Brukes i forskning

Fra sidelinjen, med en forskers øyne, følger førsteamanuensis Tor Oskar Thomassen spent med på utviklingen. Ved hjelp av pulsmåler og blodprøver underveis, fremstiller forskeren fra Idrettshøgskolen ved UiT en utøverprofil for og om Daniel Strand. Profilen gir et svar på forholdet mellom puls og melkesyre inne i Daniels kropp.

– Han utfører testen for å kunne vurdere treningsbelastningen sin, og for å kunne kartlegge og planlegge det lange løpet han skal gjennomføre. Vi kan finne grenseverdiene til utøveren gjennom en slik test, og den sier noe om kondisjonen til vedkommende, forklarer Thomassen.

Når en utøver trener med svært høy intensitet, økes produksjonen av melkesyre i kroppen. Når intensiteten er blitt for høy, klarer ikke blodet lenger å forsyne muskulaturen med nok oksygen, og melkesyren som dannes blir vanskelig for kroppen å kvitte seg med.

– Vi kan måle dette ved å ta blodprøver, analysere disse umiddelbart og dermed få svar på utøverens såkalte laktatverdi i blodet, sier Thomassen.

Laktatverdi er et mål på muskulaturens produksjon av melkesyre. Ved høye nivåer av melkesyre, er det akkurat som om musklene stivner og plutselig går bevegelsene saktere, saktere og saktere.

– Vi sier gjerne at muskulaturen blir sur, noe som faktisk også stemmer, i og med at PH-verdiene i muskulaturen endres ved anstrengelse, sier Thomassen. 

Hvert femte minutt tar Daniel noen steg til siden med rulleskiene på. Tor Oskar måler pulsen hans, tar blodprøve i en finger og Daniel forteller Tor Oskar hvor intensivt han selv opplever treningen ved hjelp av Borg-skala.

– Testen styres individuelt ved at han selv rapporterer om sin opplevelse, på en skala fra 1-20. Dette gir meg som forsker en indikasjon på forholdet mellom opplevelse og treningseffekt, forteller forskeren.

Ved hjelp av avanserte instrumenter kan Tor Oskar få svar på blodprøven i løpet av ett minutt.

– I sum gir informasjon som hastighet, tredemøllas stigning, utøverens puls, laktat og opplevd anstrengelse oss forskere viktige bidrag til å forbedre kunnskap om utholdenhetstreningens virkning på prestasjoner, utdyper forskeren.  

På tredemølla i Alta har det vært innom store navn som Andreas Nygaard, Petter Eliassen, Snorri Einarsson og ikke minst Finn Hågen Krogh. Det er en stor fordel for Daniel Strand å benytte seg av Thomassens kompetanse. Ikke bare får han kartlagt egen kondisjon, men han får også sammenlignet sine resultater med verdenseliten. Det er likevel en forutsetning at utøverne som har vært der tidligere vil fortelle Daniel om sine verdier.  

– Resultatene kan vi dessverre ikke si noe om. Det er konfidensiell informasjon, på lik linje med all annen helseinformasjon, men Daniel er ekstremt godt trent i utholdenhetstrening, forteller Thomassen.

– Hvor viktig er det for deg å måle melkesyrenivået, Daniel?

– Det er morsomt å få noen tall som sier noe mer enn bare min egen følelse av å være i god form. Jeg får ikke noe bedre fasit på hvordan det ligger an enn ved en slik test. Hvis man i det hele tatt kan snakke om fasit i langrenn som har så mange andre variabler, sier han.

– Testen gjør at han kan sammenligne disse verdiene med det han hadde sist. Klarer han å holde høyere fart enn tidligere, og hvilket ambisjonsnivå skal han legge seg på i konkurransen? Om han har lavere puls og mindre melkesyre ved høyere anstrengelse enn sist, indikerer det at han er i bedre form, forklarer Thomassen.

