Ungdom og helse i Nord (UNGT)

Hva er Ungdomshelseundersøkelsen Ungdom og helse i Nord?Ungdom og helse i Nord (UNGT) er en langsgående undersøkelse som følger ungdom fra hele Nord-Norge fra 10.klasse og 10 år fram i tid. En rekke forhold ved 10.klassingers liv ble undersøkt med spørreskjema i 2003–05 gjennom Ungdomshelseundersøkelsen i Nord-Norge (UHNN). Undersøkelsen omfattet sentrale tema i ungdommers liv som psykisk og fysisk helse og sykdom, familie, venner, skole og nærmiljø, seksualitet, utdanning, fysisk aktivitet m.m.

depressed girlfoto: www.colourbox.no

Ungdom og helse i Nord (UNGT) er en langsgående undersøkelse som følger ungdom fra hele Nord-Norge fra 10.klasse og 10 år fram i tid. En rekke forhold ved 10.klassingers liv ble undersøkt med spørreskjema i 2003–05 gjennom Ungdomshelseundersøkelsen i Nord-Norge (UHNN) (https://www.fhi.no/studier/helseundersokelser/ung/ungdomsundersokelser-2000-2004-2008/). Undersøkelsen ble gjort i et samarbeid mellom Senter for samisk helseforskning, UiT Norges arktiske universitet og Folkehelseinstituttet og inkluderte data fra ca.14000 ungdomsskoleelever i seks fylker i Norge: Finnmark, Troms, Nordland, Oppland, Hedmark og Oslo.

Undersøkelsen omfattet sentrale tema i ungdommers liv som psykisk og fysisk helse og sykdom, familie, venner, skole og nærmiljø, seksualitet, utdanning, fysisk aktivitet m.m. 

I tillegg til et felles hovedskjema fylte ungdommene ut et tilleggsskjema som var spesifikt for hvert fylke. I Nord-Norge tok tilleggsskjemaet opp forhold som vi ønsket å se på spesielt for nord-norsk ungdom som f.eks. forskjeller i helse og sykdom mellom samisk og norsk ungdom og kulturelle forhold.

Målene med helseundersøkelsen var: 

å finne ut hva som er viktig for ungdommens helse og trivsel 

å gi et bedre grunnlag for å planlegge helsetjenester for ungdom 

å få mer kunnskap om årsaker til sykdom og helse hos ungdom

å undersøke om det er etniske forskjeller i ungdommers helse

Kobling til registre  

Ungdommene som deltok i Ungdom og helse i Nord samtykket i at data fra spørreskjemaene kunne kobles til ulike registre. Totalt svarte 4881 av 5877 (83 % av totalpopulasjonen) av ungdommene på spørreundersøkelsen, og 3987 av de (68 % av totalpopulasjonen) godtok kobling til ulike registre. 

I 2014 koblet vi disse dataene til Norsk pasientregister (NPR), Trygderegisteret (FD-Trygd) og Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). Opplysningene ble behandlet uten navn og fødselsnummer eller andre direkte gjenkjennende opplysninger. Den enkelte forsker fikk ikke tilgang til opplysninger som gjør det mulig å identifisere enkeltpersoner. Det vil ikke være mulig å identifisere ungdommene/ de unge voksne i de publiserte resultatene.

Mulighet til å trekke seg fra studien

Hvis noen av deltakerne ønsker å trekke seg fra studien bes de ta kontakt med prosjektleder Siv Kvernmo: Siv.Kvernmo@uit.no

forskerefoto: www.colourbox.no

Hvilke prosjekter har benyttet data fra Ungdom og helse i Nord undersøkelsen?

Følgende doktorgradsprosjekter tar utgangspunkt i dataene fra ”Ungdom og helse i Nord”:

1. Etniske forskjeller i angst og depresjonssymptomer i en nord-norsk ungdomsbefolkning

Psykolog Margrethe Bals undersøkte forskjeller i angst/depresjonssymptomer mellom samisk og ikke-samisk ungdom og betydningen av kulturelle forhold. Bals disputerte i 2010 ved Institutt for psykologi, UiT Norges arktiske institutt. Prosjektet var finansiert av nasjonale midler til dobbelkompetansestillinger for psykologer. 

2. Risiko- og beskyttelsesfaktorer for internaliseringsvansker hos samisk og norsk ungdom- en sammenligningsstudie

Psykolog Anne- Lene Turi undersøkte risiko og beskyttelsesfaktorer for internaliseringsvansker  hos samisk og norsk ungdom og bruken av helsetjenester.  Turi disputerte i 2011 ved Institutt for psykologi, UiT Norges arktiske institutt. Prosjektet var finansiert av nasjonale midler til dobbelkompetansestillinger for psykologer.

3. Tender bodies and young souls: the outcome of musculoskeletal pain in multiethnic adolescents. Prevalence and associations with psychosocial factors, mental health care utilization and work achievement in young adulthood. 

Lege Christian Eckhoff undersøker sammenhengen mellom utbredte smerter i ungdomstiden og senere psykiske vansker og mottakelse av trygdeytelser i ung voksen alder https://www.cristin.no/as/WebObjects/cristin.woa/wa/fres?sort=ar&la=no&action=sok&pnr=543322

Eckhoff disputerte i august 2016. Prosjektet var finansiert av Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA), Barne- og ungdomsklinikken (BUK), UNN HF.

4. Footprints from school to work: What is the linkage between mental and physical health in adolescence, social and cultural capital and later school drop-out and work marginalization among young indigenous Sami and non-Sami ?

