Jonas Svineng
Bli en myth buster: Studer ernæring! Tredjeårsstudent og selverklært nysgjerrigper, Jonas Svineng (25), forteller hvorfor det er viktig med myth busters innen ernæring.
- Studentliv
- Ernæring - bachelor,Klinisk ernæring - master
- Campus: Tromsø
- Det helsevitenskapelige fakultet
Sommeren før han begynte på bachelorstudiet i ernæring, satt Jonas Svineng og så på Tour de France.
– De snakket om hvordan én av syklistene hadde blitt veldig flink, fordi han fikk oppfølging av en ernæringsfysiolog. «Oi! Er dette noe man kan gjøre med et studium i ernæring?» tenkte jeg.
Etter denne aha-opplevelsen, satte han seg grundigere inn i hva ernæringsstudiet egentlig går ut på.
Fasineres av samfunnsernæring
– Jeg skjønte raskt at dette var en bra match for meg. Jeg er en nysgjerrig person, og ernæring som fag har mange mysterier og gåter. Jeg er også nysgjerrig når jeg snakker med folk som sier at de ikke spiser hvete eller fisk. Da lurer jeg på hvorfor. Hvorfor velger folk å spise som de gjør? Hva er myter om kosthold og hva er fakta?
I 2018 flyttet Jonas fra Karasjok til Tromsø for å ta en bachelor i ernæring.
Fagene han liker best, handler om samspillet mellom ernæring, kultur, folk og helse.
– Jeg har blitt veldig interessert i samfunnsernæring. Jeg har for eksempel lest om ei øy utenfor Japan der de spiser lite, og gjennomsnittsalderen er veldig høy. Har matinntak en sammenheng med levealder, og i så fall hvorfor?
Sensasjonsjag og treningsmyter
Det er mange myter knyttet til ernæring – for eksempel om hva som er sunt og usunt. Når Jonas møter nye folk og de får vite hva han studerer, har de alltid en mening eller en teori om hva som er bra eller dårlig å spise.
– Alle har et forhold til mat, men det er mye feilaktig og ensidig informasjon der ute.
– Media bidrar ikke alltid med et nyansert bilde. Publiseres det et forskningsresultat fra én studie, kan det fort bli til et stort, sensasjonelt oppslag: «Nå kan du drikke så mye vin og spise så mye kokesjokolade du bare vil!».
– Så har du influenserne som forteller om alle fordelene med kosttilskudd og pre-workouts, som mange tar før trening for å øke prestasjonen. Det er mange som hører på dem, selv om de ikke akkurat er treningseksperter.
– Det er veldig viktig å ha stemmer i samfunnsdebatten som vet hva de snakker om. Alle blir berørt av ernæring. Derfor er informasjon og opplysning viktig. Man blir på en måte en myth buster når man studerer ernæring, sier Jonas.
Tips til deg som skal begynne på ernæring
Ett av tipsene fra Jonas til deg som vil begynne å studere ernæring, er å se det du finner av dokumentarer om mat. Det finnes også et hav av bøker og blogger om mat og kosthold.
– Hvis man suger til seg alt man kan før man starter til høsten, får man veldig mange forskjellige vinklinger og synspunkter som man kan ta utgangspunkt i når man begynner på ernæringsstudiet. Jo mer man engasjerer seg, og jo mer man setter seg inn i på egenhånd, desto mer interessante og spennende blir fagene.
– Lag din egen vei!
Det er behov for folk med ernæringsekspertise både i samfunnsdebatten og i arbeidslivet.
– Du må lage din egen vei, sier Jonas.
– Nå begynner mange å se verdien av å ha en bakgrunn i ernæring. Men eget initiativ er fortsatt viktig. Ei jeg kjenner som var ferdig på studiet i fjor, fikk jobb i barnehage som ernæringskonsulent. Det var fordi hun selv tok kontakt med barnehagen og forklarte hvorfor de hadde behov for en medarbeider med ernæringsbakgrunn. Man må tørre å si til arbeidsgiverne: «Dette er min kompetanse, og den har dere bruk for!»
Jonas har verden for sine føtter når han er ferdig med bachelorgraden sin til sommeren:
– Enten går jeg videre og tar en master i klinisk ernæring, eller jeg studerer noe annet som jeg kan koble på ernæringsbacheloren min. Jeg har for eksempel sett på sosialantropologi som lar meg kombinere interessen for ernæring, med interessen for mennesker og samfunn. Eller så begynner jeg å jobbe. Det er nok av muligheter, og det er spennende. Jeg lever godt akkurat nå, avslutter han med et stort smil.
Arbeidsmuligheter med en bachelor i ernæring
Offentlig sektor
Det er behov for folk med ernæringsekspertise i offentlig sektor. For eksempel kan du få jobb som rådgiver og konsulent i kommuneadministrasjonen, i skoler og barnehager, og i eldreomsorgen. Det er behov for ernæringsekspertise i frisklivs- og mestringsarbeid og i rehabilitering.
Trening og kosthold
Med en bachelor i ernæring, kan du jobbe på treningssenter, som kostholdsveileder, og som personlig trener. Du kan jobbe som coach og veileder for idrettsutøvere eller andre som ønsker hjelp til å optimalisere kostholdet sitt. Du kan også jobbe sammen med idrettslag og sportsklubber.
Opplysningskontor og næringsmiddelindustri
Det er mange som etterspør ernæringskompetanse, for eksempel Mattilsynet, næringsmiddelindustrien og opplysningskontorene for egg og kjøtt, frukt og grønt, meieriprodukter og brød og korn.
Organisasjoner
Pasientorganisasjoner, og interesseorganisasjoner som jobber med folkehelse, idrett eller spiseforstyrrelser er andre steder som har bruk for folk med utdanning innen ernæring.
Privat næringsliv
Med en bachelor i ernæring kan du jobbe som selvstendig næringsdrivende. For eksempel kan du starte din egen virksomhet som kostholdsveileder. Du kan også jobbe i bedriftshelsetjenesten.
Det er også mulig å jobbe innen helsejournalistikk, og skrive om kosthold og ernæring i flere medier og kanaler.
Videre studier
Mange som er ferdige med en bachelor i ernæring, går videre for å ta en master i klinisk ernæring (hyperlenke) ved UiT Norges arktiske universitet. Da kan man søke om autorisasjon som klinisk ernæringsfysiolog, som er en beskyttet yrkestittel.
Andre studenthistorier
