORM-rapporten.

– At vi fortsatt har en god situasjon både når det gjelder resistens og forbruk, viser at det gjøres mye godt arbeid på mange nivåer i Norge, fra dyreeier og næringsorganisasjoner, til veterinæren, kunnskapsstøtteinstitusjonene og opp til myndighetene. Sykdomstrusler og zoonoser, mer resistente bakterier i andre land og på humansiden, understreker betydningen av å følge utviklingen nøye også framover, sier administrerende direktør Torill Moseng ved Veterinærinstituttet. 

Skjær i sjøen

FHI ser imidlertid en økning i forekomst av en bakterietype hos mennesker som er svært krevende å behandle. Samtidig med NORM-VET-rapporten, publiserer FHI også årsrapport for 2022 for overvåkningen av antibiotikaresistens fra Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS)  

Tall fra rapportene viser at det var en markant økning i antall personer smittet med karbapenemase-produserende bakterier (CPO), sammenlignet med 2021 og tidligere år. Dette er en bakterietype som er svært resistente mot effektiv antibiotikabehandling. Økningen ses også i andre land i Europa. Foreløpig har det vært få utbrudd med disse bakteriene i Norge.  

– CPO er bakterier som kan gi behandlingskrevende infeksjoner, samtidig som bakteriene kan spre seg i helsetjenesten og føre til at flere personer smittes. Per i dag har vi veldig begrensede, noen ganger ingen effektive antibiotika som fungerer, sier overlege Miriam Sare ved FHI.

Les hele saken på nettsidene til Folkehelseinstituttet og nettsidene til Veterinærinstituttet. 

Novel Peptides Targeting the β-Clamp Rapidly Kill Planktonic and Biofilm Staphylococcus epidermidis Both in vitro and in vivo 

Nucleoside Analogues Are Potent Inducers of Pol V-mediated Mutagenesis

 

Jukka Corander og hans team ved UiO publiserer sykehusbakterienes historie i Nature - den er lengre enn du kanskje tror. Corander leder et av prosjektene i Trond Mohn stiftelse og Tromsø forskningsstiftelse sitt AMR-program.

For mere informasjon, klikke her.

For hele publikasjonen i Nature, klikk her.

• TAMiR: Nedal, A., Ræder, S.B., Dalhus, B., Helgesen, E., Forstrøm, Johansen, R., Lindland, K., Sumabe, B.K., Martinsen, J.H., Kragelund, B.B., Skarstad,K.J., Bjørås, M., Otterlei, M. (2020) Peptides containing the PCNA interacting motif APIM bind to the beta-clamp and inhibit bacterial growth and mutagenesis. Nucleic Acids Research. vol. 48 (10). 
• Pöntin en, A.K., Top, J., Arredondo-Alonso, S. et al. Apparent nosocomial adaptation of Enterococcus faecalis predates the modern hospital era. Nat Commun 12, 1523 (2021).https://doi.org/10.1038/s41467-021-21749-5
• BATTALION: Gladstone R et al. Emergence and dissemination of antimicrobial resistance in Escherichia coli causing bloodstream infections in Norway in 2002–17: a nationwide, longitudinal, microbial population genomic study. Lancet Microbe 2021. https://doi.org/10.1016/S2666-5247(21)00031-8

TAMiR

Norske forskere med nytt antibioitika funn, February 2019. nrk.no. and nrk.radio, dagsnytt 

TAMiR,  March 2019, nrk. radio, EKKO 

Utvikling av nye antibiotika og bekjempelse av resistensutvikling, November 2019, Kunnskapsbyen, DKNVS. 

Norske forskere med oppsiktsvekkende oppdagelse - kan ha funnet ny antibiotika, June 2020, nrk.no. and dagsrevyen

TAMiR, June 2020, nrk Radio, Ukeslutt

KLEB-Gap

Bakteriofager har potensial som økologisk bærekraftig legemiddel, FARMATID

Multiresistente bakterier har tatt liv på UNN - nå får Tromsø forskere titall millioner for å forske på versting bakterie, Bladet Nordlys

Kampen mot sykehusets skrekk; Klebsiella pneumoniae, 06.12.19, NRK radio P2, Ekko

RESPNOR

Kjemper sammen om resistente bakterier, UiB

The AMR-Bridge Annual meeting was taking place 13-15 October at Jægtvolden.

The 2020 scientific topic meeting adressed "The need for new antibiotics" and was hosted by The Norwegian University of Science and Technology (NTNU), represented by Marit Otterlei. Otterlei is the project leader of TAMiR (Targeting AMR by inibition og bacterial stress responses), one of the AMR-projects funded by TMF.

Some of the presentations from the meeting can be found here:

• "Global antibacterial preclinical R&D activities", by Ursula Theuretzbacher (Center for Anti-Infective Agents, Vienna, Austria).
• "Ensuring sustainable supply of new antibiotics through novel reimbursement mechanisms", Christine Oline Årdal (Norwegian Institute of Public Health, FHI)
• "Testing for resistance development during antibiotic discovery and development", Diarmaid Hughes (Department of Medical Biochemistry and Microbiology, Biomedical Center, Uppsala)

The AMR-Bridge annual meeitng was arranged in association with the scientific topic meeiting. In addition to presentations from all partners, Gunnar Skov Simonsen from NORM (Norsk overvåkningssystem for antibiotikaresistens hos mikrober), gave a presentation tittled"AMR situation in Norway in a global context".

Science Communication was also a topic at the annual meeting and Professor Jo Røyslien (UiO) introduced this session by giving a presentation tittled "The importance of innovation in science communication", followed by discussions.