Yulia Pyanchenkova gikk på den norsk/russiske skolen i Murmansk da hun søkte og kom inn på et prestisjetungt universitet i St. Petersburg. Valget falt derimot på informatikk ved UiT Norges arktiske universitet. Yulia, som i dag både snakker og skriver norsk flytende, forteller at det tøffeste med å flytte til Norge var språkbarrierne. Til tross for at hun kunne noe norsk fra før var det vanskelig å snakke fritt. I starten hadde hun ordboken med seg overalt.

- For meg var det en større motivasjon å flytte til Norge enn for eksempel til St. Petersburg. Ja, jeg måtte lære meg et helt nytt språk og engelsken min måtte virkelig forbedres, men for meg var dette faktorer som fikk meg til å jobbe ekstra hardt med studiene og motivasjonen ble derfor forsterket. Jeg hadde så lyst til å lykkes.

I Norge får ikke internasjonale studenter støtte fra Lånekassen før etter tre år, frem til det mottok hun stipend og lån direkte fra Tromsfylkeskommune, som et resultat av et samarbeid fylkeskommunen hadde med den norsk-russiske skolen hun gikk på. Yulia hadde også et behov for å spe på inntekten, og søkte dermed jobb i dagligvarebutikk hvor hun i tillegg måtte utfordre språkkunnskapene sine i møte med kunder.

- Kundebehandling er det viktigste med en butikkjobb. Når kundene bare snakker norsk må jeg jo lære meg det, ellers kommer man til kort. Butikkjobben var til god hjelp, smiler hun. 

Byttet fra informatikk til økonomi

I dag studerer Yulia economics, en masterutdanning som bygger på en treårig bachelor i samfunnsøkonomi eller økonomi og administrasjon. Da hun kom til Tromsø var det derimot for å studere informatikk, noe hun hadde drømt om å studere i mange år.

- Jeg gikk ett semester informatikk før jeg byttet til bachelor i økonomi og administrasjon. Jeg gjorde det ikke så bra på informatikk, for når alt kom til alt interesserte ikke fagene meg. Jeg har derimot alltid vært god med tall, så økonomi var et naturlig andrevalg.

Da hun byttet studium etter jul første studieår måtte hun ta ekstra fag for å jobbe inn igjen det halve året hun gikk informatikk, Yulia tok dermed 40 studiepoeng med økonomifag de første semestrene etter at hun byttet studium, men det omtaler hun som helt uproblematisk.

- Når du finner noe du virkelig interesserer deg for klarer du det meste. UiT er også veldig fleksibel og flink til å legge til rette for studentene, slik at studieløpet skal gå lettest mulig.

Glad i matte

Yulia tok først bachelor i økonomi og administrasjon, men byttet til economics, også kalt samfunnsøkonomi, da hun begynte på masteren.

- Jeg er veldig glad i matte og det er det mye av på samfunnsøkonomi. Dessuten er det interessant å lære hvordan økonomien påvirker samfunnet og hvordan midlene fordeles.

Studiehverdagen består nå av masterskriving, noe som betyr enda mer selvstendig arbeid enn tidligere. Hun har derimot egen kontorplass og synes det er lettere å motivere seg til å være på universitetet fra klokken 8 til 16 hver dag, enn det var tidligere da det var litt vilkårlig hvor hun endte opp med å sitte. At UiT tilbyr studentene som skriver master egen kontorplass synes hun er veldig bra.

- Det er ikke mange universiteter som har det slik. Fasilitetene på UiT har generelt høy standard. Det være seg biblioteker, lesesaler eller grupperom og kantiner. Jeg må også få berømme UiT for kaffebaren og den fantastiske kaffemoccaen som serveres der, ler hun.

Livet etter studiene

Etter endt utdanning har hun lyst til å jobbe med analytisk arbeid, kanskje i finansbransjen eller i et eksportselskap.

- Som utdannet innenfor økonomi har jeg veldig mange muligheter både innenfor det offentlige og det private arbeidsmarkedet, men jeg synes eksport av norsk sjømat er veldig interessant.

I dag søker mange arbeidsgivere etter personal som snakker og skriver både norsk, engelsk og russisk flytende, og der har Yulia en fordel.

Avslutningsvis ønsker hun å anbefale alle som er glad i matte å studere samfunnsøkonomi.

- Jeg trives i alle fall kjempegodt, gliser hun.