Samme prinsipper i arbeidslivet

De fleste av oss har opplevd det å ha en dårlig dag, enten i skisporet eller på arbeid. Daniel har også slike dager. Selv om han trener seg opp til å gå langløp på ski, har han et nokså vanlig liv ved siden av; han er tobarnspappa og lærer ved Alta videregående skole. Til tross for en travel hverdag, har han funnet grep som gjør at han oftere kan eliminere vekk de tunge dagene. Når klokka ringer ved 6-tiden, er også han tidvis sliten. Det innrømmer han, men den mentale seieren han får av å komme seg ut i Altas gater, tidlig på morgenen, gjør noe med ham.

– Hvordan jeg føler meg handler om hvordan søvnmønsteret mitt har vært og hva jeg har spist i dagene i forkant. Om jeg planlegger det bedre, har jeg færre dårlige dager, forteller han.

Tor Oskar Thomassens forskning har handlet mye om teorier som berører selvbestemmelse og prestasjonsmotivasjon. Slike teorier er ofte knyttet til idrett, men kan også være direkte overførbare til arbeidslivet.

– De sosiale og psykososiale mekanismene, er akkurat de samme i idrett som i arbeidslivet. Mennesket er opptatt av å få ting til og å mestre. De gode arbeidsgiverne setter selvstendighet i sentrum og er oppmerksomme på at frihet innenfor gitte rammer, og anerkjennelse, får ansatte til å yte ytterligere, sier han.

Daniel nikker. En god trener kan ha mange av de samme egenskapene som en god leder, mener han. I perioder der idrettsprestasjonene har uteblitt, har det vært viktig for ham at treneren har satt seg inn hans mentale tilstand.

– I bedrifter som går dårlig, mener jeg dette er direkte overførbare tanker. Det handler om å forstå de ansatte og det handler om å forstå utøveren, sier Daniel.

Motivasjon – et vesentlig element

I tillegg til å være førsteamanuensis ved UiT, har Tor Oskar Thomassen en deltidsstilling ved Olympiatoppen i Nord-Norge. Stillingen innebærer oppfølging av utøvere innen treningsplanlegging, trening og testing av utholdenhet, men forskningen hans har også i betydelig grad handlet om motivasjon. Han har utviklet studier som viser at det som skiller de beste toppidrettsutøverne fra de nest beste, er nettopp motivasjonsnivået.

– De liker å trene og bruker mye tid på det og de scorer høyt på indre motivasjon.

– Hva er indre motivasjon?

– Det er den indre drivkraften du har som kommer innenfra og gjør at du er selvdreven. Indre motivasjon kommer aldri av ytre påvirkning, men er den indre gleden, interessen, nysgjerrigheten og lidenskapen, forteller Thomassen.

Daniel Strand er ifølge forskeren et klassisk eksempel på en utøver med høy indre motivasjon. Noe som bygger opp under dette er Daniels noe spesielle avtale med kona. Hver sommer har han ti dager som han bruker på fjellet alene. Det eneste han gjør disse dagene er å trene.

– Det er deilig, og jeg kan glede meg hele vinteren til dagene alene i fjellet i Finnmark. Jeg blir rett og slett lykkelig av å trene, forteller han.

– Tror du noen oppfatter deg som egoistisk, fordi du kanskje har en såkalt «toppidrettsskalle»?

– Det er nok noen som tenker at jeg er en tulling når jeg løper frem og tilbake fra arbeid, men det bryr jeg meg ikke noe om.

Forskningsresultater over mange år, viser også at den indre motivasjonen har sterk sammenheng med mestringsfølelse. Dette er følelsen som oppstår som en følge av at utøvere føler at de har fremgang og selvbestemmelsesrett i egen trening. Noe som igjen gir sterkere grad av selvstendighet, oppfattet kompetanse og glede hos utøveren, og dermed også indre motivasjon.

– I vår forskning blir motivasjon selvrapportert ved hjelp av spørreskjema, der utøvere svarer på påstander de sier seg mer eller mindre enige i. Det finnes også tiltak for å legge til rette for at man skal kunne oppleve økt mestring. Studier viser at de som er aller beste innen idrett, er flinke til å sette seg såkalte mestringsmål eller delmål, forteller Tor Oskar.