Samfunnsviter Elisabeth Valmyr Bania undersøker psykososiale forhold og utdanningsfaktorer som påvirker utdanningsplaner, skolefrafall i videregående skole og gjennomføring av høgere utdanning blant unge voksne samer og ikke- samer.

https://www.cristin.no/as/WebObjects/cristin.woa/wa/fres?sort=ar&la=no&action=sok&pnr=56282

Bania har levert sin phd avhandling i september 2016. Prosjektet var finansiert av Sparebankens gavefond og av forskningsmidler fra Samisk nasjonalt kompetansesenter – psykisk helsevern og rus (SANKS), Finnmarkssykehuset.

5. Adolescent users of specialized mental health services in northern Norway

Psykolog Jon Tomas Finnsson undersøker sammenhengen mellom psykososiale vansker i ungdomstiden og senere bruk av psykisk helsevern i ung voksen alder. 

Finnsson planlegger å fullføre forskningsprosjektet i løpet av 2018. Han har ikke publisert noen artikler fra prosjektet ennå. Prosjektet er finansiert av Nordlandssykehuset HF

I tillegg til de ovennevnte doktorgradene har data vært benyttet til en rekke masteroppgaver ved Det helsevitenskapelige fakultet, UIT Norges arktiske universitet. Det er 12 fagfellevurderte publikasjoner fra studien og flere er underveis.

6. Cultural, psychosocial and sociodemographic determinants of self-harm and suicidal behavior in Sami and Greenlandic adolescents; The WBYG and NAAHS studies. 

Psykolog Ida Pauline Høilo Granheim undersøker sammenhengen mellom selvskading, selvmordsatferd og kulturelle, psykososiale og sosiodemografiske faktorer hos samisk og grønlandsk ungdom. 

Granheim planlegger å fullføre prosjektet i 2020. 

snowboardfoto: www.colourbox.no

Publikasjoner fra Ungdom og helse i Nord

1. Turi, Anne Lene; Bals, Margrete J; Skre, Ingunn; Kvernmo, Siv. Health service use in indigenous Sami and non-indigenous youth in North Norway: A population based survey. BMC Public Health 2009; Volum 9. ISSN 1471-2458.s doi: 10.1186/1471-2458-9-378.

2. Bals, Margrete J; Turi, Anne Lene; Skre, Ingunn; Kvernmo, Siv. Internalization symptoms, perceived discrimination, and ethnic identity in indigenous Sami and non-Sami youth in Arctic Norway. Ethnicity and Health 2010; Volum 15 (2). ISSN 1355-7858.s 165 - 179.s doi: 10.1080/13557851003615545.

3. Bals M, Turi AL, Skre,I, Kvernmo S (2011). Self-reported internalization symptoms and family factors in indigenous Sami and non-Sami adolescents in North Norway. J Adolesc. 2011 Aug;34(4):759-66. Epub 2010 Sep 16.

4. Bals, MJ; Turi, AL; Skre, I; Kvernmo, S. The relationship between internalizing and externalizing symptoms and cultural resilience factors in Indigenous Sami youth from Arctic Norway. International Journal of Circumpolar Health 2011;Volum 70.(1) s.37-45

5. Bremnes, AM; Martinussen, M; Laholt, H; Bania, EV; Kvernmo, S. Positiv sammenheng mellom psykisk helse og fysisk aktivitet blant ungdom i videregående skole. Tidsskrift for Norsk Psykologforening 2011;Volum 48.(4) s.332-338

6. Spein, AR; Pedersen, C P; Silviken, Anne C; Melhus, M; Kvernmo, S; Bjerregaard, P. Self-rated health among Greenlandic Inuit and Norwegian Sami adolescents: associated risk and protective correlates. International Journal of Circumpolar Health 2013 ;Volum 72.

7. Eckhoff, C; Kvernmo, S. Musculoskeletal pain in Arctic indigenous and non-indigenous adolescents, prevalence and associations with psychosocial factors: A population-based study. BMC Public Health 2014 ;Volum 14.(1)

8. Bania, E; Eckhoff, C; Kvernmo, S. The influence of mental health, psychosocial factors and educational skills on educational aspirations among indigenous Sámi and nonindigenous adolescents in the Arctic. Scandinavian Journal of Child and Adolescent Psychiatry and Psychology 2015 ;Volum 3.(3) s. 169-179

9. Reigstad, Bjørn Steinar; Kvernmo, Siv. ADHD - eller noe annet? : belastende livshendelser hos unge med ADHD-symptomer. (fulltekst) Tidsskrift for Norsk Psykologforening 2015; Volum 52 (4). ISSN 0332-6470.s 303 - 311.

10. Reigstad, BS; Kvernmo, S. Childhood adversities among adolescents with conduct problems. Social psychiatry and Psychiatric Epidemiology, 2016

11. Bania, E; Lydersen, S; Kvernmo, S. Non-completion of upper secondary school among indigenous Sami and non-indigenous young people in an Arctic sociocultural context; the NAAHS study. BMC Public Health.2016, 16:960. DOI: 10.1186/s12889-016-3644-2

12. Bania, E; Kvernmo, S. Tertiary education and its association with mental health and educational factors among Arctic young adults: The NAAHS cohort study. Int J  Circumpolar Health, 75:32086.

Prosjektadministrasjon og prosjektledelse

Prosjektleder for Ungdom og helse i Nord er professor Siv Kvernmo, IKM, UiT Norges arktiske universitet , Siv.Kvernmo@uit.no, (https://uit.no/om/enhet/ansatte/person?p_document_id=41737&p_dimension_id=88116).

De som ønsker tilgang til data for forskning, kan søke om dette ved å fylle ut søknadsskjemaet.

Attachments:
U-skjema-norsk
Hovedskjema-U
foreldrebrosjyre-nor
foreldrebrosjyre-red.sam
SAM-ungdomsundersøkelse-T-
tilleggsskjema-sam
undomsbrosjyre-nor
ungdom-forslag