Jobber mentalt

Tredemølla er nå oppjustert til en hastighet på 13 kilometer i timen. Nå handler det om å gå økonomisk, lett, billig. Daniel må også rekruttere bukmuskulaturen, for ikke å bli for fort sliten, forklarer Thomassen. Forskeren sleper frem et kjempestort speil som han setter foran tredemølla. I speilet kan Daniel selv korrigere egen teknikk når han begynner å bli sliten.

– Daniel trener nå så intensivt at han snart nærmer seg terskelen, da melkesyren begynner å hope seg opp i muskulaturen, forklarer forskeren.

– Jeg er nok ikke der ennå, bryter Daniel inn.

Daniel rapporter at han fortsatt er i «snakkegrensen», verdien som antyder at han fortsatt kan snakke, men at noen setninger blir avbrutt av åndedrag.

– På hvilken måte kan du bruke dette i forskning, Tor Oskar?

– Målet er å observere når den anaerobe terskelen oppstår, altså når melkesyren inntreffer. Vi vet at den terskelen også kan si noe om prestasjonsformen i langrenn. Det finnes en sterk sammenheng mellom disse to variablene, sier han.

Jo senere utøveren akkumulerer melkesyre, jo bedre form er utøveren i.

Foreldre kan ofte mene det godt når de kjører barna til trening, smører matpakken, bærer ski, kjøper det beste utstyret, smører ski for dem og så videre, men ifølge Thomassen kan dette ta idrettsgleden fra barnet.

– Foreldre har ofte større ambisjoner enn det barna har, og det oppfatter barna som forventningspress. Det blir nærmest en form for tvang, som viser seg som prestasjonsangst.

En positiv motivasjon, som skaper harmonisk lidenskap derimot, kan utvikles etter flere års trening, om utøveren får mulighet til å bli selvstendig i egen utvikling. Thomassen forteller at barn har et grunnleggende bevegelsesbehov, og et klassisk eksempel er når barn går opp på en topp med ski på beina. Setter utfor, kjører ned og går opp igjen med én gang for å gjøre det på nytt. Igjen. Igjen og igjen.

– Barn synes i utgangspunktet at det er grunnleggende artig å mestre omgivelsene, utforbakkene, svinger i løypa og å få til ulike teknikker.

En slik bevegelsesglede og lyst fører også ofte til at barnet blir stadig bedre. Og når nivået øker, kommer de gode resultatene. Risikoen er at når omgivelsene, som ofte består av mor, far og trener eller klubb, blir oppmerksomme på resultatene, endrer det også ofte barnets fokus.  

– Det kan føre til at barnet begynner å endre fokus fra bevegelsesglede til resultat. Dersom fokuset plutselig blir at gleden blir knyttet til å utkonkurrere andre, har det gått for langt. Da kommer det ofte til et punkt der ballongen sprekker, og der den indre motivasjonen blir undergravet og erstattet med ytre stimuli og press. Den eneste grunnen til at noen fortsetter en liten stund til, er at de ikke ønsker å skuffe mennesker i omgivelsene, sier Tor Oskar.

I slike situasjoner ser utøveren ofte etter et alibi som kan være en «riktig» årsak til å trekke seg ut av idretten. Ofte er alibiet diffuse plager, sykdom og skader som leger, fysioterapeuter eller kiropraktorer ikke klarer å diagnostisere, fordi det egentlig handler om mentale plager.

Selv om han nå begynner å bli i rett modus før konkurransen, har den siste tiden vært litt tøff, erkjenner Daniel. Ikke fordi han har trent mer enn vanlig, men fordi han har måttet spare energi frem til det lange løpet.

– Jeg har forsøkt ikke å gå på ski eller løpe hver eneste dag, for å gjøre det bra i skirenn. Det kjenner jeg er litt tungt faktisk, sier han.

Daniel ler ikke. Han mener det.